|
ISLANDSLAV |
|
Cetraria islandica |
|
|
|
ANDRE NORSKE NAVN |
|
Islandsmose, islandsk lav, brødmose, brødlav, matmose, ælsnæver,
brestemose, ørelav, dravlemose, fiskemose, grisemose, smittemose, fjellgras. |
| |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Cetraria islandica
(L.) Ach. |
| Lichen islandicus L. |
| |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SAMISK:
Sárvajeagil / Skaaltje. |
|
SVENSK: Islandslav / Islandsmossa. |
| DANSK: Islandsk
mos / Islandsk lav / Islandslav. |
|
ISLANDSK: Fjallagrös. |
|
FINSK:
Islanninjäkälä / Isohirvenjäkälä. |
| ENGELSK: Iceland
lichen / Iceland moss. |
| TYSK: Isländisches
Flechte / Isländisches Moos / Brockenmoos / Heideflechte / Rispel. |
|
FRANSK: Lichen d'Islande. |
|
SPANSK: Liquen islandico. |
| |
|
FAMILIE |
| Fargelavfamilien (Parmeliaceae). |
|
|
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Islandslav er en buskformet, opprett eller mer eller mindre nedliggende
lav som vokser i matter som blir opp til
10 cm høye. Det vegetative plantelegemet (tallus) er moderat innskåret
og grenet, og løst festet til underlaget. Fargen er normalt grågrønn,
gråbrun eller mørkt brun, og som regel rød ved basis. I tørr tilstand er
islandslav svært sprø. Lobene er matte
eller glinsende, av varierende bredde, mer eller mindre renneformede og
med trådformede cilier og stilkete pyknidier i kanten. Undersiden har
tallrike flatestilte pseudocyfeller. Dette er hull i barklaget hvor
hvite sopphyfer fra marglaget stikker fram. Av og til kan man finne
brune apothecier på oversiden av ekstremt brede og butte fliker. |
|
|
|
|
UTBREDELSE |
| Islandslav er vidt utbredt i nordlige og alpine områder i Europa,
Asia, Nord-Amerika, Arktis og Antarktis. I Norge vokser islandslav
over hele landet, både i lavlandet og i fjellet, men finnes mer sparsomt nordpå enn i sør.
Laven vokser i lyse skoger og på åpen mark, gjerne på næringsfattig grunn. |
|
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Lichen
islandicus, eller Cetrariae lichen: Islandslav. |
| Drogen består av hele laven. Den har en egenartet lukt og bitter smak.
Laven kan samles inn når som helst på året, men helst i fuktig vær slik at
den ikke smuldrer opp. Omkring 2 kg fuktig lav gir 1 kg tørket vare. |
|
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
| Inneholder
40-50 % polysakkarider av typen licheniner, som er vannløselige ved
oppvarming og gir en slimete gelé ved avkjøling. Laven inneholder
dessuten cellulose og lignin, og de bitre lavsyrene protolichesterinsyre og
fumarprotocetrarsyre. Av næringsstoffer finnes 16,3 g/kg glukose/fruktose,
0,6 g/kg sakkarose, 22,9 g/kg stivelse (totalt 39,8 g/kg
karbohydrater), 42,5 g/kg protein og 26 g/kg fett. Ellers
inneholder islandslav vitamin A, 0,8 mg vitamin C per 100 g tørr
lav, forholdsvis mye jod og andre mineraler.
Islandslav anses å være den mest jodholdige av de landbaserte plantene.
Finske undersøkelser angir følgende mengder med mineraler per kilo
tørrvekt: 2500 mg kalium, 48 mg kalsium, 270 mg magnesium, 17 mg
mangan, 48 mg sink og 530 mg jern. Slimet i laven virker opphostingsbefordrende, bitterstoffene (lavsyrene)
stimulerer fordøyelseskjertlene og virker appetittvekkende. Usninsyre og andre lavsyrer har antibiotisk virkning. Polysakkaridene er virushemmende. |
|
|
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Bløtgjørende,
hostedempende, slimløsende, slimhinnebeskyttende, bitter, appetittvekkende, fordøyelsesstimulerende,
mildt avførende, stoffskiftefremmende,
allment styrkende, antibiotisk, bakteriehemmende effekt på Streptococcus,
Staphylococcus, Mycobacterium og Heliobacter.
Islandslav har også vist signifikant aktivitet mot HIV-1 infeksjoner og
kreft. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Tørr hoste, forkjølelse, bronkitt, sår hals, betente slimhinner,
luftrørskatarr, kikhoste, tuberkulose, struma, fordøyelsesproblemer, magetarmkatarr,
irritabel tarm syndrom, magesår, sår på tolvfingertarmen,
innvollsorm, matforgiftning, anoreksi, spenningshodepine, migrene, kreft, HIV-infeksjon. Utvortes
ved byller, sår og hudplager som skyldes bakterier (impetigo). |
|
|
|
|
 |
| |
|
ISLANDSLAV |
|
Islandslav
var høyt verdsatt både som næringsmiddel og medisin i eldre tider. I en
islandsk lovbok fra 1200-tallet ble islandslav satt i klasse med bær og
man fikk ikke samle den fra annen manns eiendom uten tillatelse. I år med
misvekst har befolkningen på Island overlevd ved å spise store mengder
islandslav. At laven var verdifull, vises ved at det var mulig å få en tønne
rug for to tønner sammenklemt lav.
Islandslav som mat
Før islandslaven
kan spises må man lute ut bitterstoffene, noe som i eldre tider ble
gjort med askelut. Laven må kokes lenge, gjerne ca. 1 time, da den er
svært seig i konsistensen. Kokevannet inneholder lavstivelse og må tas
vare på. Lav som er lutet, kokt, tørket og malt gir et pulver som
fungerer utmerket som konsistensgiver i ulike matretter.
Under nødsårene i
Norden på 1860-tallet ble islandslav som var lutet, tørket og finmalt
blandet i mel når man bakte brød. Man kunne bruke rundt 1/5 med lav
sammen med rugmelet, og laven måtte kokes myk før man tilsatte melet.
Videre måtte deigen eltes og gjæres to ganger før brødene ble stekt.
Islandslav kunne være en god
erstatning for bark i brøddeigen.
Ellers ble
islandslav som var kokt ½ time i melk ansett som en delikatesse under
nødsårene. Islandslav har i stor grad også blitt samlet og brukt til
husdyrfôr.
Folkemedisinsk
bruk av islandslav
Islandslav
var offisinell (kunne kjøpes på apotek) i Norge frem til 1885 og planten ble brukt i urteteer mot
hoste og forkjølelse. Laven ble også anbefalt mot astma og tæring
(tuberkulose), og den skulle være god for magen. I tillegg til den
vanlige bruken som et middel mot hoste og fordøyelsesproblemer, er
islandslav også blitt benyttet ved nyre- og blæreproblemer,
lungesykdommer, og utvortes for å fremme heling av saktegroende sår. Mot
struma la man et grøtomslag med islandslav om halsen og lå med dette om
natten. Det er en logisk forklaring på dette, da laven inneholder mye
jod.
Samer har brukt islandslav mot hodepine. Man plukket så mye at når
den ble presset sammen fikk man en klump på størrelse med en snøball.
En liter vann ble tilsatt, og så fikk det koke under lokk i én time.
Etter at laven ble silt fra, fortsatte man å koke den avsilte teen uten
lokk til det ble igjen en fjerdepart av væskemengden, altså 2,5 dl.
Avkoket ble tilsatt en teskje sitronsyre eller askorbinsyre (C-vitamin) for å øke
holdbarheten. Ved hodepine ble en spiseskje av denne medisinen inntatt i
et glass lunkent vann. I følge en mann fra Trøndelag virker avkoket
effektivt mot spenningshodepine og er med hell brukt til å stanse
begynnende migreneanfall.
Islandslav
inneholder mye slim og bitterstoffer
Moderne
vitenskapelige undersøkelser støtter den tradisjonelle bruken av
islandslav ved hoste, forkjølelse og luftveisplager, og ved
mageproblemer. 40-50 % av laven består av slimdannende polysakkarider.
Slimstoffene ekspanderer til en klissete masse når de kommer i kontakt
med væske, og denne massen mykgjør og beskytter såre og betente
slimhinner som oppstår ved hoste, forkjølelse eller kronisk bronkitt.
Slimstoffene kan fordøyes i tarmene, noe som forklarer hvorfor folk
instinktivt tydde til islandslav for å fylle magen når de ikke hadde noe
annet å spise. Tyske helsemyndigheter har godkjent islandslav til
behandling av irritasjoner i slimhinnene i munn og svelg, og mot tørrhosten
som ofte følger med.
Den
andre gruppen aktive innholdsstoffer i islandslav er bitterstoffene. De
stimulerer utskillingen av spytt og magesyre, noe som styrker magen og
appetitten, og islandslav er av den grunn godkjent som et
appetittstimulerende middel i Tyskland. Islandslav er unik ved at den
inneholder både slimstoffer og bitterstoffer, noe som er en svært
uvanlig kombinasjon hos urter.
Slik behandles
islandslav
Hvordan islandslav skal behandles er avhengig av hva den skal brukes til. For å lage et
hosteremedium må mest mulig av bitterstoffene fjernes, da de er mer til
skade enn gagn. Det gjøres ved å koke opp laven i vann, for så å helle
ut kokevannet, før laven kokes videre i nytt vann. Den kokte laven
kokes så med melk i 30 minutter til en velling, som ifølge gamle råd
skal spises morgen og kveld.
Når man ved slik tilberedning heller bort kokevannet,
fjernes uheldigvis det som måtte finnes av bakteriebekjempende
innholdsstoffer i laven.
For bruk ved mageproblemer bør ikke laven kokes, men man
lager en urtete på vanlig måte ved å la laven trekke i varmt vann.
