|
BOTANISK BESKRIVELSE |
Blåbær er en
flerårig, bladfellende busk med underjordiske utløpere, og kan bli
opptil 30 år gammel. Planten har tallrike grønne, trekantete og
opprette stengler som blir opptil 60 cm høye, og flate, ovale blad
som er tannete i kanten. Bladene faller av om høsten og på fjellet
får de ofte vakker rød høstfarge. Blåbær er den eneste av lyngartene våre som har grønne stammer og greiner, og plantene kan
derfor ha fotosyntese også i de periodene av året de står uten blad. De urneformede blomstene er
lysegrønne til rosa eller rødaktige, 4-6 mm lange og sitter normalt
enkeltvis. Blomstringen starter allerede i mai, og de nektarfylte
blomstene pollineres av humler. Bærene, som modner fra månedsskiftet
juli-august, er kulerunde og blå, en farge som kommer av et
vokslag som beskytter bærene mot uttørking. Enkelte ganger finner
man planter der bærene mangler dette vokslaget og da er de
glinsende svarte. I folketroen ble disse svarte bærene gjerne ansett
som giftige, da man trodde at bjørn, frosk eller orm hadde slikket
på dem. Disse bærene er imidlertid like søte og gode som "vanlige"
blåbær. |
|
|
UTBREDELSE |
Blåbær er naturlig
utbredt i Europa, det vestlige Asia og
i Rocky Mountains i det vestlige Nord-Amerika. Blåbær er en av Norges
vanligste planter og finnes nesten over
hele landet, i fjellet opp til 1700 moh. Planten vokser først og
fremst i granskog, men er også vanlig i bjørkeskog og furuskog, og
på næringsfattig lyngmark. Blåbær som vokser i nordvendte lier blir
store og smakfulle, og kan forekomme i store mengder. |
|
|
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER |
Myrtilli fructus:
Blåbær. Myrtilli folium (Myrtilli herba):
Blåbærblad. Bladdrogen består av unge blad som plukkes på
forsommeren. Bærene plukkes når de er modne, og de kan tørkes. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bærene inneholder
pektin, garvestoffer av tannintypen (5-12 % i tørkede bær), organiske syrer
(eple-, sitron- og kinasyre), flavonglykosider inklusive antocyanpigmenter (cyanin, delfinidin,
peonidin, malvidin og petunidin), quercetin, foruten vitamin A, B-kompleks og C. Bladene
inneholder garvestoffer, flavonglykosider, neomyrtillin, litt
arbutin og hydrokinon, organiske syrer og mye mangan. |
|
|
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING |
Bærene:
Antioksidant, desinfiserende, stoppende, avførende, allergihemmende, blodårestyrkende
og styrker øynene. Dosering: 20-60 g tørka frukt eller 240-480 mg
av ekstrakt standardisert til 25 % anthocyanosider.
Bladene: Svakt blodsukkersenkende, astringerende, styrkende,
betennelseshemmende og antiseptisk. |
|
|
URTEN KAN BRUKES VED
FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Diaré (tørkede bær),
forstoppelse (friske bær), gjæring i tarmene, svekket syn,
dårlig nattsyn, netthinneforkalkning, grå stær, grønn stær,
åreforkalkning, dårlig blodsirkulasjonen, hemoroider, åreknuter,
diabetes, hudutslett, halsbetennelse, betennelse i munn og svelg og
blærekatarr. |
|
|
 |
|
BLÅBÆR |
Et
varmtvannsuttrekk av blåbærblad har vært brukt i folkemedisinen ved
sukkersyke. Den svakt blodsukkersenkende effekten tilskrives stoffet
neomyrtillin. Blåbærblad inneholder også arbutin, og te av bladene
virker derfor antiseptisk og kan drikkes ved betennelser i
urinveiene, særlig ved blærekatarr. Ved denne plagen regnes
imidlertid te av melbærblad (Arctostaphylos
uva-ursi) å være mer effektiv. Urteteen lages ved å bruke en
spiseskje tørkede blåbærblad til en stor kopp kokende vann. Dette
skal trekke i 5-10 minutter før bladene siles fra og teen drikkes. Ved
urinveisinfeksjoner drikkes en kopp med noen timers mellomrom, mens
det holder med en kopp daglig til blodsukkerregulering. Ved høy
dosering eller lengre tids bruk kan inntak av denne teen imidlertid
gi forgiftninger, blodmangel og gulsott. Derfor bør man ikke bruke
te av blåbærblad i mer enn tre uker om gangen.
Blåbær mot diaré
Blåbær inneholder
mye garvestoffer og pektin. Med bakgrunn i disse stoffene kan blåbær
brukes for å regulere avføringen. Tørkede blåbær kan være et effektivt
middel mot diaré, mens inntak av større mengder friske bær kan gi løs
avføring. Ved diaré tygger man simpelthen 15-20 tørkede bær, eller man
inntar et avkok av de tørkede bærene. En fornuftig dosering er fire
spiseskjeer tørkede blåbær til fire desiliter vann, og lar dette koke i
15 minutter før man siler fra bærene. Av dette kan man drikke en kopp
minst tre ganger daglig. Dette avkoket er også fint å bruke som
gurglemiddel ved betennelser i munn og svelg. Et kjerringråd mot mye
slim i halsen går ut på å gurgle halsen med sterk blåbærsaft. Hvis man
vil bruke blåbær for mineralenes og vitaminenes skyld, er det best å
drikke blåbærsaft eller spise friske bær.
