Chaga / kreftkjuke er svært lett gjenkjennelige på den svulstlignende formen og den mørkbrune til svarte overflaten som er svært hard og kraftig oppsprukket på kryss og tvers, noe som gjør at den ser ut som brent kull. Soppen kan være noe sprø slik at biter av overflaten lett kan brekkes av. Chagasoppen oppfører seg som en kile som bryter gjennom barken og danner svulstlignende strukturer som varierer i størrelse fra 5 til 40 cm i diameter. Den presser barken til side og holder såret åpent slik at soppen får tilgang til uberørt ved. Små eksemplarer er som regel knollformede, mens større sopper gjerne brer seg utover i puteformede flater. Vanligvis vil sklerotiet (den svarte soppmassen) bryte ut der bjørketreet har blitt skadet eller ødelagt. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis det stedet der soppen angriper treet, men det stedet der soppen vokser for å reparere skaden og beskytte treet. I stedet for at chagasoppen angriper vertstreet og lever som en parasitt som etter hvert tar livet av treet, tyder mye på at chaga vokser i partnerskap eller symbiose med det levende treet, og at så lenge bjørka er i live har treet nytte av soppen.

Det innvendige i soppen er gult til gulbrunt marmorert, ofte med noen biter av hvitt blandet inn. Soppens indre del er middels hard og med noe korkaktig struktur. Nedenfor den svarte soppen er den hvite barken på bjørketreet ofte rustfarget, og dette kan være noe å se etter når man er på leting etter chaga.

Den kullsvarte delen av soppen som danner "kreftsvulster" på bjørkestammer er steril. Etter at vertstreet er dødt kan man en sjelden gang finne resupinate, fertile fruktlegemer av chaga (en resupinat sopp er en sopp som vokser jevnt festet til underlaget den vokser på). Den fertile delen av soppen, som tidligere gjerne ble kalt Poria obliqua, utvikler seg under barken når denne løsner fra veden på de døde trærne, eller når barken sprenges løs av soppen. Fruktlegemet er knapt centimetertykt, men kan bli mer enn en halv meter bredt. Porene er først brune med sølvglans, seinere svartbrune (se bilder av den fertile delen av chagasoppen her). Chaga er klassifisert som en hvitråtesopp, da den livnærer seg på ligninet i treet og derfor ikke bryter ned cellulosen som opprettholder strukturen i vertstreet. Nesten alle medisinske sopper er hvitråtesopper.

Chagasoppen er i utgangpunktet uspiselig, men den brukes som medisin og til å lage te av.

Chaga har en sirkumboreal utbredelse og vokser i bjørkeskoger i Skandinavia, Øst-Europa, Russland, Korea og i de nordlige delene av Nord-Amerika. I Norge er chaga utbredt over hele landet, men finnes sjelden i store mengder. Man må gjerne se på flere tusen bjørketrær for hvert tre man finner en chagasopp på. Soppen finnes helst på gamle bjørketrær, og da gjerne på trær som vokser på fuktige steder som ved bekker eller langs myrkanter, men den kan også forekomme på yngre trær. Det virker som om soppen primært vokser ut der en grein er brukket av eller der stammebarken er skadet. Derfor finner man oftere chaga på bjørketrær som står langs veger og på gårdsplasser enn i bjørkeskoger der trærne gjerne er uskadd. Chaga kan være lettest å finne om vinteren når bladverket på trærne ikke skjuler soppen. Soppen kan også vokse på andre treslag, som or, bøk og agnbøk, men det er mer sjelden. Ut fra det vi vet til nå, synes det som om chaga som vokser på bjørk er den medisinsk mest virksomme.

Chaga kan finnes hele året, da den sitter på treet i mange år. Det vanligste er å samle soppen om høsten og i vinterhalvåret. Man kan trenge en øks eller sag for å få løsnet soppen fra bjørkestammen. Når man fjerner disse sopputvekstene, er det lurt å la det sitte igjen litt av den svarte soppen langs kantene, for da vil soppen lettere kunne vokse ut igjen og dekke til sårflaten. Det kan imidlertid ta flere år før såret man har påført treet er dekt av chaga på nytt.

