Hagtornartene som finnes viltvoksende i Norge er store busker eller små trær (inntil 8 meter høye) med glatt, askegrå bark og torner på greinene. Bladene har korte bladskaft og er flikete og tannete. Blomstene sitter i flate halvskjermer på korte sideskudd, og blomstringen skjer i mai-juni. De hvite eller svakt rosa blomstene har 5 runde kronblad og tallrike støvbærere med rødlige støvknapper. Blomstene har en kvalmende lukt som skyldes noen stoffer som kalles trietylaminer og har som funksjon å tiltrekke bestøvende insekter. Frukten er en bærlignende kjernefrukt som spres med fugler. Hagtornarter har lett for å danne hybrider, og er i tillegg ganske variable. De kan derfor være vanskelige å artsbestemme.

Hagtorn (Crataegus monogyna) har blad med 3-7 avlange, spisse fliker med nesten hel kant og med brede, åpne skar mellom flikene og hårtuster i nervevinklene på undersiden. Sidenervene er ofte tilbakebøyd. Bladene har lansettformede til sylformede øreblad med hel kant eller noen få, korte tenner. Blomsterstanden er ofte litt hårete. Blomstene er 10-15 mm brede, med 1 griffel. Frukten er eggrund, 6-10 mm, rødbrun med korte, brede, tilbakebøyde begerfliker og én stein.

Parkhagtorn (Crataegus laevigata) ligner hagtorn, men har blad som er grunnere 3-5-flikete (flikene går sjelden halvveis til midtnerven), uten hårtuster i nervevinklene på undersiden og med sidenerver som peker utover. Blomstene er litt større enn hos hagtorn, 15-18 mm, alltid hvite og oftest med 2-3 grifler. Begerbladene er butte, bredt trekanta og nedbøyde. Frukten er mørkerød og inneholder to steiner.

Hagtorn er viltvoksende i Nordvest-Europa, men finnes også i Nord-Afrika og Sørvest-Asia. Denne hagtornarten har vært plantet i Nord-Amerika og har stedvis naturalisert seg der. I Norge finnes hagtorn spredt langs kysten fra Østfold til Trøndelag. Vokser helst i skogkanter, på tørrbakker og berg.

Parkhagtorn er viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Arten er innført til Norge som prydbusk og forekommer naturalisert i skog og kratt på Østlandet og i kyststrøk nord til Leikanger og Balestrand i Sogn og Fjordane.

Kommersiell innsamling av plantemateriale til medisinsk bruk foregår hovedsakelig i England og andre europeiske land som Albania, Bulgaria, Romania, Ungarn, Bosnia Herzegovinia, Makedonia og Polen. Det innsamlede materialet tørkes ved lav temperatur (opptil 35 °C). Blomstene og bladene tørker raskt, mens fruktene som regel må ettertørkes ved temperaturer opptil 70 °C. De tørkede plantedelene oppbevares i tette krukker og beskyttes mot lys og fuktighet. De kan beholde sin medisinske virkning i inntil tre år. I moderne hagtornpreparater benyttes en kombinasjon av blad og blomster, og slike preparater blir standardisert til å inneholde enten 2,2 % total flavonoider, eller 18,75 % oligomere procyanidiner.

Et homeopatisk middel som kalles Crataegus lages av friske, modne bær av Crataegus laevigata, som får trekke i alkohol før væsken siles og potenseres. Middelet brukes mot hjerteproblemer og uregelmessig puls.

Tidlige stadier av hjertekarsykdommer, aldersbetinget degenerasjon av hjertemuskelen, svekket hjertemuskel etter infeksjonssykdommer, hjertesvikt, nervøst hjertebesvær, dårlig blodsirkulasjon, høyt blodtrykk, claudicatio intermittens ("vindustittersyndrom", som skyldes forkalkning i pulsårene i bena), angina pectoris, hjertebank, uregelmessige hjerteslag, ekstrasystoli (ekstra hjerteslag), bradykardi (for lav hjerterytme), rekonvalesens etter hjerteinfarkt, åreforkalkning, åndenød, plager i overgangsalderen, sår hals, feber, malaria, vatersott og nyreproblemer.

