Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KASSIAKANEL   

KASSIAKANEL
Cinnamomum aromaticum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kassia, kinesisk kanel, falsk kanel. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Cinnamomum aromaticum Nees
Cinnamomum cassia Blume
Cinnamomum zeylanicum var. cassia Nees
Laurus cassia C.G.Nees
Persea cassia Spr.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kassia / Kassiakanel / Hushållskanel / Kökskanel.
DANSK:  Kassia / Kassiakaneltræ / Kinesisk kanel.
FINSK:  Kassia / Kassiakaneli / Kiinankaneli / Talouskaneli.
ENGELSK:  Cassia / Cinnamom cassia / False cinnamon tree / Bastard cinnamon / Chinese cinnamon / China junk cassia / Chinese cassia / Saigon cinnamon / Cassia lignea.
TYSK:  Chinazimt / Chinesischer Zimtbaum / Chinesisches Zimt / Kassiabaum / Kassie / Zimtcassie.
FRANSK: Casse / Cannelier / Canelle de Chine.
SPANSK:  Casia/ Cannela de la China / Cundu.
KINESISK:  Gui zhi / Rou gui.
 
FAMILIE
Laurbærfamilien (Lauraceae).
Tegninger av kassiakanel
 

BOTANISK BESKRIVELSE
Kassiakanel er et slankt, alltidgrønt tre som blir opp til 18 meter høyt (høyere enn ekte kanel). Stammediameteren på trær som får vokse fritt kan bli ca. 70 cm. Treet har elliptiske, 8-20 x 4-7,5 cm store, mørkegrønne og glinsende blad. De små hvite til gulhvite blomstene sitter i klaser og har en behagelig duft. Frukten er 1-1,5 cm lang og purpursvart. Barken til kassiakanel er mørkere, tykkere og grovere enn barken til ekte kanel (Cinnamomum verum), og smaken er skarpere og mindre søt.

Ved dyrking beskjæres trærne slik at de holdes lave og kvistfrie. De rette og rene stammene høstes når de er 5-7 år gamle, og plantene er da 1,5-2,5 m høye og har en stammediameter på 2,5-4 cm. Stammene skjæres av ved bakken, og fra stubben skyter det opp nye skudd som høstes kontinuerlig med 3-4 års mellomrom. Noen trær får vokse opp og danne frukter.

 
UTBREDELSE
Kassiakanel vokser vilt i sørlige Kina, Vietnam, Laos og Myanmar (Burma). Treslaget er innført mange steder i verden, som Sør-Afrika, USA og Hawaii, men det dyrkes kommersielt bare i subtropiske strøk i Sørøst-Asia, og da særlig i Kina og Vietnam.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er primært barken av kassiakaneltreet som benyttes, malt eller hel i barkruller. Rullene er tykkere og løsere sammenrullet enn hos ekte kanel, og i motsetning til ekte kanel hvor sorter med ekstra tynn bark gir den beste kvaliteten, er det kassiasortene med den tykkeste barken som er mest verdifull. Barken er hard og vanskelig å male på egen hånd og derfor er det best å kjøpe kassiakanel ferdig malt. I tillegg til barken, brukes de tørkede umodne fruktene og disse selges som kinesiske kassiaknopper. Tørkede blad brukes som krydder (tej pat) i det indiske kjøkken. En eterisk olje blir utvunnet fra ulike deler av kassiakaneltreet.
 
