FARGEBELG |
Baptisia tinctoria |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Gul
fargebelg, fargeskolm, vill indigo, baptisia. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Baptisia tinctoria
(L.) R.Br. |
Sophora tinctoria
L. |
Podalyria tinctoria
(L.) Willd |
Baptisia gibbesii
Small |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Gul
färgväppling. |
DANSK: Farvebælg
/ Vild indigo. |
FINSK: Keltaetelänherne. |
ENGELSK: Wild
indigo / Yellow wild indigo / Horseflyweed / Rattleweed / Shoofly /
Indigo weed / Yellow broom / Indigo broom / Prairie indigo. |
TYSK: Echte
Färberhülse / Wilder Indigo / Baptise. |
FRANSK: Indigo sauvage / Indigotier sauvage /
Lupin indigo. |
SPANSK:
Herba del tábano / Indigo. |
|
FAMILIE |
Ertefamilien
(Fabaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Fargebelg er en ca.
1 m høy, opprett og rikt forgreinet flerårig plante med gulgrønne
stengler og en nesten treaktig rotstokk. Bladene er trekoplete og
hvert småblad er 2 x 1 cm store. I juli og august har plantene
opptil 10 cm lange klaser med små gule erteblomster, som etterfølges
av 2-3 cm lange frøkapsler som inneholder ca. 2 mm lange, blåsvarte
frø. |
|
|
UTBREDELSE |
Fargebelg har sin naturlige utbredelse i det østlige og nordøstlige
Nord-Amerika, fra Nord-Carolina til det sørlige Canada. Planten
vokser i tørre, bakkete skogsområder, på hogstfelt og vegkanter.
Planten kan dyrkes og har vist seg å trives godt i Mellom-Europa. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Baptisiae tinctoriae radix:
Rot av fargebelg, som gjerne høstes fra viltvoksende planter. |
Røttene graves opp om høsten og tørkes for bruk i avkok, flytende
ekstrakter og tinkturer. De kan lagres i opptil to år. Det
homeopatiske preparatet Baptisia lages av frisk rot med bark
som moses og trekkes i alkohol i åtte dager. Tinkturen potenseres
ved gjentatt fortynning. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Innholdsstoffene omfatter vannløselige polysakkarider (særlig
arabinogalaktaner), glykoproteiner, quinolizidine alkaloider (inkl.
cytisin, N-metylcytisin, anagyrin og baptifolin), isoflavoner (formonoetin,
baptigenin, pseudobaptigenin, maackiain, formononetin og deres
glykosider, baptisin, pseudobaptisin, trifolirhizin), oleoresin og
kumariner (inkl. scopoletin). Isoflavonene har østrogeneffekt mens
polysakkaridene virker immunstimulerende. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Skarp og bitter / Kjølig og tørr. |
Febersenkende,
betennelseshemmende, astringerende, menstruasjonsdrivende,
galledrivende, avførende, brekningsfremkallende, immunstyrkende,
antiseptisk, antimikrobiell, antibiotisk, virushemmende,
sopphemmende, katarrdempende, avkjølende, febersenkende, avgiftende
(sammen med andre urter), blodrensende (alterativ) og stimulerende.
Drogen har mild østrogeneffekt. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Betennelsestilstander overalt i kroppen, bl.a. i bihulene
(sinusitt), neseslimhinnene (rhinitt), halsen (tonsilitt og
laryngitt), de nedre luftveiene (trakeitt og bronkitt),
tannkjøttbetennelse (gingivitt) og pyorrhea (periodontitt),
bakterieinfeksjoner, akutte og kroniske luftveisinfeksjoner,
forkjølelse, influensa, ørebetennelse, skarlagensfeber og andre
febersykdommer, kronisk tretthetssyndrom og kroniske
virusinfeksjoner (sammen med solhatt og tuja), forstørrede og
betente lymfekjertler (lymfadenitt), betente mandler og
blodforgiftning.
