Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SHIITAKE  

SHIITAKE
Lentinula edodes
 
ANDRE NORSKE NAVN
Shitake.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Lentinula edodes (Berk.) Pegler
Lentinus edodes (Berk.) Singer
Tricholomopsis edodes Sing.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Shitake.
DANSK:  Shitake.
FINSK:  Shitake.
ENGELSK:  Shiitake / Shitake / Snake butter / Pasania fungus / Black forest mushroom / Black mushroom / Golden oak mushroom / Chinese mushroom.
TYSK:  Shii-Take
FRANSK:  Shitake.
SPANSK:  Shiitake.
JAPANSK: Shiitake / Donku.
KINESISK:   Hua gu / Qua gu / Xiang gu / Xiang xun / Shaingu-gu eller Shiang ku ("duftene sopp").
 
FAMILIE
Trichlomataceae.
 
  Fersk shiitake-sopp. Foto ©: Rolv Hjelmstad
  Flere bilder av shiitake

BOTANISK BESKRIVELSE

Shiitake er en treboende skivesopp med 5-25 cm brede hatter. Hatten er i starten mørkebrun, men blir lysere med alderen. Sporene er hvite og kanten på skivene blir etter hvert sagtannete eller ujevne. Soppstilken er fibrig og hatten sitter midt på eller litt sidestilt på stilken.

 
UTBREDELSE

Shiitake er hjemmehørende i Japan, Kina, på den koreanske halvøy og i andre områder i Øst-Asia. I naturen vokser soppen på døde, døende eller skadde trær med hardt trevirke, som kastanje, bøk, eik, japansk or, morbær og andre treslag, og foretrekker skyggefulle skoger i nærheten av kaldt vann. Soppen finnes ikke viltvoksende i Europa og Amerika, men dyrkes kommersielt også i disse delene av verden.

Det forekommer storstilt dyrking av shiitake i mange land, særlig i Kina og Japan. Shiitake-sopp sies å være Japans viktigste eksportartikkel fra jordbruket. Japan sto tidligere for 80 % av verdens shiitake-produksjon, men nå eksporterer Kina langt mer enn Japan. Byen Qingyuan sies å produsere mer enn 50 % av verdens shiitake-avling. I 2002 var den totale produksjonen av frisk shiitake-sopp i Kina på to millioner tonn, og i Japan regner man med at rundt 200 000 personer er engasjert i dyrking av shiitake.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Shiitake brukes svært mye som mat, men den har også viktige medisinske anvendelser. Som mat brukes den overjordiske delen av soppen (hatt og stilk), mens i urtemedisinen blir også mycelet anvendt. Shiitake som har vokst på trestokker regnes som mer kraftfulle enn de som har vært dyrket på sagflis eller andre vekstsubstrat. Hvis det ikke er oppgitt hvilke substrat den dyrkede soppen har vokst på, er det trolig på sagflis eller korn.

Shiitake anses som en delikatesse og selges i både fersk og tørket form i dagligvareforretninger i mange deler av verden, og er en spesielt næringsrik matsopp. Soppens distinkte og kjøttaktige smak gjør at den kan være et smakfullt tilskudd til en rekke retter. Frisk shiitake-sopp oppbevares best i papirposer i kjøleskapet, hvor de kan holde seg i rundt en uke. Tørket sopp kan oppbevares i lufttette bokser og der holde seg godt i 6-12 måneder. Kokt sopp kan holde seg i 3-4 dager i kjøleskap.

Medisinsk er det særlig to produkter fra shiitake som anvendes i Asia og rundt om i verden. Det ene er lentinan, et isolert polysakkarid som blir ekstrahert fra celleveggene i fruktlegemene til shiitake. Det andre ekstraktet er Lentinula edodes mycelium, bedre kjent som LEM. Begge ekstraktene er vist å fremme immunaktiviteten. Både lentinan og LEM er vist å ha gunstig effekt når den inntas gjennom munnen, men majoriteten av publiserte data om lentinan har vært knyttet til injisert eller intravenøs bruk.

