JAPANKAPRIFOL |
Lonicera japonica |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Japansk
kaprifol. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Lonicera japonica
Thunb. |
Lonicera shintenensis
Hayata |
|
Kaprifolblomster for bruk
i kinesisk medisin samles også fra andre Lonicera-arter, som
L. hypoglauca Miq., L. confusa DC. og L. dasystyla
Rehd. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Slingertry. |
DANSK: Japansk
kaprifolie. |
ISLANDSK:
Flekkutoppur. |
ENGELSK: Japanese
honeysuckle / Chinese honeysuckle / Gold-and-silver flower / Honey vine
/
Lady's finger / Woodbine. |
TYSK: Japanisches
Geissblatt. |
FRANSK: Chèvrefeuille du Japon. |
KINESISK: Jin
yin hua / Ren dong teng. |
|
FAMILIE |
Kaprifolfamilien (Caprifoliaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Japankaprifol er en
frodig, klatrende, alltidgrønn eller delvis alltidgrønn slyngplante
med innhule, hårete stengler og parvise, mørkt grønne, ovale eller
elliptiske blad som blir opptil 10 cm lange. Bladene har sparsom
behåring på midtnerven både på over- og undersiden. De søtt
duftende, opptil 4 cm lange, hvite blomstene får etter to til tre
dager en gyllengul farge. De sitter enkeltvis eller parvis i
bladhjørnene. Den rørformede kronen deler seg i en øvre og en nedre
del, der den øvre kronefliken er delt i fire, mens den nedre består
av en enkelt kroneflik. Planten blomstrer fra mai til august. Frukten
er et blåsvart, kuleformet bær som er giftig. |
|
|
UTBREDELSE |
Japankaprifol vokser vilt i Kina, Japan, Korea og Taiwan. Planten
ble introdusert til Europa og Nord-Amerika tidlig på 1800-tallet, og
i USA har en svært kraftigvoksende variant av arten (Lonicera
japonica ‘Halliana’) naturalisert seg og blitt et forferdelig
ugras. Denne planten regnes som en av de mest aggressive innførte
plantene i USA og der advares det sterkt mot å plante den i hagen. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Japankaprifol er
utgangspunkt for to forskjellige droger som brukes i tradisjonell
kinesisk urtemedisin: Flos Lonicerae: Tørkede
blomster og blomsterknopper av japankaprifol (jin yin hua). De
samles tidlig på sommeren, tørkes i skygge og brukes upreparert.
Caulis Lonicerae: Stengler med blad av japankaprifol (ren dong
teng). De samles om høsten og vinteren, tørkes i solen og brukes
upreparert. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Garvestoffer,
iridoider (inklusive laganin, secologanin, vogelosid og epivogelosid),
saponiner basert på oleanolinsyre eller hederagenin, eterisk olje
(som inneholder bl.a. linalool, geraniol, eugenol, carvacrol),
flavonoider (lonicerin og loniceraflavon), klorogensyre, salisylsyre og slimstoffer. I bladene finnes stoffet lonicerin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Både blomstene og
stenglene har en søt og svakt bitter smak, en kald energi, og de
påvirker meridianene Tykktarm, Lunge og Mage.
Blomstene frigjør
innvendig Hete og fjerner giftstoffer (toksiner). I vestlig
medisinsk terminologi har de følgende egenskaper: Avkjølende,
svettedrivende, febersenkende, betennelsesdempende, urindrivende,
mildt avførende, blodrensende, avgiftende, immunstyrkende, antiseptisk, antibiotisk,
virushemmende, sopphemmende, krampeløsende, blodtrykkssenkende,
mildt astringerende, slimløsende, sårhelende og foryngende.
Stenglene med blad
sprer Hete og giftig materiale, stimulerer menstruasjonen og
tillater energien å flyte gjennom meridianene. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
I tradisjonell
kinesisk medisin blir blomstene av japankaprifol brukt til å kjøle
ned kroppen i sommervarmen eller når man har feber av en sykdom.
