|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Cordonklokke
er en hurtigvoksende, flerårig slyngplante med ovale til hjerteformede,
lysegrønne og litt hårete blad. De hengende, klokkeformede blomstene er
svært vakre, særlig når man ser mønstrene inne i blomsten. De varierer
i farge fra gult til lyst purpur, er tokjønnete og bestøves av insekter.
Planten kan bli knapt to meter høy, og stenglene har melkesaft. |
|
|
UTBREDELSE |
Planten har sitt
naturlige utbredelsesområde i det nordøstlige Kina. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Codonopsis radix: Roten
av cordonklokke |
Røttene høstes når de overjordiske delene er visnet
ned, vanligvis i september eller oktober. Tørkingen er en omstendelig
prosess og måten det blir gjort på er avgjørende for kvaliteten på
drogen. Tørkede røtter som er svarte i midten når de knekkes, regnes
for å ha dårlig kvalitet. De tørkede og opphakkede røttene ristes i en
panne sammen med hirse inntil de får en gulaktig farge. Da er de klare
til å brukes, eventuelt lagres for seinere bruk. Vestlige urteleger
bruker Codonopsis oftest i form av en tinktur. I India blir røtter av Codonopsis-arter malt til
et spiselig mel. Røtter og blad har blitt brukt som et omslag på
verkesår og skader. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Innholdsstoffene er blant annet eterisk olje,
polysakkarider, inulin, spaoniner, scutellarein glukosid, harpiks, slim,
glykosider (syringin og tangshenosid I), alkaloider (kolin
og perlolyrin), og mange ulike aminosyrer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Søt
/ Varm og fuktig. |
Et adaptogen som er generelt styrkende og vitalitetsøkende. Styrker milten, lungene og vitalenergien (qi), fremmer
produksjonen av kroppsvæsker, bloddannende, morsmelkdannende,
slimløsende, blodtrykksenkende, stressreduserende og konsentrasjonsøkende.
Astringerende og dermed blodstillende. Immunstyrkede, nervestyrkende og
blodsukkerøkende. Afrodisierende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Stress,
høyt blodtrykk, trette armer og bein, generell tretthet og svakhet, for
mye magesyre og derav følgende dårlig fordøyelse. Ved appetittløshet,
oppkast, diaré, magesår, kronisk tarmkatarr, svakhet i milten, spenning
i nakkemuskler, hodepine, kortpustethet, astma, hoste, svak stemme,
svimmelhet på grunn av blodmangel, mangel på kroppsvæsker som medfører
tørr munn og tørste, overdreven svetting, hjertekrampe, blodfattighet,
nyrebetennelse og diabetes. Ellers ved hukommelsestap, søvnløshet,
irritabilitet, muskelspenninger, livmorblødninger, for kraftig
menstruasjon, revmatisme og andre leddplager, lupus, kreft og
HIV-infeksjon. Fin å tygge på ved tannfrembrudd hos barn. |
|
|
|
CORDONKLOKKE |
Codonopsis
er ei planteslekt som både staudedyrkere og de som er interessert i
urtemedisin bør kjenne til. Slekta inneholder omkring 40 arter av
urteaktige, flerårige vekster, som alle er hjemmehørende i Sentral- og Øst-Asia,
noen så langt sør som i Malaysia. Omkring halvparten av artene har vært
benyttet til en tradisjonell kinesisk urtemedisin som kalles dang-shen.
Codonopsis betyr klokkelignende, og Codonopsis pilosula, som
er den viktigste arten med tanke på kinesisk medisin, har fått det
norske navnet cordonklokke.