Når man skal samle soppen for kulinarisk eller medisinsk bruk, er det viktig at man får med både det svarte, kullaktige laget ytterst og de myke, korkaktige indre delene av soppen. Det er lurt å forsøke å "flise opp" soppen mens den ennå sitter fast på treet. Det kan gjøres med en liten øks eller en kraftig kniv, og man holder en bøtte eller en pose under for å samle opp soppbitene etter hvert som de skaves av. Hvis man tar av soppen hel, bør den deles opp i mindre biter mens den er noe fuktig, da den seinere blir hard og vanskelig å knuse. Det er en fordel å male opp soppen med en kjøkkenkvern eller kompostkvern slik at den blir som et pulver eller som grovmalt kaffe, for da der det enklere å få trukket ut virkestoffene når soppen kokes. Den oppmalte chagasoppen kan tørkes ved romtemperatur, eller forsiktig med kunstig varme opptil 60 °C. Tørket sopp oppbevares i mørke og lufttette beholdere. Les om tilberedning av chaga-te. Man kan med fordel lage en dobbel ekstrakt av chaga. Det gjøres ved å lage både en tinktur (sprituttrekk) og et avkok, som blandes sammen. Les om dobbel ekstrakt av medisinske sopper.

I våre dager brukes det i andre land moderne ekstraksjonsteknikker for å oppkonsentrere de aktive stoffene fra soppmassen. Sopp av høy kvalitet blir samlet fra bjørketrær i Sibir og Øst-Europa, renset og eksportert for videreforedling. Chaga blir ekstrahert ved å bruke egnede prosesser som oppkonsentrerer de aktive innholdsstoffene. Den ferdige tørrekstrakten blir gjerne standardisert til å inneholde minimum 0,15 % av stoffet inotodiol. Chagaekstrakt kan brukes til å lage ulike kosttilskudd i tablett- eller kapselform. Pulveret kan også brukes til å lage teblandinger. Chaga kan dessuten blandes med andre medisinske sopper som reishi (Ganoderma lucidum), shiitake (Lentinula edodes) og maitake (Grifola frondosa). Siden slike kommersielle chagapreparater kan være vanskelige å få tak i her i landet, er det like greit (og kanskje også bedre) å høste sin egen sopp i norske bjørkeskoger og lage te av den friske eller tørkede soppen. Da får man både en naturopplevelse og god mosjon, og dessuten tilfredsstillelsen av å ha høstet sin egen medisin! Det har etter hvert blitt mange i Norge som kjenner til chagasoppens store medisinske potensial, og flere samler den både til eget bruk og for salg.

Chaga er kjent for å inneholde over 200 bioaktive molekyler, deriblant en rekke viktige medisinske forbindelser og næringsstoffer: Polysakkarider (både vannløselige, alkoholløselige og proteinbundne), beta-glukaner (som også er en form for polysakkarider), lanostane triterpenoider, betulin (og metabolittene betulinsyre og lupeol), ergosterolperoksid, lanosterol, enzymet superoksid dismutase (SOD), inotodioler, triterpene saponiner, melanin (et svart fargestoff som har immunmodulerende virkning), garvestoffer, viktige mineraler (kalsium, kalium, magnesium, jern, fosfor, sink, silisium), spormineraler (kobber, mangan, germanium, cesium, rubidium, antimon, barium, bismut, bor, strontium), vitaminer (B2, B3, D2), kostfiber og en nesten komplett aminosyreprofil med unntak av isoleucin. Innholdet av de ulike mineralene varierer svært mye i forhold til geografiske områder. Chaga inneholder svært mye germanium og sink i forhold til innholdet i andre næringsmidler. Betulin (og betulinsyre) er medisinsk aktive stoffer fra bjørketreet som blir oppkonsentrert i det svarte ytre laget på chagasoppen, som er funnet å inneholde omkring 30 % betulin.

Chagasoppen inneholder en del løselige oksalater, som er naturlige stoffer som finnes i planter og som når de inntas i store mengder kan forårsake nyrestein. Mengden oksalat som finnes i chaga er mellom det som finnes i matvarer som mandler og peanøtter, og spinat og rabarbra (som er grønnsaker kjent for å inneholde mye oksalater).

Chaga er en sopp med en kaffelignende smak. Den er et adaptogen som virker immunmodulerende, krefthemmende, svulsthemmende, genbeskyttende, generelt styrkende (tonikum), styrker hjertefunksjonen, blodrensende, blodsukkerbalanserende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, antibakteriell og virushemmende. Soppen utgjør en av de kraftigste naturlige antioksidantene som er kjent. Av alle medisinske sopper har chaga trolig det største mangfoldet av medisinske egenskaper.