Urten brukes ved nesten alle hete infeksjoner hvor det er smerter og
opphovninger, og ved ekstern Vind-Hete. Plager som behandles med
blomster og/eller stengler og blad av japankaprifol er bl.a. feber, hodepine, forkjølelse,
influensa, hoste, kikhoste, krupp, tett nese, allergier, sår hals, halskatarr, astma,
bronkitt, lungebetennelse, lungeabscess (verkebyll i en lunge), øreinfeksjoner, øyebetennelser (konjunktivitt, uveitt, keratitt),
bihulebetennelse og andre bakterielle infeksjoner i de øvre
luftveier, opphovnede lymfekjertler, betennelse i brystkjertelen
(mastitt), betente mandler (tonsillitt), tuberkulose,
mellomørebetennelse, barnesykdommer
(inkl. meslinger og vannkopper), urticaria (neslefeber/elveblest),
kusma, verkebyller, hemoroider, diaré, dysenteri, leptospirose
(sykdommer forårsaket av leptospira), akutt blindtarmbetennelse,
infektiøs hepatitt (smittsom leverbetennelse), akutt urinveisinfeksjon, smertefull urinering, varme smertefulle
sår, hudbetennelser, infiserte skrammer, opphovninger med puss,
karbunkler (stor byll i huden med pussdannelse), furunkler (liten
byll i huden med pussdannelse), eksem, psoriasis, revmatisk artritt,
opphovna og smertefulle ledd, opphovninger i bryst, hals og øyne,
akutt konjunktivitt (bindehinnebetennelse i øyet), varme og
smertefulle øyne, blod i spytt og avføring,
blærekatarr, irritabel blære, infeksjoner og forgiftninger, overvekt (TCM: intern-hete skade),
tungmetallforgiftning, matforgiftning og Crohn’s sykdom.
Utvortes som vask
ved hudbetennelser, infiserte skrubbsår og såre øyne, og et
gurglevann kan brukes ved sår hals og til munnvask ved munnsår. |
|
|
|
JAPANKAPRIFOL |
Planteslekta Lonicera
inneholder ca. 180 arter av busker og slyngplanter, og er
hjemmehørende på den nordlige halvkule. Mange arter dyrkes som
prydplanter. Lonicera er navngitt etter den tyske legen og
naturforskeren Adam Lonizer, som døde i 1586. Artsnavnet japonica
viser til at planten vokser i Japan.
Det kinesiske
navnet jin yin hua kan oversettes med gull og sølv
blomster (jin = gylden, yin = sølvaktig og hua
= blomst). Dette viser til det faktum at de hvite blomstene blir
gyllent gule en dag eller to etter at de har åpnet seg. Navnet
ren dong viser til stengler med blad av japankaprifol. Navnet
betyr motstår vinteren og viser til at bladene er
vintergrønne.Japankaprifol i kinesisk
urtemedisin
Blomstene (jin yin hua)
og stengler med blad (ren dong teng) er altså to forskjellige
droger i den kinesiske farmakopéen. Blomsterdrogen er mer brukt enn
stengler og blad. De vakre blomstene med sin søte nektar er både
tiltrekkende og svært verdifulle som medisin, og plukking av
kaprifolblomster kan være en fin meditativ handling.
Japankaprifol bedrer
immuniteten, og det påstås gjerne at urten fremmer et langt liv. Selv om
langvarig bruk av blomstene sies å fremme vitaliteten og forlenge livet,
bør man ved medisinsk behandling med japankaprifol bare bruke urten så
lenge som det tar å bli kvitt symptomene på den plagen eller sykdommen
som den anvendes mot. Hvis man ikke oppnår resultater i løpet av sju
dager, bør man skifte over til en annen urt med lignende egenskaper.
I tradisjonell kinesisk
medisin blir blomstene av japankaprifol brukt til å kjøle ned kroppen i
sommervarmen eller når man har feber av en sykdom. Urten kalles populært
for et urtemedisinsk antibiotikum, da den har en bredspektret
antibiotisk og antiviral virkning, og kan brukes ved nær sagt alle
former for infeksjoner og betennelser. Japankaprifol er spesielt
effektiv ved infeksjoner i luftveissystemet, men er også anvendbar ved
enkelte betennelser i fordøyelseskanalen. Med kinesisk terminologi
brukes japankaprifol for å fjerne giftstoffer og "Fuktig Hete".
