|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Hydrastinurt er en flerårig urt som blir opptil 30 cm
høy. Både røttene og den kraftige rotstokken har kraftig gul farge.
Rotstokken er omkring 5 cm lang og 1 cm tykk, knudrete og med merker
etter tidligere års bladstilker. Planten har vanligvis to blad, der
det ene er større enn det andre. Bladene er hånddelte, dypt tannete,
og de blir 12-20 cm lange. Blomstene er små og grønnhvite, med
rosafargete begerblad. En bringebærlignende frukt som inneholder
10-30 svarte frø dannes etter blomstringen. Frukten er ikke
spiselig. |
|
|
UTBREDELSE |
Hydrastinurt er hjemmehørende i Canada og østlige
Nord-Amerika, hvor planten finnes fra Vermont til Georgia, vestover
til Alabama og Arkansas, og nordover til østlige Iowa og Minnesota.
Planten vokser i fjellskogene, på skyggefulle steder med næringsrik
og fuktig jord som er godt dekt av døde blad. På grunn av alt for
intens innsamling, har hydrastinurt blitt en sjelden plante i
naturen. For å beskytte de siste gjenværende lokalitetene, bør man
derfor bare anskaffe preparater av urten fra planter som har vært
dyrket. På 1990-tallet var det mange som startet opp å dyrke
hydrastinurt i USA, særlig i statene Oregon og Washington. Planten ble kjent i Europa rundt 1760 og har
vært dyrket også her. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hydrastis rhizoma:
Tørket, pulverisert rotstokk av hydrastinurt. |
Pulveret er kraftig
gullfarget, og har en karakteristisk lukt og svært bitter smak.
Røtter og rotstokker fra planter som er minst fem år gamle graves
opp om høsten etter at bladverket har visnet ned, tørkes til de blir
sprø, pulveriseres og oppbevares i tette beholdere. Den tørkede
rotstokken brukes i avkok, flytende ekstrakter, tabletter og
tinkturer. Materiale fra viltvoksende planter er blitt vanskelig å
få tak i og har høy pris. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
De viktigste medisinske stoffene i hydrastinurt er
isokvinolinalkaloider (1,5-4 % hydrastin, 0,5-6 % berberin, 2-3 %
berberastin, 1 % canadin, og mindre mengder candalin og canadalin).
Hydrastin virker sammentrekkende på blodkarene og stimulerer det
autonome nervesystemet. Berberin er et bittert stoff som er
bakterie- og parasittdrepende, og som virker beroligende på
sentralnervesystemet. Alkaloidet canadin stimulerer livmormusklene.
Videre inneholder hydrastinurt fettsyrer (75 % mettede og 25 %
umettede), harpiks, fenylpropanoider (meconin, klorogensyre),
fytosteriner, litt eterisk olje, flavonoider, stivelse, vitamin A, B
og C og mineraler (kalsium, krom, mangan, kalium, silisium og
svovel). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Bitter /
Kald og tørr. |
Bittert styrkemiddel, appetittstyrkende,
fordøyelsesfremmende, magestyrkende, galledrivende, mildt avførende,
urindrivende, miltstyrkende, blodrensende, styrkende for endokrine
kjertler, krampeløsende, astringerende, blodåresammentrekkende,
blodstillende (kan stanse indre blødninger), antiseptisk,
antibiotisk, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende,
antiparasittisk, betennelsesdempende, immunstyrkende, febersenkende,
slimløsende, slimhinnestyrkende, tørker opp slimhinnene,
katarrdempende, beroligende, stimulerer det autonome nervesystemet,
livmorstyrkende, stimulerer sammentrekningen i livmoren, og helende
på sår og rifter. Urten kan virke både blodtrykksøkende og
blodtrykkssenkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Innvortes ved appetittløshet, dårlig fordøyelse,
gastritt, infeksjoner i fordøyelsessystemet, magesår, parasitter,
diaré, dysenteri, tykktarmsbetennelse, endetarmsbetennelse,
hepatitt, gallestein, gulsott, kolera, gjærsoppinfeksjoner (candida,
trøske), sår hals, luftveiskatarr, betente mandler, faryngitt
(betennelse i svelget), laryngitt (betennelse i strupehodet),
sinusitt (bihulebetennelse), betennelsessykdommer i brystet,
øreverk, bronkitt, lungebetennelse, tuberkulose, hoste,
forkjølelser, influensa, ørebetennelse, gonoré, herpes, feber,
meslinger, skarlagensfeber, urinveisinfeksjoner (blærekatarr),
kreft, indre blødninger, for rikelig menstruasjon, livmorblødninger
utenom menstruasjonen og kraftige blødninger etter fødselen.
