Vanlig bjørk blir normalt 3-15 m høy og er vanligvis mindre enn hengebjørk, som kan bli inntil 30 m høy. De to artene er svært formrike. Variasjonen blir tolket som et resultat av mye hybridisering og gjør at det ofte er vanskelig å avgrense artene fra hverandre. Hybrider mellom vanlig bjørk og hengebjørk er vanlige. Trærne har stammer med bark som i alle fall i starten er glatt og hvit, og greinene er seige. Blomstene er rakler der hann-raklene anlegges om høsten mens hunn-raklene ikke utvikler seg før om våren. Hann-raklene er lange, gule og hengende, mens hunn-raklene er kortere, lysegrønne og delvis opprette. Blomstringen skjer samtidig med bladsprett om våren og det finnes både hann- og hunn-rakler på samme treet. Frøet er en liten nøtt, som hos vanlig bjørk har en vingekant som er omtrent like bred som selve nøtta. Hos hengebjørk er denne vingekanten dobbelt så bred som nøtta.

Vanlig bjørk har never som holder seg glatt og hvit lenge. Unge kvister er tykkere enn hos hengebjørk. De er hårete, men mangler harpiksvortene som hengebjørka har. Bladene er kortskafta, hjerte- eller eggformede og sagtannete, uten utdratt spiss.

HENGEBJØRK: Mesteparten av Europa (unntatt den Iberisk halvøy og Hellas), Sibir øst til Lena-dalen, fjellstrøk i Sentral-Asia og Nordvest-Afrika. I Norge vanlig i lavlandet nord til Trøndelag, men mangler i kyststrøk på Vestlandet. Finnes ellers enkelte steder i Nordland, og i Pasvikdalen i Sør-Varanger der den henger sammen med utbredelsesområdet i Finland.

Betulae gemmae: Bjørkeknopper. Knoppene legges i sprit og stilles i solen eller på et varmt sted i 10 dager. Væsken filtreres og fortynnes med vann før den brukes som medisin. En eterisk olje utvinnes fra bjørkeknopper ved vanndampdestillasjon.

Betulae cortex: Bjørkebark.

Betulae oleum eller Pix betulinae: Bjørketjære. Utvinnes ved tørrdestillering av bjørkebark og anvendes som desinfeksjonsmiddel (bakteriedrepende middel) ved hudsykdommer og til inngnidning mot revmatisme og isjias.

Dessuten kan bjørkesevje samles om våren, noe som gjøres før bjørka får blad. Bjørkesevje kan drikkes som den er, eller brukes som søtningsstoff. Når bladene på bjørka har blitt store som musører, vil sevja bli grumsete og få en bitter smak. Bjørkesevje holder seg noen dager i kjøleskap, men kan også fryses.

Bjørkebarken inneholder stearopten, som størkner ved 50 °C og virker antiseptisk og antibakterielt. Den hvite bjørkebarken inneholder dessuten plantesterolet betulin, som er et av de mest kraftfulle antikreftstoffene som er kjent.

Bjørketjæren er rik på fenoler (bl.a. guajacol, kresol og pyrogallol).

Bjørkesevje inneholder ca. 1-2 % sukkerstoff (xylose) i tillegg til en del mineraler.

Gikt, leddgikt, leddbetennelser (artritt), åreforkalkning, revmatisme, nyrebekkenbetennelse, bærekatarr og kroniske betennelser i urinblæren, nyrestein, blærestein, ubalanser i urinens surhetsgrad, urinsyregikt (podagra), leddgikt, fibromyalgi, proteinuri, væskeansamlinger i kroppen (nyrerelaterte ødemer), opphopning av slagg i bindevevet, smertefull menstruasjon, tæring, skjørbuk, håravfall, flass, isjias, sår, feber, leversykdommer, uilke hudlidelser, sår, forkjølelsessår, verkefingre, verkebyller, eksem, psoriasis, vorter og sprukne lepper.

Olje fra bjørketjære brukes utvortes i salve mot brannsår, psoriasis og eksem.

Bjørk er nok, ved siden av einer (Juniperus communis), det treslaget som har vært benyttet til flest ulike gjøremål her i landet. Den praktiske bruken av bjørkas ulike deler (veden, neveren, tæger, sevjen mm.) er grundig beskrevet hos Høeg (1974) og Skard (2002), og blir derfor ikke omtalt nærmere her. På denne siden vil du primært finne opplysninger om den medisinske og folkemedisinske anvendelsen av de ulike delene av bjørka.

Folkemedisinsk bruk av bjørk

Bjørk har i stor utstrekning blitt brukt i folkemedisinen i Skandinavia. Det finnes en rekke gode råd hvor man bruker ulike deler av bjørka, som blad, bark, veden, tjære eller aske.