I kinesisk urtemedisin
anvendes japankaprifol derfor til behandling av betennelser, feber,
virusinfeksjoner, stafylokokk- og streptokokk-infeksjoner og andre
tilstander hvor man ellers gjerne tyr til antibiotika. Dette er således
en viktig medisin som brukes ved svært mange tilstander, som f.eks.
infeksjoner i de øvre luftveier, forkjølelse, influensa, tett nese, sår
hals, bronkitt, astma med kramper og slim, krupp, kikhoste, feber, akutt
mastitt (betennelse i brystkjertelen), akutt tonsillitt (betennelse i
halsmandlene), lungebetennelse, lungeabscess (verkebyll i en lunge),
bakteriell dysenteri, leptospirose (sykdommer forårsaket av leptospira,
spiroketer) og akutt blindtarmbetennelse.
Et avkok av blomster sammen
med stengler og blad har lenge vært brukt som middel mot opphovninger
med puss, både åpne og lukkede, eller i starten på infeksjoner der huden
føles svært varm, det finnes byller, eller pasienten har sår hals.
Japankaprifol er derfor en aktuell urt ved karbunkler (stor byll i huden
med pussdannelse), furunkler (liten byll i huden med pussdannelse),
betennelsessykdommer med rødhet i huden, psoriasis, infeksjoner som
skyldes skader, og ved sårdannelser i halsen. Kort sagt kan
japankaprifol fungere som et febersenkende og avgiftende middel ved
febertilstander og akutte infeksjoner.
Videre brukes japankaprifol
ved hodepine, akutt konjunktivitt (bindehinnebetennelse i øyet) og varme
og smertefulle øyne. Urten kan gjerne brukes sammen med
hengegullbusk (Forsythia suspensa) ved
infeksjoner, inklusive betente mandler, lungebetennelse, tuberkulose,
mellomørebetennelse og barnesykdommer (inkl. meslinger og vannkopper).
Japankaprifol demper også betennelser i tarmene, urinveiene og
kjønnsorganene. Urten virker urindrivende og kan lindre blærekatarr og
irritabel blære. Med det store forbruket av slike vestlige "Hete-dempende"
urter som hydrastinurt (Hydrastis
canadensis) og solhatt (Echinacea
spp.), bør urter som japankaprifol og hengegullbusk være aktuelle urter
ved mange lidelser også i den vestlige verden.
Utvortes kan en lotion laget
av japankaprifolblomster lindre hudbetennelser, infiserte skrubbsår og
såre øyne, og et gurglevann kan brukes ved sår hals og til munnvask ved
munnsår.
Bruk av stenglene til
japankaprifol
Stengler og blad av
japankaprifol har mer eller mindre de samme egenskapene som blomstene,
og blir brukt til å behandle byller og sår, dysenteri, urticaria
(neslefeber/elveblest), kusma, infeksjoner i de øvre luftveier,
lungebetennelse, influensa, furunkler og opphovninger,
blindtarmbetennelse og infektiøs hepatitt (smittsom leverbetennelse),
men drogen er mer spesifikt anvendt ved revmatisk artritt og andre
revmatiske tilstander, f.eks. opphovna og smertefulle ledd som er
vanskelige å bevege. Et folkemedisinsk råd mot soppforgiftning består i
å tygge sakte på unge stengler og blad, og så svelge saften.
Kliniske studier bruk av
japankaprifol
Det er gjort mange kliniske
studier med japankaprifol som bl.a. viser at urten har antimikrobiell og
antiviral effekt, noe som gjenspeiler seg i den utstrakte bruken av
urten mot infeksjonssykdommer.
Studiene har vist at blomster
av japankaprifol har en kraftig hemmende virkning in vitro på
mange patogene bakterier, inklusive Salmonella typhi,
Pseudomonas aeruginosa, Staphylococcus aureus og
Streptococcus pneumoniae. Graden av hemming varierer i ulike
eksperimenter, men urten er generelt ansett som særlig effektiv mot
Salmonella.