Utvortes på eksem,
byller, svulster, verkesår, koldbrann, munnsår og andre sår,
slangebitt, stafylokokk-infeksjoner, såre brystvorter, kraftig
utflod (leukorrhea) og skjedekatarr (vaginitt).
Det homeopatiske
middelet Baptisia brukes ved akutte feberaktige sykdomer som
tyfoidfeber, influensa, sår hals, mage-tarminfeksjoner og
blodforgiftning. |
|
|
|
FARGEBELG |
Slektsnavnet Baptisia kommer fra gresk bapto, som betyr
å farge, og artsnavnet tinctoria har samme betydning. Også de
norske navnene fargebelg og vill indigo viser til at dette er en plante
som har vært brukt til plantefarging og som gir en blå eller indigo
tekstilfarge. Bladene av fargebelg inneholder stoffet indican, et
fargeløst glykosid som oksiderer i vann og danner et blått fargestoff,
som bl.a. ble brukt til å farge uniformer til både britiske og
amerikanske soldater under den amerikanske revolusjonen.
Tradisjonell bruk av fargebelg i Amerika
Fargebelg er en plante som var godt
kjent blant ulike nordamerikanske indianerstammer lenge før den ble tatt
opp i de amerikanske farmakopéene. Moikanere og Meskwakiere lagde et
avkok av røttene og brukte det som et antiseptisk vaskemiddel til
behandling av sår hud, eksem og skader, og de brukte bladene som
grøtomslag på slangebitt og sår. Avkoket ble også inntatt ved feber og
infeksjoner, og for å motvirke betennelser i lymfeknutene. Det ble
dessuten brukt som et munnskyllemiddel ved sår hals. Fargebelg var en
populær plante blant eklektiske leger tidlig på 1900-tallet, som anså
den som et ideelt «epidemi-middel» som kunne brukes ved raskt utviklende
infeksjonssykdommer.
Fargebelg som medisinplante
Fargebelg er lite kjent i naturmedisinen
i Europa, selv om urten har vært brukt i tysk homeopati siden midten av
1800-tallet. På samme måte som hos solhatt-artene
(Echinacea spp.), finnes de mest effektive innholdsstoffene i
roten til planten. Polysakkarid- og glykoprotein-fraksjonene fra
fargebelg har vist immunstimulerende virkning og en etanolekstrakt av
urten har hatt en signifikant positiv effekt på fagocytosen av
menneskelige erytrocytter (røde blodlegemer). Den er også funnet å øke
antallet levkocytter (hvite blodlegemer) og bedre den endogene
forsvarsreaksjonen. Fargebelg har en antibiotikalignende effekt på en
lang rekke mikrober, både bakterier og sopper, og er god til behandling
av blodforgiftning og betennelsestilstander overalt i kroppen. Urten
virker spesielt på kjertel- og lymfesystemet, og hjelper til å fjerne
giftstoffer fra kroppen, i tillegg til at den har en mild
østrogeneffekt. I ayurvedisk medisin anses urten for å virke avkjølende
og blodrensende.
Den antibiotikalignende virkningen til
fargebelg gjør at urten kan være til nytte ved katarrer, særlig i
luftveiene. Den er effektiv til behandling av en rekke både akutte og
kroniske infeksjoner i de øvre luftveiene, som betennelse i bihulene
(sinusitt), neseslimhinnene (rhinitt), halsen (tonsilitt og laryngitt)
og i de nedre luftveiene (trakeitt og bronkitt). Et avkok av fargebelg
kan også brukes som gurglevann eller munnvask ved munnsår og
tannkjøttbetennelse (gingivitt), og hjelper til å kontrollere pyorrhea
(periodontitt). Avkoket kan eller brukes til vask ved kraftig utflod (leukorrhea)
og skjedekatarr (vaginitt). Utvortes kan fargebelg videre brukes i
omslag eller liniment, eller i form av en salve eller krem, på
hudinfeksjoner, betente sår, byller, svulster, eksem, koldbrann og
stafylokokk-infeksjoner, samt på ømme eller sprukne brystvorter hos
ammende mødre. Systemisk kan urten være anvendbar ved behandling av
forstørrede og betente lymfekjertler (lymfadenitt) og for å dempe feber.
