|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kinesisk hagtorn er et lite bladfellende tre (opptil 6 m høyt og
bredt) med korte greintorner og brede, trekantete, dypt flikete blad
som er 5-10 cm lange. Treet får 1,5 cm brede, hvite blomster med rosa
støvbærere. Fruktene er røde og blir ca. 1,5 cm i diameter. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende i det
østlige Kina, Mandsjuria, Korea og Japan. Vokser på elvebredder, på
sandig jord eller i steinrike skråninger. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Crataegi fructus:
Hagtornfrukter. Fruktene samles om høsten og vinteren, tørkes i
sola og brukes som de er eller ristet over varme.
Store, tykke og
skinnende røde frukter er tegn på droge av god kvalitet. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Crategolinsyre,
sitronsyre, tartarsyre, procyanidiner, proanthocyaniner,
sukkerstoffer, glykosider, flavonoider (inkl. hyperosid, vitexin 2’
rhamnosid, rutin, oligomere procyanidiner) og vitamin C. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Sur
og søt / Svakt varm. |
Fremmer
fordøyelsen, særlig forflyttningen av stagnert matoverskudd i
tarmene. Virker videre hjertestyrkende, hjertebeskyttende,
blodåreutvidende, sirkulasjonsfremmende, blodtrykksregulerende,
kolesterolsenkende, stoppende ved diaré og dysenteri,
livmorstimulerende, smertestillende ved underlivssmerter etter
fødsel og ved brokk, krampeløsende, astringerende (sammentrekkende),
beroligende, urindrivende, bakteriedrepende og antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Dårlig fordøyelse
og oppblåsthet etter inntak av mye animalsk og fet mat, diaré,
dysenteri, kvalme, oppkast, brokk, hjertekarlidelser, høyt kolesterol, høye blodfettverdier, hjerteinfarkt,
høyt og lavt blodtrykk, hjertearytmi, hjertesvekkelse, hjertebank,
angina pectoris, åreforkalkning og underlivssmerter etter fødsler. |
|
|
|
KINESISK HAGTORN |
I kinesisk medisin sier
man at kinesisk hagtorn har en sur og søt smak, og en svakt varm energi.
Urten virker på Milt-, Mage- og Lever-meridianene.
Kinesisk hagtorn ved
fordøyelsesplager
Kinesisk hagtorn har
lignende medisinsk virkning som vanlig
hagtorn
(Crataegus monogyna). Mens hagtorn i Vesten primært brukes som et
hjertestyrkende middel, er bruken av kinesisk hagtorn i Kina i første
rekke knyttet til fordøyelsesplager. Kineserne kjenner også til urtens
stimulerende effekt på blodomløpet og dens hjertestyrkende egenskaper,
men bruker i første rekke fruktene til å få bevegelse i opphopninger av
mat i tarmen, særlig etter inntak av kjøtt og fet mat.
"Mat-stagnasjon"
er et begrep som i kinesisk medisin dekker dårlig fordøyelse,
oppblåsthet, mye tarmgass, forstoppelse, irritabel tarm syndrom eller
svakhet i galleblæren. Ved stagnasjon av mat, eller ved inntak av for
mye fet mat, brukes kinesisk hagtorn oftest sammen med andre urter. Når
plagene har diaré som symptom, blir fruktene ristet over varme, malt til
et pulver og blandet med vann for inntak gjennom munnen.
Styrker hjertet og
blodårene
Frukter og blomster av
hagtorn-arter er velkjente i folkemedisinen som hjertestyrkende droger,
og moderne forskning har dokumentert hagtorns gunstige virkning på
hjerte og blodårer. Drogene virker som et mildt hjertetonikum og har en
blodtrykksenkende virkning. Hagtorn er videre vist å kunne redusere
blodkolesterolet og gi bedre blodsirkulasjon, og er derfor nyttig ved
forebygging og behandling av arteriosklerose. Hagtorn-arter blir derfor
særlig brukt til behandling av et svakt hjerte kombinert med høyt
blodtrykk. Langvarig anvendelse må imidlertid til for at det skal være
effektivt.
Annen bruk av
kinesisk hagtorn
I tillegg til de
anvendelsesområdene som er nevnt over, brukes kinesisk hagtorn i Østen
ved uteblitt menstruasjon og underlivssmerter etter fødselen. Dessuten
kan hagtorn brukes til å lindre smerter av brokk. Roten kan anvendes ved
behandling av kvalme og oppkast. Preparater med Fructus Crataegi
(shan zha) har vist en signifikant hemmende effekt in vitro på
ulike bakteriestammer, f.eks. Shigella spp. og Pseudomonas
aeruginosum.
Dosering
Normal dosering av
tørkede frukter av kinesisk hagtorn er 5-9 g daglig når den anvendes i
kombinasjon med andre urter. Hvis urten brukes alene, kan man innta opp
til 30 g. Bruk én spiseskje frukter eller blomster i en stor kopp
kokende vann og drikk tre kopper daglig av denne urteteen. Alternativt
kan man bruke 10-30 dråper tinktur tre ganger daglig. Bruk frisk frukt
ved stagnert blod, tørr-ristede frukter ved stagnert mat. Langvarig bruk
av hagtorn gir best resultater. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
I Kina sies det at
kinesisk hagtorn bør brukes med forsiktighet ved ”underskudd” i Milt
og Mage uten mat-stagnasjon, og i tilfeller av sur mage med sure
oppstøt. Urten kan forsterke virkningen av andre hjertemedisiner som
digitalis, og forsiktighet må utvises ved samtidig bruk. |
|
|
Flere bilder av
kinesisk
hagtorn |
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Foster, Steven: Herbs
for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 1996. |
Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
Reid, Daniel P.: Chinese
Herbal Medicine. Boston,
Shambhala 1993. |
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life. Berkeley, Crossing
Press 2003. |
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford
University Press 2005. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 24.01.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|