|
KVEKE |
|
Elytrigia repens |
|
|
|
ANDRE NORSKE NAVN |
|
Inngras, eksing, skjenngras, tægjagras. |
| |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Elytrigia repens
(L.) Desv. ex Nevski |
| Elymus
repens (L.) Gould |
| Agropyron repens
(L.) P. Beauv. |
| Elytrigia
vaillantiana (Wulfen & Schreb.) Beetle |
|
Triticum repens L. |
|
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SAMISK: Sáttoguoita. |
|
SVENSK: Kvickrot / Vitrot / Kvegga / Kvekgräs / Kvickgräs
/ Krypveta / Axing / Äxing / Essing / Kedde / Skärgräs / Bregräs / Röte
/ Långrot / Illrot / Eldrot. |
| DANSK: Almindelig
kvik / Kvikhvede / Kvikgræs. |
|
ISLANDSK: Husapuntur. |
|
FINSK:
Juolavehnä. |
| ENGELSK: Couchgrass
/ Cough grass / Dogs grass / Witch grass / Twitchgrass / Quickgrass. |
| TYSK: Quecke
/ Gewöhnliche Quecke / Graswurzel / Hundsgras / Schliesgrass / Schnürgras
/ Wurmgrass. |
|
FRANSK: Chiendent rampant. |
| SPANSK:
Carrizo. |
| |
|
FAMILIE |
| Grasfamilien
(Poaceae). |
|
|
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Kveke er et flerårig
gras som vokser i vide matter med lange jordstengler og mange bladskudd.
Graset har stive, rette og snaue strå som blir 50-120 cm høye. De nedre bladslirene har ofte stive, nedoverrettede
hår, men med snaue kanter. Bladene er flate eller innrulla, mørkegrønne, 3-10 mm
brede, oftest langhårete på oversiden og rue langs kanten. Blomsterstanden
består av et stivt aks med
10-20 småaks, hvert med 3-7 blomster. Kveke kan være et svært plagsomt ugras i eng, åker og hager.
Kveke sprer seg hovedsakelig ved hjelpe av de
krypende jordstenglene, som er seige, sterkt forgreinet og vokser
horisontalt, vanligvis 1-10 cm under jordoverflaten. Alle delene av
jordstengelen har en iboende kraft til å danne nye skudd. Når et
lysskudd eller en frøplante har fått 3-4 blad, starter utviklingen
av jordstengler, og på dette tidspunktet er planten lettest å
bekjempe. |
|
|
|
|
UTBREDELSE |
| Kveke er naturlig utbredt i Europa og Vest-Asia,
men er kulturspredd over hele den nordlige halvkule (sirkumboreal).
Kveke finnes i hele Norge, i fjellet opp til ca. 1000 moh. Planten
er opprinnelig tilpasset et liv på stranden, men forekommer på både
dyrket og udyrket mark, på havstrand og i tørrenger. Kveke tåler
både full sol og tørke godt. |
|
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Stolones tritici repentis:
Jerdstengler av kveke. |
| Røttene
(jordstenglene / rhizomene) benyttes medisinsk og til mat. De samles inn om våren eller om høsten og tørkes
hele ved maks. 30 °C. Etter tørkingen skjæres røttene i biter og kan brukes bl.a. i te.
Røttene har gjort tjeneste som tilsetning til mel og malt i uår, og har ellers
vært brukt som kaffeerstatning.
De ferske bladene om våren kan spises i salat. |
|
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
| Kveke
inneholder karbohydratene fruktose, glukose, mannitol, inositol, triticin
(et karbohydrat som ligner inulin) og pektin. Andre innholdsstoffer er
cyanogene glykosider, tricin og andre flavonoider, saponiner, fet olje,
vanillinglukosid og 0,05 % eterisk olje som består av 95 % agropyren,
carvakrol, trans-anethol, carvon, thymol, menthol, menthone, p-cymen og
seskviterpener. Agropyren
har antibiotisk virkning. |
|
|
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Smak / Energi: Søt
/ Kjølig og fuktig. |
| Urindrivende,
avførende, beroligende, mykgjørende og lindrende på slimhinnene, antiseptisk,
desinfiserende, betennelseshemmende, blodrensende, styrkende og kolesterolsenkende. Smertestillende og krampeløsende på urinveiene. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Urinveislidelser
som blærekatarr, urinlederbetennelse, prostatabetennelse (prostatitt), forstørret prostata,
nyrebetennelser og nyrestein. Ellers ved innvollsorm, høyt kolesterol, urinsyregikt, gikt, revmatisme,
gulsott, forstoppelse og hudsykdommer. |
|
|
|
 |
| |
|
KVEKE |
|
Kveke
er et plagsomt ugras som er svært vanskelig å utrydde hvis det først er
kommet inn i hagen. Plantene har lange renninger dypt nede i jorda, som gjør
at det er nesten umulig å få fjernet alle rotbitene når man bearbeider
jorda. De røttene man eventuelt graver opp om våren eller høsten, kan man
imidlertid ta vare på, da kvekerøtter kan brukes til både mat og
medisin.
