Sølvtistel er en lav, toårig eller flerårig urt med en lang pelerot og en rosett av stikkende, ca. 30 cm lange blad. Bladene er avlange, fjærflikete, tornete, av og til dunhårete under. De tallerkenformede blomstene, som mangler blomsterstilk, er omgitt av en krans av sølvfargende, papiraktige korgdekkblad slik at hele blomsten blir ca. 12 cm i diameter. Underarten Carlina acaulis subsp. caulescens har forgreinete blomsterstengler og flere blomsterhoder. Blomstene åpner seg bare når sola skinner og kan gjøre tjeneste som barometer. Bladrosetter som bærer blomster dør etter blomstringen.

Sølvtistel er hjemmehørende i fjellområder i Sør- og Mellom-Europa, hvor den vokser på karrig, tørr, steinete og kalkholdig jord på solrike og varme vokseplasser i høyder opp til 2800 moh. Arten er fredet i mange land, og det er en av grunnene til at den nå brukes lite i urtemedisinen.

Av sølvtistel er det primært roten som benyttes, men også blad og frø har vært anvendt. Den fingertykke roten graves opp om høsten, vaskes og tørkes for bruk i avkok, flytende ekstrakter og tinkturer. Roten er brun på yttersiden, men lysere innvendig. Den har en ubehagelig duft når den er frisk, men dufter aromatisk når den er tørket. Smaken er bitter og brennende.

Roten inneholder bl.a. eterisk olje, harpiks, garvestoffer, inulin, antibiotiske forbindelser, carlinoksyd og carlinen.

Roten virker magestyrkende, fordøyelsesfremmende, krampeløsende, galledrivende, antibiotisk, mildt urindrivende, avførende, svettedrivende, menstruasjonsfremmende, febersenkende, antibakteriell, hudrensende, sårhelende og kan fjerne innvollsorm.

Preparater laget av roten kan brukes innvortes ved svak fordøyelse, nyre- og mageproblemer, kramper i fordøyelseskanalen, forstoppelse, galleblære- og leverforstyrrelser, innvollsorm, væskeopphopning (ødemer), impotens og feber knyttet til fordøyelsesproblemer. Roten har også vært brukt til behandling av en rekke hudplager som akne og eksem. Et avkok av roten kan brukes utvortes til å vaske sår, eller som et antiseptisk gurglevann. Sølvtistel har vært brukt i veterinærmedisinen for å stimulere appetitten hos kyr.

Sølvtistel var en viktig plante i middelalderen og ble bl.a. brukt som motgift ved forgiftninger. Til dette formålet anvendes urten lite i våre dager, da det finnes mer effektive tistler som benediktinertistel (Cnicus benedictus) og mariatistel (Silybum marianum) som er lettere tilgjengelige. Sølvtistel brukes i det hele tatt sjelden i moderne urtemedisin. I tidligere tider hadde den imidlertid stor anvendelse og ble dyrket i klosterhager. Den ble bl.a. brukt til å behandle innvollsorm, og noen steder ble et pulver laget av roten røkt for å lindre tannpine. Den pulveriserte roten ble drysset på skabb og andre hudplager, som byller, kutt og skrammer. Et kosmetisk avkok ble laget av den pulveriserte roten, eddik og vann.

De medisinske egenskapene til sølvtistel

Sølvtistel brukes i våre dager mer tilfeldig som et magestyrkende middel og til behandling av kramper i fordøyelseskanalen, galleblære- og leverforstyrrelser og væskeansamlinger i kroppen (ødemer). Et avkok av roten kan brukes utvortes til å rense sår, til behandling av en rekke hudplager som akner og eksem, eller som et antiseptisk gurglevann. Urten er vist å virke antimikrobielt mot Staphylococcus aureus. Sølvtistel har vært brukt i veterinærmedisinen for å stimulere appetitten hos kyr.

Planten hadde tidligere ry for å være et afrodisiakum og kunne bli foreskrevet mot impotens. For å lage et uttrekk tas 6 teskjeer av den tørkede og opphakkede roten til en stor kopp kokende vann. Av dette drikkes to kopper daglig. Noe forsiktighet må imidlertid utvises ved bruk av sølvtistel innvortes da for store doser av roten kan virke kraftig avførende og som et brekkmiddel.

Det er gjort lite forskning på sølvtistel, og urtens farmakologi er stort sett ukjent. Mesteparten av informasjonen om bruk av urten er knyttet til folkemedisinske tradisjoner.

Andre anvendelsesområder for sølvtistel

Av andre bruksområder for sølvtistel kan nevnes at blomsterbunnen kan spises som en erstatning for artisjokk. Bladene kan brukes for å få melken til å skille seg (osteløype). Tørkede blomster reagerer på endringer i luftfuktigheten og kan brukes som et hygrometer. De er holdbare og kan anvendes i tørrdekorasjoner.

Dyrking av sølvtistel

Sølvtistel er en enkel plante å dyrke. Den formeres med frø som normalt spirer i løpet av 1-2 måneder ved 15° C. Frøplantene prikles så snart de er store nok til å håndteres, og plantes på sitt blivende voksested i løpet av sommeren. Plantene tåler dårlig å bli flyttet, derfor bør de plantes direkte på sitt blivende voksested. Sølvtistel liker seg i vanlig hagejord på en solrik vokseplass, og etablerte planter er temmelig tørkeresistente.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ved store doser kan urten være kraftig avførende eller virke som et brekkmiddel. Inntil mer forskning er tilgjengelig frarådes gravide og ammende å bruke urten. Den skal heller ikke gis til barn. Siden urten er truet som viltvoksende plante i naturen må det bare benyttes droger fra dyrkede planter.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.