 
INNHOLDSSTOFFER

Shiitake har utmerket næringsverdi da frisk sopp inneholder 2,2-2,6 % proteiner, mens tørket sopp inneholder rundt 25 % proteiner. Ellers finnes lipider (særlig linolensyre), vannløselige karbohydrater (0,45-0,72 g/100 g tørrvekt), totalt 67 % karbohydrater, uløselige fiber (41,6 %), løselige fiber (3,4 %), mineraler (særlig kalsium, jern og selen), niacin og vitaminene B1, B2 og C. Store mengder ergosterol, et provitamin som omdannes til vitamin D i sollys, finnes også. Studier har vist at ved å eksponere undersiden av shiitake-soppen for direkte sollys under tørkingen, mangedobles innholdet av vitamin D2. Sollyseksponering øker også innholdet av frie aminosyrer og gjør soppen søtere og mindre bitter. For eldre og personer som lever langt nord og oppholder seg mye innendørs, vil 10 g tørr eller 100 g frisk shiitake-sopp som har vært eksponert for sollys i minst ett døgn gi tilnærmet nok vitamin D til å dekke behovet i en uke.

Polysakkaridet lentinan (med en molekylvekt på rundt 500 000) virker immunmodulerende, aktiverer kroppens egne forsvarsmekanismer og har krefthemmende egenskaper. Det er særlig dette virkestoffet forskerne knytter til shiitakes virkning mot kronisk tretthetssyndrom (ME/CFS). Stoffet eritadenin bidrar til å senke forhøyede kolesterolverdier, mens ergosterol virker kolesterolsenkende, betennelsesdempende og virushemmende. Shiitakes aminosyrer har en bedre profil og sammensetning for menneskekroppen enn for eksempel aminosyreprofilen i soyabønner, kjøtt, melk eller egg, og shiitake er derfor en populær kilde til protein i Japan. Soppen inneholder alle de essensielle aminosyrene.

Som med mange andre typer grønnsaker og frukt, variere mineralinnholdet i shiitake i forhold til vekstsubstratet. For eksempel vil shiitake som blir dyrket på et substrat som er tilsatt ekstra kalsium ha opptil tre ganger så mye kalsium i fruktlegemet. Den krydderaktige duften av shiitake er for en stor del tilskrevet stoffet 1,2,4-trithiolan.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Søt / Nøytral.

Nærende, qi-styrkende, nærer blodet, oppkvikkende, immunmodulerende, blodtrykksenkende, kolesterolsenkende, hemmer blodplatesammenklebing, betennelseshemmende, krefthemmende, virushemmende (HBV, HIV), moderat antibakteriell, selektivt sopphemmende, leverbeskyttende, antioksidant og aldringsbremsende. Minsker bivirkningene av stråling og kjemoterapi.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Immunsvekkelse, immunundertrykkende sykdommer (som HIV/AIDS), allergier, magekreft, lungekreft, hudkreft (melanom), hepatitt B, leversykdommer, innvollsorm, hjerte- og karsykdommer, dårlig blodsirkulasjon, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, forhøyede triglyseridnivåer, virusinfeksjoner, herpes simplex, forkjølelse, influensa, soppinfeksjoner (Candida albicans), hudplager (som akner), revmatoid artritt, anemi, diabetes, tretthet og kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME).

 
SHIITAKE

Nest etter vanlig sjampinjong (Agaricus bisporus), er shiitake den mest dyrkede spiselige soppen i verden og er i tillegg den lettest tilgjengelige av alle medisinske sopper. Shiitake er en delikat sopp når den brukes fersk, men tørket shiitake er også en favoritt blant kokker som etterstreber en mer konsentrert smak. Til medisinske formål kan shiitake inntas naturell, eller som et kosttilskudd i kapselform eller som en ekstrakt. Alle formene har en rekke gunstige egenskaper, og hvordan man inntar dem kan variere etter det aktuelle behovet.

Også i Norge er shiitake etter hvert blitt tilgjengelig, kanskje særlig i innvandrerbutikker. I våre dager har soppen blitt et kjent og akseptert middel som kan være til nytte ved mange av vår tids sykdommer, som kreft, HIV, allergier, Candida-infeksjoner, miljøforurensninger og andre forhold som har med et undertrykt immunforsvar å gjøre. Et jevnlig inntak av shiitake kan ha en foryngende virkning på eldre, men hjelper også yngre personer til å opprettholde en høy vitalitet.