INNHOLDSSTOFFER
Den eteriske oljen som utvinnes fra kassiakaneltreet består hovedsakelig av transcinnamaldehyd, med hydroksycinnamaldehyd (HCA), 2-benzoyloxycinnamaldehyd (BCA), cinnamylacetat, phenylpropylacetat og spor av mange andre stoffer. Dessuten inneholder kassia bl.a. glykosider og polyfenoler. Innholdet av kumariner er høyere i kassia enn i ekte kanel (Cinnamomum verum). Pasienter som bruker blodfortynnende midler som Marevan (warfarin) blir ofte anbefalt å begrense inntaket av kanel, men dette gjelder mest for kassia, og ikke så mye for ekte kanel som inneholder mindre kumariner.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Søt, skarp og bitter / Varm og tørr.
Kassia er en skarp, søt og varm urt som anvendes både som krydder og medisin. Den er varmende, fordøyelsesfremmende, krampeløsende, motvirker luft i magen, svettedrivende, antiseptisk, menstruasjonsfremmende, melkedrivende, styrker yang-energien, febernedsettende, smertestillende og virker stimulerende på sirkulasjonssystemet.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Brukes ved dårlig fordøyelse med mye tarmgass, kolikk, magesmerter, appetittløshet, kvalme, oppkast, diaré, "vind-kulde"-forkjølelse, influensa, feber, artritt, revmatisme, nyresvakhet, angina, hjertebank, uregelmessig menstruasjon, yang-mangel i nyrene og milten, kalde hender og føtter, blodmangel og mangel på livskraft ved langvarig sykdom.
 
 
KASSIAKANEL

Det finnes en rekke kanelsorter i handelen, og mange av dem kan det være vanskelig å kjenne opprinnelsen til. Kanel som fås kjøpt i Norge kan derfor stamme fra flere forskjellige plantearter. Den edleste er ekte kanel eller ceylonkanel, som fås fra arten Cinnamomum verum, men kassiakanel kan også finnes i handelen som krydder, uten at arten er spesifisert.

Krydderet kassia

Tre forskjellige produkter utvinnes fra kassiakanel. Det er barken, som tilsvarer vanlig kanelbark, en eterisk olje fra bark, blad eller greiner, og kassiaknopper, som i realiteten er tørkede, umodne frukter.

Når vi snakker om krydderet kassia, består det av tørket, hel eller malt bark av kassiakaneltreet. Krydderet har vært brukt i Østen i uminnelige tider, og er bl.a. nevnt i en kinesisk urtebok fra 2700 f.Kr.. Selv om kassia nå dyrkes i mange land, regnes den som kommer fra Nord-Vietnam for å være av best kvalitet, da den har de største konsentrasjonene av eterisk olje og derfor har sterkest aroma.

Kassia har en mer intens aroma enn ekte kanel. Den er søtlig med en markant skarphet, samtidig som den kjennes noe snerpende. Siden aromaen kommer fra en eterisk olje, vil kassia tape seg med alderen, og krydderet bør oppbevares i lufttette beholdere. Kassia kan kjøpes i enkelte innvandrerbutikker.

Hvordan skille kassiakanel fra ekte kanel?

Kassiabark og bark av ekte kanel er temmelig like å se til, men kan skilles fra hverandre både når man har hele kanelstenger og når kanelen er oppmalt. Malt kassiabark er mørkere og mer rødbrun enn vanlig kanel. På kanelstenger kan man se at barken av kassia er tykkere (1-3 mm) enn barken til ekte kanel (0,3 mm). Stenger av kassiakanel består vanligvis av bare et stykke bark som er rullet sammen fra en side, mens stenger av vanlig kanel kan bestå av mange lag som er rullet rundt hverandre, gjerne fra begge sidene. Hvis kanelen ikke er for gammel, vil man få en seig og geléaktig følelse i munnen når man tygger på en kanelstang av ekte kanel, mens kassiakanel ikke gir denne følelsen.

Kassiaknopper ligner litt på små kryddernellikspikere. Knoppene har en varm, dempet aroma, og smaken er moskusaktig, søt og skarp, men mindre konsentrert enn smaken av barken. De brukes bl.a. i produksjonen av drikker og søtsaker, og til å gi duft til potpurri.