Chaga har i tradisjonell russisk og østeuropeisk folkemedisin vært brukt mot en rekke sykdommer, inklusive magesmerter, dårlig fordøyelse, gastritt, innvollsorm, sår, influensa, astma, bronkitt, tuberkulose, kreft og lever- og hjertesykdommer. I nyere tid er chaga blitt brukt til behandling av bl.a. ulike typer kreft (brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft), høyt blodtrykk, influensa, hepatitt C, HIV, diabetes, nyrestein, kronisk tretthetssyndrom og mageproblemer.

Soppen som omtales på denne siden kalles for chaga eller tschaga av innfødte stammer rundt hele Nordkalotten. I Nord-Amerika, hvor urbefolkningen bruker soppen som medisin, kalles den Tiaga eller Tsi Aga. Chaga er også det navnet som soppen går under i engelskspråklig litteratur og på ulike internettsider. Derfor har jeg på denne siden valgt å bruke chaga som norsk navn, selv om det norske floranavnet på soppen er kreftkjuke. 

Tradisjonell anvendelse av chaga

Helt tilbake til 1500-tallet finnes det opptegnelser som viser at chagasoppen har vært brukt i folkemedisinen som te og styrkemiddel, og i østeuropeiske land har den tradisjonelt vært anvendt som et middel mot kreft, dårlig fordøyelse, sår og tuberkulose. Tidligere drakk enkelte i Russland daglig et brygg laget av soppen, på samme måte som vi drikker kaffe eller te. Man har sett at blant disse folkegruppene er det svært få forekomster av kreft, noe som enkelte mener skyldes at disse folkene, samtidig som de har hatt gleden av å drikke en smakfull og billig drikk, gjennom chaga-te også har inntatt en kreftforebyggende medisin.

Russisk folketradisjon fra provinsen Olonyets i det nordvestlige Russland forteller om en sopp som vokser på bjørketrær og som blir verdsatt for å kunne brukes til behandling av ulike former for kreft. Dette må dreie seg om chagasoppen. Likeså har Khanty-folket i det vestlige Sibir tradisjonelt anvendt chaga og bruker fremdeles soppen til å lage te for å behandle tuberkulose, magesmerter, magesykdommer, lever- og hjertesykdommer, innvollsorm, og som et innvendig rensemiddel. Rapporter om folkemedisinsk bruk av soppen finnes også fra Canada, Nord-Amerika, Finland, Baltikum og andre land i Øst-Europa. Nez Perce-indianerne i Nord-Amerika brukte soppen i pemmikan, og de var immune mot sykdommer som de tidlige nybyggerne brakte med seg. Cree-indianerne anvendte soppen som røkelse og som knusk når de skulle slå ild (jfr. knuskkjuke). Soppen ble også lagt i pipehodet for å vedlikeholde glørne i tobakk og tørkede urter som ble røkt. Tørket chaga brenner godt og biter av soppen kan gjerne brukes som "tennbrikett" når man skal tenne bål i naturen. Chaga har også være brukt til moxibusjon på samme måte som burot (Artemisia vulgaris). Man gløder da soppbiter på bestemte meridianpunkter på kroppen for å stimulere energiflyten. Hvis man praktiserer dette, må man være forsiktig så huden ikke får brannskader.

Som et folkemedisinsk middel mot ulike kreftformer, har chaga vært anvendt ved uopererbar brystkreft, leppekreft, magekreft, kreft i ørespyttkjertelen, lungekreft, hudkreft, endetarmskreft og Hodgkins sykdom.

En viktig kreftmedisin

Ulike stoffer som er funnet i chaga kan fremvise en kraftfull kreftforebyggende og svulsthemmende virkning. Mange av chagasoppens krefthemmende egenskaper er knyttet til polysakkarider som kalles beta-glukaner. Oppdagelsen av disse stoffene i ulike sopparter har ført til ny innsikt i hvordan medisinske sopper kan virke helbredende på mennesker. Effekten av beta-glukanene er imidlertid bare én av mekanismene som chaga har for å motvirke kreft. Chaga har i tillegg bemerkelsesverdig høye verdier av den DNA-beskyttende antioksidanten melanin, som bekjemper stråling ved å aktivere pinealkjertelen. Soppen har videre evnen til å hemme nukleær faktor kappa B, et stoff som er kjent for å forårsake at friske celler muterer eller ødelegger seg selv. Antikreftstoffene betulin, betulinsyre, lupeol og beslektede triterpener finnes også i chaga. Erfaringer fra Russland ved langvarig inntak av chaga, knyttes til økt motstandskraft mot alle former for kreft. Alt dette gjør at chaga kan karakteriseres som en "superurt" og et middel som kan støtte enhver annen kreftbekjempende terapi.

