Røsslyng er et eldgammelt middel mot urinveisproblemer. Den er god mot betennelser i uringangene, mot prostataplager og ved nyre- eller blærestein. Urinveiene desinfiseres, mens urinproduksjonen økes litt. Te av røsslyngblomster har også en gunstig virkning ved mage- og tarmkatarr, og ved diaré.

Røsslyng ved revmatiske plager

I de seinere år har man, særlig i Tyskland, begynt å bruke røsslyng mot revmatiske smerter, og dette har vært vellykket. Årsaken er antageligvis at røsslyng inneholder et stoff som fjerner overflødig urinsyre i kroppen. Ved revmatiske smerter er leddene ofte angrepet av nettopp urinsyre. Røsslyng virker i tillegg både antiseptisk og avgiftende. Å lage en sterk urtete av røsslyng som tilsettes badevannet virker visstnok fortreffelig ved gikt og revmatisme. Et varmt omslag av blomstene er ellers et tradisjonelt middel mot frostknuter og revmatisme.

Sovemedisin

Røsslyngte inntatt om kvelden kan brukes som innsovningsmiddel. Slik te tilberedes ved å bruke 1-2 teskjeer urt per kopp kokende vann. Dette får trekke i 10 minutter før blomstene siles fra og teen eventuelt søtes med litt honning. Drikk teen i små slurker mens den er varm, like før du kryper til køys. Da røsslyng virker urindrivende, er det ikke lurt å overdrive inntaket av denne teen sent på kvelden, for da blir man kanskje tvunget til å stå opp og tisse i løpet av natten, noe som vil virke forstyrrende på nattesøvnen. I en finsk urtebok heter det at te på røsslyngblomster har en mild narkotisk virkning, men jeg kjenner ikke til at dette er dokumentert. Som sovemedisin kan man også bruke røsslyng som fyll i hodeputen.

Bachmiddelet Heather

Røsslyng er en av de plantene som dr. Edward Bach brukte når han fremstilte sine blomstermedisiner. Det aktuelle Bach-midlet kalles Heather, og kan brukes av mennesker som er selvsentrert og som snakker mye og bekymrer seg kun om seg selv. Brukes Heather, lærer man seg å lytte til andre og å hjelpe uten å tenke på seg selv.

Tradisjonell bruk av røsslyng

I Telemark er det rapportert at røsslyng er brukt som et blodstillende middel, noe man kanskje har lært av bjørnen som sies å velte seg i lyngen når den er blitt såret.

Røsslyng var i tidligere tider mye brukt til plantefarging. Den ga gul eller gulbrun farge, hvis det ikke var noen andre tilsetninger. Planten har ellers vært brukt som værmerke, både i Norge og utlandet. Allerede Simon Paulli (1603 - 1680) kommer inn på lyngens bruk som værvarsler. Han skriver at man får en streng vinter hvis lyngen blomstrer mye i toppen, men blomstrer den ikke helt til topps, blir vinteren mild.

Overtro

Enkelte ganger hender det at man finner røsslyng med hvite blomster. Disse plantene tillegges forskjellig betydning. I utlandet anses slik røsslyng for å være lykkebringende, mens det fra Norge (Langesund) er blitt sagt at "der en finner hvit lyng, har det foregått en ugjerning". I Sverige finnes det ellers en forestilling om at det bringer uhell å pynte med røsslyng innendørs.

Ingen advarsler er funnet i tilknytning til bruk av røsslyngblomster som middel mot de plagene som er nevnt over, og urten regnes som svært trygg å bruke. Røsslyng må ikke forveksles med klokkelyng (Erica tetralix), som også er en vanlig plante langs kysten.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.