Hydrastinurt er en flerårig urt som blir opptil 30 cm høy. Både røttene og den kraftige rotstokken har kraftig gul farge. Rotstokken er omkring 5 cm lang og 1 cm tykk, knudrete og med merker etter tidligere års bladstilker. Planten har vanligvis to blad, der det ene er større enn det andre. Bladene er hånddelte, dypt tannete, og de blir 12-20 cm lange. Blomstene er små og grønnhvite, med rosafargete begerblad. En bringebærlignende frukt som inneholder 10-30 svarte frø dannes etter blomstringen. Frukten er ikke spiselig. 

Hydrastinurt er hjemmehørende i Canada og østlige Nord-Amerika, hvor planten finnes fra Vermont til Georgia, vestover til Alabama og Arkansas, og nordover til østlige Iowa og Minnesota. Planten vokser i fjellskogene, på skyggefulle steder med næringsrik og fuktig jord som er godt dekt av døde blad. På grunn av alt for intens innsamling, har hydrastinurt blitt en sjelden plante i naturen. For å beskytte de siste gjenværende lokalitetene, bør man derfor bare anskaffe preparater av urten fra planter som har vært dyrket. På 1990-tallet var det mange som startet opp å dyrke hydrastinurt i USA, særlig i statene Oregon og Washington. Planten ble kjent i Europa rundt 1760 og har vært dyrket også her.

De viktigste medisinske stoffene i hydrastinurt er isokvinolinalkaloider (1,5-4 % hydrastin, 0,5-6 % berberin, 2-3 % berberastin, 1 % canadin, og mindre mengder candalin og canadalin). Hydrastin virker sammentrekkende på blodkarene og stimulerer det autonome nervesystemet. Berberin er et bittert stoff som er bakterie- og parasittdrepende, og som virker beroligende på sentralnervesystemet. Alkaloidet canadin stimulerer livmormusklene. Videre inneholder hydrastinurt fettsyrer (75 % mettede og 25 % umettede), harpiks, fenylpropanoider (meconin, klorogensyre), fytosteriner, litt eterisk olje, flavonoider, stivelse, vitamin A, B og C og mineraler (kalsium, krom, mangan, kalium, silisium og svovel).

Bittert styrkemiddel, appetittstyrkende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, galledrivende, mildt avførende, urindrivende, miltstyrkende, blodrensende, styrkende for endokrine kjertler, krampeløsende, astringerende, blodåresammentrekkende, blodstillende (kan stanse indre blødninger), antiseptisk, antibiotisk, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, antiparasittisk, betennelsesdempende, immunstyrkende, febersenkende, slimløsende, slimhinnestyrkende, tørker opp slimhinnene, katarrdempende, beroligende, stimulerer det autonome nervesystemet, livmorstyrkende, stimulerer sammentrekningen i livmoren, og helende på sår og rifter. Urten kan virke både blodtrykksøkende og blodtrykkssenkende.

Innvortes ved appetittløshet, dårlig fordøyelse, gastritt, infeksjoner i fordøyelsessystemet, magesår, parasitter, diaré, dysenteri, tykktarmsbetennelse, endetarmsbetennelse, hepatitt, gallestein, gulsott, kolera, gjærsoppinfeksjoner (candida, trøske), sår hals, luftveiskatarr, betente mandler, faryngitt (betennelse i svelget), laryngitt (betennelse i strupehodet), sinusitt (bihulebetennelse), betennelsessykdommer i brystet, øreverk, bronkitt, lungebetennelse, tuberkulose, hoste, forkjølelser, influensa, ørebetennelse, gonoré, herpes, feber, meslinger, skarlagensfeber, urinveisinfeksjoner (blærekatarr), kreft, indre blødninger, for rikelig menstruasjon, livmorblødninger utenom menstruasjonen og kraftige blødninger etter fødselen.

Utvortes som kompress, omslag eller vask ved kviser, fotsopp, eksem, herpes, impetigo, ringorm, skader, verkesår, candida, chlamydia, ørebetennelser, øyebetennelser (konjunktivitt), trichomonas, utflod og skjedeinfeksjoner. Som gurglemiddel ved tannkjøttbetennelse og andre betennelser i munnhulen, munnsår, sår hals og trøske. Som sniffemiddel ved tett nese, nesepolypper og bihulebetennelse.

