JORDRØYK |
Fumaria officinalis |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Åkersissel, fru Maria, gulsotturt. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Fumaria officinalis
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Sáhpperássi / Sálterihča. |
SVENSK: Jordrök / Vanlig jordrök. |
DANSK: Jordrøg
/ Læge-jordrøg. |
ISLANDSK: Peltoemäkki. |
FINSK:
Reykjurt. |
ENGELSK: Fumitory
/ Common fumitory / Drug fumitory / Hedge fumitory / Earth smoke / Wax dolls. |
TYSK: Gewöhnlicher Erdrauch
/ Echter Erdrauch / Gemeiner Erdrauch / Feldraute. |
FRANSK: Fumeterre officinal. |
SPANSK:
Fumaria. |
|
FAMILIE |
Jordrøykfamilien
(Fumariaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Jordrøyk er en 10-50
cm høy, ettårig urt. Planten har en blågrønn farge, og stengelen er
glatt, slapp og av og til klatrende. De findelte bladene sitter på
tynne stilker. Blomstene sitter i avlange klaser, og hver enkelt
blomst har blekrød krone med mørkere munning og en kort, butt spore.
Fruktene er kulerunde nøtter som sitter på korte skaft i stivt
opprette klaser. Jordrøyk har en bitter og saltlignende smak, og
plantesaften har en skarp lukt. |
|
|
UTBREDELSE |
Jordrøyk er opprinnelig
viltvoksende i Europa og Nord-Afrika, men vokser nå også i Asia, Nord-Amerika og Australia. I Norge er jordrøyk temmelig vanlig som ugras i åkrer og hager i sør, men mer sjelden i nord. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Fumariae herba: Jordrøykurt. Hele planten, unntatt roten, samles ved begynnende blomstring og tørkes for bruk i uttrekk, flytende ekstrakter, piller,
øyelotion og tinkturer. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Jordrøyk inneholder giftige
alkaloider (corydalin, protropin, bulbocarpinin og dicentrin),
organiske syrer (fumar-, klorogen- og kaffesyre),
bitterstoffer, flavonoider, garvestoffer, slim, aminosyrer, mineraler og harpiks. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Bitter,
appetittvekkende, blodrensende, mildt urindrivende og avførende, svakt
svettedrivende, galledrivende, leverstyrkende, krampeløsende
og styrkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Leverplager,
galleplager, gulsott, migrene, dårlig fordøyelse, tarmparasitter,
konjunktivitt, hudinfeksjoner, utslett, eksem, psoriasis, ringorm, kviser,
skabb, melkeskurv, sår og hemoroider. |
|
|
|
JORDRØYK |
Det norske navnet
jordrøyk er en direkte oversettelse av det gamle latinske navnet
på planten, fumes terrae. Navnet henspeiler kanskje på
bladenes form og farge, som kan minne om røyk som stiger opp fra
bakken. Jordrøyk er en plante som har fulgt menneskene som ugras i
åkrer og hager i mange hundre år. I urtebøker fra 1400- og
1500-tallet anbefales jordrøyk ved gikt-, lever- og miltsykdommer,
for sårleging og ved utslett. Den ble også brukt mot gulsott og som
et galledrivende legemiddel, og planten ble ansett som
svettedrivende, urindrivende og kraftig blodrensende. I gamle dager
ble jordrøyk dessuten sett på som en trolldomsurt. Bladene ble brent
i offerbålene fordi man mente at røyken kunne fremkalle de dødes
ånder, og dessuten kunne beskytte mot trolldom og onde makter.
Bruk av jordrøyk i
urtemedisinen
Jordrøyk er nært
beslektet med valmuer. Planten inneholder alkaloider, men i mindre
mengder enn i valmuene. Det er fastslått at jordrøyk har en svakt
urindrivende og avførende virkning. Det er en bitter, styrkende urt som
vekker appetitten, og den virker avførende ved at den stimulerer den
glatte muskulaturen i tarmene og dermed styrker peristaltikken. Jordrøyk
fremmer funksjonen til både lever og galleblære. Urten har krampeløsende
virkning på ventilen som åpner og stenger av for gallestrømmen til
tolvfingertarmen, og kan således virke normaliserende på
gallesekresjonen. Den blir derfor brukt innvortes ved gallekolikk og
migrene knyttet til fordøyelsesproblemer. I Tyskland er jordrøyk
godkjent til behandling av kolikksmerter i galleblæren.
Jordrøyk mot utvortes
plager
Jordrøyk har i lange
tider vært brukt til behandling av hudplager som utslett, kronisk eksem,
skabb og kviser. Virkningen skyldes kanskje den generelt utrensende og
avgiftende virkningen som skjer gjennom nyrer og lever, men den kan også
komme av innholdet av fumarsyre, som bl.a. kan lindre symptomer
knyttet til psoriasis. I blanding med bladene til
valnøtt (Juglans regia), kan jordrøyk brukes utvortes ved sår
og som badetilsetning ved hemoroider. Et avkok skal kunne brukes som en
lotion mot melkeskurv i hodet hos babyer, og et varmtvannsuttrekk kan
anvendes som øyenvask ved konjuktivitt (bindehinnebetennelse i øyet),
eller drikkes som te mot tarmparasitter.
En gjennomgang av
vitenskapelig litteratur viser at det er gjort svært lite forskning
omkring jordrøyk med tanke på urtens effekt ved hudplager, og det samme
gjelder dens urindrivende og avførende virkning. Dyrestudier støtter
imidlertid noe av den tradisjonelle bruken hos mennesker, og har vist at
urten kan ha en viss blodtrykkssenkende virkning.
Jordrøyk til
melkesyrning
Fra utlandet er det
rapportert at frisk eller tørket jordrøyk er blitt tilsatt melk for å
syrne den (jfr. bruk av tettegras her i landet). Noen få kvaster av jordrøykplanten
ble tilsatt melken og det hele fikk stå til melken ble sur og tykk. Det
ga melken en skarp smak og virket dessuten konserverende. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Jordrøyk er giftig i
store doser og kan gi kraftig diaré, muskelkramper og sviktende
åndedrett. Urten skal derfor bare brukes under oppsyn av lege eller
kvalifisert terapeut. Inntil det blir utført mer
forskning som kan dokumentere urtens sikkerhet, frarådes det at
gravide og ammende anvender jordrøyk. Jordrøyk skal heller ikke gis
til barn, og urten bør ikke brukes i hjemmelagde øyenpreparater. |
|
|
Flere bilder av
jordrøyk |
|
KILDER |
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David
Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Heino,
Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
Hillker,
Li: Naturens egen legebok. Oslo, Teknologisk
forlag 1991. |
Hlava,
B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik. Forlaget Lina 1987. |
Hoffmann, David: The
Complete Illustrated Holistic Herbal.
Shaftesbury,
Element
Books 1996. |
Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
Jonsson,
Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.
Oslo, Teknologisk Forlag 1980. |
Lindemark,
Otto: Giftige blomsterplanter. Oslo, Grøndahl & Søns
Forlag 1972. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 21.12.2017 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|