Utvortes som kompress, omslag eller vask ved kviser,
fotsopp, eksem, herpes, impetigo, ringorm, skader, verkesår,
candida, chlamydia, ørebetennelser, øyebetennelser (konjunktivitt),
trichomonas, utflod og skjedeinfeksjoner. Som gurglemiddel ved
tannkjøttbetennelse og andre betennelser i munnhulen, munnsår, sår
hals og trøske. Som sniffemiddel ved tett nese, nesepolypper og
bihulebetennelse. |
|
|
|
|
HYDRASTINURT |
Hydrastinurt
er en amerikansk plante som på 1800-tallet ble regnet som et
universalmiddel. Urten har vært mye brukt blant de innfødte i
Nord-Amerika, særlig blant Cherokee, Comanche, Crow og Iroquois.
Indianerne anvendte planten som et sammentrekkende og
bakteriedrepende middel ved betennelser i kroppens slimhinner.
Videre ble urten brukt til å rense pilsår og andre sår, til omslag
på byller, og som et bitter-tonikum og magemiddel for å bedre
appetitten og til behandling av dyspepsi.
Cherokee-indianerne brukte røttene av hydrastinurt til å behandle
betennelser, som et middel mot fordøyelsesbesvær og i kreftbehandling,
og Iroquois-indianerne anvendte urten mot leverplager, feber, sur mage
og diaré. Dessuten ble urten blandet med bjørnefett og brukt som et
insektavskrekkende middel. Et fortynnet avkok av roten ble brukt på sår
og som øyenskyllevann ved betente øyne. Urten ble ellers brukt til å gi
gulfarge på tøy, og til ansiktsmaling.
De tørkede røttene
og rotstokkene av hydrastinurt var listet opp i United States
Pharmacopoeia første gang i 1831, som et astringerende og
antiseptisk middel. Urten ble fjernet derfra i 1842, men kom inn igjen i
1863, og forble en offisiell medisinplante helt fram til 1936.
Populariteten til hydrastinurt førte til at planten nesten ble utryddet,
da røttene ble svært godt betalt sammenlignet med andre medisinplanter.
Heldigvis reddet kommersiell dyrking planten fra utryddelse, og prisen
gikk også etter hvert ned.
Hvor nyttig er
hydrastinurt?
Hydrastinurt er en
både populær og kraftfull urt. Nytteverdien av den har imidlertid vært
diskutert blant fagfolk. En kunnskapsrik amerikansk healer uttalte på
1800-tallet at "den gylne roten er en av indianernes favorittremedier,
og medisinmenn i nyere tid anerkjenner den som et av standardmidlene mot
mange patologiske tilstander og sykdommer i det menneskelige legeme. Det
kan ikke sies for mye godt om dette verdifulle middelet, som har vært
gjemt i mørke for den medisinske verden i så lang tid. Jeg anser den som
å være kongen mot sykdommer i slimhinnene, og forbigås ikke av noe annet
kjent middel". På slutten av 1930-tallet beskrev den kjente amerikanske
urtelegen Jethro Kloss urten i sin klassiske bok Back to Eden som
"en av de mest vidunderlige urtene i hele urteverdenen …. Et skikkelig
universalmiddel". En farmakolog skal i 1948 imidlertid ha skrevet om
urten at den har "få, om noen, rasjonelle indikasjoner", og at den kan
forårsake død ved åndedrettssvikt eller hjertesvikt. Det er imidlertid
ingen grunn til bekymring, da hydrastinurt så avgjort kan være nyttig,
selv om skadelige bivirkninger kan forekomme. Når urten brukes
fornuftig, kan hydrastinurt i mange sammenhenger være til stor medisinsk
nytte.