Cherokee-indianerne brukte røttene av hydrastinurt til å behandle betennelser, som et middel mot fordøyelsesbesvær og i kreftbehandling, og Iroquois-indianerne anvendte urten mot leverplager, feber, sur mage og diaré. Dessuten ble urten blandet med bjørnefett og brukt som et insektavskrekkende middel. Et fortynnet avkok av roten ble brukt på sår og som øyenskyllevann ved betente øyne. Urten ble ellers brukt til å gi gulfarge på tøy, og til ansiktsmaling.

De tørkede røttene og rotstokkene av hydrastinurt var listet opp i United States Pharmacopoeia første gang i 1831, som et astringerende og antiseptisk middel. Urten ble fjernet derfra i 1842, men kom inn igjen i 1863, og forble en offisiell medisinplante helt fram til 1936. Populariteten til hydrastinurt førte til at planten nesten ble utryddet, da røttene ble svært godt betalt sammenlignet med andre medisinplanter. Heldigvis reddet kommersiell dyrking planten fra utryddelse, og prisen gikk også etter hvert ned.

Hvor nyttig er hydrastinurt?

Hydrastinurt er en både populær og kraftfull urt. Nytteverdien av den har imidlertid vært diskutert blant fagfolk. En kunnskapsrik amerikansk healer uttalte på 1800-tallet at "den gylne roten er en av indianernes favorittremedier, og medisinmenn i nyere tid anerkjenner den som et av standardmidlene mot mange patologiske tilstander og sykdommer i det menneskelige legeme. Det kan ikke sies for mye godt om dette verdifulle middelet, som har vært gjemt i mørke for den medisinske verden i så lang tid. Jeg anser den som å være kongen mot sykdommer i slimhinnene, og forbigås ikke av noe annet kjent middel". På slutten av 1930-tallet beskrev den kjente amerikanske urtelegen Jethro Kloss urten i sin klassiske bok Back to Eden som "en av de mest vidunderlige urtene i hele urteverdenen …. Et skikkelig universalmiddel". En farmakolog skal i 1948 imidlertid ha skrevet om urten at den har "få, om noen, rasjonelle indikasjoner", og at den kan forårsake død ved åndedrettssvikt eller hjertesvikt. Det er imidlertid ingen grunn til bekymring, da hydrastinurt så avgjort kan være nyttig, selv om skadelige bivirkninger kan forekomme. Når urten brukes fornuftig, kan hydrastinurt i mange sammenhenger være til stor medisinsk nytte.

De viktigste anvendelsesområdene for hydrastinurt

Hydrastinurt er i Nord-Amerika en av de mest populære medisinske urtene. Den har rykte for å kunne kurere det meste, kanskje fordi den både styrker immunfunksjonen og har betennelseshemmende og antibiotiske egenskaper. Denne bitre urten er en god rensende urt for hele kroppen, noe som er til nytte for hjertet, lymfesystemet, fordøyelsessystemet, luftveissystemet, urinveissystemet, leveren, milten, bukspyttkjertelen og tykktarmen. Hydrastinurt styrker funksjonen til slappe kjertler og fremmer hormonell harmoni.

Hydrastinurt er særlig kjent for å kunne påvirke irriterte slimhinner i hele kroppen, noe som forklarer hvorfor det finnes en lang tradisjon for å anvende hydrastinurt ved forkjølelse, influensa, opphovna kjertler, tannkjøttsykdommer og gjærsoppinfeksjoner. Den blir videre brukt som et antiseptisk middel, til å stanse blødninger, som et generelt styrkemiddel og betennelsesdempende middel.

Den viktigste virkningen til hydrastinurt er knyttet til alkaloidene hydrastin og berberin, som begge har kraftig bakteriedrepende og til og med virushemmende virkning. I dyreforsøk har hydrastin vist en blodtrykkssenkende virkning, mens berberin (som gir hydrastinurt den gule fargen og bitre smaken) stimulerer fordøyelsen og sekresjonen av galle, senker blodtrykket, demper muskelkramper og hemmer veksten av bakterier.