Det finnes et par blandingsprodukter,
Esberitox og Immunol, som begge inneholder ekstrakt av
fargebelg sammen med solhatt (Echinacea
spp.) og tuja (Thuja occidentalis), og
som primært brukes ved kroniske virussykdommer. Preparatene foreligger i
form av dråper og tabletter, har immunstimulerende egenskaper og virker
i tillegg både bakterie- og virusbekjempende. De er særlig nyttige ved
behandling av allergier og gjentatte infeksjoner, og kan være viktige
ved behandling av pasienter med nedsatt motstandskraft mot infeksjoner.
Siden preparatene inneholder tuja som kan virke abortfremkallende, bør
de ikke brukes under svangerskap.
Baptisia som homeopatisk middel
Fargebelg finnes i form av et
homeopatisk preparat som kalles Baptisia. Middelet ble utviklet
for tyfoidfeber, men brukes nå mest ved akutte, feberaktige sykdommer,
influensa og sår hals knyttet til nervøs utmattelse,
mage-tarminfeksjoner og blodforgiftning. Symptombildet kan omfatte
forvirring eller til og med sløvhet, som om man er beruset. Sløvheten
eller utmattelsen ved sykdom er så sterk at personen rett og slett kan
sovne under en samtale, men man kan også ha problemer med å sovne fordi
tankene er spredte og uklare. Mareritt og delirium er vanlig, i likhet
med en følelse av kvelning eller kortpustethet.
Blant typiske fysiske symptomer som
peker i retning av homeopatmiddelet Baptisia, er et brunt belegg
på tungen, tannkjøttet har sår, man har en bitter smak i munnen og
pusten lukter veldig vondt. Diaré som ikke er smertefull, men
illeluktende, kan komme plutselig. Symptomene bedres av turer i frisk
luft og forverres av fuktig varme.
Anvendelse og dosering
Det er ikke vanlig å bruke fargebelg som
medisin i form av tørket urt, men i utlandet finnes urten i noen
kombinasjonspreparater (som te eller tinktur) for innvortes bruk og som
liniment for utvortes bruk. For å lage et liniment, bruker man én del
flytende ekstrakt av fargebelg til åtte deler linimentbase.
For å lage et avkok av fargebelg, bruker
man en halv til én teskje (0,5-1,0 g) tørket rot til en kopp vann som
kokes opp og får småkoke i 10-15 minutter, og denne teen kan inntas tre
ganger daglig. Av en tinktur (1:5 i 60 % alkohol) kan man bruke 1-2 ml i
litt vann tre ganger daglig. Homeopatmiddelet Baptisia doseres
etter anvisning fra en homeopat. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Hvis fargebelg
inntas i store doser, er urten giftig og kan påvirke mage-tarmsystemet ved å virke
kraftig avførende og fremkalle
oppkast, noe som skyldes innholdet av quinolizidine alkaloider.
Planten er kontraindikert under svangerskap og den er ikke anbefalt
for lang tids bruk. Generelt bør fargebelg brukes terapeutisk bare
under kyndig veiledning. Ingen skadevirkninger, bivirkninger eller
interaksjoner med medisiner er imidlertid blitt rapportert i
forbindelse med bruk av urten i angitte terapeutiske doser. |
|
 |
|
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm
& Søn 2003. |
Cichoke, Anthony: Secrets of Native American Herbal Remedies. A Comprehensive
Guide to the Native American Tradition of Using Herbs and the Mind / Body /
Spirit Connection for Improving Health and Well-Being. New York, Avery
2001. |
Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.
New York,
Dell Publishing 1995. |
Gruenwald, Joerg, et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Hoffmann, David: Herbal
Prescriptions after 50. Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2007. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
Lockie, Andrew: Homeopati.
Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
McKenna,
John: Alternativer til antibiotika.
Oslo, Noras Ark as 1999. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An
illustrated guide to important medicinal plants and their uses. CABI
Publishing 2017. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 21.05.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|