Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > JORDRØYK   

JORDRØYK
Fumaria officinalis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Åkersissel, fru Maria, gulsotturt. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Fumaria officinalis L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Sáhpperássi / Sálterihča.
SVENSK:  Jordrök / Vanlig jordrök.
DANSK:  Jordrøg / Læge-jordrøg.
ISLANDSK:  Peltoemäkki.
FINSK:  Reykjurt.
ENGELSK:  Fumitory / Common fumitory / Drug fumitory / Hedge fumitory / Earth smoke / Wax dolls.
TYSK:  Gewöhnlicher Erdrauch / Echter Erdrauch / Gemeiner Erdrauch / Feldraute.
FRANSK:  Fumeterre officinal.
SPANSK:  Fumaria.
 
FAMILIE
Jordrøykfamilien  (Fumariaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av jordrøyk
Tegninger av jordrøyk

BOTANISK BESKRIVELSE

Jordrøyk er en 10-50 cm høy, ettårig urt. Planten har en blågrønn farge, og stengelen er glatt, slapp og av og til klatrende. De findelte bladene sitter på tynne stilker. Blomstene sitter i avlange klaser, og hver enkelt blomst har blekrød krone med mørkere munning og en kort, butt spore. Fruktene er kulerunde nøtter som sitter på korte skaft i stivt opprette klaser. Jordrøyk har en bitter og saltlignende smak, og plantesaften har en skarp lukt.

 
UTBREDELSE
Jordrøyk er opprinnelig viltvoksende i Europa og Nord-Afrika, men vokser nå også i Asia, Nord-Amerika og Australia. I Norge er jordrøyk temmelig vanlig som ugras i åkrer og hager i sør, men mer sjelden i nord.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Fumariae herba: Jordrøykurt. Hele planten, unntatt roten, samles ved begynnende blomstring og tørkes for bruk i uttrekk, flytende ekstrakter, piller, øyelotion og tinkturer.
 
INNHOLDSSTOFFER
Jordrøyk inneholder giftige alkaloider (corydalin, protropin, bulbocarpinin og dicentrin), organiske syrer (fumar-,  klorogen- og kaffesyre), bitterstoffer, flavonoider, garvestoffer, slim, aminosyrer, mineraler og harpiks.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bitter, appetittvekkende, blodrensende, mildt urindrivende og avførende, svakt svettedrivende, galledrivende, leverstyrkende, krampeløsende og styrkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Leverplager, galleplager, gulsott, migrene, dårlig fordøyelse, tarmparasitter, konjunktivitt, hudinfeksjoner, utslett, eksem, psoriasis, ringorm, kviser, skabb, melkeskurv, sår og hemoroider. 
 
 
JORDRØYK

Det norske navnet jordrøyk er en direkte oversettelse av det gamle latinske navnet på planten, fumes terrae. Navnet henspeiler kanskje på bladenes form og farge, som kan minne om røyk som stiger opp fra bakken. Jordrøyk er en plante som har fulgt menneskene som ugras i åkrer og hager i mange hundre år. I urtebøker fra 1400- og 1500-tallet anbefales jordrøyk ved gikt-, lever- og miltsykdommer, for sårleging og ved utslett. Den ble også brukt mot gulsott og som et galledrivende legemiddel, og planten ble ansett som svettedrivende, urindrivende og kraftig blodrensende. I gamle dager ble jordrøyk dessuten sett på som en trolldomsurt. Bladene ble brent i offerbålene fordi man mente at røyken kunne fremkalle de dødes ånder, og dessuten kunne beskytte mot trolldom og onde makter.

Bruk av jordrøyk i urtemedisinen

Jordrøyk er nært beslektet med valmuer. Planten inneholder alkaloider, men i mindre mengder enn i valmuene. Det er fastslått at jordrøyk har en svakt urindrivende og avførende virkning. Det er en bitter, styrkende urt som vekker appetitten, og den virker avførende ved at den stimulerer den glatte muskulaturen i tarmene og dermed styrker peristaltikken. Jordrøyk fremmer funksjonen til både lever og galleblære. Urten har krampeløsende virkning på ventilen som åpner og stenger av for gallestrømmen til tolvfingertarmen, og kan således virke normaliserende på gallesekresjonen. Den blir derfor brukt innvortes ved gallekolikk og migrene knyttet til fordøyelsesproblemer. I Tyskland er jordrøyk godkjent til behandling av kolikksmerter i galleblæren.

Jordrøyk mot utvortes plager

Jordrøyk har i lange tider vært brukt til behandling av hudplager som utslett, kronisk eksem, skabb og kviser. Virkningen skyldes kanskje den generelt utrensende og avgiftende virkningen som skjer gjennom nyrer og lever, men den kan også komme av innholdet av fumarsyre, som bl.a. kan lindre symptomer knyttet til psoriasis. I blanding med bladene til valnøtt (Juglans regia), kan jordrøyk brukes utvortes ved sår og som badetilsetning ved hemoroider. Et avkok skal kunne brukes som en lotion mot melkeskurv i hodet hos babyer, og et varmtvannsuttrekk kan anvendes som øyenvask ved konjuktivitt (bindehinnebetennelse i øyet), eller drikkes som te mot tarmparasitter.

En gjennomgang av vitenskapelig litteratur viser at det er gjort svært lite forskning omkring jordrøyk med tanke på urtens effekt ved hudplager, og det samme gjelder dens urindrivende og avførende virkning. Dyrestudier støtter imidlertid noe av den tradisjonelle bruken hos mennesker, og har vist at urten kan ha en viss blodtrykkssenkende virkning.

Jordrøyk til melkesyrning

Fra utlandet er det rapportert at frisk eller tørket jordrøyk er blitt tilsatt melk for å syrne den (jfr. bruk av tettegras her i landet). Noen få kvaster av jordrøykplanten ble tilsatt melken og det hele fikk stå til melken ble sur og tykk. Det ga melken en skarp smak og virket dessuten konserverende.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Jordrøyk er giftig i store doser og kan gi kraftig diaré, muskelkramper og sviktende åndedrett. Urten skal derfor bare brukes under oppsyn av lege eller kvalifisert terapeut. Inntil det blir utført mer forskning som kan dokumentere urtens sikkerhet, frarådes det at gravide og ammende anvender jordrøyk. Jordrøyk skal heller ikke gis til barn, og urten bør ikke brukes i hjemmelagde øyenpreparater.

 

Flere bilder av jordrøyk
KILDER
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hlava, B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik.  Forlaget Lina 1987.
Hoffmann, David: The Complete Illustrated Holistic Herbal.  Shaftesbury, Element Books 1996.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 21.12.2017
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn