|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Bøk er et stort, vakkert løvtre som kan bli opptil 25
m høyt i Norge, mens det lenger sørover i Europa kan bli opptil 45 m
høyt og 400 år gammelt. Treet er svært bredkronet, og greinene
særlig på den nedre delen av stammen er ordnet etasjevis i vannrette
plan. Stammen har grå og glatt bark. Knoppene er smale og spisse,
1-2 cm lange og sitter i 2 rekker. Bladplatene er 5-8 cm lange,
ellipseformet eller eggrunde, og unge blad er silkehåret. Bladene
har bølget bladkant, de er blanke og mørkegrønne på oversiden, og
grågrønne og med 6-7 par tydelige nerver på undersiden. Bladene på
en grein står ofte i samme plan og er arrangert slik i forhold til
hverandre at de får mest mulig lys. Dette gjør imidlertid at
bøketrær kaster en tett skygge, og nede på bakken under bøketrær
trives bare ganske få planter. Mange av dem (f.eks. hvitveis)
blomstrer før bøken får løv, men i løpet av sommeren blir det så
lite lys i skogbunnen at bare svært skyggetålende vekster klarer
seg. Om høsten blir bøkebladene først gule, seinere bronsebrune, og
de kan sitte på treet i lang tid utover vinteren, særlig på bøketrær
som er klipt som hekk. Bøken blomstrer samtidig med løvsprett i mai.
Hannblomstene er gule og sitter i hengende, kuleformede rakler med
lange stilker og faller av etter blomstringen. Hunnblomstene sitter
på kortere stilker, enkeltvis eller opptil tre sammen og kommer i
bladhjørnene. Om høsten modner de treaktige, piggete fruktene, som
åpner seg i en firefliket skål, hvor det sitter to blanke,
trekantede, mørkebrune nøtter. Det dannes gjerne rikelig med nøtter
året etter at det har vært en varm sommer.
Bøk er en variabel
art, og en rekke ulike vekstformer er tatt i kultur, f.eks. hengebøk
(Fagus sylvatica ‘Pendula’) med hengende greiner, blodbøk (Fagus
sylvatica ‘Purpurea’) med røde blad, og flikbøk (Fagus
sylvatica ‘Laciniata’) med flikete blad. |
|
|
UTBREDELSE |
Bøk er utbredt over hele Mellom-Europa, fra Frankrike
og det nordlige Spania til Balkanhalvøya, det vestlige Russland og
det sørlige Ukraina. Det er også visse forekomster i Sørøst-England.
Bøk er en forholdsvis ny innvandrer i Norden og kom sørfra 1 000 til
2 000 år f.Kr., men den store spredningen i Norden satte først inn
omkring år 500 f.Kr. I Norge finnes bøk viltvoksende på Østlandet
omkring Oslofjorden (særlig i Vestfold, hvor den mest kjente
bøkeskogen finnes ved Larvik) og langs Sørlandskysten. Dessuten
finnes det bøkeskog lokalt nær Bergen, men denne stammer trolig fra
trær som ble plantet der for rundt 1 000 år siden. Bøk er ellers
plantet som hage- og parktre mange steder i Norge, og brukes ofte
til klipte hekker. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Unge blad kan spises rå og brukes i salater. Frøene
har vært brukt til kaffeerstatning eller blitt malt til mel. Av
frøene blir det presset en olje som kan brukes på samme måte som
olivenolje i salater og matlaging, til produksjon av bøkenøttsmør og
til hudpleie. Ved destillasjon av trevirke av bøk dannes bøketjære,
som brukes til fremstilling av bøkekreosot.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Trevirke av bøk inneholder en tjære som utvinnes ved
destillasjon. Denne tjæren brukes til utvinning av bøkekreosot.
Frøene inneholder en olje som kan presses ut. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende (sammentrekkende), bakteriedrepende,
desinfiserende, slimløsende og stimulerende. Frøene er giftige hvis
de inntas i større mengder. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Tidligere brukt innvortes ved tuberkulose, kronisk
bronkitt og andre infeksjoner i de øvre luftveier. Utvortes har
kreosoten blitt brukt ved revmatisme og hudsykdommer som eksem,
psoriasis og flass. |
|
|
|
|
BØK |
Bøk er ingen
viktig medisinplante. Barken av 2-3 år gamle greiner kan brukes til
et avkok som har astringerende og desinfiserende virkning, og
anvendes til munnvask og som gurglevann, eller tilsettes badevannet
for de som lider av revmatisme. Oljen som presses fra frøene blir
enkelte ganger anvendt i salver i stedet for vaselin. Trekull laget
av bøkeved ble tidligere brukt som medisinsk kull for å absorbere
giftstoffer ved forgiftninger.
Man kan destillere
bøketjære fra trevirke av bøk, og denne tjæren er kilden til en type
kreosot som har vært brukt medisinsk. Kreosot fra bøk er en fargeløs
væske med en meget stikkende smak og en sterk røyklukt, og er
forskjellig fra den kreosoten som brukes til impregnering av treverk.
Det aktive innholdsstoffet i bøkekreosot er guaiacol, som også blir
ekstrahert fra pokkenholt (Guaiacum
officinale). Kreosoten virker stimulerende, er sterkt
bakteriedrepende og desinfiserende. Den har tidligere vært brukt
innvortes som et slimløsende middel ved bronkitt og tuberkulose, og
utvortes på ulike hudplager og mot flass. Siden bøkekreosot inneholder
stoffer som virker som nervegift, brukes ikke denne oljen lenger til
medisinske formål.
Bøkenøtter som mat
Bøkenøtter er fete
og næringsrike. Friske bøkenøtter smaker svakt snerpende, men ble i
tidligere tider spist av mennesker, særlig av barn. Frøene inneholder
imidlertid skadelige stoffer, og det ble sagt at man fikk vondt i hodet,
ble uvel og kastet opp når man spiste mye av dem, men at disse plagene
raskt gikk over. Unge bøkeblad, som samles før de har foldet seg
skikkelig ut, kan spises rå og brukes i salater.
Bøkenøtter ble
tidligere ristet og brukt som kaffeerstatning. I trange tider har de
også vært brukt til å drøye melet, men prosessen med å bearbeide nøttene
er omstendelig, da de må avskalles, kokes i vann eller dampes og
deretter tørkes før de endelig kan males. Også den hvite innerbarken på
greiner av bøk har i nødsår blitt tørket og malt til mel, på tilsvarende
måte som mel av almebark (Ulmus glabra).
Man kan presse
bøkenøttene og få en god, fet olje, men problemet er å samle nok nøtter,
da de er små og vanskelige å finne når de har falt på bakken. Oljen, som
ikke tørker og som er lite utsatt for harskning, kan brukes på samme
måte som olivenolje, enten i matlagingen, til produksjon av bøkenøttsmør
eller til hudpleie ved at den anvendes i salver i stedet for vaselin.
Presskakene som blir igjen ved oljefremstillingen regnes som giftige,
men er blitt forsøkt brukt som fôrtilskudd til husdyr, noe som ofte
førte til at dyrene ble syke. Hele bøkenøtter kan være bra mat for
enkelte husdyr, men ikke for alle. Hester er særlig følsomme for
nøttene, mens griser og kalkuner synes å tåle dem godt. Griser ble
gjerne fetet opp på bøkenøtter, som dyrene selv fant fram til når de ble
sluppet på beite i skogen.
Annen bruk av bøk
Trevirke av bøk er
tungt, seigt og hardt, men lettkløvd, og siden det har høy brennverdi
blir det mye brukt til brensel. Bøk blir rødlig i luft, og da trevirket
er slitesterkt, elastisk, enkelt å bøye og lett å overflatebehandle og
impregnere, har det mangfoldige anvendelsesområder. De gode tekniske
egenskapene og lett tilgang på trevirke, gjør at bøk er mye brukt i
parkett, finer og møbler til boliger, skoler og kontorer. Trevirket
egner seg også godt til å lage kopper og kar som skal brukes til å
oppbevare mat i, da det er lyst, tett og luktfritt. Fremdeles lages det
ispinner av bøk. Bøk er svært holdbar i vann og er av den grunn blitt
brukt i båtkjøler og som virke for tresko.
Osebergfunnet har
vist at Osebergdronningen hadde mange gjenstander av bøkeved, og i
norrøn tid ble trevirket brukt til runestaver. Det er slike bøkestaver
som har gitt opphav til ordene bokstav og bok.
Bøk i Bachs
blomstermedisin
Bøk er
utgangspunkt for middelet Beech i Bachs blomstermedisin. Dette
middelet kan brukes av personer som er kritiske, intolerante,
misfornøyde og arrogante. De er negative, dømmende, sneversynte og
mangler ydmykhet, og er gjerne svært opptatt av andres gjøren og laten.
Denne personlighetstypen forlanger orden og disiplin, både av seg selv
og andre. Slike personer kan lett utvikle fysiske plager som spenninger
og stive muskler i kjeven, nakken og skuldrene, ryggproblemer, høyt
blodtrykk, mage- og tarmforstyrrelser, premenstruelle spenninger og
allergisk eksem. Bachmiddelet Beech kan hjelpe dem til økt
toleranse og storsinn. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Bøkenøtter
inneholder stoffet fagin, et alkaloid eller saponin som kan
ha varierende giftighet. Alvorlig forgiftning etter inntak av større
mengder bøkenøtter kan arte seg som flere dagers vedvarende oppkast
og diaré med krampe og lammelse, hodepine, magesmerter og ekstrem
utmattelse. Symptomene kommer i løpet av en times tid og kan vare i
opptil fem timer. Behandling på sykehus kan omfatte
magespyling, inntak av medisinsk kull og symptomatisk behandling.
Ved 331 tilfeller av forgiftning ved bøkenøtter viste det seg at for
1/3 av personene skyldtes denne forgiftningen inntak av mindre enn
50 frukter. |
|
|
Flere bilder av
bøk |
|
KILDER |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Forlaget Det Beste:
Ville planter i Norge. Annen utgave. Oslo, Forlaget Det Beste A/S
1993. |
Fægri, Knut:
Norges planter. Bind I. Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1970. |
Granrud,
Lill: Bachs blomstermedisin.
Oslo,
Ex Libris 1994. |
Grey-Wilson,
Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora
for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk
Forlag 1992. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Irving, Miles: The Forager
Handbook. A Guide to the Edible Plants of Britain. Ebury Press 2009. |
Lindemark,
Otto: Giftige blomsterplanter. Oslo, Grøndahl & Søns
Forlag 1972. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 3. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
Myskja, Audun: Blomstermedisiner fra hele verden. Oslo,
Noras Ark 2003. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera
Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Pullaiah, T.: Encyclopedia
of World Medicinal Plants. Vol I-V. New Dehli (India), Regency
Publications 2006. |
Skard, Olav: Trær, røtter i kulturhistorien.
Oslo, Landbruksforlaget 2002. |
Turner, Nancy J. and Adam F. Szczawinski: Common Poisonus Plants and Mushrooms of North America.
Portland,
Timber Press 1997. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 29.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|