Litt om navnet på soppen

Soppen er kjent over mesteparten av verden ved sitt japanske navn, shiitake. Dette navnet kommer av navnet på et japansk kastanjetre (Castanopsis cuspidata) som på japansk kalles shii, og av take, som er det japanske ordet for sopp. I Kina er soppen kjent som Shaingu-gu (eller Shiang-ku) som betyr "velduftende sopp", men også som Hua gu eller Qua gu. Det vitenskapelige navnet på shiitake er Lentinula edodes, der lent betyr "myk", inus betyr "ligner" og edodes betyr "spiselig". Rundt 1980 var det blant taksonomer en debatt rundt det latinske navnet på shiitake, og soppens navn ble endret fra Lentinus edodes til Lentinula edodes. I litteratur fra før 1980 er soppen derfor referert til under navnet Lentinus edodes.

Brukt som mat og medisin i uminnelige tider

Shiitake har vært kjent som mat og medisin i Japan og Kina i flere tusen år. I Kina ble soppen brukt til å behandle og beskytte mot sykdommer i de øvre luftveier som forkjølelse og influensa, for å fremme blodsirkulasjonen, minske tretthet, øke energien og som en generelt qi-fremmende eliksir. (Qi er den viktige livskraften som gjør kroppen levende og forbinder den med kosmos.)

Shiitake som immunregulerende middel

Den viktigste nytten man har av shiitake som medisin, er soppens immunregulerende egenskaper og dens virkning på hjerte- og karsystemet. Shiitake kan brukes medisinsk ved alle sykdommer som involverer en undertrykt immunfunksjon, inklusive kreft, HIV, miljøbetingede allergier, hyppige influensaer, forkjølelser og andre virussykdommer, og til å bekjempe Candida-infeksjoner (motsatt det som ofte blir påstått i vestlig urtemedisin at sopper kan forverre soppinfeksjoner). Soppen inneholder et polysakkarid som kalles lentinan som stimulerer og aktivere ulike typer hvite blodlegemer som bekjemper frie radikaler og infeksjoner, og spesifikt påvirker kreftceller. Lentinan er særlig kraftfull med tanke på å motvirke effekten av HIV og leversykdommer som hepatitt B. Soppen styrker immunsystemet til HIV/AIDS-pasienter og kan bekjempe HIV-infiserte celler mer effektivt enn AIDS-medisinen AZT. Den kan også stanse celleskader fra Herpes simplex.

Shiitake er en kraftig antioksidant og kan være til nytte ved enhver form for avgiftning av kroppen. Dette kan også påvirke huden ved at f.eks. akner forsvinner, da huden reflekterer hva som skjer i leveren. En fullt fungerende lever gir gjerne et "feilfritt" ansikt. Ekstrakter av shiitake som inneholder omkring 10 % av stoffet ergosterol blir brukt i kosmetikkindustrien i produkter for celleregenerering, sårheling og oppstramming av huden.

Ifølge en anerkjent japansk forsker er lentinan et immunregulerende stoff som kan være til nytte både terapeutisk som et generelt foryngende middel for eldre personer (uavhengig av deres helsetilstand), og som et forebyggende middel for å beskytte helsen til friske, fysisk aktive unge personer fra overarbeid og utmattelse.

Bra for hjerte- og karsystemet

Shiitake kan ha en betydelig virkning på hjerte- og karsystemet, da den hemmer sammenklebingen av blodplater og kan hindre stoffer fra å feste seg til blodåreveggene, noe som bidrar til å forhindre blodpropper. Eritadenin, et av de bioaktive stoffene i shiitake, vil hjelpe til å senke kolesterol og lipider ved å hemme opptaket i blodstrømmen. Det gjøres ved delvis å undertrykke akkumuleringen av lipider i levervev, og hjelper til å eliminere kolesterol gjennom blodårene i stedet for å la fettsyrer bygge seg opp. Studier på mennesker har vist at inntak av større mengder frisk eller tørket shiitake resulterte i en reduksjon av kolesterolet på mellom 7 og 14 %. Sammen med ulike betennelseshemmende og antivirale egenskaper, kan shiitakes evne til å bedre blodsirkulasjonen bety mye for de som lider av høyt blodtrykk og revmatoid artritt.

