ØYENTRØST |
Euphrasia officinalis |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Augnetrøst, augneblom. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Euphrasia
officinalis L.
|
|
Navnet
Euphrasia officinalis dekker i virkeligheten et stort antall arter
og underarter som innen urtemedisinen sjelden blir skilt fra hverandre. Euphrasia
officinalis angis ofte å være synonymt med Euphrasia rostkoviana,
som på norsk heter STORØYENTRØST. De to vanligste øyentrøstartene
i Norge er Euphrasia stricta (KJERTELØYENTRØST eller VANLIG
ØYENTRØST) og Euphrasia frigida (FJELLØYENTRØST). |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Čalmmon. |
SVENSK: Ögontröst. |
DANSK: Øjentrøst
/ Læge-øjentrøst. |
ISLANDSK: Augnfró. |
FINSK:
Ahosilmäruoho / Isokukkainen silmäruoho
/ Isosilmäruoho. |
ENGELSK: Eyebright
/ Meadow
eyebright / Red eyebright / Euphrasia. |
TYSK: Augentrostkraut
/ Wiesen-Augentrost / Schabot. |
FRANSK: Casse-lunettes /
Brise-lunettes / Herbe d'euphraise
officinale. |
SPANSK:
Eufrasia. |
|
FAMILIE |
Maskeblomstfamilien
(Scrophulariaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Slekta
Euphrasia består av ettårige planter som normalt blir fra 5 til
15 cm høye. Det er snylteplanter som vokser på røttene til gras og andre
planter, og øyentrøstplantene henter mye av sin næring gjennom disse
vertsplantene.
Bladene sitter parvis og er taggete. Øverst på stengelen sitter de
blåfiolette eller hvitaktige blomstene samlet i et lite aks sammen med
blad. Kronen har trefliket underleppe med gulaktig flekk og mørke
striper, overleppen er svakt hjerteformet med ofte ombøyde kanter. |
|
|
UTBREDELSE |
Slekta
øyentrøst er utbredt i tempererte områder over hele verden,
både nord og sør for ekvator. Euphrasia officinalis er
opprinnelig viltvoksende i Europa, men er nå utbredt også i Asia og
Nord-Amerika. I Norge er Euphrasia stricta vanlig nord til
Nordland, og Euphrasia frigida vanlig i fjellet i hele landet. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Euphrasiae herba: Øyentrøst urt. Drogen er luktløs og har en svakt bitter smak. Hele planten skjæres av ved bakken når den står i full blomst. Tørketemperaturen må ikke overstige 35 °C.
Det homeopatiske middelet Euphrasia lages av den friske
planten i blomst, som hakkes og trekkes i alkohol, for så å
potenseres.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Karbohydrater, garvestoffer, alkaloider, steroler, fenolsyrer, iridoidglykosider (inkl. aukubin), flavonoider, aminosyrer, eterisk olje
og vitaminene A og C. Aukubin har
bakteriedrepende, betennelseshemmende og krampeløsende virkning. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende
(sammentrekkende), antiseptisk, bakteriehemmende, betennelseshemmende,
smertestillende, krampeløsende, lindrende på slimhinnene, lindrende ved høysnue. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Utvortes ved øyensykdommer
som sti (hordeolum) øyekatarr (konjunktivitt), øyelokkbetennelse
(blefaritt), rennende,
såre og kløende øyne, øyeskader, lysømfintlighet,
allergiske lidelser, betennelser i munn (stomatitt) og svelg (faryngitt), herpes og fuktig eksem. Innvortes ved katarr, høysnue, bihulebetennelse, allergisk snue, luftveisinfeksjoner. |
|
|
 |
|
ØYENTRØST |
Euphrasia er en
kosmopolittisk planteslekt som omfatter ca. 450 arter. Plantene er
halvparasitter og snylter bl.a. på gras, rødkløver og kjempe-arter.
Slektsnavnet Euphrasia betyr velbefinnende og viser til de legende
egenskapene som ble tillagt disse plantene.
En urt for øynene
Øyentrøst har vært brukt siden
middelalderen til å behandle blodskutte og irriterte øyne. Noen mener at
denne bruken oppsto på grunn av "signaturlæren",
ved at blomstene, som har striper og prikker, ligner blodskutte øyne. Også i
folkemedisinen her i landet har uttrekk av planten blitt anvendt ved ulike
øyensykdommer. Planten ble dessuten brukt som et blodstillende middel, en
anvendelse som synes å ha vært særegen for noen distrikter i Norge.
Øyentrøst har alltid vært
assosiert med friske øyne, og fra det 11. århundre og fram til våre
dager har urten blitt brukt til å behandle forskjellige øyensykdommer.
Øyentrøst brukes både innvortes og utvortes for å lindre trette og
blodskutte øyne, og til behandling av sti (hordeolum = betennelse i øyelokkets
talgkjertler), øyeninfeksjoner som øyekatarr (konjunktivitt) og
betennelse i øyelokk-kantene (blefaritt). Øyentrøst kan også lette
plagene med rennende, såre og kløende øyne som skyldes forkjølelse og
allergier. Urtete av øyentrøst kan ellers være et brukbart middel ved
bihulebetennelse, rennende nese (rhinitt) og andre luftveisinfeksjoner.
Mot betennelser i munn (stomatitt) og svelg (faryngitt) kan
urtete av øyentrøst anvendes som munnskyllevæske eller gurglevann.
Barn med dårlig
motstandskraft som lett får snue, hoste og hovne kjertler i halsen, og
som får rennende øyne ved den minste trekk, kan gis øyentrøst-te for
å bedre allmenntilstanden. Øynene skylles morgen og kveld, i tillegg
drikkes ¼ liter te daglig, en mengde som fordeles over 2-3 inntak. Pahlow
mener at hvis man følger denne kuren over lengre tid, vil plagene
forsvinne helt etter noen måneder.
