EUROPALERK |
Larix decidua |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Europeisk
lerk, lerk. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Larix decidua Miller |
Larix europaea DC. |
Pinus larix L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Lastaguossa. |
SVENSK: Europeisk
lärk / Lärk. |
DANSK: Europæisk
lærk. |
ISLANDSK:
Evrópulerki. |
FINSK: Euroopanlehtikuusi. |
ENGELSK: European
larch / Larch / Common lark. |
TYSK: Europäische
Lärche / Lärche. |
FRANSK: Mélèze d'Europe / Mélèze. |
SPANSK:
Alerce europeo / Alerce. |
|
FAMILIE |
Furufamilien (Pinaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Europalerk blir som regel
kraftige trær, som i Norge kan blir over 30 m høye og ca. 300 år
gamle. Treet vokser raskt når det er ungt og holder seg smalt
kjegleformet i mange år, men blir til slutt et stort tre med flat,
utbredt krone som består av lange, kraftige, horisontale greiner som
nederst gjerne er noe hengende. Kvistene henger, særlig nederst på
gamle trær, og disse greinene skygges gjerne ut slik at de dør, blir
sprø og lett knekker av. Trestammene er rette, men ikke så
regelmessige og kjegleformete som gran (Picea
abies). Skuddene er grågule og nålene er 2-3 cm lange. Nålene
sitter enkeltvis og spiralstilt på langskuddene og kransstilt i
tette knipper på kortskuddene på eldre greiner. De kommer tidlig om
våren og beholdes ganske lenge utover høsten. Nålene er svært
dekorative, har lysegrønn farge om våren og om høsten blir de
gyllengule.
De røde til blekgrønne og
ca. 2 cm lange hunnblomstene er sylindriske og kommer på litt
kraftigere greiner etter bare få år. Konglene er eggformete, 2-4 cm
lange og 2-3 cm brede. De er lysende røde når de er unge, og blir
mørkerøde og til slutt kastanjebrune eller stråfargete når de er
modne. Konglene sitter oppå kvisten og åpner seg og slipper ut de
vingete frøene om høsten. Selv om konglene modnes det første året,
blir tomme kongler fra flere år sittende på treet, ofte til hele
greina dør og faller av. De blekgule hannblomstene sitter på
undersiden av litt svakere greiner i små, halvkuleformede,
raklelignende blomsterstander. Hann- og hunn-blomster sitter ofte på
samme grein. Pollenet spres tidlig på våren. |
|
|
UTBREDELSE |
Det naturlige
utbredelsesområdet til europalerk strekker seg over store deler av
Mellom-Europa, og treslaget finnes særlig hyppig i Alpene og
Karpatene. I Norge er europalerk plantet og til dels selvsådd, helt
opp til skoggrensen. Ellers i verden brukes europalerk mye som
prydtre i hager og parker. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Til medisin brukes primært
innerbarken og en harpiks som utvinnes fra trevirket. Barken flekkes
av seint på våren fra trær som er felt, og tørkes for bruk i avkok,
pulver og tinkturer. Smaken er astringerende og bitter, og duften
minner om terpentin. Innerbarken anses ikke som spiselig, men unge
skudd og nåler av europalerk er spiselige rå eller kokt. Kvaen som
skilles ut fra treet kan tygges som tyggegummi.
Harpiksen, som dufter som
balsam, utvinnes fra stammene av lerketrærne. Man borer små hull i
stammene om våren og tapper harpiksen om høsten. Mesteparten hentes
fra midten av stammen, og man kan øke mengden harpiks ved å banke på
treet. Å bore hull i stammen skader imidlertid treet, og terpentin
utvinnes derfor hovedsakelig fra trær som har blitt felt. Harpiksen
siles gjennom en klut for å fjerne planteavfall. Av lerkeharpiks
lagde man tidligere venetiansk terpentin, som ble solgt under
navnet Terebinthina veneta. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Lignaner (lariciresinol,
liovil og secoisolariciresinol), harpiks (bestående av larinolinsyre
og laricinolinsyre m.fl.), eterisk olje (som bl.a. inneholder alfa-
og beta-pinen, limonen, fellandren og borneol), polysakkarider og
gummi (hovedsakelig arabinogalaktan). Bark av europalerk inneholder
mye garvestoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Bitter /
Varm og tørr. |
Bitter, astringerende
(sammentrekkende), urindrivende, avførende, alterativ
(blodrensende), antiseptisk, desinfiserende, immunstimulerende,
betennelseshemmende, dreper innvollsorm, menstruasjonsdrivende,
stimulerer lever og milt, blodstillende, sårhelende, slimløsende og
lindrer melankoli. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Urinveisinfeksjoner,
blærekatarr, urinrørsbetennelse, luftveisplager som forkjølelse,
influensa, bronkitt, astma og slim i luftveiene, blodig diaré,
dysenteri, bendelorm, gulsott, uteblitt menstruasjon, rikelig
menstruasjon, revmatisme, urinsyregikt, nevralgier, hudproblemer som
byller, frostskader, eksem og psoriasis, hemoroider, indre
blødninger, skader, infiserte sår, saktehelende sår,
væskeansamlinger, ødemer, giftige insektstikk og ørebetennelse.