Dette gir en te som inneholder mye bitterstoffer, men lite stivelse. Denne
drikken smaker imidlertid svært bittert og mange vil derfor foretrekke å
søte teen. Vanlig dosering er å helle en kopp med kokende vann over 1-2
teskjeer knust lav og la dette trekke noen minutter. Denne teen drikkes før
måltidene, gjerne flere ganger om dagen. Et alkoholbasert ekstrakt av
islandslav vil inneholde lite slim og kan være effektivt som et
bittertonikum.
Antibiotisk
virkning
Protolichesterinsyre
fra islandslav er funnet å ha antibakterielle egenskaper mot Mycobacterium
tuberculosis, Streptococcus pyogenes og Staphylococcus
aureus. Denne lavsyren er i laboratorieforsøk vist å også ha krefthemmende effekt hos mus og hemmende virkning på HIV-1, viruset som
forårsaker AIDS. Selv om slike studier er interessante, kreves det mye
mer forskning omkring disse funnene før man kan konkludere med at laven
har potensial til å beskytte mot HIV-infeksjoner. Ekstrakter av
islandslav er nylig funnet å hemme veksten av Heliobacter pylori,
en bakterie som man mener står i sammenheng med dannelsen av magesår og sår
på tolvfingertarmen. Ellers har laven i in vitro forsøk vist seg å ha en generelt
stimulerende effekt på immunforsvaret og en hemmende effekt på veksten av
kreftceller.
I
våre dager blir ekstrakter av islandslav ofte tilsatt hoste- og forkjølelsesmedisiner,
slik som drops og instante urteteer.
Islandslav til plantefarging
Islandslav kan
brukes til plantefarging og gir en gul farge på garnet. Tilsettes
koppersulfat de siste 15 minuttene i fargeprosessen, blir garnet
grønnbrunt. Ved farging med ulike lavarter, gir de fleste av disse farger som
blir lysere med alderen, men hos islandslav blir fargene mørkere ved
lyspåvirkning.
I boken Svenska
lafvarnas färghistoria av Joh. P. Westring (1805) sammenfattes
islandslavens anvendbarhet som fargelav på denne måten: "Färgkonsten
kan draga mycken nytta af denna laf, i synnerhett till bottenfärger för
grönt och blått; ty den sätter en fast grunnfärg på godset. Den är et sjelfständigt färgstoft, som genom beredning kan göras ännu
fullkomligare. Färgämnet utdrages lätt, och man får i synnerhet bruna
färger af flerahanda nyanser, som äro rätt vackra och moderna." |
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Islandslav
synes å være et trygt middel å bruke over kortere tid. Tyske
helsemyndigheter angir ingen kjente bivirkninger, interaksjoner med andre
medisiner eller tilstander der laven ikke skal brukes. Finske forskere
advarte i 1986 imidlertid mot å bruke store mengder islandslav over en
lang periode, for eksempel mer enn to uker. Dette skyldtes at laven, på
grunn av industriforurensning, kunne inneholde for høye verdier av bly.
FDA har i USA gitt islandslav klassifiseringen GRAS (Generally Recognized
As Safe), altså sikker å bruke, også som mat. Inntak av store mengder islandslav kan imidlertid gi irritasjon i
fordøyelsessystemet og kvalme. Islandslav blir av enkelte frarådd brukt
av gravide og ammende, da man ikke kjenner til om den kan ha negativ
virkning. Man vet at noe av bitterstoffene i laven kan gå over i
morsmelken.
Siden laver ikke har noe rotsystem, vil all
næring og vann bli tatt opp gjennom overflaten. Disse vekstene er derfor
utsatt for luftforurensninger, særlig fra tungmetaller og radioaktivitet.
Etter Tsjernobyl-ulykken ble mye lav i Europa radioaktivt forurenset, men
på Island har islandslaven vist seg å ha svært lave verdier av
radioaktivitet. |
|
|
|
 |
|
Flere bilder av
islandslav |
|
|
KILDER |
|
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
| Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
| Carlberg,
Birgitta: Nyttevekster i ny og gammel tid.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag 1981. |
| Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
|
Christophersen, Erling:
Norske medisinplanter. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960. |
| Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
| Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
| Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
|
Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
|
Källman, Stefan: Vilda
växter som mat och medicin. Västerås, ICA bokförlag 2006. |
|
Nielsen,
Harald: Planter i folkemedisinen. Oslo, J.W. Cappelens
Forlag A/S 1977. |
|
| Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
| Róbertsdóttir, Anna Rósa: Icelandic Herbs and Their Medicinal Uses.
Berkeley, California, North Atlantic Books 2011. |
| Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
|
Torkelsen, Anna-Elise: Vakre
farger fra naturen. Farging med sopp og lav. Oslo, Kolofon
Forlag 2021. |
| Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
| Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
|
| Wicklund,
Miriam: Kjerringråd i lange baner.
Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997. |
| Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
Örtagubben: Örtagubbens 25 underbara läkeörter.
Elfte upplagen. Stockholm, Litteraturförlaget 1977. |
| |
|
|
 |
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
Denne siden
ble sist endret 22.11.2024 |
|
Indeks norske navn |
|
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|