|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Valnøtt
er et løvfellende tre med kraftig stamme som kan bli opp til 30 m høy.
Treet har finnete,
aromatiske blad som blir inntil 30 cm lange og som er delt opp i 5-9
ovale småblad. Bladene er bronsefarget når de er unge. De små enkjønnete
blomstene bestøves ved vindens hjelp. Hannblomstene sitter i lange,
hengende, grønne rakler på fjorårsgreiner. Hunnblomstene sitter 2-3
sammen på de nye skuddene. Valnøtt er selvfertil (hunnblomstene kan bestøves av pollen fra
hannblomster på samme treet). Etter
blomstringen danner hunnblomstene mørkt grønne steinfrukter som blir
inntil 5 cm lange og inneholder en treaktig nøtt. Når steinfrukten er
moden, revner det ytre, kjøttfulle laget og steinen faller ut. Steinen
(valnøtten) er hard og rynket. Den har et oljeholdig frø med et tynt
skall som utgjør den spiselige delen av frukten. I tillegg til
anvendelsen som spisefrukt, presses det også olje av frøene. Denne
benyttes til matlagning og til tekniske formål. |
|
|
UTBREDELSE |
Valnøtt
er trolig av asiatisk herkomst, men den nøyaktige opprinnelsen er ukjent.
Treet har i århundrer vært dyrket i store deler av Europa, Nord-Afrika, Øst-Asia og Nord-Amerika.
Hovedområdene for dyrking av trær til nøtteproduksjon er i Spania og
California. Valnøtt-trær blir også dyrket på enkelte klimatisk
gunstige steder i Norge. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Medisinsk
er det bladene eller de grønne fruktskallene som har størst betydning.
Juglandis folium: Valnøttblad. Juglandis cortex fructus: De grønne skallene til fruktene. Fruktkjernene kan spises (valnøtter), og det kan utvinnes en olje fra dem.
Både valnøttene og den fete oljen fra dem harskner lett. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bladene inneholder garvestoffer, en velduftende eterisk olje, bitterstoffer, alkaloider mm. De grønne skallene inneholder næringssalter, fet olje, bitterstoffer,
vitamin C, eple-, sitron- og oksalsyre mm.
Valnøtter har en næringssammensetning som er svært gunstig med tanke på
å anvende dem i kosten. 100 g nøttekjerner inneholder ca. 15 g
proteiner, 60-70 g fett og bare 6-16 g karbohydrater. Fettet i
nøttene er svært sunt siden det inneholder både omega 3 og omega 6
fettsyrer. Andersen (2004) oppgir at valnøttolje har følgende fettsyresammensetning:
Linolsyre (50-65 %), oljesyre (16-20 %), alfalinolensyre (11-14 %),
palmitinsyre (7-8 %) og stearinsyre (2-4 %).
Nøttene inneholder også vitamin A, B, C, kobber, jern, magnesium, kalium,
selen og sink. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Bladene
virker astringerende, stoppende, blodrensende, styrkende, avførende, betennelseshemmende,
smertestillende, svakt blodsukkersenkende, rensende og urindrivende. Planten virker insektavskrekkende og regnes som et effektivt middel
mot innvollsorm. Valnøtter er svært næringsrike. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Innvortes
kan bladene brukes ved forstoppelse, irritabel mage, dårlig fordøyelse,
appetittløshet, diaré, kronisk hoste, astma og steiner i urinveiene.
Utvortes ved hudplager som akner,
kronisk eksem, soppinfeksjoner, hudbetennelser, tannkjøttbetennelse (som
munnskyllevann), utslett, helvetesild, skrofulose, solbrenthet,
overfladiske forbrenninger, kløende hodebunn og flass. Ellers ved hårtap
og betennelser i øyelokkene, hovne kjertler, kraftig svetting på
hender og føtter, frostknuter og kløende insektstikk.
Valnøtter er rike på flerumettede
fettsyrer og kan ha en gunstig virkning ved høye fett- og
kolesterolverdier i blodet, ved revmatisme, høyt blodtrykk og
hjertekarlidelser.
Bachmiddelet Walnut kan brukes av personer
som er overfølsomme, frustrerte, har tilpasningsproblemer, eller har vært
utsatt for store forandringer eller vendepunkter i livet. |
|
|
|
VALNØTT |
Det
vitenskapelige slektsnavnet på valnøtt, Juglans, stammer fra de
latinske "lupiter" (Jupiter) og "glans" (eikenøtt), og betyr således
"Jupiters eikenøtt". Valnøtt-treet var helliget den romerske
guddommen Jupiter og de spiselige frøene ble i gamle dager sett på som
gudenes føde.
Allerede
i oldtiden brukte de gamle grekere og romere valnøttblad til å kurere
hudsykdommer. Seinere ble de brukt som et pestforebyggende middel ved at
man brente tørkede blad for å rense luften. Valnøtt hadde også godt
ry som et blodrensende middel og skulle bl.a. ha god virkning på
skrofulose (godartet tuberkulose) hos barn og unge. Den engelske urtelegen
Nicholas Culpeper kombinerte valnøttblad med honning, hvitløk og salt
for å trekke ut giften fra bitt av slanger og edderkopper.
