Islandslav var høyt verdsatt både som næringsmiddel og medisin i eldre tider. I en islandsk lovbok fra 1200-tallet ble islandslav satt i klasse med bær og man fikk ikke samle den fra annen manns eiendom uten tillatelse. I år med misvekst har befolkningen på Island overlevd ved å spise store mengder islandslav. At laven var verdifull, vises ved at det var mulig å få en tønne rug for to tønner sammenklemt lav.

Islandslav som mat

Før islandslaven kan spises må man lute ut bitterstoffene, noe som i eldre tider ble gjort med askelut. Laven må kokes lenge, gjerne ca. 1 time, da den er svært seig i konsistensen. Kokevannet inneholder lavstivelse og må tas vare på. Lav som er lutet, kokt, tørket og malt gir et pulver som fungerer utmerket som konsistensgiver i ulike matretter.

Under nødsårene i Norden på 1860-tallet ble islandslav som var lutet, tørket og finmalt blandet i mel når man bakte brød. Man kunne bruke rundt 1/5 med lav sammen med rugmelet, og laven måtte kokes myk før man tilsatte melet. Videre måtte deigen eltes og gjæres to ganger før brødene ble stekt. Islandslav kunne være en god erstatning for bark i brøddeigen. Ellers ble islandslav som var kokt ½ time i melk ansett som en delikatesse under nødsårene. Islandslav har i stor grad også blitt samlet og brukt til husdyrfôr.

Folkemedisinsk bruk av islandslav

Islandslav var offisinell (kunne kjøpes på apotek) i Norge frem til 1885 og planten ble brukt i urteteer mot hoste og forkjølelse. Laven ble også anbefalt mot astma og tæring (tuberkulose), og den skulle være god for magen. I tillegg til den vanlige bruken som et middel mot hoste og fordøyelsesproblemer, er islandslav også blitt benyttet ved nyre- og blæreproblemer, lungesykdommer, og utvortes for å fremme heling av saktegroende sår. Mot struma la man et grøtomslag med islandslav om halsen og lå med dette om natten. Det er en logisk forklaring på dette, da laven inneholder mye jod.

Samer har brukt islandslav mot hodepine. Man plukket så mye at når den ble presset sammen fikk man en klump på størrelse med en snøball. En liter vann ble tilsatt, og så fikk det koke under lokk i én time. Etter at laven ble silt fra, fortsatte man å koke den avsilte teen uten lokk til det ble igjen en fjerdepart av væskemengden, altså 2,5 dl. Avkoket ble tilsatt en teskje sitronsyre eller askorbinsyre (C-vitamin) for å øke holdbarheten. Ved hodepine ble en spiseskje av denne medisinen inntatt i et glass lunkent vann. I følge en mann fra Trøndelag virker avkoket effektivt mot spenningshodepine og er med hell brukt til å stanse begynnende migreneanfall.

Islandslav inneholder mye slim og bitterstoffer

Moderne vitenskapelige undersøkelser støtter den tradisjonelle bruken av islandslav ved hoste, forkjølelse og luftveisplager, og ved mageproblemer. 40-50 % av laven består av slimdannende polysakkarider. Slimstoffene ekspanderer til en klissete masse når de kommer i kontakt med væske, og denne massen mykgjør og beskytter såre og betente slimhinner som oppstår ved hoste, forkjølelse eller kronisk bronkitt. Slimstoffene kan fordøyes i tarmene, noe som forklarer hvorfor folk instinktivt tydde til islandslav for å fylle magen når de ikke hadde noe annet å spise. Tyske helsemyndigheter har godkjent islandslav til behandling av irritasjoner i slimhinnene i munn og svelg, og mot tørrhosten som ofte følger med.

Den andre gruppen aktive innholdsstoffer i islandslav er bitterstoffene. De stimulerer utskillingen av spytt og magesyre, noe som styrker magen og appetitten, og islandslav er av den grunn godkjent som et appetittstimulerende middel i Tyskland. Islandslav er unik ved at den inneholder både slimstoffer og bitterstoffer, noe som er en svært uvanlig kombinasjon hos urter.