Shiitake og kreft

På 1960-tallet foretok japanske forskere er serie epidemiologiske studier for å finne ut mest mulig om forekomsten av sykdommer i landet. I en studie fant de at i to avsidesliggende fjellområder forekom det så å si ikke kreft. Regjeringen sendte et team med forskere til disse distriktene for å finne ut hvorfor det var så få krefttilfeller der. Var det noe spesielt med folket som levde der, eller noe med kostholdet? Det viste seg at shiitake-dyrking var hovednæringen i begge distriktene og at innbyggerne spiste mye shiitake.

Shiitake er kilde for to velstuderte preparater med dokumentert farmakologisk effekt, nemlig lentinan og Lentinula edodes mycelium ekstrakt, som gjerne bare kalles LEM. Lentinan og LEM har begge vist kraftig anti-tumor aktivitet, både ved inntak gjennom munnen og ved injeksjoner. Disse stoffene virker ved å bedre ulike funksjoner til immunsystemet, og ikke ved å angripe kreftcellene direkte. En vannløselig og ligninrik fraksjon av LEM (JLS-18) er funnet å ha 70 ganger så kraftig antiviral aktivitet (in vitro) som LEM, og aktiverer naturlige dreperceller.

Det var i 1969 at lentinan, som er et 1-3 beta-glukan, ble ekstrahert fra shiitake. Stoffet ble testet på mus som var infisert med kreft, og i 72 til 92 % av musene ble tumorveksten hemmet. Ut fra denne studien ble produktet Lentinan® utviklet, og man fant at produktet styrket immunsystemet ved å aktivere makrofagene, T-lymfocyttene, andre immunsystemceller og påvirket produksjonen av cytokiner. I 1976 hadde forskerne utført kliniske tester med lentinan og laget en farmasøytisk utgave som ble godkjent av helsemyndighetene. Deretter ble lentinan raskt vist å være effektiv ved behandling av mange typer kreft. Medisinen hadde imidlertid ikke en direkte innvirkning på kreftaktiviteten. Når lentinan ble tilført prøverør med kreftceller (in vitro), hadde det ingen effekt på cellene, men når det ble injisert i kroppen (in vivo) trigget lentinan produksjonen av T-celler og naturlige dreperceller. Da det er velkjent at ulike former for kjemoterapi kan føre til alvorlig undertrykking av immunforsvaret, skriver leger ut middelet til pasienter som har gjennomgått kjemoterapi for å gjenopprette pasientens immunsystem, noe som ofte fører til økt livslengde.

I en studie av 16 pasienter med langt fremskreden kreft ble lentinan injisert i sykdomsområdene. Forskerne fant at 80 % av svulstene viste klinisk respons, og overlevelsestiden for de pasientene som responderte på behandlingen var 129 dager, men var bare 49 dager for de som ikke responderte. I et randomisert og kontrollert forsøk ble 275 pasienter med langt fremskreden eller gjentatt magekreft enten gitt kjemoterapi og lentinan injeksjoner, eller kjemoterapi alene. Ved å bruke ulike parametere for analyse, fant forskerne at de beste resultatene ble oppnådd når lentinan ble gitt i forkant av kjemoterapi. Lentinan er funnet effektivt mot både lungekreft og melanom, og når det gis før kjemoterapi beskytter det mot videre skade på immunsystemet. En etanolekstrakt av shiitake minsket signifikant celledelingen i hudkreftceller og fremmet apoptose (programmert celledød), uten å påvirke normale celler.

Shiitake har virushemmende effekt

Siden mange virussykdommer, som HIV og hepatitt B (en sykdom som overføres ved blodoverføring, ikke sterile sprøyter og seksuell kontakt) er vanskelige å behandle med moderne legemidler, er den betydelig hemmende virkningen som lentinan og LEM har på en rekke virus av stor interesse, og LEM synes å være den kraftigste virushemmeren av de to. LEM og lentinan er imidlertid ikke de eneste aktive fraksjonene av shiitake-soppen. Vannløselige lignaner med virushemmende og immunregulerende virkning har også blitt isolert fra shiitake-mycel, og har vist effekt mot Herpes simplex virus. En vannekstrakt av mycelet som inneholdt 65-75 % lignin, 15-30 % polysakkarid og 10-20 % protein er vist å kunne hemme herpes virus både in vitro og in vivo.