I
tradisjonell kinesisk urtemedisin blir valnøtt betraktet som et
styrkemiddel ved for svak nyreenergi, og nøttene brukes der mot tung pust,
rygg- og beinsmerter, og ved forstoppelse. I India er valnøtt- og kastanjetrær
symboler på langt liv.
Valnøttblad
som medisin
Bladene
av valnøtt og smørvalnøtt (Juglans
cinerea) har vært brukt medisinsk i tusener av år. I våre dager
anvendes de i preparater for utvortes bruk ved bl.a. milde betennelser i
huden og ved kraftig svetting på hender og føtter. Mer konkret kan valnøtt
være et remedium for behandling av akner (kviser), kronisk eksem, soppinfeksjoner,
utslett, helvetesild, skrofulose, solbrenthet, overfladiske forbrenninger,
kløende hodebunn, flass, hårtap og betennelser i øyelokkene. Til
behandling av slike plager blir vandige uttrekk av valnøtt påført
lokalt i form av bad, omslag eller som en rensevæske. Et uttrekk av valnøtt
sammen med stemorsblomst (Viola tricolor)
er særlig effektivt mot hudplager hos barn.
Valnøttblad
inneholder astringerende garvestoffer som styrker hudcellene og gjør dem
lite gjennomtrengelige for allergener og mikroorganismer. Bladene
inneholder ellers to antibakterielle stoffer, juglon og en eterisk olje
som virker direkte på mikroorganismene. Valnøttblad inneholder også
relativt store mengder vitamin C, som på sin måte kan bidra til å
bekjempe infeksjoner.
Ved
utvortes bruk er vanlig dosering 2-3 g tørkede blad per 100 ml kaldt
vann. Dette bringes til kokepunktet og får småkoke i 15 minutter.
Avkoket brukes så på kompresser eller til bading av de aktuelle
kroppsdelene.
I form av en urtete, skal valnøttbladene kunne virke blodrensende og styrkende. Urteteen
brukes innvortes mot forstoppelse, kronisk hoste, astma og steiner i
urinveiene. Urten er også brukt til å behandle infeksjoner i munn og
hals, plager i fordøyelseskanalen som irritabel mage og diaré. Teen kan
dessuten anvendes til å skylle munnen med ved tannkjøttbetennelse, den
kan dryppes på kløende insektstikk, og den kan drikkes mot appetittløshet
og gikt. Uttrekk kan også tas innvortes som støttebehandling ved
hudplager.
Den
næringsrike valnøtten
Den
mest kjente delen av valnøtt-treet er de spiselige valnøttkjernene. De
inneholder omkring 60 % olje når nøtten er moden og tørr. Denne oljen kan presse
ut og brukes som matolje, men vær oppmerksom på at valnøttolje lett
blir harsk. De næringsrike og velsmakende valnøttkjernene er svært rike
på næringsstoffer, og særlig innholdet av flerumettede fettsyrer gjør
at de kan ha en god virkning på helsen. De viktigste er linolsyre og
alfalinolensyre, to essensielle fettsyrer som kroppen ikke kan produsere
selv. Det er bra for helsen å bytte ut mettet fett i kostholdet med disse
flerumettede fettsyrene. De kan for eksempel hjelpe til med å redusere
fett- og kolesterolinnholdet i blodet og dermed minske faren for hjertekarlidelser. Undersøkelser har vist at de som spiser valnøtter, har
lavere risiko for hjertesvikt ved at fett- og kolesterolverdiene i blodet
blir lavere. Dette kan også bidra til å gi lavere blodtrykk. Brukt
terapeutisk kan omega 3-fettsyrer virke betennelseshemmende, og de har med
hell blitt brukt for å dempe revmatisk artritt, og kløende og tørr hud.
Det
høye næringsinnholdet gjør valnøtter velegnet for personer med dårlig
appetitt, for pasienter som skal gjenvinne krefter etter en sykdom, eller
for de som ønsker å gå opp i vekt. Fem hele valnøttkjerner (ca. 28 g)
dekker hele dagsbehovet av linolsyre og halve behovet av alfalinolensyre.
Valnøtter er ellers en utmerket kilde til mineralene kobber og magnesium.
Friske personer skal imidlertid ikke overdrive inntaket av valnøtter, da
de kan virke fetende.
Når
man skal spise valnøttkjerner, bør man anskaffe ferske valnøtter med
skall, eller vakumpakkede kjerner. Ikke kjøp hakkede eller malte valnøtter,
da snittflatene kan ha reagert med oksygenet i lufta og forringet
kvaliteten på nøttene. Spis aldri valnøtter som smaker harskt eller
bittert, da disse kan være skadelige. Oppbevar valnøttkjerner kjølig og
mørkt i lufttette beholdere. Nøtter med skall kan fryses.
