Fargebelg er en ca. 1 m høy, opprett og rikt forgreinet flerårig plante med gulgrønne stengler og en nesten treaktig rotstokk. Bladene er trekoplete og hvert småblad er 2 x 1 cm store. I juli og august har plantene opptil 10 cm lange klaser med små gule erteblomster, som etterfølges av 2-3 cm lange frøkapsler som inneholder ca. 2 mm lange, blåsvarte frø.

Febersenkende, betennelseshemmende, astringerende, menstruasjonsdrivende, galledrivende, avførende, brekningsfremkallende, immunstyrkende, antiseptisk, antimikrobiell, antibiotisk, virushemmende, sopphemmende, katarrdempende, avkjølende, febersenkende, avgiftende (sammen med andre urter), blodrensende (alterativ) og stimulerende. Drogen har mild østrogeneffekt.

Betennelsestilstander overalt i kroppen, bl.a. i bihulene (sinusitt), neseslimhinnene (rhinitt), halsen (tonsilitt og laryngitt), de nedre luftveiene (trakeitt og bronkitt), tannkjøttbetennelse (gingivitt) og pyorrhea (periodontitt), bakterieinfeksjoner, akutte og kroniske luftveisinfeksjoner, forkjølelse, influensa, ørebetennelse, skarlagensfeber og andre febersykdommer, kronisk tretthetssyndrom og kroniske virusinfeksjoner (sammen med solhatt og tuja), forstørrede og betente lymfekjertler (lymfadenitt), betente mandler og blodforgiftning.

Utvortes på eksem, byller, svulster, verkesår, koldbrann, munnsår og andre sår, slangebitt, stafylokokk-infeksjoner, såre brystvorter, kraftig utflod (leukorrhea) og skjedekatarr (vaginitt).

Det homeopatiske middelet Baptisia brukes ved akutte feberaktige sykdomer som tyfoidfeber, influensa, sår hals, mage-tarminfeksjoner og blodforgiftning.

Slektsnavnet Baptisia kommer fra gresk bapto, som betyr å farge, og artsnavnet tinctoria har samme betydning. Også de norske navnene fargebelg og vill indigo viser til at dette er en plante som har vært brukt til plantefarging og som gir en blå eller indigo tekstilfarge. Bladene av fargebelg inneholder stoffet indican, et fargeløst glykosid som oksiderer i vann og danner et blått fargestoff, som bl.a. ble brukt til å farge uniformer til både britiske og amerikanske soldater under den amerikanske revolusjonen.

Tradisjonell bruk av fargebelg i Amerika

Fargebelg er en plante som var godt kjent blant ulike nordamerikanske indianerstammer lenge før den ble tatt opp i de amerikanske farmakopéene. Moikanere og Meskwakiere lagde et avkok av røttene og brukte det som et antiseptisk vaskemiddel til behandling av sår hud, eksem og skader, og de brukte bladene som grøtomslag på slangebitt og sår. Avkoket ble også inntatt ved feber og infeksjoner, og for å motvirke betennelser i lymfeknutene. Det ble dessuten brukt som et munnskyllemiddel ved sår hals. Fargebelg var en populær plante blant eklektiske leger tidlig på 1900-tallet, som anså den som et ideelt «epidemi-middel» som kunne brukes ved raskt utviklende infeksjonssykdommer.

Fargebelg som medisinplante

Fargebelg er lite kjent i naturmedisinen i Europa, selv om urten har vært brukt i tysk homeopati siden midten av 1800-tallet. På samme måte som hos solhatt-artene (Echinacea spp.), finnes de mest effektive innholdsstoffene i roten til planten. Polysakkarid- og glykoprotein-fraksjonene fra fargebelg har vist immunstimulerende virkning og en etanolekstrakt av urten har hatt en signifikant positiv effekt på fagocytosen av menneskelige erytrocytter (røde blodlegemer). Den er også funnet å øke antallet levkocytter (hvite blodlegemer) og bedre den endogene forsvarsreaksjonen. Fargebelg har en antibiotikalignende effekt på en lang rekke mikrober, både bakterier og sopper, og er god til behandling av blodforgiftning og betennelsestilstander overalt i kroppen. Urten virker spesielt på kjertel- og lymfesystemet, og hjelper til å fjerne giftstoffer fra kroppen, i tillegg til at den har en mild østrogeneffekt. I ayurvedisk medisin anses urten for å virke avkjølende og blodrensende.

