Geitvikke er en 40-80 cm høy, buskaktig, flerårig plante med opprette, kantete, hårløse stengler. De alternerende bladene er ulikefinnet med 5-9 par lansettformede til ovale småblad, ofte med en liten avsatt spiss. Støttebladene er store og sagtaggete. Blomstene sitter i langstilkete, opprette klaser fra bladhjørnene, og hver blomst er 10-15 mm lang. Blomstene er hvite eller lyst fiolette med fiolette årer. Begeret er klokkeformet med fem børsteaktige tenner. Geitvikke blomstrer i juli-august. Frukten er en opprett, rødbrun, glatt belg som er innsnørt mellom frøene og som inneholder mange brune frø.

Planten vokser i fuktige og sumpete enger og på elvebredder, og er viltvoksende i Mellom- og Sør-Europa, deler av Russland og Iran. I Norge har planten vært dyrket en del som prydplante og har i sjeldne tilfeller forvillet seg på brakkmark og avfallsplasser.

Galegae herba: De overjordiske delene av geitvikke. Det er de 10-20 cm lange blomstrende stengelspissene som har rikelig med blad som blir samlet inn. Det første året fortar man bare én innhøsting, de følgende årene kan man høste flere ganger. Urten tørkes ved høyst 50 °C og den tørkede drogen oppbevares i tette bokser beskyttet mot lys og fuktighet. Drogen mangler lukt, men har bitter smak, og brukes i form av te, pulver, tinktur eller flytende ekstrakter. Materiale for medisinsk bruk produseres særlig i Bulgaria, Polen og Ungarn.

Det medisinsk mest aktive stoffet i geitvikke er alkaloidet galegin (opptil 0,5 %), et guanidin-derivat som opptrer sammen med 4-hydroksygalegin og quinolin alkaloider (opptil 0,35 %) som peganin (= vasicin) og vasicinon. Urten inneholder også flavonoider (luteolin), canavanin (en ikke-protein aminosyre), bitterstoffer, garvestoffer, steroider, saponiner og kromsalter (3,7 ppm), som alle kan bidra til den medisinske virkningen til geitvikke.

Geitvikke er en bitter urt med blodsukkersenkende, melkedrivende, svakt urindrivende, svettedrivende og febersenkende egenskaper. Den er også angitt å ha fordøyelsesfremmende og antibakteriell virkning, og har vært brukt som middel mot innvollsorm.

Geitvikke ble i middelalderen brukt som et middel mot feber, pest og andre infeksjonssykdommer, derav det tyske navnet Pestilenkraut. En te av urten ga økt svetting og var derfor til hjelp for å senke temperaturen ved febertilstander. Urten ble også brukt til å behandle innvollsorm og ble ansett å kunne kurere bitt av slanger og andre giftige dyr.

Geitvikke har blodsukkersenkende virkning

Geitvikke har tradisjonelt blitt brukt til å behandle diabetes, da det har vist seg at urten har en blodsukkersenkende virkning. Forskning har påvist at glukosetransporten inn i cellene i en cellekultur ble hemmet av en ekstrakt av geitvikke. Man har kommet fram til at det er alkaloidet galegin (et guanidin-derivat som strukturmessig er beslektet med metformin, som er en konvensjonell blodsukkersenkende medisin) som senker blodsukkernivåene, men det er blitt spekulert i om også mineralet krom i geitvikke delvis kan forklare den historiske bruken av urten som et antidiabetisk middel. Guanidinrike derivater reduserer blodsukkeret ved å minske kroppens insulinresistens og hjelper cellene til å bruke insulinet til å omdanne glukose mer effektivt. De demper også opptaket av glukose fra tarmen og reduserer glukosedannelsen i leveren, i tillegg til å øke opptaket og utnyttelsen av glukose i fett- og muskelceller. Guanidinrike derivater har gitt opphav til en gruppe medisiner som kalles biguanidiner, hvorav medisiner med virkestoffet metformin nå er i utstrakt bruk til behandling av diabetes.

Dyreforsøk har vist at geitvikke kan senke blodsukkernivåene betydelig, men siden det er vanskelig å bestemme nøyaktig terapeutisk dose fra plantemateriale (som kan være temmelig variabelt med tanke på innholdsstoffer), brukes ikke urten i særlig stor grad som et blodsukkerregulerende middel i våre dager. Diabetes er en alvorlig tilstand, og tryggere moderne behandling er tilgjengelig. Personer som er avhengige av insulinterapi må fortsette med det og ikke se på terapeutiske planter som geitvikke som en erstatning. Men det kan imidlertid være aktuelt å gradvis redusere dosen av insulin hvis konsentrasjonen av glukose i blod og urin tilsier det. Personer med tidlige stadier av diabetes type II og som har nytte av kostholdsomlegging, kan trolig også ha en viss nytte av geitvikke. Siden urten er kjent for å kunne ha en giftvirkning på foster og en abortfremkallende virkning hos laboratoriedyr og husdyr, er geitvikke klassifisert som "ikke godkjent" til behandling av diabetes av den tyske Commission E.