Kvekerøtter
har en viss verdi som urtemedisin og de er angitt å kunne brukes ved en
rekke plager. De virker mildt, slik at det er liten mulighet for
bivirkninger. Røttene er bl.a. betennelseshemmende, avførende,
urindrivende, svettedrivende, bløtgjørende og styrkende. Innholdsstoffet agropyron i den eteriske oljen i kveke har vist seg å ha kraftig
antibiotisk virkning.
En effektiv urt
ved urinveisplager
En
te laget som avkok av kvekerøtter kan brukes ved ulike former for
urinveisinfeksjoner. Smaken kan bedres ved å tilsette sitronsaft eller
andre urter til teen, og vanlig dosering er å drikke en kopp av teen to
ganger daglig. Teen er mildt urindrivende og bløtgjørende, og kan derfor
anvendes ved urinveisinfeksjoner, som blærekatarr og urinlederbetennelse.
Kvekerot både beskytter urinveiene mot infeksjoner og irritasjoner, og øker
urinvolumet slik at urinen fortynnes. Slik te kan brukes som
utskyllingsterapi ved sykdommer i urinveiene, for å motvirke dannelsen av
nyregrus og for å fjerne væskeopphopninger (ødemer) i kroppen. Husk at
utskyllingskurer ikke må gjennomføres hvis ødemene skyldes svakhet i
hjerte- eller nyrefunksjonen. Ved utskylling må man alltid huske å innta
store mengder væske.
Kveke ved
prostataplager
Kveke
er blitt foreskrevet til behandling av forstørret prostatakjertel og
betennelser i kjertelen. Den urindrivende og antibiotiske virkningen
bidrar til å rense prostatakjertelen fra innsiden og driver ut
infeksjonen med urinstrømmen. Anbefalt dose ved prostataplager er en
kopp te av kvekerøtter to til tre ganger daglig.
Bruk av kveke ved
andre sykdommer
Som
en styrkende og urindrivende urt, har kveke vært brukt sammen med andre
urter i behandling av urinsyregikt og revmatisme. Urten er også velegnet
å bruke ved hudsykdommer. Kveke har videre en gunstig virkning på fordøyelsessystemet
og kan bidra til å senke nivået av det dårlige kolesterolet i blodet. Franske urteleger
bruker bladene av kveke til stimulering av lever og galleblære.
Kveke som mat
Kvekerøtter inneholder stivelse
og enzymer, og er derfor næringsrike. De kan tørkes og males til et
pulver, og i tidligere tider ble slikt kvekerotpulver i dårlige år blandet i melet og brukt ved brødbaking. Røttene
er ganske søte på smak og kan gjerne hakkes, kokes og spises. Kokevannet
smaker også søtt og kan kokes inn så det blir mer konsentrert, for å
brukes i f.eks. saftsuppe. Unge
blad og skudd kan spises rå i vårlige salater. Bladene blir imidlertid
raskt fiberrike og er da verdiløse som mat.
I
tidligere tid skal kvekerøtter ha blitt brukt i ølbrygging, og de
ristede røttene har vært anvendt som kaffeerstatning. I fôrknappe år
ble røttene ofte gravd opp tidlig på våren og gitt til husdyrene. Det ble
regnet som godt fôr til både ku og hest. Syke hunder og katter kan spise
store mengder av bladene av kveke for å fremkalle oppkast. |
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen kjente bivirkninger ved anbefalte doser. Langvarig bruk av kveke som urindrivende middel kan
føre til for lavt kaliuminnhold i blodet. Kveke bør ikke brukes som vanndrivende middel ved ødemer (væskeansamlinger) som skyldes
hjerte- eller nyresykdommer. Urten bør unngås under graviditet og amming på grunn av manglende opplysninger om sikkerhet. |
|
|
|
 |
|
Flere bilder av
kveke |
|
|
KILDER |
| Barnes, Joanne; Linda A. Anderson &
J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare
professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press
2002. |
|
Bergmark, Matts: Læge-urter og urte-te. Om folkemedicinens
lægeplanter. København,
Rosenkilde og Bagger 1965. |
|
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American Botanical Council 1998. |
|
| Bown, Deni: The
Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.
London, Dorling Kindersley 2002. |
|
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag A/S 1998. |
|
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton,
Florida, CRC Press 2002. |
|
Esplan, Ceres: Helbredende urter.
København,
Hernovs Forlag 1981. |
|
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of
Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse Corporation 1999. |
|
Flük, Hans: Medicialväxter.
Generalstabens Litografiska Anstalts Förlag 1977. |
|
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
|
Garland, Sarah: Hjemmets store bok
om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
|
Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health
Secrets From Around the World.
New Canaan,
Keats Publishing, Inc., 1997. |
|
Hoffmann, David: The Complete Illustrated Holistic Herbal.
Shaftesbury,
Element Books 1996. |
|
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
|
Källman, Stefan: Vilda växter som mat och
medicin. Västerås, ICA bokförlag 2006. |
|
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
|
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to
Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications,
Inc. 2007. |
|
McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
| Robbins, Christopher: The
Household Herbal. London, Bantam
Books 1995. |
|
Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget
2003. |
| |
|
|
 |
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
Denne siden
ble sist endret 10.09.2025 |
|
Indeks norske navn |
|
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|