Basert på den langvarige bruken av chaga mot kreft, har en rekke østeuropeiske forskere gjort laboratorieforsøk for å kartlegge den tumorhemmende virkningen. Gatty-Kostyal med flere viste i 1954 at en alkoholekstrakt av soppen hadde en svulsthemmende virkning, og deres arbeid ble etterfulgt av flere polske og russiske forskere som også undersøkte ulike ekstrakter ved både in vitro og in vivo forsøk. Dette førte til utviklingen av det offisielle chaga-preparatet Befungin, som i Russland ble godkjent og anbefalt brukt mot kreft av det medisinske vitenskapsakademiet i Moskva og som der har vært anvendt i kreftbehandling siden 1955. Forfatteren Aleksandr Solzhenitsyn skriver i en bok fra 1968 at han ble helbredet for kreft av chaga på 1950-tallet.

I 1958 fant man i vitenskapelige studier som ble utført i Finland og Russland at chaga kunne framvise en epokegjørende effekt ved brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft, i tillegg til å motvirke høyt blodtrykk og diabetes. I 1960 mottok U.S. National Cancer Institute i USA en rapport som fortalte at et avkok av chaga hadde blitt brukt med suksess ved behandling av kreft i Australia, og i 1961 ble soppen mye brukt mot kreft i Polen. Også resultatene fra studier utført i Polen i 1998 viste at chaga kan ha en hemmende virkning på veksten av svulster. Les mer om vitenskapelige studier på chaga og kreft.

De viktige stoffene betulin og betulinsyre

Den antimutagene virkningen til molekyler som finnes i den hvite delen av bjørkebark (hvor chaga finner sin næring) hemmer oksidasjon av frie radikaler og setter også i gang produksjon av interferoner som hjelper til å reparere DNA. Antikreftegenskapene til betulin og betulinsyre (kjemiske stoffer som kan isoleres fra bjørketrær) er derfor blitt studert for om mulig å kunne brukes som et kjemoterapeutisk middel. Betulinsyre har vist seg å være lovende ved behandling av malignt melanom (ondartet hudkreft på soleksponerte områder) og stoffet hemmet fullstendig slike svulster som ble implantert i mus. Når betulinsyren kommer inn i cellene, fører det til apoptose (programmert celledød) i svulsten. Betulinsyre synes å virke selektivt på kreftceller, fordi pH-verdien i svulstvev generelt er lavere enn i normalt vev, og betulinsyre er aktiv bare ved slike lave verdier. Chaga inneholder store mengder betulinsyre i en form som kan opptas av kroppen når den inntas gjennom munnen, og den inneholder også et bredt spekter av immunstimulerende plantestoffer.

Det er funnet minst 150 medisinske sopper som kan hemme veksten av ulike kreftformer, særlig kreft i magen, spiserøret og lungene, men den kjente amerikanske urtelegen David Winston hevder at chaga er den kraftigst virkende antikreft-soppen som finnes. Mange vil imidlertid ikke anse chaga som en kur mot kreft, men heller som en medisin som kan hjelpe pasienten til å helbrede seg selv, og til å styrke kroppen slik at man kan leve et normalt liv til tross for den alvorlige diagnosen. Når soppen inntas i et tidlig stadium av sykdommen, kan den hjelpe til å dempe smerten og beskytte mot videre spredning. I Russland er soppen blitt anbefalt til kreftpasienter som ikke kan gjennomgå operasjon eller strålebehandling.

Ved anvendelse av chaga mot kreft, ble en krefthemmende virkning bare funnet ved bruk av ekstrakter som var kokt lenge, noe som bekrefter den folkemedisinske måten å bruke soppen på. Vanlig uttrekk som ble laget ved å trekke plantematerialet i varmt vann var ikke virksomt mot kreften det ble testet på. Russiske leger har ellers stadfestet at chaga er brukbar for noen kreftpasienter, men ikke for alle, og at det ved kreft trengs langvarig behandling med chaga (minst ett år).

