Mange medisinske sopper inneholder
virkestoffer som enten er spritløselige eller vannløselige. For å få størst
mulig medisinsk nytte av disse soppene kan det være lurt å lage en dobbel
ekstrakt.
Når man lager tinkturer, bruker man
alkohol for å ekstrahere bestemte grupper av medisinske stoffer fra en urt eller
en sopp. Flere av de mest kjente medisinske soppene inneholder verdifulle
terpener og andre stoffgrupper som er løselige i alkohol, men i liten grad i
vann.
Tinkturer av kjuker lages ved at man
hogger i stykker eller maler opp soppene slik at de blir så fint oppdelt som
mulig, har materialet på et glass og fyller på sprit slik at soppen dekkes helt.
Man setter på et tett lokk og lar det hele stå i minst to uker. Mange
urteterapeuter lar tinkturer stå i én måned (eller en månesyklus), og man bør
vende på glasset en gang i blant. Når tinkturen har trukket lenge nok, siles den
gjennom en sil eller et osteklede, og man må forsøke å få presset ut mest mulig
av væsken som er inne i soppen.
Noen viktige innholdsstoffer i sopper
er imidlertid ikke løselige i alkohol. Det gjelder f.eks. glukaner og beslektede
polysakkarider. Disse stoffene er derimot løselige i varmt vann og trekkes best
ut når soppen kokes. Man må gjerne la soppen stå og småkoke i lang tid for at
celleveggene skal brytes ned slik at glukanene lettere kan bli frigjort til
vannet.
Hvis man primært er ute etter
glukanene, lager man et avkok av soppen for å få trukket ut polysakkaridene.
Slike avkok kan holde seg i lang tid i kjøleskap, men for å øke holdbarheten kan
man tilsette litt sprit som konserveringsmiddel. (Les om hvordan man lager
chaga-te her).
For å få full nytte av alle de
viktigste egenskapene til medisinske sopper, bør man lage ekstrakt både av de
spritløselige og vannløselige innholdsstoffene. En slikt dobbel ekstrakt
involverer at man først lager en tinktur (et sprituttrekk), og så et avkok av
soppen, for til slutt å blande de to ekstraktene i et fornuftig forhold. Den
ferdige ekstrakten kan filtreres gjennom et kaffefilter for å få bort alle
partiklene fra soppen. Sopper som er velegnet for slik dobbel ekstraksjon er
chaga, rødrandkjuke, knivkjuke og flatkjuke.
Å lage en slikt dobbel ekstrakt er
ikke vanskelig, men man bør forsøke å finne fram til en fornuftig
alkoholkonsentrasjon både i den opprinnelige tinkturen og i sluttproduktet.
Siden spriten brukes både for å ekstrahere de medisinske virkestoffene og som et
konserveringsmiddel for det ferdige produktet, er det viktig at sluttproduktet
inneholder minst 20 % alkohol, men for å være på den sikre siden er det greit at
blandingen har 25 % alkohol. Man lager altså først tinkturen, for så å lage
avkok på den soppmassen som blir igjen når tinkturen er silt, eller man lager
avkok av sopp som ikke på forhånd har ligget på sprit.
Til tinkturproduksjonen kan man bruke
enten frisk eller tørket sopp. Bruker man frisk sopp, er det mer utfordrende å
finne fram til rett alkoholstyrke, da spriten trekker ut vann fra soppen og blir
fortynnet. Derfor kan det være lurt å bruke tørket sopp som utgangspunkt for en
tinktur, men ulempen med det er at soppen trekker til seg mye sprit som det
seinere kan være vanskelig å få presset ut igjen. Når man bruker tørket sopp,
vil man derfor ofte oppleve at det blir igjen lite tinktur i forhold til den
spritmengden man startet med.
Når man lager en sopptinktur som
seinere skal blandes med et avkok, er det vesentlig at man bruker en sprit med
høy alkoholprosent. I Norge er 60 % sprit det sterkeste man får kjøpt på
Vinmonopolet, og en slik sprit er utmerket å benytte ufortynnet. Soppavkoket man
lager bør være svært konsentrert, f.eks. kan man bruke 100 g tørket sopp
til ca. 2 liter vann, og lar det småkoke i et par timer før avkoket siles og
avkjøles. Hvis den ferdige tinkturen har et alkoholinnhold på ca. 50 %, vil det
bli passe alkoholprosent på sluttproduktet hvis man blander like deler tinktur
og avkok. Hvis man måler spritstyrken med et alkometer, er det enkelt å justere
mengden tinktur og avkok slik at den doble ekstrakten får en alkoholstyrke på
20-25 %. Denne ekstrakten vil være holdbar i lang tid, også når den oppbevares i
romtemperatur. Med tiden dannes det gjerne noe bunnfall på flasken, så man bør
riste den for hver gang man bruker av ekstrakten. En fornuftig dosering av en
slik dobbel ekstrakt kan være en liten spiseskje (5-10 ml) i vann eller annet
drikke inntil tre ganger daglig.
|