KAKI |
Diospyros kaki |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Kakiplomme, daddelplomme, persimon, persimmon,
sharon (disse navnene viser til frukten). |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Diospyros kaki
Thunb. |
Diospyros chinensis Blume |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Kaki / Kakiplommon / Persimmon. |
DANSK: Almindelig
kaki. |
FINSK:
Kakihedelmä. |
ENGELSK: Kaki
/ Kaki persimmon / Japanese persimmon / Chinese persimmon / Chinese date-plum
/ Oriental
persimmon. |
TYSK: Kaki
/ Kakipflaume / Japanische Aprokose / Chinesische Quitte. |
FRANSK: Kaki. |
SPANSK:
Caqui. |
KINESISK: Shi
di (blomstens beger). |
|
FAMILIE |
Ibenholtfamilien (Ebenaceae). |
|
|
Foto ©: Rolv Hjelmstad |
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kaki er et løvfellende
tre som blir 10-12 m høyt og inntil 7 m bredt. Det har glinsende,
ovale, inntil 20 cm lange blad som blir rødoransje og
purpurfargede om høsten. Små, klokkeformede, blekt gule blomster som
blir ca. 1,5 cm i diameter. Hannblomstene sitter i grupper på 2-5,
hunnblomstene enkeltvis. De
enkjønnete blomstene sitter på henholdsvis hann- og hunntrær. Fra
hunnblomstene dannes det gule til rødoransje frukter som blir inntil 8 cm
i diameter. De
litt flattrykte, tomatlignende fruktene smaker best når de er overmodne
og fruktkjøttet nesten er gått i oppløsning. Frukten er vanligvis
4-rommet og kjennes lett på de 4 store begerbladene som sitter på
undersiden. Et kakitre kan årlig bære opptil 80 kg frukt.
Fruktene modner seint, gjerne etter at bladene har falt av, og de høstes
normalt i oktober og november. Fruktene er svært astringerende når de er
umodne. |
|
|
UTBREDELSE |
Antas
å være opprinnelig viltvoksende i Kina (i provinsene Sichuan, Guangdong, Fujian, Shandong og Henan).
Kaki dyrkes nå på mange steder i verden, bl.a. i Japan,
rundt Middelhavet og i Nord-Amerika. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Flere
deler av kakitreet benyttes, bl.a. blomstens beger (i kinesisk
urtemedisin), fruktene, fruktsaften og pulveriserte frukter. Begerbladene høstes under blomstringen og tørkes for bruk i avkok. Fruktene høstes umodne for bruk til juice, eller modne
sent på høsten når de skal brukes ferske, tørket eller pulverisert som et naturlig
søtstoff. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Kakifrukter
inneholder mye vitamin A, B og C, kobber, jod, magnesium, fosfor, svovel, sink og kalsium.
Kakifruktene er svært søte og er angitt å inneholde 13-19 % naturlig sukker.
Andre innholdsstoffer som er angitt for kaki, er hydroxytriterpensyre,
oleanolinsyre, betulinsyre og ursolsyre. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Hikkedempende,
hostedempende, slimløsende, astringerende, blodstillende,
appetittstimulerende, stimulerer utskillingen av spytt, nærende,
magestyrkende, middel mot innvollsorm, avførende, feberstillende og
blodtrykksenkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Hikke,
raping, innvendige blødninger, bronkialplager, tørrhoste, høyt blodtrykk, forstoppelse, hemoroider, diaré
og bakrus. |
|
|
|
KAKI |
Diospyros er ei
planteslekt som inneholder omkring 475 arter av alltidgrønne eller løvfellende
trær og busker. Slekta har størst utbredelse i tropene og finnes
representert i Nord- og Sør-Amerika, Afrika, Asia, Australia og Sør-Europa.
Kakiplommer dyrkes nå i stor stil i Sør-Europa. Siden kakitrærne er
enkjønnede, kreves det at det dyrkes både hann- og hunntrær i samme
plantasje. For å få rik fruktsetting må det være ett hanntre per 8-10 hunntrær.
Kakiplomme som mat
Flere deler av kakitreet
brukes som mat og medisin, men det er de tomatlignende kakifruktene som er
mest kjent. Frukten er vanligvis 4-rommet og ligner mye på en stor tomat,
men kjennes lett på de 4 store begerbladene som sitter fast på frukten
også etter at den er moden. De litt flattrykte, oransje eller gule
fruktene smaker best når de er overmodne og fruktkjøttet nesten er gått
i oppløsning. Modne frukter bør ikke lagres lenge. De spises helst rå,
men kan også tørkes, eller kokes og brukes i desserter og syltetøy.
Fruktskallet kan tørkes og pulveriseres, og blir anvendt som et naturlig
søtstoff. Det finnes mange navnesorter av kakiplomme og hos mange av
sortene er skallet så seigt at det er best å dra det av før man spiser
fruktkjøttet. I Norden importeres kakifrukter primært fra Spania og
Italia.
Bra mat ved bakrus
I Japan spiser man mye
kakiplommer. Særlig på nyttårsdagen er fruktene populære og da
fungerer de ikke bare som en delikatesse, men lindrer også bakrusen etter
inntak av store mengder risvin kvelden før. Fruktene inneholder nemlig svært
mye karotin (forstadium til vitamin A), og med én kakiplomme kan man
dekke mer enn halve dagsbehovet for vitamin A. Vitamin A er kjent for å
kunne kurere bakrus, så kakiplomme er en fin ”dagen-derpå-frukt”.
Bruk i kinesisk
urtemedisin
Det er særlig innen
kinesisk urtemedisin at ulike deler av kakitreet brukes medisinsk. I
kinesisk terminologi sies det at kaki dirigerer qi nedover. Urten
brukes ved oppadgående flyt av mage-qi med symptomer som hikke og
raping. Til denne bruken er det blomstenes beger som benyttes og et avkok
av begeret kan også anvendes ved innvendige blødninger. På grunn av
drogens nøytrale energi, kan den brukes både ved kalde og varme
tilstander. Når urten anvendes mot hikke, brukes den ofte sammen med
nellik
(Syzygium aromaticum) og ingefær (Zingiber officinale).
Kakiplomme i vestlig
urtemedisin
Frukten virker
appetittvekkende ved å stimulere spyttutskillelsen. Avhengig av fruktenes
modenhetsgrad, sies kakiplommer å ha ulike egenskaper, men de er generelt
hostedempende, astringerende, avførende, nærende og magestyrkende. Det
angis at de kan hemme formeringen av bakterier i magen. Ferske, fullt
modne frukter brukes til behandling av forstoppelse og hemoroider, og når
de er kokt til å behandle diaré. Tørkede modne frukter anvendes ved
plager i bronkiene, og når de males til et pulver blir de brukt mot tørrhoste.
Saften fra modne frukter brukes til behandling av høyt blodtrykk.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ikke funnet noen
advarsler eller kontraindikasjoner knyttet til inntak av kakifrukter. |
|
|
Bildet er hentet fra Wikimedia Commons |
|
KILDER |
Barsewisch,
Gisa v: Exotiska frukter och grönsaker.
Västerås,
ICA bokförlag
1982. |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Cousin,
Pierre Jean: Mat er medisin, en praktisk guide til helsebringende mat.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS
2002. |
Høst,
Ole og Harry Berggren: Sydfrukter. Eksotiske frukter og grønnsaker.
Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1978. |
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 23.10.2020 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|