Bachmiddelet Larch
passer for personer med lav selvtillit og som er usikre,
tilbakeholdne, motløse og som har mindreverdighetskompleks. |
|
|
 |
|
EUROPALERK |
Larix er lerkens gamle
romerske navn. Det latinske ordet decidua betyr «som faller av»
og viser til at lerk er det eneste av de viltvoksende bartrærne i Europa
som feller nålene. I Norge vokser europalerk i utgangspunktet ikke vilt,
men det var et av de første fremmede treslagene som ble plantet som
skogstre. Det trives så godt at man nå kan finne europalerk forvillet
helt opp til skoggrensen på Østlandet. I Mellom-Europa danner treslaget
skoger opp til 2000 moh.
Lerk har verdifullt
trevirke
Trevirket av europalerk regnes
som svært verdifullt, da det er tungt, seigt, elastisk, slitesterkt,
lett å kløyve og tåler godt å bli polert. Det er rikt på harpiks og er
derfor værbestandig og motstandsdyktig mot råtesopp og treborende
insekter. Av den grunn brukes trevirket ofte til gjenstander som kommer
i kontakt med vann, f.eks. båter, stolper, jernbanesviller og
hagemøbler. Bark av lerk inneholder mye garvestoffer og har vært noe
brukt til garving, men til slik bruk er bark av
eik (Quercus spp.) mer effektivt.
Europalerk er et svært
produktivt treslag, men siden virket er lite egnet til
celluloseframstilling, blir lerk i liten grad dyrket som skogstre.
Treslaget dyrkes imidlertid mye som prydtre og er et vakkert innslag
både i blomstringstiden om våren og når den gulner og feller nålene om
høsten.
Bruk av europalerk som
medisin
Hvis man borer et hull i et
lerketre, pipler det ut en harpiks som er kjent som venetiansk
terpentin. Sevjen eller harpiksen samles fra mai til oktober, og den
beste tiden for innsamling er ved fullmåne, for da vil treet inneholde
mest sevje. Etter å ha blitt silt for å fjerne planteavfall, kan
harpiksen brukes som den er. Generelt kan harpiks fra bartrær påføres
skader på trær for å hele sårene, og siden harpiksen har antiseptiske og
helbredende effekt kan den også brukes ved skader hos mennesker.
I europeisk folkemedisin blir
venetiansk terpentin brukt ved en rekke plager, både innvortes og
utvortes. Innvortes kan en dose på fem til åtte dråper inntas sammen med
honning for å få fjernet bendelorm, og ellers til behandling av blodig
diaré, dysenteri og uteblitt menstruasjon. Barken av lerk kan brukes
innvortes også ved indre blødninger, ørebetennelse, gulsott og giftige
insektstikk, og til behandling av bronkitt og infeksjoner i nyrer og
blære, som blærekatarr og urinrørsbetennelse.
Terpentinen som utvinnes fra
lerk har en desinfiserende virkning på bakterier og har blitt brukt til
å fremstille liniment for behandling av revmatisme, eksem og psoriasis,
og anvendt i inhalatorer for behandling av forkjølelse, influensa,
bronkitt, astma og andre betennelsestilstander i luftveiene. En av
komponentene i europalerk er stoffet arabinogalaktan, et naturlig
forekommende karbohydrat som aktiverer produksjonen av makrofager og kan
framvise antivirale egenskaper. Det hindrer "uvennlige" bakterier fra å
feste seg til cellene og oppmuntrer og øker bestanden av "vennlige"
bakterier som støtter immunsystemet.
Et avkjølt avkok av
innerbarken av lerk kan gis som et urindrivende middel ved
væskeansamlinger (ødemer). Innerbarken virker også mildt stimulerende på
lever og milt, og lindrer melankoli. Barken virker astringerende og man
kan bruke lerk ved kroniske blødninger i lungene, tarmene eller magen,
og ved for rikelig menstruasjon. Et kaldt ekstrakt
av barken kan også brukes som et avføringsmiddel. Man lager
urtete av europalerk ved å trekke en teskje av innerbarken i en kopp
kokende vann i 30 minutter.
Ved både innvortes og utvortes
bruk av harpiksen er det viktig å anvende bare små mengder, da den kan
gi nyreskader ved innvortes bruk og blemmedannelse ved utvortes bruk.
Generelt bør personer med nyresykdommer unnlate å bruke lerk som
medisin.
Utvortes bruk av
europalerk
Den pulveriserte barken av
europalerk kan påføres som omslag på saktehelende sår. Harpiksen, eller
et avkok av barken, demper betennelser og brukes utvortes i form av
salve, sittebad eller omslag på infiserte sår og hudproblemer som
byller, frostskader, hemoroider, skader, eksem og psoriasis. Omslag kan
lages ved å dryppe fem dråper av harpiksen i en skål med vann og
bløtlegge et tøystykke i blandingen. Dette tøystykket kan ligge på det
aktuelle området i inntil 30 minutter og anvendes én gang om dagen.