Blåbær er godt
for øynene
Inntak av
blåbær har vist seg å være gunstig ved forskjellige øyelidelser. Grunnen
til dette er at flavonoidene i blåbær styrker blodsirkulasjonen og
dermed oksygentilførselen til øynene. Blåbær er også en kraftig
antioksidant, noe som gjør at de kan ha en positiv virkning på
øyelidelser som netthinneforkalkning, nedsatt nattsyn, grå stær, grønn
stær og nedbrytning av makula. Ved nedsatt nattsyn kan blåbær kombineres
med betakaroten, og for å bedre blodsirkulasjonen anbefales en
kombinasjon av blåbær og omega-3-fettsyrer. I en imponerende
undersøkelse opplevde 48 av 50 pasienter som ble behandlet med
blåbærekstrakt og vitamin E at utviklingen av grå stær stoppet opp.
Tilsvarende fant italienske forskere på slutten av 1980-tallet at en
blanding av blåbær og vitamin E stoppet utviklingen av grå stær i 9 av
10 tilfeller. Ved synsproblemer som skyldes for dårlig blodtilførsel til
øynene, er det fint å kombinere inntak av blåbær med et preparat med
tempeltre (Ginkgo biloba), som også er en urt
med god virkning på de
tynneste blodårene i kroppen.
Blåbær ved diabetes
Blåbær kan
brukes som støttebehandling ved diabetes, både fordi bærene reduserer
blodsukkeret og fordi de kan forebygge øyelidelser og blodkarlidelser
som kan følge med diabetes. Det er trolig flavonoidet quercetin som i så
måte er det viktigste stoffet i blåbær. Quercetin hemmer et enzym som
kalles aldosereduktase. Dette enzymet finnes normalt i øyet og flere
andre kroppsdeler. Det omdanner glukose til sorbitol, men for mye
sorbitol i øynene eller nervene gir henholdsvis retinopati (sykdom i
netthinnen) og nerveskader. Dette er et problem særlig for personer med
høyt blodsukker, da overskudd av glukose i blodet lettere omdannes til
sorbitol av aldosereduktase. Noen diabetikere bruker derfor en
aldosereduktase-hemmer for å forebygge synsproblemer knyttet til
sykdommen. Dette er bakgrunnen for at blåbær med sitt innhold av det aldosereduktase-hemmende stoffet quercetin virker beskyttende på øynene.
Ved at stoffer i bærene virker
stabiliserende og styrkende på blodåreveggene, kan blåbær også
inntas ved skjøre blodkar, som ved åreknuter og hemoroider.
Brukt før operasjoner, kan blåbær redusere risikoen for kraftige
blødninger. Videre vil antocyanfargestoffene i blåbær minske
blodplatenes (trombocyttenes) klebrighet, noe som gjør at
risikoen for blodpropper i hjernen kan bli noe redusert.
Blåbær til mat og drikke
Friske
blåbær med sukker og melk er en svært velsmakende dessert. Blåbær egner
seg godt til saft, syltetøy og grøt, og friske eller frosne bær er en
utmerket ingrediens i smoothier. Det er praktisk å fryse ned hele blåbær
i plastposer, så kan man ta ut den mengden man trenger for hver gang, og
legge resten tilbake i fryseren. Blåbær kan gjerne brukes i paier og
muffins, og pannekaker med blåbærsyltetøy er en tradisjonsrik rett i
Norge. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Blåbær
kan påvirke blodkoaguleringen, så vær oppmerksom på mulig
interaksjon med blodfortynnende og antikoagulerende preparater. Inntak av friske bær i store
mengder kan irritere tarmslimhinnene og virke avførende, men ut over
det gir
bruk av blåbær ingen eller minimale bivirkninger.
Blåbærblad som blodsukkersenkende
medisin må brukes med forsiktighet og ikke over lang tid (maksimalt
tre uker sammenhengende), da det kan
gi forgiftning med allmenn svekkelse, anemi og gulsott. Ekstrakt av
blåbærblad er kontraindikert for diabetespasienter som bruker
insulin. |
|
 |
Flere bilder av
blåbær |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.:
Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002. |
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine.
Expanded Commision E Monographs.
Austin, Texas, American Botanical Council 2000. |
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.
Roseville,
Prima Health 2000. |
Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Backyard Medicine. Harvest ang Make Your
Own Herbal Remedies. New York, Skyhorse Publishing 2009. |
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Duke, James A.: Dr. Duke's Essential Herbs.
Rodale Reach 1999. |
Ekløf, Marie-Louise: Gröna apoteket. Att bruka och bereda terapeutiska örter.
Stockholm, Prisma 2007. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of
Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse Corporation 1999. |
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Ingmanson, Inger och Pelle Holmberg: Stora bärboken.
Rabén & Sjögren 1986. |
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta Morien: The Encyclopedia
of Popular Herbs.
Roseville, Prima Health 2000. |
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of
Phytotherapy. London,
Churchill Livingstone 2000. |
Murray, Michael T.: The Healing Power of Herbs. The Enlightened
Person's Guide to the Wonders of Medicinal Plants.
Rocklin, Prima Health 1995 (2.ed). |
Phaneuf, Holly: Herbs Demystified.
Philadelphia, PA, Da Capo Press 2005. |
Róbertsdóttir, Anna Rósa: Icelandic Herbs and Their Medicinal Uses.
Berkeley, California, North Atlantic Books 2011. |
Rotblatt, Michael & Irwin Ziment: Evidence-Based Herbal Medicine. Philadelphia, Hanley &
Belfus Inc., 2002. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural
Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Ulltveit,
Gudrun: Ville bær. Oslo, Teknologisk
Forlag 1995. |
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine.
Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
Winge, Kirsten og Ove Bergersen: Norske bær fra natur og hage.
Oslo, Tun Forlag 2009. |
Örtagubben: Örtagubbens 25 underbara läkeörter.
Elfte upplagen. Stockholm, Litteraturförlaget 1977. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden
tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger
å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst og bilder fra
denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk
eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 25.02.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|