KASSIAKANEL |
Cinnamomum aromaticum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Kassia,
kinesisk kanel, falsk kanel. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Cinnamomum
aromaticum Nees |
Cinnamomum cassia Blume |
Cinnamomum zeylanicum var. cassia Nees |
Laurus cassia
C.G.Nees |
Persea cassia Spr. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Kassia
/ Kassiakanel
/ Hushållskanel / Kökskanel. |
DANSK: Kassia
/ Kassiakaneltræ
/
Kinesisk kanel. |
FINSK: Kassia
/ Kassiakaneli / Kiinankaneli / Talouskaneli. |
ENGELSK: Cassia
/ Cinnamom
cassia / False cinnamon tree / Bastard cinnamon / Chinese cinnamon / China
junk cassia / Chinese cassia / Saigon cinnamon / Cassia lignea. |
TYSK: Chinazimt
/ Chinesischer Zimtbaum / Chinesisches Zimt / Kassiabaum / Kassie / Zimtcassie. |
FRANSK: Casse / Cannelier / Canelle de Chine. |
SPANSK: Casia/ Cannela de
la China / Cundu. |
KINESISK: Gui
zhi / Rou gui. |
|
FAMILIE |
Laurbærfamilien
(Lauraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kassiakanel er et
slankt, alltidgrønt tre som blir opp til 18 meter høyt (høyere enn ekte
kanel). Stammediameteren på trær som får vokse fritt kan bli ca. 70 cm. Treet har
elliptiske, 8-20 x 4-7,5 cm store, mørkegrønne og glinsende blad. De
små hvite til gulhvite blomstene sitter i klaser og har en behagelig
duft. Frukten er 1-1,5 cm lang og purpursvart.
Barken til kassiakanel er mørkere, tykkere og grovere enn barken til
ekte
kanel (Cinnamomum verum), og smaken er skarpere og mindre
søt. Ved dyrking beskjæres trærne slik at de
holdes lave og kvistfrie. De rette og rene stammene høstes når de er
5-7 år gamle, og plantene er da 1,5-2,5 m høye og har en
stammediameter på 2,5-4 cm. Stammene skjæres av ved bakken, og fra
stubben skyter det opp nye skudd som høstes kontinuerlig med 3-4 års
mellomrom. Noen trær får vokse opp og danne frukter. |
|
|
UTBREDELSE |
Kassiakanel
vokser vilt i sørlige Kina, Vietnam, Laos og Myanmar (Burma). Treslaget
er innført mange steder i verden, som Sør-Afrika, USA og Hawaii, men
det dyrkes kommersielt bare i subtropiske strøk i Sørøst-Asia, og da
særlig i Kina og Vietnam. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det er primært barken
av kassiakaneltreet som
benyttes, malt eller hel i barkruller. Rullene er tykkere og løsere
sammenrullet enn hos ekte kanel, og i motsetning til ekte kanel hvor
sorter med ekstra tynn bark gir den beste kvaliteten, er det
kassiasortene med den tykkeste barken som er mest verdifull. Barken er hard og vanskelig
å male på egen hånd og derfor er det best å kjøpe kassiakanel ferdig
malt. I tillegg til barken, brukes de tørkede umodne fruktene og disse selges som kinesiske kassiaknopper.
Tørkede blad brukes som krydder (tej pat) i det indiske
kjøkken. En eterisk olje blir utvunnet fra ulike deler av
kassiakaneltreet. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Den
eteriske oljen som utvinnes fra kassiakaneltreet består hovedsakelig av
transcinnamaldehyd, med hydroksycinnamaldehyd (HCA), 2-benzoyloxycinnamaldehyd (BCA), cinnamylacetat, phenylpropylacetat og spor av mange andre stoffer. Dessuten
inneholder kassia bl.a. glykosider og polyfenoler. Innholdet av kumariner
er høyere i kassia enn i ekte kanel (Cinnamomum
verum). Pasienter som bruker blodfortynnende midler som Marevan
(warfarin) blir ofte anbefalt å begrense inntaket av kanel, men
dette gjelder mest for kassia, og ikke så mye for ekte kanel som
inneholder mindre kumariner. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Søt, skarp og bitter / Varm og tørr. |
Kassia
er en skarp, søt og varm urt som anvendes både som krydder og medisin.
