Bletilla er ei planteslekt med ni eller ti arter av jordboende orkideer som er hjemmehørende i Øst-Asia. Slekta er oppkalt etter en spansk botaniker ved navn Don Louis Blet. Arten Bletilla striata er viltvoksende i Kina, Hong Kong, Japan og på enkelte Stillehavsøyer, og er en art som kan dyrkes uten å ha særlig mye erfaring med orkidedyrking. Den er lite hardfør, så her i landet er det tryggest å dyrke den som en potteplante innendørs, noe som er relativt enkelt. Det er imidlertid få orkidedyrkere som kjenner til at dette er en viktig plante i kinesisk urtemedisin.

Bruk av bletilla i kinesisk urtemedisin

Bletilla er klassifisert som en bitter, litt kjølig og noe søt urt (den er først bitter, men blir litt søt når man har tygd på den en stund). Urten demper opphovninger, fremmer nydannelsen av vev og stanser blødninger. Det er en viktig sårhelende urt i tradisjonell kinesisk urtemedisin, og ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur ca. 500 e.Kr.

Bletilla brukes i blandinger mot kronisk hoste som skyldes svakhet i Lungene, inklusive tuberkulose og betennelse i luftrøret knyttet til bronkitt. Den brukes også ved opphosting av blod fra lungene, oppkast av blod på grunn av sår i magen, blodig urin, endetarmsblødning, neseblødning og traumatiske blødninger. Utvortes blir pulveriserte rotknoller lagt som omslag på byller, opphovninger, verkesår og oppsprukne hender og føtter. Den er også brukt til behandling av forbrenninger og frostknuter.

Tradisjonelt er roten primært brukt ved lungerelaterte lidelser, og altså som et blodstillende middel ved blødninger. En oppskrift ved blødninger i mage eller tarmer er å innta 6 g pulverisert rot tre ganger daglig for å stanse blødningen. Hvis man hoster opp blod fra lungene, eller det er blødninger fra endetarmen, kan det brukes en kombinasjon av én del bletilla-rot, én del blodtopp (Sanguisorba officinalis) og fem deler russeåkermåne (Agrimonia pilosa). De to siste urtene er også brukt i vestlig urtemedisin for å stanse blødninger. Pulver av de tre artene blandes sammen og lages til en pasta som formes som tabletter som inntas. I kinesisk litteratur er det rapportert om bruk av disse tablettene ved silikose (en lungesykdom som kommer av innånding av kvartsstøv). Fem tabletter ble tatt tre ganger daglig. I 44 tilfeller som ble behandlet fra 3 til 12 uker ble symptomene dempet hos de fleste pasientene, og det ble rapportert at lungenes funksjon ble noe bedre.

Foreløpig forskning har vist at rotknollene av bletilla har en svakt hemmende virkning på Mycbacterium tuberculosis, og urten er brukt til behandling av lungetuberkulose. I en studie ble pulverisert bletilla-rot gitt til 60 kroniske tuberkulosepasienter som ikke hadde respondert på normal terapi. Etter å ha tatt urten i tre måneder var 42 pasienter klinisk friske, 13 viste betydelige forbedringer mens to ikke viste noen forandringer. Lignende resultater er funnet i andre undersøkelser. Ved andre kliniske undersøkelser utført i Kina har man fokusert på bruken av bletilla mot blødende sår, sår i mage og tolvfingertarm, og da har anbefalt dosering vært 3-9 (16) g av den tørkede roten, eller 5-10 g av den tørkede og pulveriserte roten i form av avkok. Som omslag brukes frisk eller tørket rot etter behov.

I vestlige terminologi har roten følgende egenskaper: hostestillende, astringerende, slimløsende og bløtgjørende (som skyldes urtens innhold av slim). Vestlige observatører har notert seg bruken av roten ved dårlig fordøyelse, dysenteri og feber, og utvortes bruk av urten ved ondartede svulster, men urten blir sjelden brukt i vestlig urtemedisin.

Bletilla er relativt enkel å dyrke

Bletilla er en av de enkleste orkideene å dyrke. Plantene liker en varm vokseplass med omkring 50 % skygge, og en fuktig, næringsrik og veldrenert jord som er rik på organisk materiale. I fjellområdene i Kina vokser den ofte i nordhellinger. Plantene formeres ved deling av rotknollene i april eller mai. Hver rotbit må ha minst en knopp (øye) for å kunne danne stengler. Plantene gjødsles et par ganger i løpet av vekstsesongen og vinterdekkes i områder hvor det er fare for frost. Knollene bør ikke utsettes for temperaturer under 5 °C, og planten vil neppe klare seg utendørs gjennom norske vintrer.

Slik behandles drogen

Rotstokkene høstes når plantene er fra ett til tre år gamle. Stilkene og smårøttene fjernes, mens siderøttene deles fra og plantes på nytt for å få nye planter. De hvite røttene må behandles straks, ellers oksiderer de og får en svart farge. Røttene forvelles i kokende vann, eller dampes i 3-5 minutter, og tørkes deretter i solen til de er halvtørre. Så fjernes det ytterste laget (barken). Etter at barken er fjernet tørkes røttene helt. Metallredskaper skal ikke brukes når røttene behandles.

Bletilla-rot må ikke brukes sammen med preparater der Aconitum-arter inngår. Anvendes heller ikke ved kronisk lungebetennelse. Brukt i større doser over lang tid er drogen giftig. Bletilla-rot må bare brukes i samråd med en terapeut som har erfaring med kinesisk urtemedisin.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 24.08.2022

Indeks norske navn

Indeks vitenskapelige navn