Crataegus er ei planteslekt i rosefamilien som inneholder anslagsvis 280 arter og som finnes utbredt i de nordlige tempererte områdene av verden. Omkring 60 arter er kjent fra Europa og Asia, resten finnes i Nord-Amerika. Artene krysser seg med hverandre og på den måten framviser planteslekta en endeløs variasjon. Det er få plantegrupper som forvirrer botanikere mer enn hagtorn.

De to hagtornartene som vanligvis brukes til medisinske formål, er vanlig hagtorn (Crataegus monogyna) og parkhagtorn (Crataegus laevigata), men også andre arter er blitt brukt. I Kina benyttes kinesisk hagtorn (Crataegus pinnatifida), og da særlig mot åreforkalkning, høyt blodtrykk, hjertesmerter og plager i fordøyelsessystemet.

Ulike arter og kultivarer av hagtorn er velkjente som prydtrær i hager og parker. Særlig gjelder det sorter med røde blomster, men disse hageformene benyttes ikke til medisin. Inntil nylig ble urtepreparater av hagtorn primært laget av fruktene, men etter at forskning har funnet ut at blad og blomster inneholder mer av de aktive virkestoffene, blir kommersielle preparater i våre dager normalt laget med standardiserte ekstrakter av blad og blomster.

Den beste hjertemedisinen

Droger av hagtorn har stor medisinske verdi, særlig for behandling av plager knyttet til hjertet og blodårene. De kan framvise en mild, men målbar virkning på hjerte og blodsirkulasjon, noe som gjør planten til en bra forebyggende terapi for personer med svekket hjertefunksjon. Hagtorn er særlig nyttig ved tidlige stadier av hjertesvikt, før det trengs sterkere medisiner som digitalis. Da urten kan forsinke utviklingen av hjertesykdommer, burde hagtorn absolutt vært mer brukt i forebyggende helsearbeid. Det kunne ført til store besparelser i medisinske kostnader.

Moderne vitenskapelig forskning omkring hagtorn startet ikke før på 1960-tallet. En rekke grupper av kjemiske forbindelser som kan ha effekt på hjerte-karsystemet er funnet i blad, blomster og frukter av hagtorn, f.eks. steroler, triterpener, flavonoider, katekiner, proanthocyanidiner og aminer. Det ser ikke ut til å være et enkelt kjemisk stoff som er ansvarlig for urtens hjertestyrkende virkning, men som så ofte ellers er det samspillet mellom alle stoffene i planten som gir effekt.

Virkningen av hagtorn på hjerte-karsystemet kan sammenfattes på følgende måte:

Ved at urten styrker hjertet, virker hagtornekstrakter normaliserende på blodtrykket, både når det er for høyt og for lavt. Hagtornpreparater blir imidlertid lite brukt som primærmedisin til behandling av høyt blodtrykk, men noen terapeuter foreskriver hagtorn ved svakt forhøyet blodtrykk og hjertearytmi hos eldre pasienter. Urten kan videre være aktuell å bruke mot høyt blodtrykk som skyldes arteriosklerose eller nyresykdom.

For å si det enkelt, så bidrar hagtorn med sine aktive flavonoid-forbindelser til å gjøre hjertet til en mer effektiv pumpe, bl.a. ved å øke blodtilførselen til hjertemuskelen. Den øker også blodstrømmen fra hjertet og minsker motstanden i blodårene slik at blodet flyter lettere. Det man oppnår ved å bruke hagtorn, er kort og godt en sterkere og friskere hjertefunksjon, i tillegg til bedre blodgjennomstrømning i kroppen. Og noe av det beste med det hele er sikkerheten ved bruk av urten. I motsetning til digitalis og andre medisiner som inneholder hjerteaktive glykosider som kan være svært giftige, kan hagtorn brukes over lang tid uten bivirkninger.

