Villgulrot:

Villgulrot er en toårig plante med lang, tynn, treaktig og uspiselig pælerot. Første året utvikles en bladrosett, og rota overvintrer. Pælerota er hvitaktig, kort, tynn, forgreinet og treaktig. Det andre året blomstrer planten og setter store mengder med frø. Blomsterstengelen er opprett, 30-80 cm høy, tynn, greina, furete og stivhåra. Bladene er 2-3 ganger finnete med treflika småblad som er stivhåra og med ubehagelig lukt. De nedre bladene er skaftet, mens de øvre er uskaftet. Blomstene sitter i store, sammensatte skjermer med mange stråler. Ved basis av skjermen finnes flere lange, fjærdelt forgreinete svøpblad, som er svært dekorative. I midten av skjermen finnes ofte en eller flere sterile, purpurfargete blomster, som iblant er slående lik et lite insekt. De midtre strålene er korte, mens de ytre strålene er lange og bøyer seg oppover og innover etter blomstring, så storskjermen får et nøsteforma utseende. Krona er vanligvis hvit, men midtblomstene i skjermen er ofte mørkerøde. Blomstene er tvekjønna, og blomstringen skjer mellom juli og september. Frukta er ei spaltefrukt med to smånøtter som er sammenpressa og har en grågul til brun farge.

Hagegulrot

Den dyrkede hagegulrota (som også kalles matgulrot) er en toårig plante med en kraftig, kjøttfull, oftest oransjerød pælerot. Bladene er gjentatt dypt parflikete med lansettlignende sluttfliker. Blomsterstengelen er kantet, stivhåret og forgreinet. De hvite eller unntaksvis svakt røde blomstene er samlet i endestilte skjermer som etter avblomstring vil danne en krukkelignende fruktstand. I fruktstadiet blir storskjermen sterkt innbuktet. Hagegulrot blomstrer i juli-august og finnes i Norge bare som dyrket plante. Gulrot er svært gammel som kulturplante og kom til Norden med klostervesenet i middelalderen. Til å begynne med var gulrøttene hvite, lysegule, mørklilla eller svarte. I Mellom-Europa begynte man å dyrke gulrøtter på 1300-tallet, men den for oss så kjente gulrotfargete rota oppsto i Nederland på 1700-tallet. Oransjefargete gulrøtter kom snart til å bli mer populære enn de eldre sortene.

Villgulrot hører hjemme i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika og er innført til Nord-Amerika og Australia. Dyrking av gulrot spredte seg sannsynligvis vestover fra Persia gjennom Middelhavet og deretter østover til Kina, India og Japan. Villgulrot, hvorfra den dyrkede hagegulrota stammer, er et vanlig ugras i Europa. Til Norge har villgulrot trolig kommet inn med grasfrø og har siden naturalisert seg på tørrbakker, skrotemark og ballastplasser, ved møller og kornsiloer og langs veikanter og jernbanelinjer rundt om i Sør-Norge. Den opptrer også som ugras på dyrka mark. Selv om usikkerheten er stor, er det opplysninger som tyder på at også villgulrot har blitt dyrket, og flere av oldtidens forfattere skriver om bruken av frøene og rota som grønnsak og medisin. I Norge kan funn av villgulrot på Domkirkeodden ved Hamar i 1878 muligens tolkes som en rest fra klosterhagetiden i middelalderen, men ellers er nok det meste av den villgulrota som vokser i Norge i dag, kommet inn i nyere tid.

Hagegulrot stammer fra Afghanistan og via dyrking i Spania spredte den seg til resten av Europa. Den oransjerøde hagegulrota som dyrkes i dag, ble foredlet fram i Nederland.

Av gulrotplanten brukes primært rota, både som mat og medisin, men også bladene og frøene kan anvendes som medisin. Villgulrot har kraftigere medisinsk virkning enn hagegulrot, men både rot, blad og frø av den dyrkede varianten kan også brukes. Bladene og den øvre delen av planten kan plukkes sent på våren og benyttes frisk eller i uttrekk. Frøene sankes på ettersommeren, og rota av ettårige planter graves opp om høsten..

Villgulrotfrø inneholder flavonoider, 0,5-1,6 % eterisk olje med asaron, carotol, pinen, caucol, geraniol og limonen, og garvestoffer. Rota til dyrket gulrot inneholder sukker, pektin, vitaminer, mineraler, asparagin, alkaloidet daucin og karoten (provitamin A). Karotenet omdannes i leveren til vitamin A. Videre finnes andre karotinoider, vitamin B kompleks, vitamin C, mineraler, glukose, sukkrose, pektin og plantefiber. Gulrotblad inneholder porfyriner som stimulerer hypofysen og fører til økt utskilling av kjønnshormoner. 

