Turister som tror at de gjør en god handel når de kjøper billig safran (Crocus sativus) på sine turer til Syden, blir ofte lurt og kommer hjem med fargetistel.

Fargetistel ble innført til Europa fra Egypt i 1551. I våre dager dyrkes urten kommersielt i Australia, Kina, India, Mexico, Afrika og i middelhavsområdet, hovedsakelig på grunn av de oljerike frøene. Det som dyrkes er en foredlet utgave av fargetistel som ikke har stikkende tagger og der frøene har et stort oljeinnhold.

Navnet Carthamus kommer fra det arabiske qurtom eller det hebraiske qarthami, som begge betyr "å male". Dette navnevalget kommer av at blomstene inneholder et fargestoff (carthamin) som er gult når det løses i vann og rødt i alkohol. Fargestoffet har vært etterspurt siden oldtiden da det kan brukes til å farge tøy, ulike matretter og kosmetikk. Klesdrakten til buddhistmunker er tradisjonelt farget med blomstene fra fargetistel. Urten er kjent fra egyptiske graver fra 3500 f.Kr. og ble først beskrevet i kinesisk urtemedisin i 1061 e.Kr.

Medisinsk bruk av fargetistel

Uttrekk av blomstene virker mot forstoppelse, er urindrivende, svettedrivende og dermed febersenkende. Et slikt uttrekk kan dessuten benyttes mot ulike hudsykdommer, som hudbetennelser og eksem. Blomstene brukes også utvortes på skader, sår og smertefulle ledd, samt mot meslinger. Planten inneholder et polysakkarid som har vist seg å kunne stimulere immunforsvaret hos mus. Om dette også gjelder mennesker er ennå ikke vitenskapelig bekreftet.

Fargetistel i kinesisk urtemedisin

I kinesisk urtemedisin brukes blomster av fargetistel for å dempe smerter som er forårsaket av "stagnerende blod". Urten er derfor anvendelig ved uregelmessig eller uteblitt menstruasjon, smerter i endetarmsregionen som skyldes blodopphopning, og de fleste andre plager som skyldes blodstuving. Den er også effektiv ved traumatiske skader når det er smerter og opphovninger, og for slike plager kan den brukes både utvortes og innvortes.

Frøene er urindrivende, avførende og styrkende. De brukes i behandling av revmatisme og svulster, særlig betente svulster i leveren.

Tistelolje er en fin matolje

Frøene til fargetistel inneholder opptil 50 % olje, som utvinnes både gjennom kaldpressing og varmpressing. Den varmpressede oljen blir ofte raffinert til en svakt lysegul olje uten smak og duft. Den kaldpressede oljen har gul farge og en mild og nøtteaktig smak. Oljen har en høyere prosentandel flerumettede fettsyrer enn andre spiselige frøoljer, og selv om den er lite egnet til steking, blir den brukt bl.a. til salatdressing, som matlagingsolje og i margariner. Det er en svært stabil olje som sies å være sunnere enn mange andre spiselige oljer. I tillegg til i matlaging, kan oljen brukes i oljelamper, maling, fernisser og linoleum, og kan også anvendes som dieselerstatning. Den urensede frøoljen virker kraftig avførende når den inntas.

Tistelolje til hudpleie

Tisteloljen er den vegetabilske oljen som inneholder størst mengde av omega 6-fettsyren linolsyre. Det gjør at det er en tørr olje som raskt trenger inn i huden. Til tross for sitt høye linolsyreinnhold, har oljen god holdbarhet, da den ikke inneholder noen omega 3-fettsyrer. Linolsyre er "morfettsyren" i omega 6-gruppen, og ved hjelp av denne kan kroppen danne gammalinolensyre (GLA) og videre prostaglandiner, som har en styrkende effekt på cellemembranene, og dermed vårt immunforsvar. Det er en kjent sak at hvis det ikke dannes tilstrekkelige mengder prostaglandiner i kroppen, kan vi få tørr og rynkete hud. Når tistelolje skal brukes som massasjeolje, kan den med fordel blandes sammen med litt fetere oljer (f.eks. sheasmørolje) for å få en godt balansert olje. Oljen kan brukes i alle typer hudpleieprodukter og er kjempefin i ansiktsoljer. Tistelolje kan svært gjerne brukes på hud som viser mangel på innhold av linolsyre, noe som f.eks. gjelder eldre og stillesittende mennesker som får tynn og følsom hud med dårlig sirkulasjon.

Blomsterdrogen er kontraindikert for pasienter med kraftige menstruasjonsblødninger, generell blødningstendens eller magesår, da den kan forlenge tiden det tar for blodet å koagulere. Urten bør av denne grunn brukes med forsiktighet sammen med antikoagulerende medisiner. Siden urten er livmorstimulerende (abortfremkallende), bør gravide kvinner unngå å bruke fargetistel, og inntil flere undersøkelser er gjort bør den også unngås under amming. Personer med kjent allergi for burot (Artemisia vulgaris) kan også oppleve allergiske reaksjoner i kontakt med pollen fra fargetistel. Tistelolje regnes som trygg å bruke, både utvortes og innvortes.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.