Den antibiotikalignende virkningen til fargebelg gjør at urten kan være til nytte ved katarrer, særlig i luftveiene. Den er effektiv til behandling av en rekke både akutte og kroniske infeksjoner i de øvre luftveiene, som betennelse i bihulene (sinusitt), neseslimhinnene (rhinitt), halsen (tonsilitt og laryngitt) og i de nedre luftveiene (trakeitt og bronkitt). Et avkok av fargebelg kan også brukes som gurglevann eller munnvask ved munnsår og tannkjøttbetennelse (gingivitt), og hjelper til å kontrollere pyorrhea (periodontitt). Avkoket kan eller brukes til vask ved kraftig utflod (leukorrhea) og skjedekatarr (vaginitt). Utvortes kan fargebelg videre brukes i omslag eller liniment, eller i form av en salve eller krem, på hudinfeksjoner, betente sår, byller, svulster, eksem, koldbrann og stafylokokk-infeksjoner, samt på ømme eller sprukne brystvorter hos ammende mødre. Systemisk kan urten være anvendbar ved behandling av forstørrede og betente lymfekjertler (lymfadenitt) og for å dempe feber.

Det finnes et par blandingsprodukter, Esberitox og Immunol, som begge inneholder ekstrakt av fargebelg sammen med solhatt (Echinacea spp.) og tuja (Thuja occidentalis), og som primært brukes ved kroniske virussykdommer. Preparatene foreligger i form av dråper og tabletter, har immunstimulerende egenskaper og virker i tillegg både bakterie- og virusbekjempende. De er særlig nyttige ved behandling av allergier og gjentatte infeksjoner, og kan være viktige ved behandling av pasienter med nedsatt motstandskraft mot infeksjoner. Siden preparatene inneholder tuja som kan virke abortfremkallende, bør de ikke brukes under svangerskap.

Baptisia som homeopatisk middel

Fargebelg finnes i form av et homeopatisk preparat som kalles Baptisia. Middelet ble utviklet for tyfoidfeber, men brukes nå mest ved akutte, feberaktige sykdommer, influensa og sår hals knyttet til nervøs utmattelse, mage-tarminfeksjoner og blodforgiftning. Symptombildet kan omfatte forvirring eller til og med sløvhet, som om man er beruset. Sløvheten eller utmattelsen ved sykdom er så sterk at personen rett og slett kan sovne under en samtale, men man kan også ha problemer med å sovne fordi tankene er spredte og uklare. Mareritt og delirium er vanlig, i likhet med en følelse av kvelning eller kortpustethet.

Blant typiske fysiske symptomer som peker i retning av homeopatmiddelet Baptisia, er et brunt belegg på tungen, tannkjøttet har sår, man har en bitter smak i munnen og pusten lukter veldig vondt. Diaré som ikke er smertefull, men illeluktende, kan komme plutselig. Symptomene bedres av turer i frisk luft og forverres av fuktig varme.

Anvendelse og dosering

Det er ikke vanlig å bruke fargebelg som medisin i form av tørket urt, men i utlandet finnes urten i noen kombinasjonspreparater (som te eller tinktur) for innvortes bruk og som liniment for utvortes bruk. For å lage et liniment, bruker man én del flytende ekstrakt av fargebelg til åtte deler linimentbase.

For å lage et avkok av fargebelg, bruker man en halv til én teskje (0,5-1,0 g) tørket rot til en kopp vann som kokes opp og får småkoke i 10-15 minutter, og denne teen kan inntas tre ganger daglig. Av en tinktur (1:5 i 60 % alkohol) kan man bruke 1-2 ml i litt vann tre ganger daglig. Homeopatmiddelet Baptisia doseres etter anvisning fra en homeopat.

Hvis fargebelg inntas i store doser, er urten giftig og kan påvirke mage-tarmsystemet ved å virke kraftig avførende og fremkalle oppkast, noe som skyldes innholdet av quinolizidine alkaloider. Planten er kontraindikert under svangerskap og den er ikke anbefalt for lang tids bruk. Generelt bør fargebelg brukes terapeutisk bare under kyndig veiledning. Ingen skadevirkninger, bivirkninger eller interaksjoner med medisiner er imidlertid blitt rapportert i forbindelse med bruk av urten i angitte terapeutiske doser.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.