Ulike deler av gulrotplanten virker appetittstimulerende, nærende, magestyrkende, fordøyelsesfremmende (karminativ), leverbeskyttende, kvalmestillende, avførende, driver ut innvollsparasitter, urindrivende, urinsyreutskillende, menstruasjonsstimulerende, morsmelkstimulerende, blodrensende, antiseptisk, bakteriedrepende, soppdrepende, antiviral, syrenøytraliserende, forebygger nyregrus og -steiner, krampeløsende, betennelsesdempende, hjertebeskyttende, blodtrykksenkende, kolesterolsenkende, slimløsende, øyenstyrkende, sårhelende, vitaliserende på huden, immunstyrkende, afrodisiakum og antioksidant.

De ulike delene av gulrot kan brukes mot mageinfeksjon, innvollsorm, diaré, forstoppelse, mye tarmgass, kolikk, syreoverskudd, urinsyregikt, leddbetennelser, fordøyelsesplager som anoreksi, dyspepsi, tykktarmsbetennelse, magesår, syreoverskudd og halsbrann, blærebetennelse (blærekatarr), prostatabetennelse (prostatitt), forebyggende på nyrestein og -grus, revmatisme, hjerte- og karsykdommer, kreft, svangerskapskvalme, dårlig mørkesyn, luftveisplager som hoste, bronkitt og astma, hudplager som føflekker, vorter, kviser, tørr hud, kløende hud, arrdannelser, utslett, eksem, psoriasis, sår, byller, åreknuter, brannskader, frostskader og betente neglerøtter.

Allerede fra gammelt av har villgulrot blitt brukt som urin- og markdrivende middel, samt for å helbrede sykdommer i urinblæren og nyrene. I likhet med hagegulrot, inneholder den B- og C-vitaminer samt karoten, som er forstadium til A-vitamin. Både vill og dyrket gulrot motvirker diaré og gassdannelse i magen, og har innen folkemedisinen blitt brukt mot innvollsorm, revmatisme og tannverk. Menn som spiste store mengder gulrøtter ble ansett for å få økt lyst på kvinner.

De gamle grekerne brukte gulrot både som mat og medisin. Dioskorides, en gresk lege fra det første århundre, anbefalte gulrotfrø for å stimulere eller øke menstruasjonsblødningen og for behandling av hyppig og smertefull vannlating. Det heter seg at gulrøtter regulerer menstruasjonen og øker melkeproduksjonen hos ammende kvinner. Finraspet gulrot skal være et effektivt kvalmestillende middel for gravide som føler seg elendige. Rota ble dessuten ansett som et afrodisiakum. Raspet rå gulrot har ellers vært kjent som et effektivt syrenøytraliserende middel. For å få føflekker og vorter til å forsvinne, kan man i et par døgn tape fast en tynn gulrotskive på stedet der de sitter, for da vil de kunne forsvinne.

Innholdsstoffer i ulike typer gulrot

Gulrøtter inneholder flavonoidet quercetin, samt karotenoider som alfa- og betakaroten, og lykopen. Betakaroten, som omdannes av kroppen til vitamin A, er en kraftig antioksidant som beskytter kroppen mot frie radikaler og bidrar til å opprettholde en sunn hud og friske øyne. Disse forbindelsene har også vist antimutagen aktivitet in vitro, og kan spille en rolle i å redusere risikoen for noen kreftformer. De forskjellige fargene på gulrøtter avslører de forskjellige konsentrasjonene av fytokjemikalier. Karotenoider gir gule, oransje og røde gulrøtter, mens antocyaniner produserer den dypt lilla varianten. Oransje gulrøtter inneholder store mengder betakaroten. Gule gulrøtter inneholder lave mengder betakaroten, men høyere nivåer av lutein, noe som kan bidra til å opprettholde sunt syn og beskytte mot aldersrelatert makuladegenerasjon. Røde gulrøtter inneholder lykopen, en potent antioksidant med potensiell krefthemmende aktivitet, i lignende konsentrasjoner som tomat (Solanum lycopersicum). Røde gulrøtter inneholder også moderate nivåer av alfa- og betakaroten og lutein. Lilla gulrøtter inneholder høye nivåer av antocyaniner, antioksidanter som har vist betennelsesdempende og hjertebeskyttende fordeler. Gulrotvarianten med hvite røtter har lave nivåer av antocyaniner, men inneholder høye nivåer av kalium.