Chaga er en parasittisk sopp som trekker næringsstoffer ut av vertstreet i stedet for å ta dem opp fra jorda. Soppen henter næringen ved å frigjøre enzymer til det omkringliggende miljøet og bryte ned organisk materiale til en form som den kan absorbere. Forskning tyder på at chagasoppen oppfører seg på lignende måte overfor kreftsvulster.

Chaga har virushemmende virkning

I naturen finnes det mange immunstyrkende midler i form av urter, og anvendelse av mange av disse kan spores tilbake flere tusen år i tid. I 1917-18 spredte en influensaepidemi (spanskesyken) seg over verden og krevde anslagsvis mellom 20 og 40 millioner menneskeliv. Det er interessant å merke seg at mens den hvite befolkningen døde som fluer, var de innfødte i Nord-Amerika nesten uberørt av sykdommen. Etter en nærmere undersøkelse er dette blitt tilskrevet de urtene som indianerne inntok for å styrke immunforsvaret. Disse urtene omfattet lomatium (Lomatium dissectum), osha (Ligusticum porteri), solhatt (Echinacea spp.) og sannsynligvis chaga, alle urter som kan bidra til å gi et sterkere immunforsvar. Chaga ble trolig ansett som en hellig medisinplante blant nordamerikanske indianere.

To studier fra 1996 fant at chaga (særlig den svarte overflaten på soppen) hadde hemmende virkning både på influensa og HIV. Et av de mest aktive innholdsstoffene (inotodiol) har vist seg å være virksomt mot både influensavirus A og B. Ellers er den antivirale effekten antatt å skyldes innholdet av betulin, hispolon, hispidin, lupeol og mykosteroler. Studier i Japan har bekreftet en virushemmende virkning ved HIV-1 (protease-hemming). Ekstrakter av chaga er også vist å kunne hemme hepatitt C virus. Den historiske bruken av chaga som et virushemmende og betennelseshemmende middel kan forklares ved at soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar, noe som først ble bekreftet i 2002, og igjen i 2005.

Litt om mekanismen bak immunstyrkingen

Når chagasoppen inntas vil 3-beta-D-glukanene, som er en del av cellestrukturen i denne kjuken, forårsake en pansystemisk moderering av T-cellene, makrofagene og de nøytrofile leukocyttene (de vanlige hvite blodcellene). Det er fastslått at antallet og levedyktigheten til disse spesielle cellene øker med så mye som 4000 % i løpet av 20 timer etter inntak av chaga! Du kan ha mange levedyktige B-celler og T-celler, men de vil ikke fungere effektivt uten programmeringen som blir besørget av disse "kommunikator"-cellene. Chaga inneholder også triterpene forbindelser som støtter thymuskjertelen og milten, noe som er viktig for å sikre at immunceller blir riktig programmert. Videre finnes krefthemmende polysakkarider, blodtrykksreduserende angiotensinkonvertasehemmer og kanskje de høyeste nivåene av germanium som er funnet i noen organisme i naturen. Germanium er en oksygenkatalysator og en av de kraftigste naturlige bekjemperne av frie radikaler.

Hvis det er slik som noen mener, at sykdommen ME skyldes en dysfunksjon i immunsystemet, er det ikke unaturlig at chagasoppens immunmodulerende virkning er årsaken til at enkelte ME-pasienter føler seg bedre når de drikker chaga-te.

Chaga som antioksidant

Mye av det helsebringende potensialet til chaga kan forklares ved at soppen er en av de kraftigste og mest konsentrerte antioksidantene som er kjent. Antioksidanter bedrer helsen og bremser aldringsprosessen ved at de beskytter cellene mot skader forårsaket av ustabile molekyler, kjent som frie radikaler. Chaga anses som "tungvektsmesteren" når det gjelder antioksidanter.

Hvordan skal man vite hvor mye antioksidanter man bør innta? Forskere har laget noe de kaller ORAC-skalaen, som er en standard for å måle antioksidantkapasiteten. ORAC står for "Oxygen Radical Absorbent Capacity", eller med andre ord styrken som et stoff har til å uskadeliggjøre frie radikaler. Jo høyere ORAC-verdier, jo bedre er stoffet til å nøytralisere frie radikaler.

Food and Drug Administration (FDA) i USA anbefaler folk å innta mellom 4 og 13 ORAC-enheter daglig. Husk at jo mer aktiv du er, jo større er behovet for antioksidanter i kroppen. Dette er motsatt av det folk ofte tror, men fysisk aktivitet øker faktisk mengden av frie radikaler i kroppen, så man bør innta mat og drikke som er rike på antioksidanter hvis man har fysisk arbeid utendørs. De som røyker og drikker alkohol bør øke inntaket av antioksidanter langt over anbefalt dosering.