Hagtorn ved hjertekarsykdommer

Hagtornekstrakter blir vanligvis brukt til å behandle tidlige stadier av hjertekarsykdommer, som hjertesvikt med blodstuving etterfulgt av pusteplager samt dårlig perifer sirkulasjon og tilbøyelighet til ødem. Hjertet kan ha for dårlig evne til å pumpe nok blod, noe som oftest skyldes langvarig høyt blodtrykk, tidligere hjerteinfarkter, sykdommer knyttet til hjerteklaffer eller hjertemuskelen, eller kroniske lungesykdommer som astma eller emfysem. Generell svekkelse, tretthet og kortpustenhet er vanlige symptomene på hjertesvikt.

Personer med tidlige stadier av hjertekarsykdommer trenger vanligvis ikke sterke hjertemedisiner som digitalis, men kan ha stor nytte av ikke giftige naturlige medisiner som hagtorn og coenzym Q₁₀. Med bakgrunn i hagtorns evne til å styrke en svak hjertemuskel og fremme blodsirkulasjonen, kan personer med hjertekarsykdommer i et tidlig stadium være i stand til å være mer aktive og nyte livet på en bedre måte, hvis de går på en langvarig kur med et hagtornpreparat. Like viktig er det at hagtorn kan forsinke utviklingen av mer alvorlige hjertekarsykdommer og utsette behovet for sterkere hjertemedisiner. Flere doble blindtester har vist at pasienter med tidlige stadier av hjerteforstyrrelser har fått økt fysisk utholdenhet og bedret hjertefunksjon (målt med EKG) etter å ha brukt standardiserte hagtornprodukter i noen uker.

Hagtorn kan også være til stor nytte ved etterbehandling av hjerteinfarkt. Dette fordi det her må skje en forbedring av blodsirkulasjonen i kransarteriene og en rask påvirkning av muskelcellene i hjertet. Dette kan oppnås ved en kombinasjon av å innta hagtorn, trimme mer og ha et bedre kosthold. Hjerte- og kretsløpsbesvær oppstår ofte hos overarbeidede og stressede mennesker, og for slike personer vil hagtorn kunne være til hjelp da urten kan virke forebyggende på hjertesykdommer. En svekkelse av hjertemuskulaturen viser seg også ofte etter alvorlige infeksjonssykdommer, og også i slike tilfeller bør man prøve behandling med hagtorn.

Hagtorn ved angina pectoris

Hagtorn kan motvirke angina pectoris (hjertekrampe), en annen hjerteplage som er vanlig i den vestlige verden. Angina skyldes at for lite blod kommer fram til hjertet, og uten god nok oksygentilførsel reagerer hjertet med krampe. Fysisk anstrengelse og stress utløser ofte angina-anfall. En studie utført i 1983 viste anvendeligheten av hagtornekstrakt til behandling av pasienter som ofte var plaget av angina. 60 pasienter ble enten gitt 180 mg hagtornekstrakt eller placebo daglig i tre uker. Pasientene som tok hagtorn kunne trene i lengre perioder uten at angina-anfall ble utløst. EKG-målinger viste bedre blodstrøm og oksygentilførsel til hjertet hos disse pasientene enn hos de som fikk placebo.

Generelt godt for blodårene

Den blodåreutvidende virkningen til hagtorn bidrar til å bedre blodtransporten til alle deler av kroppen. Urten virker dessuten dempende på åreforkalkning, og det kan være nyttig for personer som sliter med forvirring og dårlig hukommelse som skyldes redusert blodforsyning til hjernen. For å bedre hukommelsen kan hagtorn gjerne kombineres med tempeltre (Ginkgo biloba), da begge urtene forbedrer blodsirkulasjonen i hodet slik at mengde oksygen til hjernen øker. Hagtorn kan også brukes sammen med hvitløk (Allium sativum) og solblom (Arnica montana) ved angina og nedsatt blodsirkulasjon. Coenzym Q₁₀ kan også brukes sammen med hagtorn.

Siden hagtorn har en utmerket styrkende virkning på kapillærårene i kroppen, er urten nyttig for personer som lett får blåmerker. Man må imidlertid bruke urten i minst 3-4 uker før man kan forvente å se en reduksjon i dannelsen av blåmerker.

God for fordøyelsen

Bladene, blomstene og bærene av hagtorn har en avslappende innvirkning på fordøyelsessystemet. Drogene stimulerer appetitten, bedrer fordøyelsen og lindrer oppblåst mage. Et avkok av bærene har en sammentrekkende virkning og har vært brukt som middel mot diaré.