Blad av gulrot som medisin

Å drikke et glass av frisk juice fra bladene av gulrot, med en knivsodd salt og en teskje sitronsaft, dekker ikke bare det daglige behovet for vitamin A, B, C, kalsium og jern, men styrker også fordøyelsessystemet, beskytter mot dannelse av steiner i urinveiene, styrker øynene, lungene, hjertet og leveren. Det er et godt middel mot urinsyregikt, idet det fremmer utskillingen av urinsyre. Siden gulrotblader også er kjent som et antiseptisk og vanndrivende middel, kan de brukes til te for blære- og prostatainfeksjoner, og som et forebyggende middel mot nyrestein. Det øker mengden urin og vasker ut avfallsstoffer fra systemet. Bladene kan også knuses og brukes som grøtomslag for brannskader, frostskader og sår som ikke gror godt. Saften av friske gulrotblad kan påføres utvortes på tørr hud med kløe. Med litt gurkemeie, vil en teskje av saften kurere kviser når det masseres inn i ansiktet.

Gulrotfrø som medisin

Frøene, som inneholder flyktige oljer, virker beroligende på fordøyelsessystemet. En te tilberedt av frøene hjelper mot kolikk og tarmluft, mens et uttrekk av fruktene blir enkelte ganger brukt i teblandinger som et middel mot innvollsorm. Gulrotfrø fremmer også igangsettingen av menstruasjonen.

Den medisinske virkningen av roten til gulrot

Kokte gulrøtter kan gis til barn med diaré. De kokte gulrøttene beroliger tarmen og tilfører samtidig noen viktige næringsstoffer som en syk tarm er i stand til å ta opp og utnytte. Roten er en glimrende kilde til A-vitamin og mange mineraler. Gulrøtter driver ut orm og er syrenøytraliserende, og anbefales derfor mot halsbrann og mageirritasjoner. Videre har gulrotsaft ry for å motvirke kreft. Den mosete roten er et utmerket førstehjelpsomslag især mot kløende hud, men også som et antiseptisk middel på sår, åreknuter, forbrenninger, betente neglerøtter og byller.

På grunn av karoteninnholdet i frisk gulrot, vil inntak av roten påvirke skarpsyntheten og evnen til å se i mørket. Gulrot har ormedrepende, urindrivende og magestyrkende egenskaper. Juice av økologiske gulrøtter smaker deilig og virker avgiftende. Rå gulrot, revet eller moset, er et trygt middel mot trådorm, spesielt hos barn. Gulrot inneholder plantefiber som binder mye vann og virker som et utmerket avføringsmiddel av bulktype på samme måte som linfrø, loppefrø og hvetekli. En gulrotdiett blir sagt å kunne lindre smerten hos kreftpasienter.

Gulrøtter er blitt assosiert med godt syn, men er også kjent for at den regulerer tarmfunksjonen og letter forstoppelse og diaré. Gulrøtter stimulerer appetitten og kan fjerne luft i magen, lindre kolikk, tarminfeksjon, magesår og hemoroider. En gulrotsaftfaste i én eller to dager er en førsteklasses utrensende terapi for leveren. Gulrotens vanndrivende egenskap fjerner vann fra kroppen og demper blærekatarr. Den bidrar til å motvirke at det danner seg nyregrus, og lindrer leddbetennelse og urinsyregikt. De slimløsende egenskapene fjerner slim fra brystet ved hoste, bronkitt og astma, og den antiseptiske virkningen bidrar til å fjerne infeksjoner.

Biokjemikere har funnet ut at gulrot inneholder porfyrin, et stoff som utløser frigjøring av gonadale hormoner gjennom hypofysen. Men det er ikke bare røttene til gulrpt som påvirker seksualiteten, også gulrotfrø deler dette omdømmet.

En gunstig urt for hjerte og blodårer

I 1960 klarte forskere å isolere daucarin i gulrot, et stoff som bidrar til å utvide blodårene og dermed beskytte mot hjerte- og karsykdommer. Også karotenoidene i gulrot kan forebygge slike sykdommer, i tillegg til kreft og grå stær. Gulrot inneholder kalsiumantagonister, som er stoffer som delvis blokkerer opptaket av kalsium i glatte muskelceller, framfor alt i hjerte- og karsystemet. Dette fører bl.a. til senket blodtrykk gjennom en perifer åreutvidende og hjertedempende effekt, og en minsket risiko for uregelmessig hjertevirksomhet (hjerteflimmer), samt en forbedring ved angina pectoris gjennom et minsket oksygenforbruk i hjertemuskelen og utvidelse av hjertets kransårer. Forskningen har bekreftet den folkemedisinske bruken av gulrot som et middel for blodomløpet og som beskyttelse mot hjerte- og karsykdommer. Gulroten kan forhindre åreforkalkning og øke mengden av hemoglobin og røde blodlegemer. Å spise to-tre gulrøtter om dagen kan senke kolesterolet i blodet med over 10 %. Den antioksidative virkningen som gulrøtter har, kan dempe farten i aldringsprosessen, og dette kan være grunnen til at de er blitt anbefalt som et middel til å holde hud og kropp ungdommelig.

