Bøk er et stort, vakkert løvtre som kan bli opptil 25 m høyt i Norge, mens det lenger sørover i Europa kan bli opptil 45 m høyt og 400 år gammelt. Treet er svært bredkronet, og greinene særlig på den nedre delen av stammen er ordnet etasjevis i vannrette plan. Stammen har grå og glatt bark. Knoppene er smale og spisse, 1-2 cm lange og sitter i 2 rekker. Bladplatene er 5-8 cm lange, ellipseformet eller eggrunde, og unge blad er silkehåret. Bladene har bølget bladkant, de er blanke og mørkegrønne på oversiden, og grågrønne og med 6-7 par tydelige nerver på undersiden. Bladene på en grein står ofte i samme plan og er arrangert slik i forhold til hverandre at de får mest mulig lys. Dette gjør imidlertid at bøketrær kaster en tett skygge, og nede på bakken under bøketrær trives bare ganske få planter. Mange av dem (f.eks. hvitveis) blomstrer før bøken får løv, men i løpet av sommeren blir det så lite lys i skogbunnen at bare svært skyggetålende vekster klarer seg. Om høsten blir bøkebladene først gule, seinere bronsebrune, og de kan sitte på treet i lang tid utover vinteren, særlig på bøketrær som er klipt som hekk. Bøken blomstrer samtidig med løvsprett i mai. Hannblomstene er gule og sitter i hengende, kuleformede rakler med lange stilker og faller av etter blomstringen. Hunnblomstene sitter på kortere stilker, enkeltvis eller opptil tre sammen og kommer i bladhjørnene. Om høsten modner de treaktige, piggete fruktene, som åpner seg i en firefliket skål, hvor det sitter to blanke, trekantede, mørkebrune nøtter. Det dannes gjerne rikelig med nøtter året etter at det har vært en varm sommer.

Bøk er utbredt over hele Mellom-Europa, fra Frankrike og det nordlige Spania til Balkanhalvøya, det vestlige Russland og det sørlige Ukraina. Det er også visse forekomster i Sørøst-England. Bøk er en forholdsvis ny innvandrer i Norden og kom sørfra 1 000 til 2 000 år f.Kr., men den store spredningen i Norden satte først inn omkring år 500 f.Kr. I Norge finnes bøk viltvoksende på Østlandet omkring Oslofjorden (særlig i Vestfold, hvor den mest kjente bøkeskogen finnes ved Larvik) og langs Sørlandskysten. Dessuten finnes det bøkeskog lokalt nær Bergen, men denne stammer trolig fra trær som ble plantet der for rundt 1 000 år siden. Bøk er ellers plantet som hage- og parktre mange steder i Norge, og brukes ofte til klipte hekker.

Unge blad kan spises rå og brukes i salater. Frøene har vært brukt til kaffeerstatning eller blitt malt til mel. Av frøene blir det presset en olje som kan brukes på samme måte som olivenolje i salater og matlaging, til produksjon av bøkenøttsmør og til hudpleie. Ved destillasjon av trevirke av bøk dannes bøketjære, som brukes til fremstilling av bøkekreosot.

Trevirke av bøk inneholder en tjære som utvinnes ved destillasjon. Denne tjæren brukes til utvinning av bøkekreosot. Frøene inneholder en olje som kan presses ut. 

Astringerende (sammentrekkende), bakteriedrepende, desinfiserende, slimløsende og stimulerende. Frøene er giftige hvis de inntas i større mengder.

Tidligere brukt innvortes ved tuberkulose, kronisk bronkitt og andre infeksjoner i de øvre luftveier. Utvortes har kreosoten blitt brukt ved revmatisme og hudsykdommer som eksem, psoriasis og flass.

Man kan destillere bøketjære fra trevirke av bøk, og denne tjæren er kilden til en type kreosot som har vært brukt medisinsk. Kreosot fra bøk er en fargeløs væske med en meget stikkende smak og en sterk røyklukt, og er forskjellig fra den kreosoten som brukes til impregnering av treverk. Det aktive innholdsstoffet i bøkekreosot er guaiacol, som også blir ekstrahert fra pokkenholt (Guaiacum officinale). Kreosoten virker stimulerende, er sterkt bakteriedrepende og desinfiserende. Den har tidligere vært brukt innvortes som et slimløsende middel ved bronkitt og tuberkulose, og utvortes på ulike hudplager og mot flass. Siden bøkekreosot inneholder stoffer som virker som nervegift, brukes ikke denne oljen lenger til medisinske formål.

Bøkenøtter som mat

Bøkenøtter er fete og næringsrike. Friske bøkenøtter smaker svakt snerpende, men ble i tidligere tider spist av mennesker, særlig av barn. Frøene inneholder imidlertid skadelige stoffer, og det ble sagt at man fikk vondt i hodet, ble uvel og kastet opp når man spiste mye av dem, men at disse plagene raskt gikk over. Unge bøkeblad, som samles før de har foldet seg skikkelig ut, kan spises rå og brukes i salater.

Bøkenøtter ble tidligere ristet og brukt som kaffeerstatning. I trange tider har de også vært brukt til å drøye melet, men prosessen med å bearbeide nøttene er omstendelig, da de må avskalles, kokes i vann eller dampes og deretter tørkes før de endelig kan males. Også den hvite innerbarken på greiner av bøk har i nødsår blitt tørket og malt til mel, på tilsvarende måte som mel av almebark (Ulmus glabra).

Man kan presse bøkenøttene og få en god, fet olje, men problemet er å samle nok nøtter, da de er små og vanskelige å finne når de har falt på bakken. Oljen, som ikke tørker og som er lite utsatt for harskning, kan brukes på samme måte som olivenolje, enten i matlagingen, til produksjon av bøkenøttsmør eller til hudpleie ved at den anvendes i salver i stedet for vaselin. Presskakene som blir igjen ved oljefremstillingen regnes som giftige, men er blitt forsøkt brukt som fôrtilskudd til husdyr, noe som ofte førte til at dyrene ble syke. Hele bøkenøtter kan være bra mat for enkelte husdyr, men ikke for alle. Hester er særlig følsomme for nøttene, mens griser og kalkuner synes å tåle dem godt. Griser ble gjerne fetet opp på bøkenøtter, som dyrene selv fant fram til når de ble sluppet på beite i skogen.

Annen bruk av bøk

Trevirke av bøk er tungt, seigt og hardt, men lettkløvd, og siden det har høy brennverdi blir det mye brukt til brensel. Bøk blir rødlig i luft, og da trevirket er slitesterkt, elastisk, enkelt å bøye og lett å overflatebehandle og impregnere, har det mangfoldige anvendelsesområder. De gode tekniske egenskapene og lett tilgang på trevirke, gjør at bøk er mye brukt i parkett, finer og møbler til boliger, skoler og kontorer. Trevirket egner seg også godt til å lage kopper og kar som skal brukes til å oppbevare mat i, da det er lyst, tett og luktfritt. Fremdeles lages det ispinner av bøk. Bøk er svært holdbar i vann og er av den grunn blitt brukt i båtkjøler og som virke for tresko.

Osebergfunnet har vist at Osebergdronningen hadde mange gjenstander av bøkeved, og i norrøn tid ble trevirket brukt til runestaver. Det er slike bøkestaver som har gitt opphav til ordene bokstav og bok.

Bøk i Bachs blomstermedisin

Bøk er utgangspunkt for middelet Beech i Bachs blomstermedisin. Dette middelet kan brukes av personer som er kritiske, intolerante, misfornøyde og arrogante. De er negative, dømmende, sneversynte og mangler ydmykhet, og er gjerne svært opptatt av andres gjøren og laten. Denne personlighetstypen forlanger orden og disiplin, både av seg selv og andre. Slike personer kan lett utvikle fysiske plager som spenninger og stive muskler i kjeven, nakken og skuldrene, ryggproblemer, høyt blodtrykk, mage- og tarmforstyrrelser, premenstruelle spenninger og allergisk eksem. Bachmiddelet Beech kan hjelpe dem til økt toleranse og storsinn.

Bøkenøtter inneholder stoffet fagin, et alkaloid eller saponin som kan ha varierende giftighet. Alvorlig forgiftning etter inntak av større mengder bøkenøtter kan arte seg som flere dagers vedvarende oppkast og diaré med krampe og lammelse, hodepine, magesmerter og ekstrem utmattelse. Symptomene kommer i løpet av en times tid og kan vare i opptil fem timer. Behandling på sykehus kan omfatte magespyling, inntak av medisinsk kull og symptomatisk behandling. Ved 331 tilfeller av forgiftning ved bøkenøtter viste det seg at for 1/3 av personene skyldtes denne forgiftningen inntak av mindre enn 50 frukter.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.