Dang-shen i ulike
kvaliteter
Dang-shen,
de tørkede røttene av cordonklokke, er en svært viktig og mye brukt
medisin i Kina. Røttene blir ofte betraktet som er brukbar erstatning for
ginseng (Panax ginseng),
eller en ”fattigmannsginseng”. Dang-shen finnes i mange
forskjellige kvaliteter på det kinesiske markedet. Kvaliteten er avhengig
av hvilken planteart som benyttes, om planten er dyrket eller innsamlet i
naturen, og i hvilken del av landet den blir dyrket. Hovedtypene er
vestlig dang-shen, østlig dang-shen og Lu dang-shen.
Disse tre typene kommer fra arten Codonopsis pilosula, inklusive
varianten modesta. Den fjerde hovedtypen, tiao dang-shen,
har sin opprinnelse i Sichuan og kommer fra arten Codonopsis tangshen.
”Hvit dang-shen” stammer fra arten Codonopsis tubulosa.
På
samme måte som med ginseng, regnes villinnsamlede røtter som mer
kraftfulle enn de dyrkede. Slike røtter er dyrere, selv om de i størrelse
ofte er mindre enn de dyrkede. I Kina er røtter av cordonklokke
tilgjengelig i rikelige mengder. Røtter av høy kvalitet smaker søtt og
godt, men søtsmaken kommer først fram etter at man har tygd på roten en
stund (roten kan gjerne spises rå). Røtter av dårlig kvalitet har svært
lite smak, og er ikke særlig verdifulle i helsesammenheng.
Urten egenskaper
Cordonklokke
blir i kinesisk medisin karakterisert som litt søt, nøytral og svakt
varm. Urten styrker lungene, milten og vitalenergien (qi), fremmer
produksjonen av kroppsvæsker og er god for blodet. Den øker vitaliteten
og hjelper til med å holde stoffskiftet i balanse. Urten sies å styrke
mage-yin uten å gjøre den for "våt", og samtidig styrke
milten uten å gjøre den for "tørr". Den er legende ved enhver
kronisk sykdom hvor underskudd av milt-qi er en medvirkende faktor.
Kanskje den mest interessante bruken er som tonikum til stressede
pasienter med symptomer på "falsk ild", herunder spenning i
nakkemuskler, hodepine og irritabilitet, og som finner ginsengs styrkede
virkning for sterk. Med bakgrunn i disse egenskapene foreskrives dang-shen
ved en rekke plager og sykdommer.
Siden
urten er langt billigere enn ginseng (Panax
ginseng), har den tradisjonelt blitt brukt av
fattige kinesiske pasienter. Urten har en virkning som minner om ginseng,
men den er som sagt mildere og har ikke så langvarig effekt. For å oppnå
samme kraft som av ginseng, må cordonklokke brukes i tre ganger så stort
kvantum. Cordonklokke anses imidlertid for mer effektiv enn ginseng når
det gjelder å redusere adrenalinnivået, og dermed også stressnivået.
Medisinsk bruk av
cordonklokke
Urten
gis ved alle sykdommer som er knyttet til svakhet, kraftløshet, tretthet,
dårlig appetitt og blodfattighet. Den hjelper også ved diaré, oppkast,
tarmgass og for mye magesyre. Laboratorieundersøkelser antyder at urten
virker på fordøyelsen ved å redusere sekresjonen av pepsin i magen og
ved å senke farten på maten når den passerer gjennom magen på veg til
tarmene. Andre plager som kan lindres med cordonklokke, er bl.a. hodepine
(når den skyldes høyt blodtrykk, muskelspenninger eller dårlig fordøyelse),
kronisk hoste og kortpustethet.
Urtens
egenskaper som bloddanner gjør den svært verdifull for personer som er
svake etter en sykdom. Cordonklokke er ekstremt effektiv til å fjerne
kronisk tretthet. Mange kvinner bruker den for å bygge opp blod, og
kineserne betrakter urten som perfekt tilpasset ammende mødre, da den
hjelper til å produsere melk, og ved at næringsstoffene i urten er
spesielt nærende for babyer.