De viktigste
anvendelsesområdene for hydrastinurt
Hydrastinurt er i
Nord-Amerika en av de mest populære medisinske urtene. Den har rykte for
å kunne kurere det meste, kanskje fordi den både styrker immunfunksjonen
og har betennelseshemmende og antibiotiske egenskaper. Denne bitre urten
er en god rensende urt for hele kroppen, noe som er til nytte for
hjertet, lymfesystemet, fordøyelsessystemet, luftveissystemet,
urinveissystemet, leveren, milten, bukspyttkjertelen og tykktarmen.
Hydrastinurt styrker funksjonen til slappe kjertler og fremmer hormonell
harmoni.
Hydrastinurt er
særlig kjent for å kunne påvirke irriterte slimhinner i hele kroppen,
noe som forklarer hvorfor det finnes en lang tradisjon for å anvende
hydrastinurt ved forkjølelse, influensa, opphovna kjertler,
tannkjøttsykdommer og gjærsoppinfeksjoner. Den blir videre brukt som et
antiseptisk middel, til å stanse blødninger, som et generelt
styrkemiddel og betennelsesdempende middel.
Den viktigste
virkningen til hydrastinurt er knyttet til alkaloidene hydrastin og
berberin, som begge har kraftig bakteriedrepende og til og med
virushemmende virkning. I dyreforsøk har hydrastin vist en
blodtrykkssenkende virkning, mens berberin (som gir hydrastinurt den
gule fargen og bitre smaken) stimulerer fordøyelsen og sekresjonen av
galle, senker blodtrykket, demper muskelkramper og hemmer veksten av
bakterier.
En moderne
folkemedisinsk anvendelse av hydrastinurt, er å innta urten med det
formål å maskere tilstedeværelsen av ulovlige medisiner (f.eks. opiater)
i urinen. Selv om urten neppe beskytter mot at slike opiater blir
oppdaget, tester noen laboratorier faktisk for hydrastinurt ved
urinanalyser.
Hydrastinurt
inneholder berberin
Den største
medisinske verdien til hydrastinurt kommer nok primært av innholdet av
berberin, et alkaloid som har blitt grundig studert, og som også
forekommer i andre medisinplanter som berberis
(Berberis vulgaris), mahonia (Mahonia aquifolium) og
koptis (Coptis spp.). Forskning viser at stoffet har kraftig
antibiotisk og immunstimulerende kvaliteter. I kontrollerte studier er
det vist at hydrastinurt øker blodtilførselen til milten, et organ som
er ansvarlig for å filtrere blodet og frigjøre spesifikke forbindelser
som styrker immunfunksjonen. Vi vet nå at milten er en slags "kirkegård"
som hjelper immunsystemet med å fjerne døde celler, bakterier og
virusrester fra kroppen. Berberin aktiverer makrofagene,
immunsystemceller som ødelegger bakterier, virus, kreftceller og andre
skadelige og uønskede stoffer. Berberinets evne til å hemme veksten av
candidasopp (som er ansvarlig for gjærsoppinfeksjoner i kroppen), er
også dokumentert. Berberin er ofte vist å være mer effektiv mot
sykdomsfremkallende mikroorganismer enn mange av de syntetiske
antibiotiske midlene som brukes i våre dager.