Positiv effekt på bakteriefloraen i tykktarmen

En ekstrakt av shiitake er vist å ha en vekstfremmende virkning på noen av de gunstige bakteriene i tykktarmen, som Lactobacillus brevis og Bifidobacteria breve. Den effektive faktoren i ekstraktet antas å være disakkaridet trehalose. Forskere antar at shiitake-ekstrakt kan forbedre den gunstige tarmfloraen og redusere effekten av bestemte bakterie-enzymer, som beta-glukosidase, beta-glukuronidase og tryptofanase, i tillegg til å forebygge dannelsen av tykktarmskreft.

Shiitake som mat

Shiitake er den mest berømte av Japans spisesopper og har lenge vært dyrket i Øst-Asia. Der skjæres den i skiver, surres i gryte eller kokes hel i supper, hermetiseres eller sursyltes. På samme måte som med andre sopper, bør shiitake varmebehandles før den spises, og soppen mister ikke sine medisinske egenskaper om den varmes opp til 200 °C. I laboratorieanalyser ble det funnet at aminosyrer, proteiner, glykogen, lipider, askorbinsyre og totalt askeinnhold økte etter hvert som sopphatten utviklet seg. Basert på disse funnene kan det være lurt å spise fullt utviklede sopphatter for å få maksimalt næringsinnhold. Forskerne fant generelt høyere konsentrasjoner av næringsstoffer i hatten enn i stengelen på soppen.

Shiitake blir i våre dager ansett som "supermat". Den voksende interessen for soppen har oppstått delvis fordi shiitake smaker mer eksotisk og delikat enn sjampinjong, men også på grunn av den store mengden forskning som har fastslått soppens ulike medisinske egenskaper. Mange kokker foretrekker soltørket shiitake, da tørkingen forbedrer smaken på soppen. Som en bonus, vil solens ultrafiolette stråler omdanne ergosterol (et derivat av et triterpensterol som finnes i shiitake og andre sopper) til vitamin D2. Med opptil 100 ganger økning av vitamin D2, kan soltørket shiitake være en betydelig matbasert kilde for dette vitaminet. Shiitake er også en god kilde for viktige mineraler som kalium, magnesium og fosfor.

Cellesaft fra mycelet inneholder 30 enzymer og mer enn 10 aminosyrer, mens fruktlegemet inneholder alle de essensielle aminosyrene, med lysin og arginin i særlig rikelige mengder. Shiitake inneholder også essensielle enzymer som amylase og cellulase, som begge fremmer fordøyelsen.

Anvendelse og dosering

Det er viktig å vite at den krefthemmende virkningen til lentinan er svært doseavhengig. En tradisjonell dose av tørkede fruktlegemer brukt i te, supper eller andre matretter, er angitt til 6-16 g, og av frisk sopp omkring 90 gram. Av kapsler tar man 1-5 stk. morgen og kveld på tom mage. Ved anskaffelse av shiitake-kapsler bør hver kapsel inneholde 400 mg shiitake ekstrakt med 10 % beta-glukaner. Anbefalt dosering av Lentinula edodes mycelium (LEM) er 2-6 g daglig fordelt på tre doser, og av stoffet lentinan kan man bruke 1-5 mg intravenøst eller intramuskulært to ganger ukentlig. 