Den er varmende, fordøyelsesfremmende, krampeløsende, motvirker luft i magen,
svettedrivende, antiseptisk, menstruasjonsfremmende, melkedrivende, styrker yang-energien,
febernedsettende, smertestillende og virker stimulerende
på sirkulasjonssystemet. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes
ved dårlig fordøyelse med mye tarmgass, kolikk, magesmerter, appetittløshet,
kvalme, oppkast, diaré, "vind-kulde"-forkjølelse, influensa, feber,
artritt, revmatisme, nyresvakhet, angina, hjertebank, uregelmessig menstruasjon,
yang-mangel i nyrene og milten, kalde hender og føtter,
blodmangel og mangel på livskraft ved langvarig sykdom. |
|
|
|
KASSIAKANEL |
Det finnes en rekke
kanelsorter i handelen, og mange av dem kan det være vanskelig å kjenne
opprinnelsen til. Kanel som fås kjøpt i Norge kan derfor stamme fra
flere forskjellige plantearter. Den edleste er ekte kanel eller
ceylonkanel, som fås fra arten Cinnamomum verum, men
kassiakanel kan også finnes i handelen som krydder, uten at arten er
spesifisert.
Krydderet kassia
Tre forskjellige
produkter utvinnes fra kassiakanel. Det er barken, som tilsvarer vanlig
kanelbark, en eterisk olje fra bark, blad eller greiner, og
kassiaknopper, som i realiteten er tørkede, umodne frukter.
Når vi snakker om
krydderet kassia, består det av tørket, hel eller malt bark av
kassiakaneltreet. Krydderet har vært brukt i Østen i uminnelige tider,
og er bl.a. nevnt i en kinesisk urtebok fra 2700 f.Kr.. Selv om kassia nå
dyrkes i mange land, regnes den som kommer fra Nord-Vietnam for å være
av best kvalitet, da den har de største konsentrasjonene av eterisk olje
og derfor har sterkest aroma.
Kassia har en mer intens
aroma enn ekte kanel. Den er søtlig med en markant skarphet, samtidig som
den kjennes noe snerpende. Siden aromaen kommer fra en eterisk olje, vil
kassia tape seg med alderen, og krydderet bør oppbevares i lufttette
beholdere. Kassia kan kjøpes i enkelte innvandrerbutikker.
Hvordan skille
kassiakanel fra ekte kanel?
Kassiabark og bark av
ekte kanel er temmelig like å se til, men kan skilles fra hverandre både
når man har hele kanelstenger og når kanelen er oppmalt. Malt kassiabark
er mørkere og mer rødbrun enn vanlig kanel. På kanelstenger kan man se
at barken av kassia er tykkere (1-3 mm) enn barken til ekte kanel (0,3 mm). Stenger av
kassiakanel består vanligvis av bare et stykke bark som er rullet sammen
fra en side, mens stenger av vanlig kanel kan bestå av mange lag som er
rullet rundt hverandre, gjerne fra begge sidene. Hvis kanelen ikke er for
gammel, vil man få en seig og geléaktig følelse i munnen når man
tygger på en kanelstang av ekte kanel, mens kassiakanel ikke gir denne følelsen.
Kassiaknopper ligner litt
på små kryddernellikspikere. Knoppene har en varm, dempet aroma, og
smaken er moskusaktig, søt og skarp, men mindre konsentrert enn smaken av
barken. De brukes bl.a. i produksjonen av drikker og søtsaker, og til å gi
duft til potpurri.
Den eteriske oljen fra
kassia utvinnes enten ved dampdestillasjon av bladene, eller ved
vanndestillasjon av bark, blad, greiner og stilker. Bladoljen er brungul
med en søt, treaktig krydret duft. Barkoljen er en mørk brun, flytende væske
med en sterk, krydret og "varm" duft.
