Flatkjuke er en trehard, konsoll- eller vifteformet kjuke som sitter direkte på treet uten stengel. Artsnavnet applanatum betyr flat og viser til den flate formen. Soppen blir fra 6 til 90 cm i diameter (sopper over 50 cm er uvanlige) og 1-8 cm tykk. Fruktlegemene kan sitte enkeltvis, eller mer vanlig i grupper, noen ganger overlappende. Soppen danner gjerne fruktlegemer ved roten av treet og kan fremstå som en rosett ved bakken. Oversiden av soppen har en hard, 0,5 mm tykk skorpe som er glatt eller ujevn og konsentrisk furet. Sopphuden er blekt gråbrun til brun, med en kant som vanligvis er lysere. Når soppen aktivt slipper sporene, kan oversiden bli temmelig rustbrun fra milliarder av sporer som fester seg på overflaten. Porelaget på undersiden er hvitt (til blekt rosa-brun om vinteren) og farges brunt ved berøring. Den innvendige delen av soppen er brun med tydelig lagdelt porelag med opptil 10 mm tykke, brune lag. Det aktive porelaget er lysere brunt, mens eldre deler ofte er marmorert eller fylt med hvitt mycel. De individuelle porene er brune med hvite munninger, runde og det er 4-6 porer per mm. Sporene er 6-8 x 4,5 µm store, rustbrune, har dobbel vegg og spirepore. Sporene faller ut fra porene på undersiden av kjuken, men mange sporer kan "flyte oppover" og lande på toppen av soppen og legge seg som et brunt pulver på soppoverflaten.

I motsetning til den mer kjente slektningen reishi (Ganoderma lucidum), som produserer fruktlegemer som brytes ned i løpet av et år, er flatkjuke en hard sopp som utvider seg med et nytt lag med sporeproduserende porer hvert år, og man kan derfor telle antall sporebærende lag for å finne ut hvor mange år fruktlegemet er.

Flatkjuke vokser på stokker og greiner av levende eller døde trær. Noe som er typisk for flatkjuke er at soppen bare finnes på døde, døende eller alvorlig stressede trær. Hvis den finnes på et levende tre, er det et sikkert tegn på at treet snart kommer til å dø. Soppen dreper ikke treet, men slår seg ned på det når treet likevel er i ferd med å dø. Ved å omdanne død ved til humus, er flatkjuke (og andre "tre-spisende" sopper) med på å resirkulere organisk stoff i friske økosystemer.

Flatkjuke er treaktig og ikke spiselig, men brukes medisinsk. En art som kan ligne på flatkjuke er rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola), men denne arten er generelt tykkere og har et mer eller mindre markert rødt bånd langs den ytre kanten, poreoverflaten er kremfarget til blekt gul og fruktkjøttet er kremfarget. Hos flatkjuke har de indre delene en distinkt brun farge.

Sopparten flatkjuke finnes over hele verden (er sirkumglobal). Den er en av de vanligste kjukene som finnes i tempererte skoger, men forekommer i forskjellige former. Soppen vokser på ulike vertstrær, både løvtrær og bartrær, og er totalt sett en av de vanligste soppene i verden. I Norge er flatkjuke ganske vanlig i sørlige strøk av landet, og er funnet nord til Nord-Trøndelag, men hos oss finnes arten sjelden på bartrær.

Hele soppen brukes medisinsk. Man bør samle fruktlegemene før de angripes av insekter og muggsopper, og de bør studeres nøye for å fastslå at de er friske og ikke misfarget. Porelaget skal være snøhvitt og man skal kunne tegne på det. Hvis porelaget er mørkt, er soppen trolig for gammel og har dårlig kvalitet. Soppen bør skjæres opp i skiver eller males opp før den tørker, for ellers blir den hard som tre og kan da være vanskelig å dele.

På samme måte som reishi (Ganoderma lucidum), inneholder denne arten ulike steroide forbindelser, som ergosterol og dets peroksid, ergosta-7,22-dien-3β-ol, beta-D-glukan, sungisterol, alnusenon, fridelin, fungisterol, alnusenin og andre. Videre forekommer mer enn 100 forskjellige terpener (bl.a. ganodermasyre og applanoksidsyre), ganodermadiol og andre potensielt antibiotiske stoffer. Dessuten finnes mineraler, bl.a. betydelige mengder organisk germanium som er et viktig mineral med en rekke gunstige effekter på helsen. Den farmakologiske virkningen som er knyttet til flere av disse stoffene er særlig leverbeskyttelse, antihistamin, ACE hemming og hypolipidemisk aktivitet.

Flatkjuke er immunmodulerende, antitumor (svulsthemmende), antiviral, antibakteriell, sopphemmende, antidiabetisk, betennelseshemmende, smertedempende, blodstillende, urindrivende, avførende, fordøyelsesfremmende og demper slimproduksjonen. Røyken av glødende sopp virker insektavskrekkende.

