Liljekonvall er en flerårig urt som blir opptil 30 cm høy og danner ofte store bestand. Planten har en krypende og forgreinet jordstengel med noen få kraftige røtter. Om våren vokser det fra jordstengelen opp to blanke, langstilkete og buenervete blad som er bredt lansettformede, men i begynnelsen rullet sammen i et rør. De hvite, klokkeformede og velduftende blomstene sitter i hjørnene av bitte små skjellformede høyblad i en ensidig klase på en ellers bladløs stengel. Fruktene er runde, oransjerøde bær på størrelse med erter. Hele planten er giftig. Når planten blomstrer kan liljekonvall kan knapt forveksles med noen annen art i vår flora, men utenom blomstringstiden kan bladene minne om ramsløk (Allium ursinum).

Liljekonvall er hjemmehørende Europa, Nordøst-Asia og Japan, og er naturalisert i Nord-Amerika. I Norge finnes planten spredt nord til polarsirkelen, og kan i Sør-Norge gå høyt til fjells. Liljekonvall er en vakker vårblomstrende plante som på grunn av sine velduftende blomster er meget populær, og som derfor ofte dyrkes som hageplante. Planten trives i fuktig jord på lyse steder i skogen eller i steinrike skråninger.

Liljekonvall inneholder en rekke giftige, hjerteaktive glykosider (cardenolider) som ligner glykosidene i revebjelle (Digitalis purpurea). Glykosidene foreligger i en mengde på 0,1-0,6 % av tørrvekten. Hovedvirkestoffet er convallatoxin, som utgjør omkring 40 % av den totale mengden hjerteglykosider. Lignende stoffer i urten er convallosid, convallatoxol, locundjosid, desglucocheirotoxin, convallamarosid og en rekke glykosider. Det finnes flere kjemiske raser av liljekonvall, der planter i Vest-Europa er rike på convallatoxol, mens typer som vokser i Øst-Europa er rike på convallosid. De individuelle glykosidene blir isolert og anvendes i ferdigpreparater som foreskrives ved ulike hjerteplager. Glykosidene anses å være like effektive som revebjelleglykosidene til å regulere hjerteaktiviteten, og regnes som tryggere å bruke. Liljekonvall inneholder ellers steroide saponiner (convallamaronin) med lokalirriterende og hemolyttisk virkning, acetidin-2-karboksylsyre (en aminosyre), flavonglykosider, asparagin, eterisk olje og organiske syrer.

Slektsnavnet Convallaira betyr "lilje i dalen", og det engelske navnet Lily of the Valley er en direkte oversettelse av dette. Artsnavnet majalis viser til at planten blomstrer i mai. Gamle norske navn på liljekonvall som inneholder ordene skjørpe eller vipe kommer av en barnelek som går ut på å holde et blad mellom tommelfingrene og blåse gjennom spalten for å frembringe en hvinende lyd.

Med sine skinnende hvite klokker og behagelige duft er liljekonvall en av våre mest kjære vårblomster. Planten brukes ofte i brudebuketter, og i blomsterspråket står liljekonvallen for renhet og uskyld. 

Folkemedisinsk bruk av liljekonvall

Liljekonvall har vært brukt som medisinplante fra langt tilbake i tid. I russisk folkemedisin har planten vært anvendt ved hjertelidelser, vatersott og epilepsi. Liljekonvallblomster overhelt med vin ble ansett som et universalmiddel, og urten ble også brukt i kjærlighetsdrikker. Tørkede og pulveriserte blomster virker irriterende på slimhinnene og fremkaller kraftig nysing. De ble derfor brukt som nysepulver, da man mente at slimet i luftveiene var bærer av sykdommer, og derfor noe som man måtte bli kvitt. Man trodde dessuten at nysing gjorde hjernen klar og skarp. Denne anvendelsen av liljekonvall gjenspeiles i det gamle norske navnet nyseblad. Liljekonvall er ellers blitt brukt som middel mot forkjølelse, snue, heshet og magevondt, men med tanke på urtens giftighet måtte slik behandling ha vært temmelig farlig.