Den eteriske oljen fra kassia utvinnes enten ved dampdestillasjon av bladene, eller ved vanndestillasjon av bark, blad, greiner og stilker. Bladoljen er brungul med en søt, treaktig krydret duft. Barkoljen er en mørk brun, flytende væske med en sterk, krydret og "varm" duft.

Anvendelse av kassia som krydder

Kassia er et viktig krydder i Kina, men brukes også mye i vestlige land. Kanelstengene blir ofte brukt hele til å smaksette gryteretter og sauser til kokt kjøtt og fjærkre. Den skarpe smaken gjør at den passer bedre enn ekte kanel til fett kjøtt. Kassiakanel går også godt til gresskar og squash, til søtpoteter, linser og bønner. Malt kassia inngår som et av de fem krydderene i den kinesiske femkrydderblandingen. Man kan også trekke te på kassiakanel, den skal kunne virke utmerket på fordøyelsen.

Kassiakanel som medisin

I vestlig medisin brukes kassiakanel stort sett på samme måte som vanlig kanel, særlig ved dårlig fordøyelse med mye tarmgass, kolikk, kvalme og diaré. Ellers anvendes kassiakanel ved vanlig forkjølelse, influensa, artritt, revmatisme, nyresvakhet, angina og hjertebank. Den sies å kunne øke melkeutsondringen hos ammende mødre.

Kassia i kinesisk urtemedisin

I kinesisk urtemedisin er kassia et viktig remedium. Her brukes både barken og greinene, men ved forskjellige tilstander i kroppen. Kassiabark regnes som en av de varmeste urtene i den kinesiske medisinen. Den anvendes vanligvis sammen med andre toniserende urter, og bidrar da til dannelse av qi og blod. Kassiabark må ikke brukes av de som har underskudd på yin. I terapeutiske doser anbefaler kineserne at barken brukes med stor forsiktighet av gravide.

Kassiagreiner brukes som et mildere alternativ til kassiabark, men regnes også som en av de viktigste varmende urtene i kinesisk medisin. Drogen fremmer svetting, letter muskelkramper, varmer, og fremmer sirkulasjonen av blod og qi. Denne drogen bør ikke brukes av de som lider av sykdommer med feber eller de som viser andre tegn på ”indre hete”. Den bør brukes med forsiktighet av gravide og de som har kraftige menstruasjonsblødninger.

Eterisk olje av kassiakanel

Den eteriske oljen er vist å være beroligende og antiseptisk, men hovedinnholdsstoffet cinnaminaldehyd, som er en svak stimulant for sentralnervesystemet ved lave doser, kan virke depressiv i høye doser. Oljen virker mot diaré og kvalme, og er ellers astringerende, krampeløsende og generelt fordøyelsesfremmende.

Eterisk olje av kassia brukes sjelden i aromaterapien, da den er alt for sterk for huden. Den regnes som en av de mest skadelige oljene. Imidlertid benyttes den på grunn av sin bakteriedrepende egenskap i enkelte farmasøytiske produkter som munnvann, gurglevann og tannkremer. Utblandet i en 10 % løsning kan oljen brukes på vorter. Den kan dryppes på vorten med en bomullspinne tre ganger om dagen. Oljen brukes ellers mye til å smaksette mat, leskedrikker og alkoholholdige drikker. I parfymer og kosmetikk brukes den lite på grunn av sin mørke farge, men passer fint i aromablandinger for aromalampen, der den gir en trygghetsfølelse.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Bortsett fra i kulinariske mengder, bør kassia unngås under graviditet og amming. Urten frarådes også brukt til barn. På grunn av innholdet av kumariner som har blodfortynnende virkning, bør kassiakanel ikke brukes i store doser som medisin. Den eteriske oljen av kassia er for sterk til å ha særlig anvendelse i aromaterapien.

 

 
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Duke, James A.: CRC Handbook of Medicinal Spices. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk. Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Salvesen, Anna: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande, Del 2.  Artaromaförlaget AB 2002.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 15.01.2021
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn