Rødrandkjuke er en treboende sopp med treharde, konsollformede til hovformede, 10-40 cm brede og 4-10 cm tykke fruktlegemer. Oversiden er svakt ruglet i brede soner og dekket med en hard harpiksaktig skorpe med en gulhvit kant, som ikke sjelden er kledd med tårelignende, klare væskedråper (se bildet nederst på siden). Innenfor overtar en rødgul, klebrig sone fulgt av en rødbrun sone. Yngre eksemplarer er ofte gråsvarte nærmest basis, og på eldre sopper kan hele oversiden være gråsvart. Porelaget er først gulhvitt, men blir seinere mer grått til gulbrunt, og det har en friskt syrlig duft. Porene er runde og det er 3-4 porer per millimeter. Kjøttet (trama) er blekt gult til brunt og er vanligvis noe mørkere enn porelaget. Trama er først korkaktig, men blir med alderen trehardt.

Rødrandkjuke er en av de vanligste kjukene i Norge og vokser vanligvis på stammer og stubber av døde nåletrær (mer sjelden på levende trær), men forekommer iblant også på løvtrær, f.eks. bjørk. Soppen danner brunråte og kan gjøre stor skade på lagret tømmer.

Rødrandkjuke er en av de vanligste kjukene i boreale skogområder og finnes både i Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er soppen vanlig nordover til Rana, men er sjelden på Vestlandet.

Sopplegemene sitter på treet året rundt, men man bør bare høste dem under den aktive vekstsesongen, fra tidlig på sommeren til utpå høsten. Soppen hogges eller brytes av stammen og hakkes eller sages opp i biter før den tørkes. Soppbitene må kokes i vann i minst en halv time for å få frigjort mest mulig av de aktive virkestoffene. Urtete av rødrandkjuke har en mild og søt smak, med en svakt bitter ettersmak. Avkoket kan smaksettes med ingefær eller lakris for å få en mer velsmakende te. Selv om rødrandkjuke ikke er giftig, anses den ikke som matsopp.

Rødrandkjuke inneholder bl.a. glukanpolysakkarider (som har vist krefthemmende virkning), heterogalaktane polysakkarider, triterpener og beslektede fenolforbindelser, ergosterol (provitamin D), fomitopinsyre A og B, og lanostanoide steroider.

Blodstillende, avførende, brekningsfremkallende, styrkende, antibiotisk, betennelsesdempende, blodsukkerregulerende, svulsthemmende og immunstyrkende.

Kreft, bakterieinfeksjoner, diaré, dysenteri, nervesmerter og hodepine.

Blackfoot-indianerne brukte en bit av soppen som et kraftig avføringsmiddel (purgativ), men mente at for store doser ville gjøre håret grått, derav navnet apopikatiss, som betyr "gjør håret ditt grått". I en annen indianderstamme ble soppen skåret i små biter og røkt sammen med tobakk for å lindre hodepine. Tradisjonelt har soppen ellers vært brukt som et daglig styrkemiddel for å dempe betennelser i fordøyelseskanalen og for å øke motstandskraften mot sykdommer, inklusive kreft.

I King’s American Dispensatory fra 1895 blir rødrandkjuke anbefalt ved hardnakket tilbakefallsfeber, ved kuldegysninger og feber hos pasienter med tuberkulose, og ved kronisk diaré og dysenteri, periodevise nervesmerter og nervøs hodepine, samt ved for rikelig urinering og gulsott.

Soppens medisinske egenskaper

Rødrandkjuke er ikke særlig godt kjent som medisinsk sopp og studier som har vært gjort med soppen har vært begrenset til cellekulturer og dyreforsøk. I enkelte land finnes imidlertid blandingsprodukter med sopp på markedet som inneholder rødrandkjuke som en av ingrediensene.

Forskere har nylig funnet et stort antall triterpener, triterpene glykosider og antimikrobielle steroider i fruktlegemene til rødrandkjuke, og disse stoffene har vist seg å ha en antibiotisk virkning. De er funnet å virke hemmende på E.coli, Bacillus cereus og Staphylococcus aureus. Ulike lanostane triterpenoider og deres glykosider er undersøkt med tanke på stoffenes virkning mot COX-1 og COX-2.

Fomitopinsyre A og B er vist å ha signifikant betennelseshemmende virkning, og en alkalisk ekstrakt laget av fruktlegemene har vært effektiv til å regulere blodsukkeret hos rotter med påført diabetes, og kan synes å ha potensial på dette området.

Polysakkarider i rødrandkjuke har svulsthemmende og immunstimulerende egenskaper. Soppen er vist å ha en moderat svulsthemmende virkning mot sarcoma 180 hos mus, og et beta-1,6-glukan fra rødrandkjuke har vist en kraftig antitumorvirkning hos mus. Varmtvannsekstrakt og alkoholekstrakt av soppen har begge blitt testet på kreftcelle-linjer. Alkoholekstrakten viste seg å ha den beste virkningen mot menneskelige kreftcellers vekstrate.

Innsamling og bruk av rødrandkjuke

Man bør bare samle levende sopplegemer av rødrandkjuke. Å høste rødrandkjuke er enkelt, men det er mer utfordrende å behandle soppen slik at den kan brukes som medisin. Dette er den hardeste og mest fiberholdige av alle medisinske sopper og det kan være vanskelig å dele den opp i små nok biter til å få trukket ut de medisinske stoffene. Friske, unge sopper kan lett deles med kniv, men til eldre sopper kan man trenge en øks eller en sag, særlig hvis man venter til fruktlegemet har tørket.

Soppen må helst pulveriseres for å få maksimal overflate slik at man får trukket ut mest mulig av virkestoffene ved et avkok. Soppbitene has i en kasserolle med kaldt vann som bringes til koking før man demper varmen slik at væsken bare står og småkoker. Man bør la soppen koke i minst én time, og sørge for å etterfylle med vann hvis det trengs. Avkoket drikkes som te eller blandes i andre drikker, og et avkok av 20-30 g av soppen angis som en fornuftig daglig dose. Man kan også lage tinktur av soppen som så blandes med avkoket, og man oppnår da å få en væske som er konservert av alkoholen og dermed svært holdbar (se dobbel ekstrakt av medisinske sopper).

Rødrandkjuke er ikke giftig, og det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler mot å innta et avkok eller en tinktur av soppen. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.