Anvendelse av kassia
som krydder
Kassia er et viktig
krydder i Kina, men brukes også mye i vestlige land. Kanelstengene blir
ofte brukt hele til å smaksette gryteretter og sauser til kokt kjøtt og
fjærkre. Den skarpe smaken gjør at den passer bedre enn ekte kanel til
fett kjøtt. Kassiakanel går også godt til gresskar og squash, til søtpoteter,
linser og bønner. Malt kassia inngår som et av de fem krydderene i den
kinesiske femkrydderblandingen. Man kan også trekke te på kassiakanel,
den skal kunne virke utmerket på fordøyelsen.
Kassiakanel som
medisin
I vestlig medisin brukes
kassiakanel stort sett på samme måte som vanlig kanel, særlig ved dårlig
fordøyelse med mye tarmgass, kolikk, kvalme og diaré. Ellers anvendes
kassiakanel ved vanlig forkjølelse, influensa, artritt, revmatisme,
nyresvakhet, angina og hjertebank. Den sies å kunne øke melkeutsondringen
hos ammende mødre.
Kassia i kinesisk
urtemedisin
I kinesisk urtemedisin er
kassia et viktig remedium. Her brukes både barken og greinene, men ved
forskjellige tilstander i kroppen. Kassiabark regnes som en av de varmeste
urtene i den kinesiske medisinen. Den anvendes vanligvis sammen med andre
toniserende urter, og bidrar da til dannelse av qi og blod. Kassiabark må
ikke brukes av de som har underskudd på yin. I terapeutiske doser
anbefaler kineserne at barken brukes med stor forsiktighet av gravide.
Kassiagreiner brukes som
et mildere alternativ til kassiabark, men regnes også som en av de
viktigste varmende urtene i kinesisk medisin. Drogen fremmer svetting,
letter muskelkramper, varmer, og fremmer sirkulasjonen av blod og qi.
Denne drogen bør ikke brukes av de som lider av sykdommer med feber eller de som
viser andre tegn på ”indre hete”. Den bør brukes med forsiktighet av
gravide og de som har kraftige menstruasjonsblødninger.
Eterisk olje av
kassiakanel
Den eteriske oljen er
vist å være beroligende og antiseptisk, men hovedinnholdsstoffet
cinnaminaldehyd, som er en svak stimulant for sentralnervesystemet ved
lave doser, kan virke depressiv i høye doser. Oljen virker mot diaré og
kvalme, og er ellers astringerende, krampeløsende og generelt fordøyelsesfremmende.
Eterisk olje av kassia
brukes sjelden i aromaterapien, da den er alt for sterk for huden. Den
regnes som en av de mest skadelige oljene. Imidlertid benyttes den på
grunn av sin bakteriedrepende egenskap i enkelte farmasøytiske produkter
som munnvann, gurglevann og tannkremer. Utblandet i en 10 % løsning kan
oljen brukes på vorter. Den kan dryppes på vorten med en bomullspinne
tre ganger om dagen. Oljen brukes ellers mye til å smaksette mat,
leskedrikker og alkoholholdige drikker. I parfymer og kosmetikk brukes den
lite på grunn av sin mørke farge, men passer fint i aromablandinger for
aromalampen, der den gir en trygghetsfølelse. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Bortsett
fra i kulinariske mengder, bør kassia unngås under graviditet og amming.
Urten frarådes også brukt til barn. På grunn av innholdet av kumariner som
har blodfortynnende virkning, bør kassiakanel ikke brukes i store
doser som medisin. Den eteriske oljen av kassia er for
sterk til å ha særlig anvendelse i aromaterapien. |
|
|
|
|
KILDER |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Boxer,
Arabella: Krydder og urter. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag
AS 2000. |
Duke, James A.: CRC Handbook of Medicinal Spices. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk. Oslo, N.
W. Damm & Søn AS 2003. |
Salvesen, Anna: Aromaterapi
- eteriska oljor för välbefinnande, Del 2. Artaromaförlaget
AB 2002. |
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 15.01.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|