Åkertistel er en flerårig plante som sprer seg med frø og med krypende formeringsrøtter. Røttene vokser lagvis på 15-30 cm dyp, men kan gå ned til to meters dyp i jorda. Avbrutte biter av jordstengelen danner lett nye planter, og dette har gjort åkertistel til et ugras som er vanskelig å utrydde.

Den 50-130 cm høye stengelen er snau, opprett, forgreina i toppen, grov og svakt kanta uten vingekanter eller torner. De opptil 15-20 cm lange og 2-3 cm brede, grågrønne bladene sitter spredt, er lansettformede, buktfinnete, tornete eller tannete, og har en underside som er glatt eller filthåra. Blomsterkurvene er 1,5-2,5 cm i diameter og sitter i en halvskjerm. Kurvdekkbladene er mørkt rødfiolette og har en kort torn i spissen. Åkertistel er oftest særbu, selv om hannplanter noen ganger produserer tokjønnete blomster. Kurvene hos hannplantene er nærmest kuleformede med utstående, purpurrøde kroner. Hos hunnplantene er kurvene mer sylindriske og med kortere, lyserøde eller lilla kroner. Alle kronene er rørformede. Blomstringen skjer fra juli til september.

Tistelkolonier som har utviklet seg vegetativt, kan inneholde planter av bare ett kjønn. Når begge kjønn er til stede, produseres 20-200 frø per hunnlig kurv. Frøene sitter i smånøtter med fjærformet fnokk og spres med vinden. Åkertistel er en svært variabel art som gjerne deles opp i flere varianter.

Åkertistel vokser som ugras på dyrka og udyrka mark over hele den nordlige halvkule. Artens opprinnelige utbredelsesområde er tempererte Eurasia og Nordvest-Afrika, og den har blitt introdusert i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Europa, Asia, Australia og andre regioner. I Norge vokser åkertistel over det meste av landet, men er mindre vanlig i vest og i nord. Den opptrer som ugras i eng, beite, hager og i alle slags åkerkulturer, og finnes ellers på tangvoller, langs vegkanter og på avfallsplasser. 

Når åkertistel skal brukes som mat, graver man opp rota på førsteårsplanten. Unge blad høstes om våren og forsommeren, og blomsterstengelen før planten går i blomst. Tistler har en mild smak uten beskhet.

I folkemedisinen har ulike tistler blitt flittig benyttet i behandling av plager i lever, galle og mage. De stimulerer produksjonen og utskillingen av magesaft og galle, og inneholder blant annet bitterstoffer og karbohydrater. Av tistlene brukes i våre dager først og fremst den dyrkede mariatistelen (Silybum marianum) som medisin.

Åkertistel som medisinplante

Roten til åkertistel er angitt å virke styrkende, vanndrivende, astringerende, betennelsesdempende og leverstyrkende. Den har blitt tygd på som et middel mot tannpine, og et avkok av røttene har blitt brukt til å behandle innvollsorm hos barn.

Åkertistel kan spises

Åkertistel kan spises, men blir i våre dager svært lite brukt som menneskeføde. Friske blader som er høstet tidlig i sesongen kan kokes og stekes på samme måte som grønnkål, eller de kan kjøres i en mikser til grønne smoothier og juicer. Svenske Johannes Henriksson (1853-1935) beretter at «I hårda år, så som 1845 og 1868-69, insamlade den fattigare delen av befolkningen i Dalsland och flera andra landskap örtbladen av denna tistel, finhackade dem och kokade dem jämte havremjöl och vatten til gröt.»

Stengler som høstes før blomstring kan skrelles og margen kan kokes eller stekes som asparges og serveres med smør og sitron. Margen i stenglene kan også skjæres i biter og blandes i supper, gryteretter og salater. Den er rik på sukker og smaker mildt og godt.

Røttene av førsteårsplanter av åkertistel kan også spises, rå eller kokt. De er næringsrike, men har en ganske intetsigende smak og brukes derfor gjerne i en blanding med andre grønnsaker. De er rike på inulin, en stivelse som ikke kan fordøyes av mennesker. Denne stivelsen passerer dermed rett gjennom fordøyelsessystemet, og hos noen mennesker gjærer den i tarmene slik at det dannes mye tarmgass.

Fra ulike tistelarter kan det utvinnes en god olje når frøene presses, og frøene til åkertistel inneholder rundt 22 % olje.

Det er i tilgjengelige kilder ikke funnet noen relevante opplysninger om sikkerheten ved bruk av åkertistel som mat eller medisin. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.