Te av løvet drakk man mot gikt og hemoroider, og ved å spise det unge løvet kunne man få nyrestein til å løsne. Mot gikt kunne man fylle sengen med friskt bjørkeløv. Bjørkeris med blad ble lagt på golvet som råd mot lopper og lus, og også brukt til å piske seg med ved badstubad for å øke blodsirkulasjonen. Et avkok av bjørkeblad kan brukes til et velgjørende fotbad ved svette og trette føtter, eller brukes som et velduftende innslag i badevannet. Bjørkeblad ble en del brukt til plantefarging og det ga normalt en gul farge.

Bjørkesevjen, som kunne samles fra trestammene tidlig på våren, ble brukt i håret for å få det til å vokse bedre. Den kunne også inntas som en styrkedrikk mot vårslapphet, eller bare som et nytelsesmiddel, enten i frisk, innkokt eller gjæret form.

Bladknopper av bjørk kunne samles om våren, legges på sprit og stilles i solen i 10 dager. Etter at væsken var filtrert og fortynnet med vann, var medisinen klar til bruk. Den virket som et blodrensende, stimulerende og legende middel, og ble brukt på kompress over sår. Man kunne også lage et sårmiddel ved å varme opp kvister, never eller ved av bjørk og samle opp oljen som rant ut. Smurning av bjørkeolje ble brukt på sår hud, sprukne lepper, forkjølelsessår og verkefingre, og den skulle også hjelpe mot utslett og insektstikk. Knust, tørket bjørkebark var ellers brukt som strøpulver på sår, blant annet på såre barnerumper. Det kunne også blandes med smør og brukes som en salve på brannsår. Tørket og knust bjørkebark kan oppbevares på tette glass, slik at man har midlet tilgjengelig hele året.

Det tynne laget av neveren (silkenever) som ligger mellom barken og veden var akseptert som et godt middel til å stanse blødninger og som et trekkplaster på verkebyller. Lagt rett på friske sår, stoppet den blødninger. Bark og never av bjørk inneholder stoffet stearopten som virker antiseptisk, og dette kan være med på å forklare virkningen når silkenever brukes som plaster.

Av bjørkeasken lagde man såkalt "støypelut" ved å helle kokende vann over den. Denne luten ble brukt til mange ulike formål. For eksempel kunne den anvendes på brannsår, skurv, skabb, ringorm, eksem og andre typer utslett. Det ble også brukt til å vaske håret med, det renset håret og hodebunnen for lus og gjorde håret lyst, glansfullt og ikke minst rent. Mange steder var denne askeluten den eneste form for "såpe" man kjente til. Det rapporteres ellers at samene har brukt bjørkeaske mot kløe, skabb, utslett og ulike typer verk.

Heksekoster (også kalt marekvister) som vokser på greinene av bjørk er et tegn på at treet står på en vannåre. Slike heksekoster ble tillagt overnaturlige egenskaper da man mente at mara hadde satt seg i kvisten. Når slike heksekoster (som skyldes angrep av soppen Taphrina betulae) ble hengt opp innendørs, skulle det hjelpe mot mareritt.

Bjørkebladte ved urinveisplager

Te av bjørkeblad er et av de beste urin- og svettedrivende midler vi har i urtemedisinen. Virkningen er langvarig og det er et viktig poeng at bjørk ikke har noen irriterende påvirkning på nyrene, slik tilfellet er med for eksempel einer (Juniperus communis). Den kraftige urindrivende virkningen kan bidra til å drive ut nyre- og blærestein, og bjørkete kan også ta knekken på skadelige bakterier i nyrene og urinveiene. Nylige undersøkelser i Finland har funnet at bjørkebladekstrakt dreper bakterien Staphylococcus aureus. For å oppnå full urindrivende virkning, kan uttrekk av bjørk tilsettes en knivsodd med natriumbikarbonat (bakepulver), noe som fremmer ekstraksjonen av det urindrivende stoffet hyperosid. Bjørkeblad har også et visst ry som middel mot leddgikt, vanlig gikt, urinsyregikt og fibromyalgi. Urten kan være effektiv ved for mye vann i kroppen og til å løse opp slaggprodukter i bindevevet og skille ut giftstoffer.

Bjørkebladte blir anbefalt ved kronisk proteinuri (eggehvite i urinen). Teen fører til en betydelig reduksjon i proteinutskillelsen gjennom urinen. Uttrekk lages av 30 g finklipte blad til én liter kokende vann, og tre kopper av denne teen drikkes daglig. Samme te brukes også ved nyreforstyrrelser og kroniske betennelser i urinblæren, og ved blære- og nyrestein. Gjennom en periode på én måned drikker man daglig to kopper te, én om morgenen på fastende hjerte og én på ettermiddagen ved femtiden. Dessuten må man holde en diett som gjør at nye steiner ikke dannes. Bjørkebladte senker også blodets kolesterolinnhold og stimulerer utskillelsen av galle. Det høye innholdet av C-vitaminer i bjørkeblad forklarer deres virkning mot skjørbuk, mens innholdet av forskjellige garvestoffer kan medvirke til å hindre betennelser.