Chaga har den høyeste ORAC-scoren som noen gang er registrert i naturlig føde! En kommersiell chaga-ekstrakt ble målt til å inneholde 1104 ORAC-enheter per gram. Sammenlignet med annen mat som er rik på antioksidanter, slik som blåbær og granateple, inneholder chaga mye mer antioksidanter, noe som medfører at den har mye større evne til å beskytte mot frie radikaler. Chaga har også den kraftigste antioksidantvirkningen av alle de medisinske soppene som den er blitt sammenlignet med. Ekstrakter av chaga kan i tillegg framvise antibakteriell, antiviral og betennelseshemmende virkning, og er kjent for å være leverstyrkende og immunstimulerende.

Annen medisinsk virkning av chaga

I en koreansk studie hvor man undersøkte påvirkningen av chaga på overvekt hos mus som ble fôret med fet mat, fant man at tilskudd av chaga beskyttet mot overvekt og relaterte metabolske forstyrrelser som skyldes inntak av for mye fett. Videre er det funnet at en alkoholekstrakt av chagasoppen senker blodsukkerverdiene, og at soppen derfor kan ha verdi for pasienter med diabetes. Stoffet gandodelan A-B anses å være ansvarlig for virkningen på blodsukkeret. Det senker blodsukkernivået raskt, i kliniske studier på mus med 60-89 % i løpet av sju timer. I flere tilfeller er det ellers vist at å bruke chagaprodukter effektivt kan hjelpe til at man blir kvitt steiner og sand i nyrene. I Asia mener de at chaga bidrar til at man bevarer ungdommen og øker livslengden, og at soppen styrker livsenergien (Chi).

Andre bruksområder for soppen

Avkok av chagasoppen kan brukes som erstatning for humle (Humulus lupulus) ved ølbrygging. Garvestoffene i soppen bidrar til å gi ølet en spesiell smak. Chaga kan ellers brukes til å farge tekstiler og papir, og vil gi en gul eller sepia farge, avhengig av hvilket beisemiddel som anvendes.

Chaga som såpeerstatning

I form av "såpevann" har chagasoppen blitt brukt av kvinner til å lage et vaskemiddel for utvendig rengjøring av kjønnsorganene under og etter menstruasjonen, for å vaske nyfødte barn med, til en "rituell vask" og som en såpeerstatning for å vaske hender og føtter eller hele kroppen. Såpevannet blir laget ved å brenne chagaen til den er rød og så putte den forkullede soppen i varmt vann og røre til den løser seg opp og vannet blir svart. Dette synes å være en parallell til den luten man her i landet lagde av bjørkeaske (såkalt "støypelut"), og som blant annet ble brukt som såpe (les mer om dette i monografien om bjørk).

Andre Inonotus-arter med medisinsk virkning

Soppslekta Inonotus inneholder en rekke arter og flere av dem har vist seg å ha medisinske egenskaper. Inonotus sciurinus Imaz., Inonotus tabacinus (Mont.) Kavst. og Inonotus orientalis (Lloyd) Teng. fra Kina har vist en høy grad av svulsthemming mot Ehrlich karsinom og sarkoma 180. Den mest aktive var Inonotus orientalis med 100 % hemming av begge systemene. Inonotus cuticularis (Bull.:Fr.) Karst. hemmet Ehrlich karsimon med 100 % og sarkoma 180 med 90 %. Denne arten forkommer på trær med hardt trevirke gjennom USA, Canada og Asia. Medisinsk bruk omfatter gastropati, blødninger, bromhidrose (illeluktende svetteutsondring) og spedalskhet. Den anses som søt, utjevnende på vitalenergien, styrkende på sinnet og ånden, og den vil kunne fjerne skadelig Vind.

Anvendelse og dosering av chaga  (Se også en utskriftsvennlig side om Tilberedning av chaga-te).

Når chaga har vært brukt som kreftmedisin, har det vært i form av te, avkok, ekstrakt, sirup, injeksjoner, stikkpiller, tabletter eller aerosol. Hvis man ønsker å bruke soppen til egenbehandling, er det enklest å tilberede den i form av urtete, tinktur eller en dobbel ekstrakt.