Virkning på nervesystemet

Et hagtornpreparat kan også være til nytte ved nervøse lidelser og hjertebank, og tilstander som har sammenheng med det, som søvnløshet, angst, høyt blodtrykk osv. En urtete av hagtorn virker beroligende på nervene og kan bidra til at man får en fredeligere søvn. Kombinert med urter som sitronmelisse (Melissa officinalis), havre (Avena sativa) og prikkperikum / johannesurt (Hypericum perforatum) og inntatt som te eller tinktur, kan hagtorn også hjelpe til å lindre sorgfølelser knyttet til tap av nærstående personer.

Annen bruk av hagtorn

Den vanndrivende virkning til hagtorn kan bidra til å dempe væskeopphopninger i kroppen (ødemer). Dessuten kan urten hjelpe til å løse opp nyrestein. Hagtorn er også kjent for å kunne brukes til å lindre nattesvette og andre plager i overgangsalderen. Ved kviser kan man vaske ansiktet med et avkok av hagtornblomster eller hagtornbær. Et avkok av hagtornbark virker kraftig astringerende og har vært brukt til behandling av malaria og andre febersykdommer.

Anvendelse og dosering av hagtorn

De hagtornmedisinene som vanligvis brukes i våre dager er laget som ekstrakter av bladene og blomstene. Disse ekstraktene blir normalt standardisert til å inneholde enten 2,2 % total flavonoider eller 18,75 % oligomere procyanidiner. Daglig anbefalt dosering er satt til 160-900 mg i to eller tre atskilte doser. Pasienter som trenger mer intensiv behandling, bør begynne i den øvre delen av dette doseringsspekteret.

Hvis man velger å bruke urten på tradisjonelt vis, kan en daglig dose være 4-5 g tørkede hagtornbær eller 1-2 g av tørkede blad og blomster i form av urtete. Husk imidlertid at når man inntar hagtorn som urtete kan effekten være mindre forutsigbar. Har man tilgang på tinktur eller flytende ekstrakt av hagtorn, kan en fornuftig dose være 20-30 dråper i litt vann, en til to ganger daglig. Det tar vanligvis en til to måneder før man oppnår maksimal effekt av hagtorn, så man må være forberedt på langtidsbehandling. Siden hagtorn sjelden gir bivirkninger, kan man bruke denne urtemedisinen i årevis uten problemer. Det har i det hele tatt liten hensikt å innta hagtornpreparater over bare et par uker, da hagtorn ikke vil gi ønsket virkning etter så kort tid.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Husk at hjertesykdommer er noe du skal behandle i samråd med lege etter en grundig diagnose og diskusjon av behandlingsopplegg. Innen man starter med egenbehandling med hagtorn, må man derfor med legens hjelp forsikre seg om at det bak symptomene ikke ligger alvorligere sykdommer som krever mer intensiv behandling.

Som med andre urtemedisiner som har et høyt innhold av flavonoider, er hagtorn ekstremt trygg å bruke over lang tid. Virkestoffene i hagtorn lagres ikke i kroppen og man opplever derfor ingen kumulativ virkning, noe som gjør at det er trygt å bruke hagtorn i en langvarig kur. Man kan lese at hagtorn muligens kan øke virkningen av digitalisglykosider og andre kraftigvirkende hjertemedisiner som betablokkere og blodtrykksenkende medisiner, og modifisering av dosene av slike medisiner kan være nødvendig ved samtidig bruk av hagtorn. Diskuter i tilfelle dette med legen. Det er ingen kjente alvorlige bivirkninger ved bruk av hagtorn i anbefalte doser. I terapeutiske doser er hagtorn rapportert å kunne gi mildt utslett, hodepine, svetting, svimmelhet, hjertebank, søvnløshet og fordøyelsesplager. Disse bivirkningene opptrer i følge terapeutene imidlertid svært sjelden og er vanligvis temmelig milde. Det er ingen kontraindikasjon på bruk av hagtorn under graviditet og amming.

Blumenthal, Mark (senior editor): The ABC Clinical Guide to Herbs. Austin, American Botanical Council 2003.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.