Eterisk olje av frøene til villgulrot

Eterisk olje av gulrot har en tørr og urteaktig duft. Den utvinnes fra frøene gjennom destillasjon. Oljen fra villgulrot er et aktivt antiseptisk middel for urinveiene som kan forklare bruken ved behandling av tilstander som blærekatarr og prostatitt. Den har lenge vært ansett som et spesifikt middel til behandling av nyrestein. Ved behandling av urinsyregikt og revmatiske plager, brukes den i kombinasjon med andre remedier for å styrke den rensende og urindrivende virkningen.

Gulrotoljen er en utmerket olje for å forbedre hudens kondisjon. Den er vitaliserende, øker elastisiteten, er bra mot arrdannelser, kan være til hjelp ved eksem og psoriasis, er virksom ved tørr hud samt virker regulerende ved moden hud og fine linjer. Det er en svært bra olje ved ulike mageproblemer som mageknipe, fordøyelsesbesvær og forstoppelse.

Kosmetikkindustrien produserer stabilisert gulrotekstrakt som tilsettes hudkremer, ansiktslotioner, masker og beskyttende solkremer. Produkter som inneholder gulrotekstrakt forbedrer hudens fysiologiske tilstand, gjenskaper elastisiteten og holder huden bløt og glatt.

Gulrot som grønnsak

I våre dager finnes det gulrøtter i en rekke fasonger, størrelser og farger. De mer velkjente variantene varierer i størrelse fra 12 cm lange og 1 cm i diameter, til 20 cm lange og 5 cm diameter i den bredeste enden. Enden på de vanlige gulrøttene kan være enten spiss eller butt. Gulrøtter har en rik og søt smak, de er sprø og saftige og har en oransje farge. Gulrøtter varierer som regel i fargen fra sterkt oransje til mer dempet brunoransje, men det finnes også sorter med hvite, gule eller purpurfargete røtter.

Gulrot er en populær grønnsak som nytes både rå og kokt. Man bør kjøpe faste, glatte, velformete og jevnstore gulrøtter med frisk farge. Små eller mellomstore gulrøtter har generelt søtere smak og bedre konsistens enn store eksemplarer, som har en tendens til å bli treaktige. Gulrøtter med fint og tynt skall trenger bare å skrubbes og vaskes. Mesteparten av de verdifulle næringsstoffene lagres rett under skallet, så derfor bør man bare skrelle store eller gamle gulrøtter med skall som er grovt eller skadet. Skjær gulrøttene i skiver, terninger eller stenger og kok eller damp dem, og koketiden er 8-20 minutter, avhengig av størrelse og alder. Kokt gulrot er svært god sammen med poteter og andre grønnsaker, og ved koking blir smaken søtere, og de beholder næringsstoffene sine under kokeprosessen. Rå gulrøtter er utmerket å rive eller skjære i små staver og brukes som hovedingrediens i salater. Frisk gulrotjuice inneholder store mengder vitamin A og C, så vel som mineraler. Gulrotjuice er en god og næringsrik leskedrikk som går godt sammen med eple- og sitronsaft.

Gulrøtter inneholder mye sukker, og de har en gang iblant blitt brukt til framstilling av raffinert sukker, men de er ikke like verdifulle som sukkerbeter til dette formålet. Før man hadde tilgang på rør- og betesukker i Europa, ble gulrøtter brukt som søtningsmiddel i bakverk og puddinger, og slike oppskrifter kom igjen på moten under begge verdenskrigene. Ristede gulrøtter har vært brukt som kaffesurrogat. Eteriske oljer fra gulrot har vært brukt til å smaksette likører og parfymer.

Anvendelse og dosering

Ved medisinsk bruk av gulrot kan et uttrekk av blad, stengler og blomster bidra til en generell avgiftning, særlig når man lider av vann i kroppen, har blærekatarr eller prostatitt. En liten kopp (125 ml) morgen og kveld anbefales. Urtete av gulrotfrø er utmerket mot fordøyelsesproblemer, tarmgass og oppblåsthet, og da bruker man en teskje med frø til to desiliter vann, og denne teen kan inntas 3-4 ganger daglig. Av en tinktur av frøene kan man innta 1-2 ml i litt vann tre ganger daglig.

Det er ingen rapporterte bivirkninger av å spise gulrøtter i normale mengder. Å konsumere store mengder betakaroten, spesielt fra gulrøtter, kan imidlertid føre til en ufarlig bivirkning kalt karotenemi, som er en midlertidig gulning av huden. Spedbarn, som får kommersielle matvarer som inneholder gulrotpuré som en sentral ingrediens, har størst sannsynlighet for å få karotenemi.

En faktor man bør tenke på, er at hvis man bruker moset gulrot utvortes kan det fremkalle allergi. Gravide skal ikke innta gulrotfrø.  

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.