I kildematerialet mitt er det litt motstridende opplysninger om hvordan man skal tilberede te av chaga, og forskjellen ligger i om den skal kokes eller ikke. En kilde (Hutchens 1991) angir at soppen ikke må utsettes for høyere temperatur enn 50 °C og at soppen må behandles som om den var gjær. Dette baserer seg trolig på at enzymer som finnes i soppen blir ødelagt ved langvarig varmebehandling. Det vanligste synes imidlertid å være at man koker soppen ganske lenge, derfor gjengis først oppskriften på denne tilberedelsesmåten.

Te kan lages av frisk sopp, men det er vanligst å tørke den først. Hvis soppbitene i utgangspunktet er store, må de kuttes opp i mindre biter før de tørkes. Etter at den er tørr, kan soppen knuses eller males opp på en kjøttkvern eller i en kraftig blender. Den oppmalte eller pulveriserte chagasoppen gir en velsmakende te. Hvis chaga-te skal brukes som en nytelsesdrikk eller for å forebygge sykdommer, kan teen trekkes ved å helle kokende vann over soppen og la det stå og trekke i 5-10 minutter. For å få en te med stor medisinsk virkning, kan det være nødvendig å koke soppen i 12-15 minutter, og gjerne så lenge som to timer. I begge tilfellene er teen overraskende god og smaken minner mer om vanlig te enn om sopp, noe som nok skyldes garvestoffene.

Ønsker man å lage seg en kopp "kose-te" med chaga, kan en fornuftig dosering være én teskje tørket og findelt sopp til ½ liter vann. Vil man lage en sterkere te med kraftigere medisinsk virkning, kan en spiseskje av soppen til ½ liter vann være fornuftig. For å slippe å koke chaga-te hver dag, kan man gjerne koke flere liter ekstra sterk te og oppbevare den i kjøleskapet eller i en fryseboks. Hvis teen skal fryses, helles den på plastflasker som ikke fylles helt opp slik at man unngår at flaskene sprekker når teen fryser og utvider seg. I kjøleskap holder chaga-te seg frisk i flere uker. Når man så skal nyte en kopp te, kan man fylle en kopp ¾ full med kokende vann og så fylle opp resten av koppen med den konsentrerte chaga-teen. Da får teen passe temperatur og styrke.

Ifølge Hutchens inntas teen i doser på tre kopper om dagen, ½ time før måltidene i tre til fem måneder, men med innlagte pauser i inntaket på sju til ti dager. Det anbefales imidlertid at man starter forsiktig (f.eks. én kopp daglig) og ikke overdriver inntaket av teen før man har erfart hvordan kroppen reagerer på den.

Den andre måten å lage uttrekk av chaga på (uten koking), skal i følge Hutchens skje på følgende måte: Den tørkede og oppskårne indre delen av kjuken mykes opp ved å bløtlegges i fire timer i kaldt, men på forhånd kokt vann. Filtrer væsken og ta vare på både bløtleggingsvannet og den oppmyknede soppen. Et uttrekk lages ved å helle sterilisert kokt vann som er avkjølt til 50 °C over soppen (bruk et vektforhold på omkring 1:5 av sopp og vann). La dette stå i romtemperatur i 48 timer. Blandingen filtreres så, og vannet som soppen opprinnelig var bløtlagt i, tilsettes filtratet. Dette uttrekket kan brukes i opptil fire døgn. Tre glass bør inntas daglig, omkring en halv time før måltidene. Denne resepten skal visstnok stamme fra Sherri Anderson, en Cree healer fra Flying Dust First Nation.

Det kan tenkes at forskjellen i måten å tilberede soppen på avhenger av hva teen skal brukes til. Ifølge studier som dreide seg om den krefthemmende virkningen av chaga, så hadde ukokte ekstrakter ingen hemmende virkning på kreft hos mus, mens koking tilsynelatende aktiverte antitumorstoffene og førte til krefthemming. Både den folkemedisinske bruken og laboratorieerfaringer peker derfor mot at det er lurt å koke soppen i ca. to timer når den skal inntas som medisinsk te. Det er viktig at soppen koker i en stålkasserolle (bruk aldri aluminiumskasseroller til urteteer!), og la det koke under lokk slik at verdifulle stoffer ikke fordamper. Noen anbefaler imidlertid å koke soppen i en kjele uten lokk slik at en del av vannet fordamper og man får et mer konsentrert avkok. Teen blir mørkere enn man skulle tro, og hvis man ønsker det, kan smaken justeres ved å tilsette andre urter som f.eks. ingefær. Vær oppmerksom på at når man har silt av væsken fra soppen etter kokingen, kan man tilsette nytt vann til soppen i kasserollen og koke den på ny både én og to ganger, eller inntil væsken ikke lenger får en mørk brunfarge. På den måten får man utnyttet den verdifulle soppen maksimalt.

