|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Hengegullbusk er en 2,5-3,5
m høy, bladfellende, opprett eller hengende busk med ovale, noen ganger
treflikete, tannete blad som blir 5-10 cm lange. Lysende gule blomster som
kommer på bar kvist tidlig på våren (blomstene tåler en del frost).
Blomstene dannes på greiner som er mer enn ett år gammel. Hver blomst er
2-3 cm i diameter og har fire kronblad som står i kors. De dannes i små
klaser og etterfølges av treaktige, aromatiske frukter. |
|
|
UTBREDELSE |
Hengegullbusk er hjemmehørende i Kina og Japan.
Arten dyrkes
som medisinplante i tempererte deler av Kina og som prydplante i andre tempererte
strøk av verden. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det er frøkapslene av hengegullbusk
(Forsythia suspensae
fructus) som benyttes som medisin. De samles om høsten,
enten som grønne, eller etter at de er helt modne. Blomster, blad,
greiner og røtter anvendes også, men i mye mindre grad enn frøkapslene. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Forsythin,
matairesinosid, betulinsyre, phyillygenin, pinoresinol, koffeinsyre,
flavonoider og lignaner. Innholdet av vitamin P styrker i kapillærårene. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
En
bitter, astringerende (sammentrekkende) urt som stimulerer nervesystemet, hjertet og galleblæren.
Fjerner innvendig "hete" og giftstoffer fra blodet, og utvendig "vind-hete".
Virker styrkende, febersenkende, betennelseshemmende, urindrivende, avførende,
smertestillende, avgiftende, bakteriehemmende, sopphemmende,
parasittmiddel, menstruasjonsfremmende, livmorstyrkende, hostestillende,
kvalmedempende, brekningshemmende, svakt blodtrykksenkende og som en
antidot. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
"Hete
i blodet", feber, allergier, influensa, forkjølelser med feber og tung
hoste, meslinger, brennkopper, byller og verkende hudsår som kommer av
allergiske reaksjoner og innvendige giftstoffer, tørste, kvalme,
oppkast, allergisk utslett, varmeutslett, brystsvulster, betennelser
i huden, halsen, munnen og gummene, betente mandler, oppsvulmede og
infiserte lymfeknuter på halsen og i nakken, skrofula,
infeksjonssykdommer, urinveisinfeksjoner og netthinneblødninger. Gis
sammen med andre urter mot dysenteri og hudinfeksjoner. I kinesisk
urtemedisin brukes urten mot brystkreft. |
|
|
|
HENGEGULLBUSK |
Gullbusk er en av våre
mest kjente vårblomstrende prydbusker. I planteslekta Forsythia er
det sju arter som hovedsakelig forekommer i Øst-Asia, men med en enkelt
art i Albania. Forsythia suspensa ble vitenskapelig beskrevet første
gang i 1784 som Ligustrum suspensum. Det er en velkjent hageplante
og en av foreldreartene til Forsythia x intermedia, en av de mest
plantede av alle prydbusker. Gullbusk har en ekstremt lang historie
som medisinplante og er nevnt i de aller tidligste kinesiske
medisinske tekstene, som er datert til omkring 2000 år før vår
tidsregning.
Hengegullbusk regnes med blant de 50 viktigste urtene i kinesisk
urtemedisin. Forsythia viridissima, den andre foreldrearten til Forsythia
x intermedia, blir også brukt som kilde for den kinesiske drogen LIAN
QIAO. Forsythia har fått sitt navn etter William Forsyth
(1727-1804), som var gartner ved Kensington Palace i London.
Av hengegullbusk er det
primært fruktene uten frø som benyttes, enten umodne eller modne. Umodne
frukter ("grønn forsythia", qing lian qiao) samles sent i
august eller i begynnelsen av september, kokes og soltørkes. Modne
frukter ("gul/gammel forsythia", lian qiao) samles når de er
modne og tørkes for bruk i avkok.
Bruk
av fruktene i kinesisk urtemedisin
Frøkapslene av
hengegullbusk (lian qiao) har en bitter og skarp smak, litt kald
energi og en virkning som er knyttet til organmeridianene Hjerte, Lever og
Galleblære. Urten "sprer hete", virker avgiftende og demper
opphovninger. Den brukes ved febersykdommer og andre "varme"
sykdommer, brannbyller med opphovning, sår med giftig puss, oppsvulmede
lymfekjertler, kusma, urinveisinfeksjoner, forkjølelser som skyldes "vind" og
"hete", sår hals med opphovninger, betennelsessykdommer
med rød hud og skrofula. Urten inneholder vitamin P, som brukes for å
styrke kapillærårene. Hengegullbusk blir ofte kombinert med
Flos
Lonicerae Japonicae (jin yin hua) for "vind-hete" feber med
sår hals. De to urtene har komplementære antimikrobielle egenskaper, der
Forsythia er mest effektiv mot Shigella spp. og Staphylococcus
aureus, mens Lonicera er mest effektiv mot Salmonella typhi
og Streptococcus.
