|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
|
Åkertistel er en flerårig
plante som sprer seg med frø og med krypende formeringsrøtter.
Røttene vokser lagvis på 15-30 cm dyp, men kan gå ned til to meters
dyp i jorda. Avbrutte biter av jordstengelen danner lett nye
planter, og dette har gjort åkertistel til et ugras som er vanskelig
å utrydde.
Den 50-130 cm høye
stengelen er snau, opprett, forgreina i toppen, grov og svakt kanta
uten vingekanter eller torner. De opptil 15-20
cm lange og 2-3 cm brede, grågrønne bladene sitter spredt, er
lansettformede, buktfinnete, tornete eller tannete, og har en
underside som er glatt eller filthåra. Blomsterkurvene er 1,5-2,5 cm
i diameter og sitter i en halvskjerm. Kurvdekkbladene er mørkt
rødfiolette og har en kort torn i spissen. Åkertistel er oftest
særbu, selv om hannplanter noen ganger
produserer tokjønnete blomster. Kurvene
hos hannplantene er nærmest kuleformede med utstående, purpurrøde
kroner. Hos hunnplantene er kurvene mer sylindriske og med kortere,
lyserøde eller lilla kroner. Alle kronene er rørformede.
Blomstringen skjer fra juli til september.
Tistelkolonier som har
utviklet seg vegetativt, kan inneholde planter av bare ett kjønn.
Når begge kjønn er til stede, produseres 20-200 frø per hunnlig
kurv. Frøene sitter i smånøtter med fjærformet fnokk og spres med
vinden. Åkertistel er en svært variabel art som gjerne deles opp i
flere varianter. |
|
|
|
|
UTBREDELSE |
|
Åkertistel vokser som
ugras på dyrka og udyrka mark over hele den nordlige halvkule.
Artens opprinnelige utbredelsesområde er
tempererte Eurasia og Nordvest-Afrika, og den har blitt introdusert
i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Europa, Asia, Australia og
andre regioner. I Norge vokser åkertistel over det meste av
landet, men er mindre vanlig i vest og i nord. Den opptrer som ugras
i eng, beite, hager og i alle slags åkerkulturer, og finnes ellers
på tangvoller, langs vegkanter og på avfallsplasser. |
|
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
|
Når åkertistel skal brukes
som mat, graver man opp rota på førsteårsplanten. Unge blad høstes
om våren og forsommeren, og blomsterstengelen før planten går i
blomst. Tistler har en mild smak uten beskhet. |
|
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
| Det er i tilgjengelige kilder
funnet lite informasjon om innholdsstoffene i åkertistel, men urten
inneholder en organisk syre, harpiks, et
eterisk alkaloid og et glykosid som kalles cnicin. |
|
|
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Roten til
åkertistel virker styrkende, vanndrivende, astringerende,
betennelsesdempende og leverstyrkende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Roten kan tygges ved tannpine,
og et avkok har vært brukt mot innvollsorm hos barn. |
|
|
|
 |
| |
|
ÅKERTISTEL |
|
I folkemedisinen har ulike
tistler blitt flittig benyttet i behandling av plager i lever, galle og
mage. De stimulerer produksjonen og utskillingen av magesaft og galle,
og inneholder blant annet bitterstoffer og karbohydrater. Av tistlene
brukes i våre dager først og fremst den dyrkede
mariatistelen (Silybum marianum) som medisin.
Åkertistel som
medisinplante
Roten til
åkertistel er angitt å virke styrkende, vanndrivende, astringerende,
betennelsesdempende og leverstyrkende.
Den har blitt tygd på som et middel mot tannpine, og et avkok av røttene
har blitt brukt til å behandle innvollsorm hos barn.
Åkertistel kan spises
Åkertistel kan spises, men
blir i våre dager svært lite brukt som menneskeføde. Friske blader som
er høstet tidlig i sesongen kan kokes og stekes på samme måte som
grønnkål, eller de kan kjøres i en mikser til grønne smoothier og
juicer. Svenske
Johannes Henriksson (1853-1935) beretter at «I hårda år, så som 1845
og 1868-69, insamlade den fattigare delen av befolkningen i Dalsland och
flera andra landskap örtbladen av denna tistel, finhackade dem och
kokade dem jämte havremjöl och vatten til gröt.»
Stengler som høstes før
blomstring kan skrelles og margen kan kokes eller stekes som asparges og
serveres med smør og sitron. Margen i stenglene kan også skjæres i biter
og blandes i supper, gryteretter og salater. Den er rik på sukker og
smaker mildt og godt.
Røttene
av førsteårsplanter av åkertistel kan også spises, rå eller kokt.
De er næringsrike, men har en ganske intetsigende smak og brukes derfor
gjerne i en blanding med andre grønnsaker.
De er rike på inulin, en stivelse som ikke kan fordøyes av mennesker.
Denne stivelsen passerer dermed rett gjennom fordøyelsessystemet, og hos
noen mennesker gjærer den i tarmene slik at det dannes mye tarmgass.
Fra ulike tistelarter kan det
utvinnes en god olje når frøene presses, og frøene til åkertistel
inneholder rundt 22 % olje. |
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er i tilgjengelige kilder ikke funnet noen
relevante opplysninger om sikkerheten ved bruk av åkertistel som mat
eller medisin. |
|
|
|
 |
|
Flere bilder av
åkertistel |
|
|
KILDER |
|
|
|
Korsmo, Emil, Torstein Vidme og Haldor Fykse: Korsmos ugrasplansjer.
Oslo, Landbruksforlaget 1981. |
|
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
|
Sundgren, Lisen: Viltvoksende og velsmakende. Mat og moderne kjerringråd.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 2018. |
|
Plants for a Future |
|
Wikipedia |
|
|
|
|
 |
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
Denne siden
ble sist endret 28.08.2025 |
|
Indeks norske navn |
|
Indeks vitenskapelige navn |
|
|