En tinktur på chaga laget av alkohol og vann kan i følge russiske studier også være effektiv. Vodka eller 60 % ren sprit kan være gode valg når man lager tinktur. Fyll et glass minst halvfullt med chagapulver, fyll så opp glasset med sprit og la det få trekke i noen dager, gjerne opptil to uker. Filtrer så væsken gjennom et kaffefilter. Av den soppen som blir igjen i filteret, kan man lage et avkok med vann som, etter at det er avkjølt, blandes med tinkturen. Bruker man én del tinktur med alkoholstyrke 60 % og én del avkok i vann, får man en dobbel ekstrakt med ca. 30 % alkoholstyrke, som er tilstrekkelig for å konservere væsken. Hvis man bruker en ren tinktur som ikke er blandet med avkok, kan en fornuftig dosering av en 1:5 tinktur kan være 40-60 dråper to-tre ganger daglig.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Chagasoppen er ikke giftig og det er sjelden rapportert om bivirkninger ved bruk av chaga. Siden avkok av chaga enkelte steder brukes som nytelsesdrikk, er det lite trolig av man vil merke noe negativt ved inntak av soppen. Chaga inneholder en del oksalater, noe som kan være lite gunstig for personer med tendens til å utvikle nyrestein. For å unngå at dette skaper problemer, kan man sammen med chaga-teen innta matvarer med mye kalsium (f.eks. melkeprodukter), for da vil oksalatene danne uløselig kalsiumoksalat som blir utskilt gjennom avføringen uten å gjøre skade. Det anbefales uansett at man starter med inntak av små mengder med te eller tinktur og kjenner etter hvordan kroppen reagerer på soppen før man drar i gang med en omfattende "kur". Å drikke chaga-te regnes som et trygt og viktig kosttilskudd for de aller fleste og i alle livssituasjoner, men bør unngås av personer med nyresvikt. En kilde mener at inntak av chaga trolig også bør unngås under svangerskap og amming, og hvis man bruker immunregulerende medisiner. Andre kilder angir imidlertid at hvis man ikke er allergisk overfor treboende sopper (noe som er svært uvanlig), kan gravide drikke chaga-te under hele svangerskapet.

Hvis man har et helseproblem og bruker skolemedisinske preparater, må man være oppmerksom på at det kan oppstå interaksjoner. Siden chaga kan ha en viss blodfortynnende og antikoagulerende virkning, kan dette gi økte blødningstendenser hvis soppen anvendes samtidig med betennelsesdempende, antikoagulerende eller blodfortynnende medisiner som f.eks. Aspirin, Ibuprofen, Naproxen og Marevan. Chaga kan også bidra til å øke insulinutskillingen og senke blodsukkerverdiene, så forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av blodsukkersenkende medisiner, og det kan i samråd med lege bli aktuelt å justere doseringen av medisinen. Soppen kan videre påvirke effekten av kreftmedisiner, kolesterolsenkende medisiner, antioksidanter og medisiner eller kosttilskudd som påvirker immunsystemet. Det positive med dette er at man kanskje kan redusere inntaket av slike medisiner når man drikker chaga-te. Slik medisinseponering bør alltid gjøres i samråd med lege.

Noen kilder angir at når en pasient mottar behandling med chaga, bør intravenøs tilførsel av glukose og penicillin-3 avsluttes, da disse stoffene er antagonister til chaga. Det blir ofte sagt at personer som sliter med candidainfeksjon ikke må innta sopp eller sopp-produkter, men dette synes ikke å gjelde for chaga, da soppen faktisk kan ha en gunstig effekt ved ukontrollert vekst av Candida albicans. Det anbefales ellers at når man bruker chaga, bør man ha et kosthold som hovedsakelig består av milde grønnsaker og begrensede mengder med kjøtt og fett. Røkte produkter og sterke krydder bør dessuten unngås under chagabehandling.

Flere bilder av chaga

http://en.wikipedia.org/wiki/Chaga_mushroom

http://www.wholife.com/issues/9_4/03_article.html

http://www.chagatrade.ru/

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.