En moderne folkemedisinsk anvendelse av hydrastinurt, er å innta urten med det formål å maskere tilstedeværelsen av ulovlige medisiner (f.eks. opiater) i urinen. Selv om urten neppe beskytter mot at slike opiater blir oppdaget, tester noen laboratorier faktisk for hydrastinurt ved urinanalyser.

Hydrastinurt inneholder berberin

Den største medisinske verdien til hydrastinurt kommer nok primært av innholdet av berberin, et alkaloid som har blitt grundig studert, og som også forekommer i andre medisinplanter som berberis (Berberis vulgaris), mahonia (Mahonia aquifolium) og koptis (Coptis spp.). Forskning viser at stoffet har kraftig antibiotisk og immunstimulerende kvaliteter. I kontrollerte studier er det vist at hydrastinurt øker blodtilførselen til milten, et organ som er ansvarlig for å filtrere blodet og frigjøre spesifikke forbindelser som styrker immunfunksjonen. Vi vet nå at milten er en slags "kirkegård" som hjelper immunsystemet med å fjerne døde celler, bakterier og virusrester fra kroppen. Berberin aktiverer makrofagene, immunsystemceller som ødelegger bakterier, virus, kreftceller og andre skadelige og uønskede stoffer. Berberinets evne til å hemme veksten av candidasopp (som er ansvarlig for gjærsoppinfeksjoner i kroppen), er også dokumentert. Berberin er ofte vist å være mer effektiv mot sykdomsfremkallende mikroorganismer enn mange av de syntetiske antibiotiske midlene som brukes i våre dager.

Hydrastinurt ved fordøyelsesplager

Ved fordøyelsesplager har hydrastinurt stor verdi gjennom den styrkende og sammentrekkende virkningen på slimhinnene, og dens hemmende effekt på mange sykdomsfremkallende mikroorganismer. Den kan ta livet av mange bakterier som forårsaker diaré (Escherichia coli, Shigella dysenteriae, Salmonella, Klebsiella og til og med Vibrio cholerae, som forårsaker kolera). Det anbefales derfor å ha tilgang til et preparat med hydrastinurt når man reiser i land med tvilsom mat- og vannkvalitet. Hydrastinurt har også vist seg å kunne ha virkning mot protozoene som forårsaker amøbedysenteri (Entamoeba histolytica) og giardiasis (Giardia lamblia). I tillegg dreper den protozoer som forårsaker trichomoniasis (Trichomonas vaginalis) og soppen som er årsak til gjærsoppinfeksjoner (Candida albicans), noe som gir støtte til den tradisjonelle bruken av urten mot soppinfeksjoner. Urten kan på grunn av sin evne til å bekjempe bakterien Heliobacter pylori dessuten være til uvurderlig hjelp ved behandling av magesår.

Bitterstoffene i hydrastinurt stimulerer appetitten og fremmer fordøyelsen ved at de øker produksjonen av fordøyelsessafter. Alkaloidene i urten stimulerer særlig produksjonen og sekresjonen av galle, noe som betyr at urten er til hjelp ved fordøyelse av fett. Husk imidlertid at hydrastinurt ikke må tas sammenhengende over lengre tid, da den reduserer tarmens evne til å ta opp visse næringsstoffer, spesielt B-vitaminer.

Bruk av hydrastinurt ved kvinneplager

De styrkende og sammentrekkende egenskapene til hydrastinurt kan bidra til å dempe for kraftige menstruasjonsblødninger og blødninger fra livmoren utenom menstruasjonssyklus (metroragi). Urten har også vært brukt av jordmødre for å dempe blødninger etter fødsler. Da urten stimulerer livmoren, kan den være til hjelp under fødselen, men den muskelsammentrekkende virkningen gjør at den ikke skal brukes ellers i svangerskapet eller av kvinner som forsøker å bli gravide. Urten skal heller ikke anvendes under amming.

Virkning på luftveissystemet

Hydrastinurt virker styrkende og regenererende på slimhinner i hele kroppen. Den bidrar til å fjerne slim fra luftveiene og nedkjempe betennelser. Derfor kan urten brukes mot mange forskjellige plager knyttet til luftveiene, f.eks. katarrer i nese, svelg og bronkier, kraftig hoste, betente mandler, sinusitt (bihulebetennelse), faryngitt (betennelse i svelget) og laryngitt (betennelse i strupehodet). Det er ingen erfaring for at hydrastinurt er effektiv mot de virusene som forårsaker forkjølelse og influensa, så man må ikke forvente at urten kan hjelpe til å minske varigheten av disse sykdommene.