Urten
er rik på immunstimulerende polysakkarider, noe som er bra for de fleste. Den
er vist å være god til å bygge opp immunforsvaret hos personer med
kreft og som bruker urten i samband med konvensjonelle kreftterapier.
Urten kan være effektiv til å beskytte kreftpasienter mot bivirkninger
av stråleterapi, uten å minske effekten av denne terapien. Cordonklokke
har også interferondannende egenskaper, noe som kan være viktig for
personer med svekket immunforsvar, også de med HIV-infeksjon.
Cordonklokke
er en utmerket urt for barn. Den er mild, men har samtidig en kraftig
styrkende effekt, særlig på fordøyelses-, åndedretts- og
immunsystemet. Den bidrar til å bygge opp sterke muskler. Barn kan
begynne å tygge på helt rene cordonklokkerøtter så snart de har tenner
og vet hvordan de skal holde roten i munnen. Den er utmerket å tygge på
ved tannfrembrudd.
Med
bakgrunn i urtens astringerende egenskaper brukes den også som et
blodstillende middel ved livmorblødninger og for kraftig menstruasjon,
dessuten ved revmatisme og andre leddplager. Urten beskrives ellers som et
afrodisiakum.
Virkning og dosering
Farmakologisk
forskning har bekreftet at cordonklokke fremmer fordøyelsen og næringsomsetningen
i kroppen, hjelper til å styrke immunforsvaret, stimulerer nervesystemet
(brukt i form av et alkoholekstrakt), utvider de perifere blodårene og
hemmer aktiviteten til binyrebarken, noe som senker blodtrykket. Ved
eksperimenter er det også vist at åndedrettet ble stimulert,
blodsukkeret økte, og det var økning i antall røde blodlegemer. Man har
ikke lykkes å finne fram til et enkelt kjemisk stoff i planten som kan
forklare urtens bredspektrede virkeområde.
Normal
dosering av urten er 6-15 g når cordonklokke brukes sammen med andre urter (i
avkok, ekstrakter eller som pulver). Brukes den alene, kan doseringen være
så høy som 30-60 g daglig. Dang-shen er en av de urtene som i
Kina regnes både som mat og medisin. Et avkok av roten (og også mel som
lages av roten) har en søt smak, og røtter kokt sammen med ris fungerer
som næringsrik mat. Urten er ofte en ingrediens i nærende teer og supper
i Kina.
Dyrking av
cordonklokke
Planten
foretrekker en godt drenert, sur eller nøytral jord. Den bør plantes i
full sol eller halvskygge, og krever jevn fuktighet i vekstsesongen. I
hviletilstand om vinteren er plantene temmelig hardføre, men bladene og
skuddene kan være utsatt for sein nattefrost om våren. Cordonklokke formeres lettest
med frø som sås om våren, og som normalt spirer etter to uker. Det kan
være en fordel å overvintre plantene inne den første vinteren. De tåler
dårlig å bli flyttet, så det er best å plante dem direkte på det
voksestedet de skal ha. Plantene kan være ganske mye utsatt for
snegleangrep. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Cordonklokke blir i Kina betraktet som en trygg urt
å bruke. Den regnes som svært lite giftig og kan benyttes over lang tid,
også som mat. Bivirkninger er ikke beskrevet når urten brukes i foreskrevne mengder.
Urten er kontraindikert i tilfeller av "hete"-overskudd, og den må
brukes med forsiktighet når det foreligger akutte sykdommer. |
|
|
Flere bilder av
cordonklokke |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Foster, Steven & Yue
Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
Molony, David: The
American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal
Medicine. New
York, Berkley Books 1998. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
Reid, Daniel: A
Handbook of Chinese Healing Herbs. Boston, Shambhala 1995. |
Teeguarden,
Ron: The
Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.
New York,
Warner
Books 1998. |
Tierra,
Lesley: The
Herbs of Life. Freedom, The Crossing Press 1997 (4.print). |
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
Tierra, Michael & Lesley
Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 04.09.2018 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|