Kommersielle preparater av shiitake er tilgjengelige i helsekostmarkedet. Tablettene er vanligvis laget at tørkede vannekstrakter av mycelet og fruktlegemene, da tørking oppkonsentrerer lentinan og andre aktive stoffer. Standardiserte ekstrakter finnes også, og de kan være å foretrekke da mengden lentinan som finnes i produktet er spesifisert og angitt på forpakningen. Vær oppmerksom på at selv om frisk shiitake-sopp kan være verdifullt som et kosttilskudd, er den mengden man trenger for å oppnå terapeutisk effekt så stor at det kan gi fordøyelsesplager. Det er derfor LEM, som er konsentrert og lett absorberbart, foretrekkes som medisin.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Shiitake brukes som mat og er ikke på noen måte giftig. I sjeldne tilfeller (hos færre enn 2 % av befolkningen) har inntak av rå eller dårlig kokt shiitake-sopp gitt allergiske reaksjoner. For å unngå denne effekten (som trolig skyldes polysakkaridet lentinan), anbefales det å varmebehandle soppen. Det er kjent at personer som jobber innendørs med dyrking av shiitake, kan være ømfintlige for soppsporer og oppleve en immunreaksjon. Ansiktsmasker kan i slike tilfeller være til hjelp, men ved kontinuerlig eksponering vil slike ikke helt eliminere en eventuell reaksjon på sporene. Hvis du har anlegg for å få nyrestein eller andre plager som er knyttet til urinsyre, er det best å begrense inntaket av shiitake, da soppen inneholder stoffet purin som kan danne urinsyre. Sikkerhet ved bruk av shiitake som mat under graviditet og amming er i vitenskapelig eller tradisjonell litteratur ikke fastslått, men det er lite trolig at det byr på problemer for gravide og ammende å innta begrensede mengder av soppen.

Det er ingen erfaring for at LEM er akutt giftig, selv om man inntar massive doser (over 50 mg/dag i en uke), men milde bivirkninger som diaré og hudutslett kan da forekomme. Symptomene forsvinner etter kort tid når kroppen har tilpasset seg virkningen av LEM. Virkestoffet lentinan gir heller ingen alvorlige bivirkninger, men svake allergiske reaksjoner er observert hos enkelte pasienter med langt fremskreden kreft.

Shiitake kan i teorien forsinke metabolismen av legemidler via cytochrome P450-systemet, og kan dessuten virke som en vitamin B6 antagonist. En vannekstrakt av hele fruktlegemer av soppen er rapportert å minske koaguleringseffekten til blodplater, så personer som blør lett eller som tar blodfortynnende / antikoagulerende medisiner bør være forsiktige hvis de bruker mye shiitake eller vannløselige fraksjoner av soppen over lang tid.

 

Tørket shiitake-sopp. Se flere bilder av shiitake
KILDER
Bartram, Thomas: Bartram's Encyclopedia of Herbal Medicine.  London, Robinson 1998.
Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living.  London, Pavilion Books Limited 2003.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition.   Boca Raton, FL, CRC Press 2013.
Halpern, Georges M. and Andrew H. Miller: Medicinal Mushrooms. Ancient Remedies for Modern Ailmentes.  Lanham, Maryland, M. Evans 2002.
Halpern, Georges M.: Healing Mushrooms.  Garden City Park, Square One Publishers 2007.
Hobbs, Christopher: Medicinal Mushrooms. An Exploration of Tradition, Healing & Culture.  Summertown, Botanica Press 1986.
Isokauppila, Tero: Healing Mushrooms. A Practical and Culinary Guide to Using Mushrooms for Whole Body Health.  New York, Avery 2017.
Meuninck, Jim: Basic Illustrated Edible and Medicinal Mushrooms.  Falcon Guides 2015.
Murray, Michael, Joseph Pizzorno and Lara Pizzorno: The Encyclopedia of Healing Foods.  London, Piatkus 2010.
Opsahl, John: Supermat, helbredende mat fra naturens hjerte.  Horten, Publicon Forlag 2013.
Rogers, Robert: The Fungal Pharmacy. The Complete Guide to Medicinal Mushrooms ang Lichens of North America.  Berkeley, California, North Atlantic Books 2011.
Samets, Paul: Mycelium Running. How Mushrooms Can Help Save the World.  Berkeley, Ten Speed Press 2005.
Stengler, Mark: The Health Benefits of Medicinal Mushrooms.  North Bergen, Basic Health Publications, Inc. 2005.
Watson, Ronald R. & Victor R. Preedy: Botanical Medicine in Clinical Practice.  Oxon / Cambridge, CAB International 2008.
Wolfe, David "Avocado": Longevity Now. A Comprehensive Approach to Healthy Hormones, Detoxification, Super Immunity, Reversing Calcification, and Total Rejuvenenation.  Berkeley, California, North Atlantic Books 2013.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
Denne siden ble sist endret 21.02.2021