Utvortes bruk av hydrastinurt

Et fortynnet uttrekk av hydrastinurt kan brukes som et antiseptisk munnskyllevann eller gurglevann ved irritert eller betent tannkjøtt, munnsår, sår hals og trøske. Man kan også bruke urten i form av pulverisert rotstokk til å behandle infeksjoner i tenner og munnhule. Hydrastinurt er et tradisjonelt sniffemiddel for å behandle tett nese, nesepolypper og bihulebetennelse.

Ved betennelser og irritasjoner i øynene, kan man anvende urten i øyenskyllevæske, og i øredråper mot øreverk. Husk at hvis man skal bruke et fortynnet uttrekk av en urt som øyendråper, må man bestandig anvende sterilt, isotonisk saltvann.

Siden hydrastinurt har både antiseptisk og betennelseshemmende virkning, kan urten med fordel brukes utvortes i form av lotion eller avkok som vaskevann, omslag eller kompress for å lindre hudplager som kviser, byller, sår, eksem, psoriasis, impetigo, herpes, ringorm, fotsopp og kløe. Lokalt kan den brukes som lotion eller utskyllingsvæske ved underlivsplager som vaginitt (skjedebetennelse), leukorrhea (utflod) og overvekst av Candida albicans (trøske).

Hydrastinurt som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Hydrastis blir laget av rotstokkene til hydrastinurt. Middelet brukes ved plager i slimhinnene, som katarrer, bihulebetennelse, sår hals og unormal smak i munnen. Symptomene karakteriseres av mengder av tykt, gult og seigt sekret fra slimhinnene, f.eks. i nese, hals og bryst. Det brukes også ved alkoholisme, astma, dårlig fordøyelse, følelse av tomhet i magen selv etter spising, og forstoppelse uten trang til avføring. De som har størst nytte av Hydrastis er gjerne trette, utmattede, tynne og eldre. Det kan være personer som har gått kraftig ned i vekt pga. kroniske degenerative sykdommer (sykdommer hvor nervecellene gradvis brytes med og eventuelt dør). Middelet brukes ofte til personer som er mottagelige for kreft og symptomer som går forut for kreft, særlig dem som rammer lever, tykktarm eller bryst. Hydrastis har en særlig sterk affinitet til leverkreft, og kan ved slik kreftsykdom tas for å redusere behovet for smertestillende midler.

De som har behov for homeopatmiddelet Hydrastis kan oppleve at symptomene bedres av hvile, varme og tørt vær, og at de forverres om natten, av frisk og kald luft, ved vasking, under graviditet og av vin.

Anvendelse og dosering

Innvortes brukes hydrastinurt i form av uttrekk, avkok, tinktur, flytende ekstrakt eller kapsler. For å lage et uttrekk, heller man en kopp kokende vann over ½-1 teskje (2-4 g) pulverisert rot og lar det trekke i 10-15 minutter. Dette kan drikkes inntil tre ganger daglig. Av rot som ikke er pulverisert, kan man lage avkok av en tilsvarende mengde ved å la det småkoke noen minutter. Vær oppmerksom på at te av hydrastinurt smaker svært bittert.

Av tinktur (1:5 i 60-70 % alkohol) kan man innta 1 ml tre ganger daglig. Har man tilgang på flytende ekstrakt (1:1 i 60 % alkohol) er anbefalt dosering 0,3-1 ml tre ganger daglig. Av kapsler med hydrastinurt kan man ta inntil seks stk. á 500-600 mg daglig, eller man følger anvisningen på forpakningen eller terapeutens anbefalinger.

Mot sår hals kan man lage gurglevann av 50 ml avkok og anvende dette 3-4 ganger daglig. Avkok av planten kan også anvendes som klyster ved kronisk betennelse i tykk- og endetarm. Blandingsforholdet er 5 g pulverisert rot til 1 liter vann.

Ved utvortes vask med hydrastinurt til for eksempel å dempe gjærsoppinfeksjoner, løser man opp en spiseskje av pulverisert rot i varmt vann og lar det avkjøles. Med dette vannet kan man vaske seg hver tredje dag i opptil to uker.