Hele
eller hakkede, nyknekte valnøttkjerner setter en søt og fin smak på mange
matretter, alt fra salater, sauser, retter med ost, ris eller fjærkre til
kaker og fruktdesserter. Valnøtter blir mye brukt i konditorvarer og
sjokolade, blant annet som pynt på kaken Lukket valnøtt, som
de fleste kjenner.
Valnøtter kan beskytte mot utviklingen av Alzheimers sykdom
Forskere har ved
et forsøk på mus sett at inntak av valnøtter kan minske risikoen for,
bremse utviklingen av og til og med forebygge Alzheimers sykdom. Man
fant signifikant forbedring i hukommelsen, innlæringsevnen, forbedret
motorisk utvikling og mindre angst hos dyrene.
Forskerne tror at
det har med det høye innholdet av antioksidanter i valnøtter å gjøre.
Antioksidantene beskytter hjernen fra oksidativt stress og inflammasjon
som forårsaker skader på hjernen og forbindes med den nedbrytningen av
hjernen som kan føre til Alzheimers. Forskerne tror at innholdet av
alfalinolensyre (ALA) kan være en av faktorene bak resultatet i studien,
da denne fettsyren har kjente helseeffekter for blant annet hjernen.
Valnøtt
som blomstermedisin
Valnøtt
var en av plantene som dr. Edward Bach benyttet seg av når han utviklet
Bachs blomstermedisin. Middelet Walnut blir fremstilt ved koking av
plantematerialet. Walnut er fint å bruke for personer som er overfølsomme
for påvirkninger utenfra. Det kan være at man står overfor nye
livssituasjoner som man har vanskelig for å tilpasse seg, eller rett og
slett har vanskeligheter med å takle de forandringene som man gjennomgår
i livet og som skyldes at man blir eldre. Walnut gjør det lettere å bryte
gamle bånd og starte et nytt liv uten savn og frustrasjoner. Det er med
andre ord et godt middel å ta ved alle vendepunkter i livet, og kan være
bra å ty til for de som sliter med å bryte gamle bånd. Det kan være at
det er vanskelig å følge den kursen som vi selv eller andre har staket
ut for oss. Midlet hjelper oss å skjerme av for ytre påvirkninger og får
oss heller til å lytte til vår egen indre stemme.
Annen
bruk av valnøtt
Ved
plantefarging vil kokte blad og grønne nøtteskall gir gul farge, og et hårfargingsmiddel
som gir brun hårfarge kan man få av bladene og det ytre skallet på
frukten. En plantesaft kan tappes fra treet om våren og brukes til å lage
sukker av.
Oljen fra frøene brukes til kulinariske formål og kosmetikk.
Til hudpleie kan man bruke enten en kaldpresset olje eller en raffinert
valnøttolje.
Valnøttsolje
regnes som en tørr olje, og den absorberes raskt av huden. Den virker
mykgjørende og passer i produkter for eldre og moden hud. Oljen oppleves
som lett å smøre på huden, og er verdt å prøve i eksemoljer og ved
hodebunnsproblemer som flass og kløe.
Valnøttmel
brukes som fortykningsmiddel i næringsmiddelindustrien. Trevirket fra
valnøtt-treet brukes til bl.a. møbler, finer og geværkolber.
Knuste
blad har vist en insektavskrekkende virkning og avkok av valnøttblad
er tradisjonelt blitt brukt mot veggdyr og lus. Innholdsstoffet juglon i
bladene er vist å virke hemmende på veksten av mange andre planter.
Juglon kan også ekstraheres fra røttene til treet. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen kontraindikasjoner,
bivirkninger eller interaksjoner med medisiner er angitt ved utvortes
bruk. Det er heller ikke angitt noen restriksjoner på bruk under
graviditet og amming. Et overdrevet inntak av valnøtter kan gi fedme. |
|
|
Flere bilder av valnøtt |
|
KILDER |
Andersen, Finn: Guldet från
växterna. Vegetabilska oljor och fetter för hudens skönhet, egenvård och
välmående. Artaromaförlaget AB 2004. |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bartram, Thomas: Bartram's
Encyclopedia of Herbal Medicine. London, Robinson 1998. |
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine.
Expanded Commision E Monographs.
Austin,
Texas, American Botanical Council 2000. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Cousin,
Pierre Jean: Mat er medisin, en praktisk guide til helsebringende mat.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS
2002. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Granli, J. S.: Valnøtt
- et nyttig hagetre. Grobladet nr. 68 - 1/2007. Utgitt av Oikos
- Økologisk Landslag. |
Granrud,
Lill: Bachs blomstermedisin.
Oslo,
Ex Libris 1994. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Høst,
Ole og Harry Berggren: Sydfrukter. Eksotiske frukter og grønnsaker.
Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1978. |
Könemann: Matvareguiden.
Köln,
Könemann Verlagsgesellschaft
mbH 2000. |
Miller, Lucinda G. & Wallace J. Murray: Herbal Medicinals. A Clinican's Guide.
Binghamton, Pharmaceutical
Products Press 1998. |
Polunin,
Miriam: Mat for god helse. Oslo,
N.W. Damm & Søn A.S 1998. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 17.12.2017 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|