Bruk av bjørkebark

Bjørk er høyt skattet som medisinplante i Russland og Sibir, særlig til behandling av artritt. Store mengder bjørketjæreolje produseres i disse områdene. Vanlig bjørk og hengebjørk brukes på samme måten. Bjørketjære utvinnes av barken til bjørka og anvendes til påsmøring ved hudsykdommer, revmatisme og isjias.

Avkok av barken kan brukes som lotion ved kroniske hudproblemer som psoriasis og eksem. Barken kan også trekke i olje og smøres på revmatiske ledd. Et avkok av barken har ellers vært drukket til lindring av tilbakevendende febersykdommer.

Bjørkebark har vært brukt som middel mot vorter på så ulike steder som i Skandinavia, Kina og Nord-Amerika. Barken inneholder to komponenter (betulin og betulinsyre) som er vist å ha antiviral virkning på det vortedannende papillomaviruset. Hvis man har tilgang på frisk bjørkebark kan man tape fast en bit av den fuktige barken dirkete på vorten. Man kan også lage en te av bjørkebark ved å tilsette en teskje eller to av pulverisert bark til en kopp kokende vann og la det trekke i 10 minutter. Teen kan drikkes, eller gnis direkte på vorten.

Eterisk olje av bjørk

Eterisk olje av bjørk fremstilles ved vanndampdestillasjon av bladknopper. Den er blekt gul, seig og med en balsamlignende duft. Oljen inneholder hovedsakelig betulenol og andre seskviterpener, og krystalliserer ved lave temperaturer. Bjørkeolje regnes ikke som giftig og er heller ikke irriterende eller sensibiliserende. Den virker betennelseshemmende, antiseptisk, galledrivende, svettedrivende, urindrivende, febersenkende og styrkende. Oljen brukes hovedsakelig i sjampoer og andre hårpreparater, og i preparater mot eksem og psoriasis.

Tilberedning av bjørk til medisin

Det var tidligere vanlig å drikke te av bjørkeblad som en "blodrensende vårkur", noe man gjerne kan gjøre også i våre dager. Da tar man 1-2 spiseskjeer tørkede bjørkeblad som skal trekke i en stor kopp kokende vann. To slike tekopper bør drikkes daglig i to ukers tid for at behandlingen skal ha noen nevneverdig virkning. Ved kroniske lidelser som revmatiske besvær og eksem, bør man bruke bjørkeblad i flere måneders tid. Noen har funnet ut at å veksle mellom bjørk og stornesle (Urtica dioica) hver tredje dag, er særlig effektivt ved kronisk forgiftning. Virkningen av bjørkeblad er hovedsakelig tilskrevet flavonglykosidene, hvor hyperosid og quercitrin er hovedkomponentene.

Av bjørkebark tar man 10 g bark til 2 dl vann og lager et avkok som brukes kaldt til omslag og skyllinger. Av bjørketjære bruker man 15 g tjære til å lage 100 g salve for behandling av skabb eller andre hudparasitter, eller inntil 8 g tjære per 100 g salve for behandling av andre hudsykdommer.

Kreftkjuke (Inonotus obliquus) er en sopp som primært vokser på bjørk. Denne viktige medisinske soppen henter sine virkestoffer fra den hvite bjørkebarken, og soppen er bl.a. kjent for å være en kraftig antioksidant, en immunstyrker og et effektivt middel mot kreft. Knivkjuke (Piptoporus betulinus) og knuskkjuke (Fomes fomentarius) er to andre treboende sopparter som vokser på bjørk, og begge disse artene har også medisinske egenskaper.

Det foreligger ingen rapporterte bivirkninger ved normal bruk, men langvarig anvendelse av store mengder bjørkeblad (eller bjørkebladsekstrakt) bør unngås, da saponinene kan irritere nyrene og garvestoffene kan utgjøre en unødig belastning for bl.a. leveren. Bjørkeblad er kraftig vanndrivende og når de brukes til te, må man huske å drikke mye vann samtidig. Personer med ødemer (væskeopphopninger) som skyldes hjertesvakhet eller nyresvikt, bør ikke anvende terapier som går ut på gjennomspyling av urinveiene.

Bruk av renset bjørketjære (Betulae pyroleum rectificatum) i salveblandinger som kløestillende middel blir av enkelte frarådet, da det kan fremkalle hissig allergi. Bjørkeallergikere må i det hele tatt være forsiktige med alle preparater som inneholder bjørk.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.