Gulltvetann er en 15-40 cm høy, kraftig duftende, flerårig urt med krypende, rotslående utløpere og opprette blomsterskudd. Rankene har delvis vintergrønne blad og planten danner ofte tette bestander. Bladene er ganske langskaftede, eggrunde med sagtannete kant. Bladoversiden er mørkegrønn og har ofte uregelmessige sølvfargede flekker, mens undersiden vanligvis er litt purpurfarget. Gulltvetann blomstrer allerede i mai-juni, og blomstene sitter i 2-4 kranser med 2-8 blomster i hver krans. De gule blomstene er 15-25 mm lange med oransje tegninger. Blomsterkronens overleppe er hetteformet og hårete på utsiden, og underleppen har tre nesten like store fliker. Delfruktene er 3 mm lange, har oljerike vedheng og spres med maur.

Gulltvetann er en innført prydplante her i landet, og flere ulike hageformer finnes i kultur. Planten er svært livskraftig, og da den kan kvele andre vekster i et blomsterbed egner den seg best på en naturtomt. Den vokser best i noe fuktig jord i skog, langs veikanter, under busker og ved hekker, og ofte i nærheten av brennesle.

Gulltvetann er viltvoksende i Europa, Vest-Asia og Kaukasus. I Norge er gulltvetann innført som prydplante og har forvillet seg fra hager på mange steder i Sør-Norge. Den finnes hovedsakelig spredt langs kysten fra Østfold til Trøndelag, men er funnet så langt nord som til Troms.

Gulltvetann virker bl.a. astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, betennelseshemmende, slimhinnesammentrekkende, slimløsende, menstruasjonsregulerende, krampeløsende, blodrensende, urindrivende og beroligende.

Smertefull, uregelmessig eller uteblitt menstruasjon, utflod, underlivsbetennelser, plager i overgangsalderen, blærekatarr, nyrebetennelse, sår, byller, åreknuter, hoste, luftveiskatarrer, nervøs søvnløshet, uren hud og hudsykdommer som utslett, eksem og akner.

Gulltvetann er nært beslektet med døvnesle (Lamium album) og kan brukes medisinsk på tilsvarende måte som denne urten. Begge artene inneholder garvestoffer og slimstoffer som virker sårhelende og kan være til nytte ved mage- og luftveisplager, og ved urinveisinfeksjoner. Et avkok av planten virker sammentrekkende og betennelseshemmende, og har dessuten krampeløsende, urindrivende, slimløsende og blodstillende egenskaper.

En te av gulltvetann kan virke bra ved ulike kvinneplager. Hvis man drikker to kopper av teen i løpet av dagen, vil det kunne virke lindrende på underlivs- og menstruasjonsplager. Det renser blodet og kan være nyttig ved hudsykdommer som utslett, eksem og akner, i tillegg til at teen også hjelper mot nervøs søvnløshet.

Gulltvetann kan anbefales ved blærelammelse hos eldre, blærekatarr som skyldes avkjøling, og mot nyrebetennelse. Ved disse plagene kan et sittebad tilsatt avkok av gulltvetann virke spesielt lindrende. Særlig ved sparsom urinering og svie under vannlatingen, ved alvorlige nyresykdommer og vannansamlinger i forbindelse med hjertesykdommer, kan urtete av gulltvetann være nyttig. Utvortes kan en kompress med uttrekk av urten virke på sår, byller og åreknuter.

Gulltvetann som matplante

Også som matplante kan gulltvetann anvendes på samme måte som døvnesle. Unge blad og skudd kan brukes rå i salater eller kokes som grønnsak. De små, hvitflekket bladene og de gule blomstene er dekorative å bruke som garnityr.

Det er ikke funnet opplysninger om kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med medisiner knyttet til bruk av gulltvetann som medisinplante.

Bildet viser en kultivar av gulltvetann, Lamiastrum galeobdolon 'Florentinum'.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.