Klinisk forskning
beskrevet i kinesisk litteratur har fokusert på behandling med lian
qiao ved akutt nyrebetennelse og flere andre sykdommer. I en studie
ble et avkok av frøkapslene tatt før maten tre ganger daglig i 5-10
dager (behandlingens varighet var avhengig av pasientens tilstand).
Pasientene fikk ikke lov til å spise salt eller skarp mat i løpet av
behandlingen. Åtte tilfeller ble behandlet på denne måten. Før
behandlingen hadde alle pasientene ødemer og høyt blodtrykk. Etter
behandlingen hadde seks av pasientene fullstendig reduksjon av ødemene,
og to pasienter var blitt mye bedre. Blodtrykket var betydelig redusert
hos alle pasientene.
I en annen studie brukte
man en injeksjon av lian qiao for behandling av lungesvulster (1 ml,
tilsvarende 1 g av den rene urten). En dose ble gitt to ganger i uken. Av
de 25 tilfellene som ble behandlet, ble 14 helbredet, 10 ble mye bedre og
en pasient døde. Andre kliniske studier i Kina har fokusert på
suksessfull bruk av lian qiao ved akutte infeksjonssykdommer,
lungetuberkulose, tuberkulose i halsens lymfekjertler, hudbetennelser,
akutt viral hepatitt, netthinneblødninger og hudskader. To tilfeller av
netthinneblødninger ble behandlet med avkok av hengegullbusk. Innen fire
uker var det en markert reabsorbsjon av blod og noe økt synsskarphet.
I
laboratorieeksperimenter er det vist at lian qiao er et
bredspektret antibiotikum som virker på en rekke gram-positive og
gram-negative bakterier. Forsythiasid er antatt å være det kraftigste
bakteriepåvirkende stoffet i frukten. Frukten er også vist å ha
sopphemmende, betennelseshemmende, febersenkende og styrkende egenskaper.
Den har også hostestillende, kvalmedempende, menstruasjonsfremmende, avførende
og urindrivende virkning, i tillegg til at den virker svakt
blodtrykksenkende.
Bruk av blad, blomster,
greiner og røtter
Også andre deler enn
fruktene av hengegullbusk har anvendelse i urtemedisinen. Roten (lian
qiao gen) anses som bitter, kald og svakt giftig. Røttene brukes til
behandling av kreft, forkjølelser, feber og gulsott. Greiner og blad av
hengegullbusk (lian qiao jing ye) har tradisjonelt blitt brukt i
avkok som folkemedisinsk behandling av "hete" i hjerte og lunger, og
til behandling av brystkreft. Bladene virker febersenkende og brukes også
som omslag på betente kjertler og hemoroider. Bladene er rike på rutin,
og unge blad kan spises når de er kokt. Forsiktighet må imidlertid
utvises på grunn av tilstedeværelsen av et glykosid. Blomstene har en
bredspektret antibiotisk virkning og hemmer veksten av Staphylococcus
aureus, Shigella dysentriae, hemolyttiske strepotkokker, Pneumoncoccus,
Bacillus typhi, Mycobacterium tuberculi m.fl.
Dosering
Vanlig dosering av hengegullbusk
er 6-15 g tørkede frukter
daglig som avkok, piller, pulver eller til omslag og vask. Av stilker
og/eller blad benyttes 6-9 g daglig.
Dyrking av gullbusk
Ulike arter og
sorter av gullbusk er enkle å dyrke, og trives i mange typer jord. De
foretrekker en vokseplass i full sol eller halvskygge. Artene formeres med frø
som sås om våren etter to måneders stratifisering. Når frøplantene er
store nok til å håndteres, prikles de i potter som får overvintre inne den første
vinteren. Plant dem ut på voksestedet om våren etter at faren for
nattefrost er over. Gullbusk kan også formeres med halvmodne stiklinger på
ettersommeren. Beskjæring skjer helst etter at planten har blomstret om våren.
Det finnes mange navngitte sorter av gullbusk. Buskene er svært hardføre
og tåler temperaturer ned til -25 °C, slik at de kan dyrkes på mange
plasser i Norge. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Urten må
ikke brukes av de som har "underskudd" i Milt og Mage med diaré,
og ved kalde (yin) sår. |
|
 |
Forsythia x intermedia |
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Foster, Steven & Yue
Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
Reid, Daniel: A
Handbook of Chinese Healing Herbs. Boston, Shambhala 1995. |
Tierra, Lesley: Healing
with Chinese Herbs. Freedom, The Crossing Press 1997. |
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life. Berkeley, Crossing Press
2003. |
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.02.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|