Hydrastinurt ved
fordøyelsesplager
Ved
fordøyelsesplager har hydrastinurt stor verdi gjennom den styrkende og
sammentrekkende virkningen på slimhinnene, og dens hemmende effekt på
mange sykdomsfremkallende mikroorganismer. Den kan ta livet av mange
bakterier som forårsaker diaré (Escherichia coli, Shigella
dysenteriae, Salmonella, Klebsiella og til og med Vibrio
cholerae, som forårsaker kolera). Det anbefales derfor å ha tilgang
til et preparat med hydrastinurt når man reiser i land med tvilsom mat-
og vannkvalitet. Hydrastinurt har også vist seg å kunne ha virkning mot
protozoene som forårsaker amøbedysenteri (Entamoeba histolytica)
og giardiasis (Giardia lamblia). I tillegg dreper den protozoer
som forårsaker trichomoniasis (Trichomonas vaginalis) og soppen
som er årsak til gjærsoppinfeksjoner (Candida albicans), noe som
gir støtte til den tradisjonelle bruken av urten mot soppinfeksjoner.
Urten kan på grunn av sin evne til å bekjempe bakterien Heliobacter
pylori dessuten være til uvurderlig hjelp ved behandling av magesår.
Bitterstoffene i
hydrastinurt stimulerer appetitten og fremmer fordøyelsen ved at de øker
produksjonen av fordøyelsessafter. Alkaloidene i urten stimulerer særlig
produksjonen og sekresjonen av galle, noe som betyr at urten er til
hjelp ved fordøyelse av fett. Husk imidlertid at hydrastinurt ikke må
tas sammenhengende over lengre tid, da den reduserer tarmens evne til å
ta opp visse næringsstoffer, spesielt B-vitaminer.
Bruk av
hydrastinurt ved kvinneplager
De styrkende og
sammentrekkende egenskapene til hydrastinurt kan bidra til å dempe for
kraftige menstruasjonsblødninger og blødninger fra livmoren utenom
menstruasjonssyklus (metroragi). Urten har også vært brukt av jordmødre
for å dempe blødninger etter fødsler. Da urten stimulerer livmoren, kan
den være til hjelp under fødselen, men den muskelsammentrekkende
virkningen gjør at den ikke skal brukes ellers i svangerskapet eller av
kvinner som forsøker å bli gravide. Urten skal heller ikke anvendes
under amming.
Virkning på
luftveissystemet
Hydrastinurt
virker styrkende og regenererende på slimhinner i hele kroppen. Den
bidrar til å fjerne slim fra luftveiene og nedkjempe betennelser. Derfor
kan urten brukes mot mange forskjellige plager knyttet til luftveiene,
f.eks. katarrer i nese, svelg og bronkier, kraftig hoste, betente
mandler, sinusitt
(bihulebetennelse), faryngitt (betennelse i svelget) og laryngitt
(betennelse i strupehodet).
Det er ingen erfaring for at hydrastinurt er effektiv mot de virusene
som forårsaker forkjølelse og influensa, så man må ikke forvente at
urten kan hjelpe til å minske varigheten av disse sykdommene.
Utvortes bruk av
hydrastinurt
Et fortynnet
uttrekk av hydrastinurt kan brukes som et antiseptisk munnskyllevann
eller gurglevann ved irritert eller betent tannkjøtt, munnsår, sår hals
og trøske. Man kan også bruke urten i form av pulverisert rotstokk til å
behandle infeksjoner i tenner og munnhule. Hydrastinurt er et
tradisjonelt sniffemiddel for å behandle tett nese, nesepolypper og
bihulebetennelse.
Ved betennelser og
irritasjoner i øynene, kan man anvende urten i øyenskyllevæske, og i
øredråper mot øreverk. Husk at hvis man skal bruke et fortynnet uttrekk
av en urt som øyendråper, må man bestandig anvende sterilt, isotonisk
saltvann.
Siden hydrastinurt
har både antiseptisk og betennelseshemmende virkning, kan urten med
fordel brukes utvortes i form av lotion eller avkok som vaskevann,
omslag eller kompress for å lindre hudplager som kviser, byller, sår,
eksem, psoriasis, impetigo, herpes, ringorm, fotsopp og kløe. Lokalt kan
den brukes som lotion eller utskyllingsvæske ved underlivsplager som
vaginitt (skjedebetennelse), leukorrhea (utflod) og overvekst av
Candida albicans (trøske).