Ved øyesykdommer bør
man ikke drive med selvbehandling uten først å ha konsultert lege. Øyeinfeksjoner
kan være så alvorlige at de krever antibiotikabehandling for at øyet ikke skal skades. Øyenbad og
kompresser med øyentrøst gjør størst nytte ved kroniske øyebetennelser
der legen ikke har klart å finne et godt nok middel. Med øyebetennelser
menes her de betennelsene som er lokalisert til øyelokkenes slimhinner.
Slik brukes
øyentrøst
Til øyendråper og
kompresser bruker man helst en urtete laget av øyentrøst. Noen teskjeer
frisk eller tørket øyentrøst kokes i minimum 10 minutter med 2-3 dl vann,
og filtreres så gjennom et kaffefilter. Det må ikke finnes partikler fra
urten i væsken som skal brukes til skylling av øynene. Hvis man tilsetter en
knivsodd salt blir det lettere å skylle øynene, da uttrekkets
saltinnhold vil tilsvare tårenes. Øyenvannet bør brukes umiddelbart
mens det er sterilt, og kan anvendes både til øyenbad og til å dyppe
kompresser i. Kompressene må ikke festes til øyet, man bør heller ligge
på ryggen og la kompressen hvile mot øyet. Kompressen skal virke avkjølende,
så når den er blitt varm av kroppsvarmen, bør den skiftes. På kompresser
som legges utenpå øyelokkene
kan man også bruke 5-10 dråper tinktur av øyentrøst i
litt vann, men husk at alkoholbaserte tinkturer aldri må dryppes
direkte på øyet. I noen ferdigpreparater er øyentrøst kombinert med
andre stoffer som skal bidra til bedre øyenhelse, for eksempel
blåbær
(Vaccinium myrtillus),
rutin og hesperidin.
Folkemedisinsk bruk
mangler støtte av vitenskapelige studier
Svært lite forskning er
tilgjengelig når det gjelder øyentrøst. Mange urteeksperter sier at
selv om urten i århundrer har vært brukt som et middel mot konjunktivitt
og blodskutte øyne, er ikke det nok til å kunne anbefale den i moderne
urtemedisin. Deres argumenter for å avstå å bruke øyentrøst skyldes
at ingen av de studiene som har vært gjort til nå har kunnet bekrefte
noen av de påståtte virkningene av urten.
Detaljerte undersøkelser
av urtens innholdsstoffer ble ikke ble gjort før i 1999, og da kunne man
fastslå at noen av innholdsstoffene i øyentrøst har betennelseshemmende,
antibakterielle og astringerende egenskaper. Stoffene aukubin, loganin og
verbenalin har vist seg å stoppe betennelser hos forsøksdyr. Aukubin
stimulerer også produksjonen av proteiner som er involvert i
helingsprosessen, noe som kan være med å forklare bruken av øyentrøst
som et sårhelende middel.
Øyentrøst som
homeopatisk middel
Øyentrøst brukes også
i et homeopatisk preparat som kalles Euphrasia. På samme måte
som i den vanlige urtemedisinen, brukes homeopatisk øyentrøst først og
fremst ved øyeplager som øyekatarr, betennelse i øyelokket,
regnbuehinnebetennelse, sløret syn, lysømfintlighet, slim eller små sår
på hornhinnen, og ved tørre øyne i tilknytning til overgangsalderen.
Middelet brukes også ved allergier eller infeksjoner som rammer øynene
og nesen, som høysnue og forkjølelse. Det kan også være virksomt ved
øyeskade, eller når øynene er blanke og svir. Euphrasia sammen med
homeopatmidlene
Apis og Belladonna er et bra akuttmiddel som mange ganger
lindrer høysnue i løpet av 5-10 minutter, og dette er et verdifullt
alternativ til syntetiske legemidler.
Middelet Euphrasia
brukes også til å behandle spenningshodepine, forstoppelse og meslinger
på et tidlig stadium. Til kvinner gis det ved kortvarig, smertefull
menstruasjon hvor blødningen er konsentrert til én time om dagen, og
til menn gis det mot betennelser i prostatakjertelen. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Øyentrøst
er dårlig undersøkt med tanke på sikkerhet, men synes ikke å være
giftig når den tas innvortes som urtete i moderate mengder, eller når
den brukes som kompresser på øynene. Større mengder tinktur med
øyentrøst kan, i følge tyske studier, imidlertid forårsake
uheldige reaksjoner hvis den dryppes på øynene. De angir at 10-60 dråper
av tinkturen kan forårsake kløe og annet ubehag knyttet til øyelokkene,
tåkesyn, lysømfintlighet, forvirring og en følelse av press på øyet
med mye tårer, kvalme, forstoppelse, svetting og en rekke andre
reaksjoner. Tenk bestandig på hygienen når du drypper noe i øynene,
for hvis det ikke er sterilt kan det irritere øynene enda mer. Særlig
hjemmelagde oppløsninger er risikofylte.
Øyentrøst
motvirker slimdannelser i luftveiene, men skal brukes med forsiktighet ved
tørr og tett nese fordi plantens sammentrekkende virkning kan forverre
tilstanden. Sikkerhet ved bruk av
øyentrøst under graviditet og amming er ikke blitt undersøkt. |
|
 |
Flere bilder av
øyentrøst |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Heino, Raimo: Naturlegeboka.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag AS 1985. |
Heino,
Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm
& Søn AS 2002. |
Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
Pamplona-Roger, George D.:
Frisk av urter. Røyse. Norsk Bokforlag AS 2007. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 18.08.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|