Svekket immunforsvar, kreft, betennelser, bakterieinfeksjoner, soppinfeksjoner, virusinfeksjoner, influensa, HIV-1, HIV-2 (herpes), vannkopper, helvetesild, flåttbåren encefalitt-virus, innvollsparasitter, urinsyregikt og Hashimotos sykdom.

I kinesisk urtemedisin er soppen brukt bl.a. ved stor slimproduksjon, dårlig fordøyelse, blødninger, smerter, revmatisk tuberkulose, kreft (inkl. spiserørskreft), skrumplever og kronisk aktiv hepatitt.

Flatkjuke er en flerårig sopp som vokser på stubber eller levende stammer av løvtrær, sjelden på bartrær, og danner hvitråte i kjerneveden på trærne som den angriper. Siden soppen bare lever av den døde kjerneveden, kan treet fortsette å leve med soppen sittende på i årtier, særlig på stammer av store trær som eik og lønn.

Flatkjuke har en enorm sporeproduksjon

Det er anslått at et stort eksemplar av flatkjuke kan frigjøre 30 milliarder sporer daglig i seks måneder av året, eller mer enn fem billioner sporer fra et enkelt fruktlegeme. Dette utgjør 21 million sporer i minuttet, og selv med 50 porer per cm på undersiden av soppen, er dette en voldsom sporeproduksjon. På en stille og fuktig sommerdag kan man faktisk fotografere skyen av sporer som frigjøres fra soppen.

Tradisjonell bruk av flatkjuke i kinesisk medisin

Flatkjuke er ikke bare en av de vanligste kjukene i verdens skoger, den er også en av de mest verdsatte medisinske soppene, særlig i Asia. I tradisjonell kinesisk medisin brukes flatkjuke for å dempe slimproduksjon, gi bedre fordøyelse, stanse blødninger, lindre smerter og fjerne hete. I Asia har flatkjuke en lang historisk bruk som beskyttelse mot og behandling av kreft, og brukes med tilsvarende hensikt også i deler av Afrika. Det har dreid seg om kreft i spiserøret, magen, leveren og huden. Flatkjuke har også blitt brukt for å styrke immunfunksjonen når denne har blitt undertrykt som resultat av behandling med kjemoterapi og stråling, eller av kreften i seg selv. Å støtte immunsystemet i slike tilfeller er viktig, da det er nyttig for å ta livet av gjenværende kreftceller etter behandling, og for å beskytte mot infeksjoner hos personer med et generelt undertrykt immunforsvar.

Flatkjuke er vist å ha antibiotiske egenskaper mot en rekke bakterier, og i Kina blir soppen også ansett som brukbar ved skrumplever og kronisk aktiv hepatitt. Anbefalt dosering i kinesisk medisin er å innta 30 g av soppen daglig i form av te eller vannbasert ekstrakt.

Noen urteleger bruker flatkjuke og den nært beslektede soppen reishi (Ganoderma lucidum) om hverandre, men energien til disse soppene er ikke identisk da reishi er relativt varm, mens flatkjuke er kjøligere. Flatkjuke har en bitter og svakt søt smak. Smaken av bittert stimulerer produksjonen av fordøyelsesvæsker og enzymer, og bedrer dermed fordøyelsesprosessen.

Bruk av flatkjuke som medisin

Flatkjuke brukes primært i soppremedier som har til hensikt å fremme immunresponsen og som støttebehandling ved kreft. Glukane polysakkarider fra fruktlegemene og mycelet er vist å være aktive immunstimulatorer, og ifølge Christopher Hobbs er flatkjuke en viktig ingrediens i mange soppekstrakter som lages i Taiwan, og som blir solgt som immunregulator og til hjelp ved betennelser. En antikreft-virkning av soppen er vist både i laboratorieforsøk og i kliniske studier, en effekt som henger sammen med at soppen gjennom ulike mekanismer fremmer apoptose (programmert celledød).

En av de mest utbredte medisinske anvendelsene av flatkjuke er for å støtte funksjonen til et helsebringende immunsystem. Slik bruk har en mer enn 2000 år gammel tradisjon i kinesisk urtemedisin, og soppen er i Østen blant de mest verdsatte styrkemidlene og et middel for et langt liv.

Beta-glukanene i flatkjuke er vannløselige og går uforandret gjennom fordøyelsen og rett til reseptorene på immuncellene i tarmen. Ekstrakt av fruktlegemene til flatkjuke er vist å ha betydelig effekt på en rekke bakterier. I en studie publisert i 1999 fant man at flatkjuke hadde antibakterielle egenskaper mot Bacillus cereus, Corynebacterium diphtheriae, Escherichia coli (E. coli) , Pseudomonas aeruginosa og Streptococcus pyogenes. Generelt var gram-positive bakterier mer sensitive for soppen enn gram-negative.