Liljekonvall som hjertemedisin

Liljekonvall er i urtemedisinen mest kjent som et hjertemiddel. På samme måte som revebjelle (Digitalis purpurea) inneholder liljekonvall hjertestimulerende glykosider. Medisinsk anvendes vanligvis det isolerte glykosidet convallatoxin, enten som en enkel ekstrakt eller kombinert med andre hjerteaktive medisiner som hagtorn (Crataegus sp.).

Både liljekonvall og revebjelle blir brukt ved hjertesvikt når årsaken er langvarige hjerte- og karproblemer, eller kroniske lungeproblemer som emfysem. Urten styrker sammentrekningen av hjertet, får det til å slå langsommere og jevnere, senker det innvendige trykket og øker på den måten effektiviteten til hjertet. Den har også venestyrkende og kraftig vanndrivende effekt, fremmer utskillingen av natrium- og kalium-salter i urinen, og reduserer blodvolumet. Ved hjertesvakhet etter influensa, lungebetennelse, andre infeksjonssykdommer og angina kan en standardisert ekstrakt av liljekonvall virke utmerket, likeså ved nyresykdommer med etterfølgende hjerteproblemer, arteriosklerose som gir høyt blodtrykk, ved alderdomssvekkelse og under klimakteriet. Liljekonvall kan også brukes som et hjertestyrkende middel før operasjoner.

Hos liljekonvall frigis de aktive glykosidene langsomt, og de utskilles relativt raskt gjennom nyrene. Derfor akkumuleres de ikke i samme grad i kroppen som glykosidene fra revebjelle. Bortsett fra i østeuropeiske land, blir liljekonvall imidlertid sjelden brukt som hjertemedisin, men urten kan enkelte ganger være å foretrekke framfor revebjelle-preparater, da man mener at den tåles bedre og gir færre bivirkninger. Liljekonvall må uansett bare brukes under legetilsyn.

Liljekonvall som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Convallaria brukes primært ved hjerteproblemer, med symptomer som uregelmessige hjerteslag, hjertebank som utløses av den minste anstrengelse, dårlig blodsirkulasjon og væskeopphopning. Middelet gis også ved hjertebank i kombinasjon med en sår følelse i livmoren.

Annen bruk av liljekonvall

Den eteriske oljen som utvinnes fra liljekonvallblomster blir mye brukt i kosmetikkindustrien til å lage parfymer, og som duftende ingrediens i mange andre preparater. Liljekonvallduften blir i våre dager imidlertid oftest fremstilt syntetisk. I tidligere tid ble tørkede og oppmalte røtter brukt som ingrediens i snus. Liljekonvallblad kan brukes til plantefarging, og gir gul eller grønn farge.

Liljekonvall er en giftig plante som bare må brukes i standardiserte doser og etter anvisning av lege. Det advares på det sterkeste mot selvmedisinering med liljekonvall. Livstruende forgiftninger kan forekomme ved at barn spiser av de røde bærene eller tygger og suger på stilkene. Faren for å bli forgiftet er imidlertid ikke særlig stor, da planten har en ubehagelig smak. Barn kan også bli forgiftet av å drikke vannet i en vase hvor det har stått liljekonvaller. Ved forgiftning blir først slimhinnene i munn og mage irritert, og man blir kvalm. Så følger brekninger, diaré og økt urinutskilling, samtidig som den forgiftede blir omtåket. Pulsen blir uregelmessig og synker til under 60 slag i minuttet, og blodtrykket stiger. Bevissthetstap og død kan følge av at hjertet stanser, men dette skjer heldigvis svært sjelden. Behandling ved forgiftning av liljekonvall kan bestå av magespyling, inntak av medisinsk kull og avføringsmiddel, samtidig som hjerteaktiviteten og elektrolyttbalansen overvåkes.

Helsebiblioteket: Revebjelle, liljekonvall og andre hjerteglykosidholdige planter - behandlingsanbefaling ved forgiftning

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.