Hydrastinurt bør ikke brukes av gravide eller kvinner som ønsker å bli gravide, da stoffene berberin, canadin, hydrastin og hydrastinin er rapportert å ha livmorstimulerende virkning. Urten bør heller ikke brukes under amming. Før man bruker urten ved gynekologiske plager, bør kvalifisert helsepersonell kartlegge hva det aktuelle problemet kommer av.

Urten bør ikke gis til barn under to år, og hvis man er over 65 år bør man starte med en lav dose og øke den bare hvis det er behov for det. Det er en viss mulighet for at det kan oppstå interaksjoner mellom hydrastinurt og farmasøytiske preparater. På grunn av de naturlig forekommende stoffene berberin og hydrastin i hydrastinurt, kan urten føre til økte konsentrasjoner i blodet av medisiner som brytes ned av CYP3A4 eller CYP2D6 enzymer. For CYP3A4 omfatter dette mange kategorier av medisiner, som benzodiazepiner, kjemoterapimedisiner som paclitaxel og tamoxifen, cyclosporin, citalopram, kalsiumkanalblokkerende stoffer, antibiotika som erytromycin og andre, noen opioider, sertralin, sildenavil, statiner som lovastatin og simvastatin, tacrolimus, warfarin og andre. For CYP2D6 gjelder det for antiarytmi-medisiner, SSRI antidepressive midler, mange betablokkere, noen opioider, tamoxifen og mange andre. Derfor bør man informere legen sin hvis man anvender hydrastinurt og samtidig bruker noen av de nevnte medisinene. 

Virkestoffene i hydrastinurt har motsatt effekt på blodtrykket. Berberin kan senke det, mens hydrastin kan øke det. Personer med høyt blodtrykk, hjertesykdom, diabetes, grønn stær, nyresykdom eller som har hatt slag, må utvise forsiktighet når de inntar hydrastinurt. Hvis man måler blodtrykket selv hjemme, kan man prøve seg fram med urten for å se hvordan trykket påvirkes. Hvis blodtrykket ikke øker, kan man bruke hydrastinurt i anbefalte doseringer.

Hydrastinurt bør brukes bare i korte perioder (ulike kilder angir alt fra to uker til tre måneder), da langvarig bruk forstyrrer tarmfloraen og hemmer opptaket av B-vitaminer. Urten bør derfor ikke brukes over lang tid med hensikt å stimulere immunforsvaret. Samtidig med, eller etter en kur med hydrastinurt, bør man ta B-vitamintilskudd og innta et probiotisk middel for å hindre oppblomstring av sopp (dette gjelder for alle midler med bakteriedrepende effekt). Hydrastinurt er noe giftig, og inntak av store mengder av urten kan irritere huden, munnen og halsen, gi kvalme, oppkast eller diaré. I litteraturen er det ikke angitt alvorlige skader etter bruk av hydrastinurt, men stoffet hydrastin stimulere sentralnervesystemet, og det har hos dyr som inntatt svært høye doser forårsaket død som følge av åndedrettssvikt eller hjertesvikt.

Ved vask i underlivet med et uttrekk av hydrastinurt, kan slimhinnene i skjeden bli irritert. Urten kan muligens gi allergiske reaksjoner hos enkelte, og hvis man opplever dette, bør man redusere dosen eller slutte å bruke urten.

Siden hydrastinurt er en kostbar urt som kan være vanskelig å skaffe, har forfalskning av drogen vært et problem i mer enn 100 år. Den urten som vanligvis brukes til forfalskningen, er kanadablodurt (Sanguinaria canadensis). Rotstokken av denne urten er rød når den er frisk, men får tilsvarende gulfarge som hydrastinurt når den er tørr, og smaker like bittert. Blodurt har en kraftig avførende virkning og kan i høye doser forårsake svimmelhet, en brennende følelse i fordøyelsessystemet, intens tørste og oppkast. Hvis "hydrastinurten" man bruker gir kraftig diaré eller noen av de andre nevnte symptomene, er det trolig blodurt man inntar, og man må slutte å anvende drogen.

Gafner, Stefan & Gayle Engels: Clinically Relevant Herb/Food Interactions with Conventional Drugs and Nutrients. American Botanical Council, Austin, Texas, USA 2020.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.