SMØRVALNØTT |
Juglans cinerea |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Hvit valnøtt, grå valnøtt. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Juglans cinerea
L. |
Wallia cinerea (L.) Alef. |
|
En annen valnøttart, SVART VALNØTT (Juglans nigra),
brukes på samme måte som smørvalnøtt. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Grå valnöt. |
DANSK: Grå
valnød. |
ISLANDSK: Valhneta. |
FINSK:
Amerikanjalopähkinä. |
ENGELSK: Butternut
/ White walnut / Lemon walnut / Oil nut. |
TYSK: Butter Walnuss
/ Butternuss / Graue Walnuss. |
FRANSK: Noix de beurre / Noyer blanc d'Amérique
du Nord / Noyer cendré. |
SPANSK:
Nogal ceniciento
/ Nogal blanco americano / Nogal gris americano. |
|
FAMILIE |
Valnøttfamilien
(Juglandaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Smørvalnøtt er et løvfellende,
opptil 25 m høyt tre med grå bark. Bladene er lange og oppdelt i 7-19 avlange,
aromatiske småblad. Hannblomstene sitter i rakler, og hunnblomstene etterfølges
av 2-5 ovale frukter som blir ca. 6 cm lange. Smørvalnøtt har vindpollinering. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende i
skoger i det østlige Nord-Amerika, men dyrkes på grunn av tømmeret også i andre tempererte strøk
av verden. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Innerbarken
benyttes i urtemedisinen. Barken av smørvalnøtt er angitt å ha en
varmende og fuktighetsskapende virkning, og skal derfor ikke tørkes i
sola, men på en varm, skyggefull plass. Etter at barken er tørr, kan den
males opp i en kaffekvern eller en morter før den brukes medisinsk. En
spiselig olje kan utvinnes fra frøkjernene til smørvalnøtt, men denne
harskner enda raskere enn nøttene. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Naftakinoner (heriblant juglon, juglandin og juglansyre), en fet olje, eterisk olje og garvestoffer. Naftakinonene har avførende virkning som svarer til de antrakinonene som finnes i planter som sennes og rabarbra. Juglon er purgativ, antimikrobiell, antiparasittisk og krefthemmende. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Bitter / Kald og tørr. |
En
astringerende, avførende urt som har en styrkende virkning på leveren,
senker kolesterolnivået i blodet og har antimikrobiell og
antiparasittisk virkning slik at den kan fjerne mikrober og
innvollsparasitter. Urten er dessuten katarrhemmende, gallestimulerende,
febersenkende, sårhelende
og blodstyrkende. Nøttene er næringsrike og virker
kolesterolsenkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes
innvortes ved forstoppelse assosiert med dårlig fordøyelse og svak
leverfunksjon. Dessuten ved ulike hudplager, soppinfeksjoner, dysenteri,
innvollsparasitter, hemoroider, svak gallestrøm, revmatisme, leddgikt,
hodepine, sår og høyt kolesterol. |
|
|
|
SMØRVALNØTT |
Ulike indianerstammer
og europeiske nybyggere i Nord-Amerika har anvendt smørvalnøtt i lange tider
som et avførende og styrkende middel. Det er først og fremst
innerbarken av trærne som anvendes medisinsk, og et uttrekk av denne
barken er brukt som et galledrivende, febersenkende, mildt avførende og
magestyrkende middel. Middelet har vært brukt mot en rekke plager, som
revmatisme, leddgikt, hodepine, dysenteri, forstoppelse og sår.
Smørvalnøtt som
avføringsmiddel
I moderne urtemedisin
blir urten betraktet som et verdifullt middel ved kronisk forstoppelse, da
den på en mild måte fremmer tarmbevegelsene uten å forårsake kramper.
Selv om urten virker avførende, anses den som trygg å bruke under
graviditet. Blant innholdsstoffene er naftakinoner som har en lignende
avførende virkning som antrakinonene som finnes i prydrabarbra (Rheum
palmatum) og sennes (Cassia senna). På grunn av sin milde
virkning, blir smørvalnøtt betraktet som bedre enn disse kraftige avføringsmidlene,
som kan gi kramper i tarmene. Det ser heller ikke ut til at smørvalnøtt
gir avhengighet, slik som mange andre avføringsmidler gjør. Smørvalnøtt
er særlig nyttig når midlet kombineres med fordøyelsesfremmende urter
som for eksempel kvann (Angelica archangelica) og
ingefær (Zingiber
officinale). Urten synes også å kunne være til hjelp for de som vil
slutte å drikke kaffe. Kaffe er nemlig et kraftig laksativ, og en av
bivirkningene av kaffe kan være tarmproblemer. Smørvalnøtt synes å
kunne avhjelpe disse plagene.
Andre medisinske
egenskaper hos smørvalnøtt
Olje fra nøttene er
blitt brukt til utdriving av innvollsorm og mot soppinfeksjoner. Planten
har ellers et positivt omdømme som et antimikrobielt og astringerende
middel, og er blitt ordinert til behandling av dysenteri. Smørvalnøtt
vil også kunne senke kolesterolverdiene, stimulere gallestrømmen og
fremme utrensning av giftstoffer fra leveren. En vanlig dosering når man
bruker bark av smørvalnøtt, er 2-6 g tre ganger daglig ved bruk av tørket droge, eller
25-50 ml ukentlig av en 25 % alkoholholdig 1:2 ekstrakt.
Smørvalnøtt og svart
valnøtt (Juglans nigra) synes å ha tilsvarende egenskaper og
brukes ofte om hverandre. Smørvalnøtten anses imidlertid for å være
den mest effektive av disse to. Utvortes brukes smørvalnøtt på samme måte
som valnøtt (Juglans regia), nemlig i forbindelse med en rekke
hudplager.
Nøttene kan spises
Nøttene av smørvalnøtt
kan spises rå og brukes på samme måte som valnøtter. Av umodne nøtter
kan man lage pickles. Fra frøene kan det presses en olje som brukes i
matlagingen, men denne oljen harskner lett.
Plantefarging med
smørvalnøtt
Man kan få en gul til
oransje plantefarge fra frøskallene og barken. En lys brun farge kan oppnås
fra unge greiner, blad, knopper og umodne frukter, og fra unge røtter kan
man få en svart plantefarge. Indianere i Nord-Amerika farget klær som
var laget
av dyreskinn brune med saft fra frøskallene.
Virker veksthemmende
på andre planter
Planten skiller ut
kjemiske stoffer som kan hemme veksten av andre planter. Disse stoffene
blir vasket ut av bladene i regnvær, og når de kommer ned i jorda vil
de redusere veksten av planter som vokser under treet. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
På grunn av den avførende virkningen, bør smørvalnøtt ikke brukes av
gravide. Ingen
andre kjente kontraindikasjoner eller bivirkninger er angitt når anbefalte doseringer
ikke overskrides. |
|
|
Flere bilder av
smørvalnøtt |
|
KILDER |
Bartram, Thomas: Bartram's
Encyclopedia of Herbal Medicine. London, Robinson 1998. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
Hutchens, Alma: Indian
Herbalogy of North America. Boston, Shambhala 1991. |
Weiss, Gaea & Shandor Weiss: Growing
& Using Healing Herbs. New
York, Wings Books 1999. |
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 09.09.2016 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|