Stimulerer melkeproduksjonen

Slektsnavnet Galega er avledet fra det greske ordet gala (= melk) og agere (= å fremme), og viser til urtens tradisjonelle ry for å fremme melkeproduksjonen hos husdyr og ammende mødre. Det er vist at geitvikke i enkelte tilfeller har økt produksjonen av melk hos kyr og geit med 35-50 %. Urten kan også virke stimulerende på utviklingen av melkekjertlene. I et kontrollert forsøk som ble utført i 1968, ble det vist at geitvikke i kombinasjon med mineralsalter økte melkevolumet hos ammende kvinner. For å fremme melkeproduksjonen, inntas geitvikke i form av et varmtvannsuttrekk. Geitvikke har også blitt gitt til husdyr i samme hensikt, men synes å være noe giftig for drøvtyggere, særlig sauer.

Andre medisinske egenskaper til geitvikke

Geitvikke er også blitt anbefalt brukt som et vektreduserende middel, og den vektreduserende effekten blir tilskrevet stoffet galegin. Mus som ble foret med galegin viste redusert matinntak og derav vekttap, uten at det ble påvist noen giftvirkning.

I kombinasjon med andre urter kan geitvikke bidra til å bedre fordøyelsen og funksjonen til bukspyttkjertelen. Den kan derfor brukes ved fordøyelsesproblemer (f.eks. forstoppelse) som skyldes mangel på fordøyelsesenzymer.

Flere studier har vist at geitvikke også kan framvise en signifikant antibakteriell virkning mot bestemte typer bakterier, i tillegg til at urten hemmer sammenklebingen av blodplater. I form av et varmtvannsuttrekk av urten, er geitvikke et godt middel for å fremkalle svette og senke feber. Den virker også urindrivende og kan på den måten dempe væskeopphopninger og fremme elimineringen av giftstoffer via nyrene.

Annen anvendelse av geitvikke

Geitvikke var en gang brukt til å bekjempe pesten og som et middel mot innvollsorm. På Kontinentet blir en ekstrakt av geitvikke også påført linimenter som brukes til å fremme sårhelingen av huden etter plastiske operasjoner og til å behandle verkende hudsår.

Urten er også blitt brukt rituelt i forbindelse med healing, og et eksempel på slik bruk fra England var til behandling av revmatisme, da det ble sagt at ved å putte blad av geitvikke i skoene kunne man beskytte seg mot og kurere revmatiske smerter. Et fotbad laget av urten virker svært oppfriskende for føttene hvis man har stått eller gått mye. Plantens melkesaft kan fungere som osteløype og har vært anvendt ved ysting.

Anvendelse og dosering

Geitvikke kan anvendes i form av urtete eller tinktur. Hell en kopp kokende vann over én teskje (2 g) tørkede blad og la det trekke i 10-15 minutter. Dette uttrekket kan drikkes inntil tre ganger daglig. Av en tinktur (1:10 i 45 % alkohol) kan man innta 2-4 ml tre ganger daglig.

Ved bruk av geitvikke i anbefalte doseringer er det liten sjanse for at man opplever noen bivirkninger, men hvis man inntar urten i store mengder kan man bli forgiftet. Det er ikke påvist noen skader på fosteret eller annen skadelig virkning ved begrenset bruk av urten av gravide kvinner, men urten er likevel frarådd under svangerskap. Urten kan brukes uten fare under amming (øker melkeproduksjonen). Geitvikke er kontraindikert ved samtidig bruk av urindrivende medikamenter.

Pasienter som stabiliserer blodsukkeret med insulin eller andre medisiner, må bare bruke geitvikke som del av diabetesbehandling i samråd med lege. En av grunnene til at geitvikke ikke anbefales til selvmedisinering ved diabetes, er at det kan være vanskelig å finne rett dosering, da plantematerialet kan være variabelt. Geitvikke bør ikke brukes av barn.

Pursell, JJ: The Herbal Apothecary. 100 Medicinal Herbs and How to Use Them.  Portland, Oregon, Timber Press 2016.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.