Hydrastinurt som
homeopatisk middel
Det homeopatiske
middelet Hydrastis blir laget av rotstokkene til hydrastinurt.
Middelet brukes ved plager i slimhinnene, som katarrer,
bihulebetennelse, sår hals og unormal smak i munnen. Symptomene
karakteriseres av mengder av tykt, gult og seigt sekret fra slimhinnene,
f.eks. i nese, hals og bryst. Det brukes også ved alkoholisme, astma,
dårlig fordøyelse, følelse av tomhet i magen selv etter spising, og
forstoppelse uten trang til avføring. De som har størst nytte av
Hydrastis er gjerne trette, utmattede, tynne og eldre. Det kan være
personer som har gått kraftig ned i vekt pga. kroniske degenerative
sykdommer (sykdommer hvor nervecellene gradvis brytes med og eventuelt
dør). Middelet brukes ofte til personer som er mottagelige for kreft og
symptomer som går forut for kreft, særlig dem som rammer lever, tykktarm
eller bryst. Hydrastis har en særlig sterk affinitet til
leverkreft, og kan ved slik kreftsykdom tas for å redusere behovet for
smertestillende midler.
De som har behov
for homeopatmiddelet Hydrastis kan oppleve at symptomene bedres
av hvile, varme og tørt vær, og at de forverres om natten, av frisk og
kald luft, ved vasking, under graviditet og av vin.
Anvendelse og
dosering
Innvortes brukes
hydrastinurt i form av uttrekk, avkok, tinktur, flytende ekstrakt eller
kapsler. For å lage et uttrekk, heller man en kopp kokende vann over ½-1
teskje (2-4 g) pulverisert rot og lar det trekke i 10-15 minutter. Dette
kan drikkes inntil tre ganger daglig. Av rot som ikke er pulverisert,
kan man lage avkok av en tilsvarende mengde ved å la det småkoke noen
minutter. Vær oppmerksom på at te av hydrastinurt smaker svært bittert.
Av tinktur (1:5 i
60-70 % alkohol) kan man innta 1 ml tre ganger daglig. Har man tilgang
på flytende ekstrakt (1:1 i 60 % alkohol) er anbefalt dosering 0,3-1 ml
tre ganger daglig. Av kapsler med hydrastinurt kan man ta inntil seks
stk. á 500-600 mg daglig, eller man følger anvisningen på forpakningen
eller terapeutens anbefalinger.
Mot sår hals kan
man lage gurglevann av 50 ml avkok og anvende dette 3-4 ganger daglig.
Avkok av planten kan også anvendes som klyster ved kronisk betennelse i
tykk- og endetarm. Blandingsforholdet er 5 g pulverisert rot til 1 liter
vann.
Ved utvortes vask
med hydrastinurt til for eksempel å dempe gjærsoppinfeksjoner, løser man
opp en spiseskje av pulverisert rot i varmt vann og lar det avkjøles.
Med dette vannet kan man vaske seg hver tredje dag i opptil to uker. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Hydrastinurt
bør ikke brukes av gravide eller kvinner som ønsker å bli gravide,
da stoffene berberin, canadin, hydrastin og hydrastinin er
rapportert å ha livmorstimulerende virkning. Urten bør heller ikke
brukes under amming. Før man bruker urten ved gynekologiske plager,
bør kvalifisert helsepersonell kartlegge hva det aktuelle problemet
kommer av.
Urten bør ikke
gis til barn under to år, og hvis man er over 65 år bør man starte
med en lav dose og øke den bare hvis det er behov for det. Det er en
viss mulighet for at det kan oppstå interaksjoner mellom
hydrastinurt og farmasøytiske preparater.
På grunn av de naturlig forekommende stoffene
berberin og hydrastin i hydrastinurt, kan urten føre til økte
konsentrasjoner i blodet av medisiner som brytes ned av CYP3A4 eller
CYP2D6 enzymer. For CYP3A4 omfatter dette mange kategorier av
medisiner, som benzodiazepiner, kjemoterapimedisiner som paclitaxel
og tamoxifen, cyclosporin, citalopram, kalsiumkanalblokkerende
stoffer, antibiotika som erytromycin og andre, noen opioider,
sertralin, sildenavil, statiner som lovastatin og simvastatin,
tacrolimus, warfarin og andre. For CYP2D6 gjelder det for
antiarytmi-medisiner, SSRI antidepressive midler, mange
betablokkere, noen opioider, tamoxifen og mange andre.