Urinsyregikt, nevralgier og revmatisme kan også behandles ved utvortes
bruk av harpiksen. Et folkemedisinsk råd for å minske opphopning av slim
i luftveiene, er å puste inn damp fra et varmt avkok laget av friske
årsskudd av lerk. Et slik avkok kan dessuten tilsettes badevannet for å
gi et stimulerende bad.
Lerk i Bachs
blomstermedisin
Middelet Larch i Bachs
blomstermedisin er fremstilt ved koking av blomstrende skudd av
europalerk. Det er et middel som passer for personer som mangler
selvtillit og som har mindreverdighetskomplekser. De føler at de ikke
kan måle seg med andre, og når det er noe de skal i gang med, er de
overbevist om at de ikke vil lykkes og tør derfor ikke engang å prøve.
Denne usikkerheten kommer ikke av frykt, men heller av et lavt
selvbilde. Slike individer vil genuint beundre evnen som andre har og
være helt overbevist om at de mangler slike ferdigheter selv. De er
følelsesmessig fullstendig overbevist om sin egen udugelighet og tar med
andre ord nederlaget på forskudd. Ofte dannes grunnlaget for den dårlige
selvtilliten allerede i barndommen, og årsaken til problemene kan være
tidligere tabber eller at de stadig har fått høre at de ikke strekker
til, ikke er flinke nok og så videre. Kanskje de ikke fullførte skolen
og fikk seg noen utdannelse, men man skal være klar over at selv
personer med gode evner og god utdannelse kan være like usikre og
tafatte. Tilstanden kan til og med være "arvelig" i den forstand at man
tar etter foreldre som også mangler selvtillit. Etterhvert blir slike
personer mer og mer motløse og usikre, og de velger å holde seg i
bakgrunnen og lar andre overta. De kan lett oppfattes som beskjedne, men
det er altså ikke der problemet ligger.
De som trenger Larch
har evner de ikke får utnyttet fordi de er så usikre på seg selv eller
er redde for å dumme seg ut. Larch kan derfor være til hjelp når
selvtilliten svikter, f.eks. før en eksamen, når man skal søke jobb,
holde en tale eller foredrag, eller delta i en konkurranse. Barn som
trenger Larch gjemmer seg bak mor eller far, og er redde for alt
nytt som krever noe av dem.
Dyrking av europalerk
Europalerk var et
av de første fremmede bartreslagene som ble innført her til landet og
ble først plantet på slutten av 1700-tallet. Treet er hardført over det
meste av Sør-Norge og kan vokse nordover til Bodø. Det benyttes både som
skogstre og prydtre. Europalerk har ingen spesielle jordbunnskrav, men
trives best på litt god, dyp og ikke for sur jord. Treslaget er
lyselskende, men er relativt lite vindtolerant og får derfor ofte en
skjev krone under ugunstige vindforhold. Europalerk formeres med frø som
helst bør sås om høsten. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Preparater som inneholder bark eller harpiks av
europalerk må ikke brukes innvortes av personer med nyresykdommer.
Dette gjelder også ved påføring av harpiks av europalerk over større
hudområder. Man må derfor bruke bare noen få dråper av harpiksen
både innvortes og utvortes, da større mengder kan gi nyreskader og
blemmer i huden. Lerk kan også gi allergiske
reaksjoner som elveblest, utslett og kontakteksem. Innånding av
terpentin fra lerk kan forårsake akutt betennelse i luftveiene.
Bruk av urten av gravide og ammende kvinner bør unngås, da
det ikke har blitt gjort studier som har bekreftet at lerk er trygg
å bruke av disse. De som har laktoseintoleranse
bør unngå preparater som inneholder arabinogalaktaner, som kan
finnes i noen kommersielle produkter som er laget med lerk. |
|
 |
Flere bilder av
europalerk |
|
KILDER |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm
& Søn 2003. |
Forlaget Det Beste:
Norsk Hageleksikon. Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982. |
Forlaget Det Beste:
Ville planter i Norge. Annen utgave. Oslo, Forlaget Det Beste A/S
1993. |
Faarlund,
Thorbjørn & Elfrune Wendelberger: Naturguide, Legeplanter.
NKS-Forlaget 1981. |
Granrud,
Lill: Bachs blomstermedisin.
Oslo,
Ex Libris 1994. |
Hopman, Ellen Evert: Tree
Medicine, Tree Magic.
Custer, Phoenix Publishing Inc., 1991. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Lust, John: The
Herb Book. Mineola, New York, Dover
Publications, Inc. 2014 |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
More, David & John White: Trær i Norge og Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s
2005. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Scheffer,
Mechthild: Bachs Blomsterterapi, teori og praksis.
København. Strubes 1994. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
Plants for a Future |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
Denne siden
ble sist endret 29.06.2022 |
|
|
|
|
|