Slik behandles islandslav

Hvordan islandslav skal behandles er avhengig av hva den skal brukes til. For å lage et hosteremedium må mest mulig av bitterstoffene fjernes, da de er mer til skade enn gagn. Det gjøres ved å koke opp laven i vann, for så å helle ut kokevannet, før laven kokes videre i nytt vann. Den kokte laven kokes så med melk i 30 minutter til en velling, som ifølge gamle råd skal spises morgen og kveld. Når man ved slik tilberedning heller bort kokevannet, fjernes uheldigvis det som måtte finnes av bakteriebekjempende innholdsstoffer i laven. 

For bruk ved mageproblemer bør ikke laven kokes, men man lager en urtete på vanlig måte ved å la laven trekke i varmt vann. Dette gir en te som inneholder mye bitterstoffer, men lite stivelse. Denne drikken smaker imidlertid svært bittert og mange vil derfor foretrekke å søte teen. Vanlig dosering er å helle en kopp med kokende vann over 1-2 teskjeer knust lav og la dette trekke noen minutter. Denne teen drikkes før måltidene, gjerne flere ganger om dagen. Et alkoholbasert ekstrakt av islandslav vil inneholde lite slim og kan være effektivt som et bittertonikum.

Antibiotisk virkning

Protolichesterinsyre fra islandslav er funnet å ha antibakterielle egenskaper mot Mycobacterium tuberculosis, Streptococcus pyogenes og Staphylococcus aureus. Denne lavsyren er i laboratorieforsøk vist å også ha krefthemmende effekt hos mus og hemmende virkning på HIV-1, viruset som forårsaker AIDS. Selv om slike studier er interessante, kreves det mye mer forskning omkring disse funnene før man kan konkludere med at laven har potensial til å beskytte mot HIV-infeksjoner. Ekstrakter av islandslav er nylig funnet å hemme veksten av Heliobacter pylori, en bakterie som man mener står i sammenheng med dannelsen av magesår og sår på tolvfingertarmen. Ellers har laven i in vitro forsøk vist seg å ha en generelt stimulerende effekt på immunforsvaret og en hemmende effekt på veksten av kreftceller.

I våre dager blir ekstrakter av islandslav ofte tilsatt hoste- og forkjølelsesmedisiner, slik som drops og instante urteteer.

Islandslav til plantefarging

Islandslav kan brukes til plantefarging og gir en gul farge på garnet. Tilsettes koppersulfat de siste 15 minuttene i fargeprosessen, blir garnet grønnbrunt. Ved farging med ulike lavarter, gir de fleste av disse farger som blir lysere med alderen, men hos islandslav blir fargene mørkere ved lyspåvirkning.

I boken Svenska lafvarnas färghistoria av Joh. P. Westring (1805) sammenfattes islandslavens anvendbarhet som fargelav på denne måten: "Färgkonsten kan draga mycken nytta af denna laf, i synnerhett till bottenfärger för grönt och blått; ty den sätter en fast grunnfärg på godset. Den är et sjelfständigt färgstoft, som genom beredning kan göras ännu fullkomligare. Färgämnet utdrages lätt, och man får i synnerhet bruna färger af flerahanda nyanser, som äro rätt vackra och moderna."

Islandslav synes å være et trygt middel å bruke over kortere tid. Tyske helsemyndigheter angir ingen kjente bivirkninger, interaksjoner med andre medisiner eller tilstander der laven ikke skal brukes. Finske forskere advarte i 1986 imidlertid mot å bruke store mengder islandslav over en lang periode, for eksempel mer enn to uker. Dette skyldtes at laven, på grunn av industriforurensning, kunne inneholde for høye verdier av bly. FDA har i USA gitt islandslav klassifiseringen GRAS (Generally Recognized As Safe), altså sikker å bruke, også som mat. Inntak av store mengder islandslav kan imidlertid gi irritasjon i fordøyelsessystemet og kvalme. Islandslav blir av enkelte frarådd brukt av gravide og ammende, da man ikke kjenner til om den kan ha negativ virkning. Man vet at noe av bitterstoffene i laven kan gå over i morsmelken.

Siden laver ikke har noe rotsystem, vil all næring og vann bli tatt opp gjennom overflaten. Disse vekstene er derfor utsatt for luftforurensninger, særlig fra tungmetaller og radioaktivitet. Etter Tsjernobyl-ulykken ble mye lav i Europa radioaktivt forurenset, men på Island har islandslaven vist seg å ha svært lave verdier av radioaktivitet.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.