Rundt om i verden har flatkjuke gjennom sin direkte antimikrobielle virkning lenge vært brukt ved ulike typer av infeksjoner, blant annet som beskyttelse mot og til behandling av luftveisinfeksjoner. Den antivirale virkningen gjør at flatkjuke også kan brukes ved medisinske tilstander som influensa, HIV-1 og HIV-2 (herpes). En studie viste at intravenøse doser av nukleinsyrer isolert fra flatkjuke ga beskyttelse mot flåttbåren encefalitt-virus hos mus. Urteterapeuter bruker også flatkjuke utvortes mot herpes simplex, en virusinfeksjon som forårsaker sår, som oftest i ansiktet eller på kjønnsorganene, og i tillegg mot herpesviruset varicella zoster som gir vannkopper og helvetesild. Man tror at det er triterpenoider og polysakkarider i Ganoderma-arter som er de viktigste antivirale stoffene, mens polysakkaridene er de mest antibakterielle. I klinisk praksis er det observert gunstig effekt av en dobbelekstrakt av flatkjuke ved Hashimotos sykdom, en autoimmun skjoldkjerteltilstand.

Flatkjuke har også en sopphemmende effekt, til tross for at den selv er en sopp. Sopper ønsker ikke å bli angrepet av andre sopper, så de produserer stoffer i selvforsvar. Derfor kan flatkjuke brukes for å takle overvekst av f.eks. Candida, og ulike nivåer av virkning mot Candida albicans er vist in vitro med alkoholekstrakter av soppen.

Man kan lage en sopp-te som smaker bittert ved å koke flatkjuke i vann på samme måte som man kan gjøre med knuskkjuke (Fomes fomentarius). Den urindrivende og kraftig antimikrobielle teen viser potensiale som et kraftig avføringsmiddel ved innvollsparasitter og som behandling av bakterieinfeksjoner. Et avkok av flatkjuke brukt som fotbad er vist å nesten umiddelbart lindre en tilstand med urinsyregikt.

Innsamling, tilberedning og bruk av flatkjuke

Flatkjuke bør bare samles om sommeren og høsten når den er i aktiv vekst. Selv om soppen overvintrer, er det ingen aktiv vekst om vinteren, og soppen framstår da som død med en tørr, oppsprukket poreoverflate og ikke noe tegn til aktivt mycel. Soppene har derfor betydelig mindre medisinsk verdi på den tiden av året.

Soppen kan brukes frisk, eller tørkes for seinere bruk. Tørket sopp som er skåret i skiver kan males og inntas i form av kapsler eller pulver. Knuste eller oppmalte skiver av soppen kan kokes i vann for å lage et bittert avkok. Graden av bitterhet er en indikasjon på mengden triterpener som er ekstrahert, og økt bitterhet indikerer en mer kraftfull te. Et slikt avkok har vært brukt som et kraftig avføringsmiddel og antibiotikum, og i tillegg som et immunstimulerende styrkemiddel. Å lage en dobbel ekstrakt av flatkjuke er en god metode for å få et produkt med høy konsentrasjon av både terpener og polysakkarider. En dobbel ekstrakt produseres ved at man først lager en tinktur (sprituttrekk) hvor man bruker en sprit med styrke på 60 % eller mer og lar soppen få stå og trekke i 3-4 uker. Når tinkturen er silt fra, lager man et sterkt avkok av soppen, som etter at det er avkjølt blandes med tinkturen i forholdet 1:1. For å ha lang holdbarhet, bør en slikt dobbel ekstrakt ha en alkoholkonsentrasjon på minst 25 %.

Selv om soppen er hard, kan man høste den og kutte den opp i biter med en øks eller sag, koke den og bruke den som immunmodulerende te. Teen smaker bittert, og den kan oppbevares i kjøleskap slik at man kan drikke av den daglig gjennom forkjølelses- og influensasesongen.

Annen bruk av flatkjuke

Tørre fruktlegemer av flatkjuke ble av urbefolkningen i Alaska og på vestkysten av Nord-Amerika brent for å frambringe røyk som virker insektavskrekkende. Den hvite undersiden på store friske eksemplarer av flatkjuke kan brukes til å tegne på og lage små kunstverk.

Det er ikke kjent at bruk av flatkjuke har gitt noen form for giftvirkning. Triterpenene i soppen kan gjøre at vannekstrakter av flatkjuke smaker temmelig bittert og kan gi ubehag i fordøyelsessystemet hvis man inntar store mengder av soppen i form av te.  

Hobbs, Christopher: Medicinal Mushrooms. The Essential Guide. Boost Immunity, Improve Memory, Fight Cancer, Stop Infection, and Expand Your Consciousness.  North Adams, MA, Storey Publiching 2020.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.