Derfor bør man
informere legen
sin hvis man anvender hydrastinurt og samtidig bruker noen av de
nevnte medisinene.
Virkestoffene
i hydrastinurt har motsatt effekt på blodtrykket. Berberin kan senke
det, mens hydrastin kan øke det. Personer med høyt blodtrykk,
hjertesykdom, diabetes, grønn stær, nyresykdom eller som har hatt
slag, må utvise forsiktighet når de inntar hydrastinurt. Hvis man
måler blodtrykket selv hjemme, kan man prøve seg fram med urten for
å se hvordan trykket påvirkes. Hvis blodtrykket ikke øker, kan man
bruke hydrastinurt i anbefalte doseringer.
Hydrastinurt
bør brukes bare i korte perioder (ulike kilder angir alt fra to uker
til tre måneder), da langvarig bruk forstyrrer tarmfloraen og hemmer
opptaket av B-vitaminer. Urten bør derfor ikke brukes over lang tid
med hensikt å stimulere immunforsvaret. Samtidig med, eller etter en
kur med hydrastinurt, bør man ta B-vitamintilskudd og innta et
probiotisk middel for å hindre oppblomstring av sopp (dette gjelder
for alle midler med bakteriedrepende effekt). Hydrastinurt er noe
giftig, og inntak av store mengder av urten kan irritere huden,
munnen og halsen, gi kvalme, oppkast eller diaré. I litteraturen er
det ikke angitt alvorlige skader etter bruk av hydrastinurt, men
stoffet hydrastin stimulere sentralnervesystemet, og det har hos dyr
som inntatt svært høye doser forårsaket død som følge av
åndedrettssvikt eller hjertesvikt.
Ved vask i
underlivet med et uttrekk av hydrastinurt, kan slimhinnene i skjeden
bli irritert. Urten kan muligens gi allergiske reaksjoner hos
enkelte, og hvis man opplever dette, bør man redusere dosen eller
slutte å bruke urten.
Siden
hydrastinurt er en kostbar urt som kan være vanskelig å skaffe, har
forfalskning av drogen vært et problem i mer enn 100 år. Den urten
som vanligvis brukes til forfalskningen, er kanadablodurt (Sanguinaria
canadensis). Rotstokken av denne urten er rød når den er frisk,
men får tilsvarende gulfarge som hydrastinurt når den er tørr, og
smaker like bittert. Blodurt har en kraftig avførende virkning og
kan i høye doser forårsake svimmelhet, en brennende følelse i
fordøyelsessystemet, intens tørste og oppkast. Hvis "hydrastinurten"
man bruker gir kraftig diaré eller noen av de andre nevnte
symptomene, er det trolig blodurt man inntar, og man må slutte å
anvende drogen. |
|
|
Flere bilder
av hydrastinurt |
|
KILDER |
Antol, Marie Nadine: Healing
Teas. New York, Avery Publishing
Group 1996. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Castleman, Michael: The New Healing Herbs. Emmaus, PA, Rodale
2009. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm
& Søn 2003. |
Crow, Tis Mal: Native
Plants, Native Healing. Summertown, Native Voices 2001. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Gafner, Stefan & Gayle Engels: Clinically Relevant Herb/Food
Interactions with Conventional Drugs and Nutrients.
American Botanical Council, Austin, Texas, USA 2020. |
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W. Damm
& Søn AS 2002. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
McIntyre,
Anne: Vanlige urter for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Ottariano, Steven G.: Medicinal
Herbal Therapy. Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999. |
Pamplona-Roger, George D.:
Frisk av urter. Røyse. Norsk Bokforlag AS 2007. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 03.03.2024 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|