Videre er det vist at
blomsterdrogen (jin yin hua) har en hemmende effekt in vitro
på tuberkelbakterien Mycobacterium tuberculosis. Mus som ble
behandlet med drogen og så ble infisert med bakterien, viste betydelig
færre forandringer i lungene enn musene i kontrollgruppen. Studier med
rotter antyder at preparater med kaprifolblomster kan senke verdiene av
serum kolesterol.
Preparater av jin yin hua
gitt ved injeksjoner i akupunkturpunkter eller intramuskulært har vært
brukt til å behandle akutt alvorlig lungebetennelse og bakteriell
dysenteri. Urten har også blitt brukt til behandling av mange sykdommer
med mye puss, som sprukken blindtarm, mastitt og rosen.
Annen bruk av
japankaprifol
De lange og bøyelige stenglene
av japankaprifol kan brukes til kurvfletting, mens de duftende blomstene
gjerne blir brukt i potpurri-blandinger.
Kaprifolblomster er spiselige
og blomsterknopper kan brukes i matlaging. Man kan lage te av blomstene,
og servert som iste er det en forfriskende og avkjølende sommerdrikk.
Bladene kan brukes til å lage en erstatning for grønn te. Kaprifol blir
enkelte ganger brukt i kosmetiske kremer for å gjøre huden myk.
Anvendelse og dosering
av japankaprifol
I kinesisk urtemedisin er
anbefalt daglig dosering av tørkede blomster 9-15 g i form av avkok,
piller, pulver eller omslag med pulveret. Større doser (opp til 60 g)
kan brukes effektivt og trygt ved alvorlige sykdomstilfeller. Av
stengler brukes 9-30 g i form av avkok, piller, pulver, tinktur, omslag
eller tørrekstrakt. Ved infiserte skader med puss, brukes injeksjoner
med blomster av japankaprifol i 4-6 ml doser hver 4. til 6. time.
Utvortes kan et uttrekk
(urtete) av friske blomster brukes til vask ved byller, sår og
hudinfeksjoner, og da anvendes så mye man føler det er behov for. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Denne urten bør ikke brukes av de som ifølge
kinesisk urtemedisinsk filosofi har underskudd i Milt og Mage, hvor
det er innvendig kulde med dårlig fordøyelse og diaré. Den skal
brukes forsiktig når det er sår som skyldes underskudd på Qi og Yin
(sår med utsondring av klar væske). Det anbefales at man ikke bruker
urten sammenhengende i mer enn sju dager.
Unngå å innta bær av
kaprifolarter, da disse regnes som giftige. |
|
|
Tørkede blomster av japankaprifol |
|
KILDER |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale
International Ltd. 2006. |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Chmelik, Stefan: Chinese
Herbal Secrets.
New York, Avery Publishing Group 1999. |
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
Foster, Steven: Herbal Pearls. Traditional Chinese Folk Wisdom.
Eureka Spring, Arkansas, Boian Books 2008. |
Li, C.P.: Chinese Herbal Medicine.
Honolulu, University
Press of the Pacific 1974 (2000). |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
McIntyre, Anne: The Complete Herbal Tutor.
London, Octopus Publishing Group Ltd. 2010. |
Molony, David: The
American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal
Medicine. New
York, Berkley Books 1998. |
Pontoppidan Lund, Michael:
Den kinesiske Materia Medica. En lærebog om de kinesiske lægeurter og deres
virke. Klitrosen 2007. |
Pullaiah, T.: Encyclopedia
of World Medicinal Plants. Vol I-V. New Dehli (India), Regency
Publications 2006. |
Reid, Daniel: A
Handbook of Chinese Healing Herbs. Boston, Shambhala 1995. |
Tierra, Lesley: Healing
with Chinese Herbs. Freedom, The Crossing Press 1997. |
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life.
Berkeley, Crossing Press 2003. |
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica.
New York, Oxford University Press 2005. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 08.11.2016 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|