Prestekrage er en 20-70 cm høy, flerårig, nesten glatt urt med korte utløpere og overvintrende bladrosetter. De opprette stenglene har ribber og er ugreinet eller svakt forgreinet. Bladene er mørkegrønne og grovt tannete. Rosettbladene har spatelform med tvert avsatt, bredt kileformet grunn, mens stengelbladene er avlange, sittende og stengelomfattende. Blomsterkurvene er 2,5-6 cm brede, hvite med gul skive og med lange og båndformede randkroner («prestekragen») med tre tenner i spissen. Skiveblomstene har gule rørkroner med fem kragefliker, fem rørformet sammenvokste pollenknapper og et fruktemne med to arr. Kurvdekkbladene er svarte eller med brun rand. Fruktene er litt krumme, inntil 3 mm lange og med 10 tydelige ribber. Blomstene har en nokså spesiell lukt, men ellers er planten luktløs. Prestekrage blomstrer fra juni til august. Det er en formrik art som ofte er oppdelt i mange småarter. Blomstene til prestekrage ligner blomstene til balderbrå (Tripleurospermum perforatum), men mens prestekragen har hele og grovtannete blad, har balderbrå findelte, nesten trådfine blad.

Prestekrage er utbredt i temperert områder av Europa og den russiske delen av Asia. Planten er dessuten innført og forvillet i store deler av Nord-Amerika. I Norge er prestekrage vanlig nord til Nordland, videre nordover finnes planten mer tilfeldig. Det virker som om forekomstene av prestekrage har gått tilbake mange steder i seinere tid.

Man finner vanligvis prestekrage på beitemark og mosegrodde bakker, i tørre enger og annen dyrket mark, på vegkanter og i åpen skog. Prestekrage foretrekker næringsrik, gjerne kalkrik jord og kan spre seg kraftig i gammel kultureng og på beiter, der den gjerne fortrenger andre og bedre beiteplanter. Blir ei eng ikke slått regelmessig, kan prestekragen bli et plagsomt ugras fordi dyrene nødig beiter på de seige stenglene.

Hele planten, eller bare blomstene brukes som medisin. Planten kan tørkes for seinere bruk. Blomster, røtter og unge blad er spiselige, både rå eller kokt.

Prestekrage er angitt å inneholde bl.a. cyclitoler (inkl. meso-inositol, L(-)-quercitol, meso-inositol, L(-)-quercitol), polyyner (blant dem det kraftig sensibiliserende trideca-3,5,7,9,11-pentain-1-ol og dets acetat) og flavonoider (inklusive niviasid, apigenein-7-O-glucuronid).

Hele planten, men særlig blomstene, virker krampeløsende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, svettedrivende, hostedempende, styrkende, hudirriterende og sårhelende.

Lungesykdommer, hoste, kikhoste, astma, nervøsitet, plager i urinveiene, ødemer, menstruasjonsproblemer, vaginale soppinfeksjoner, nattesvetting, gulsott, skrammer, neseblod, skader, sår, oppsprukne hender, byller, vorter, flass, ulike hudsykdommer og såre øyne. Et destillert vann av blomstene er brukt ved konjunktivitt (bindehinnebetennelse i øyet).

Det vitenskapelige slektsnavnet Leucanthemum kommer av gresk leukos = hvit, og anthos = blomst, og betyr således hvit blomst. Artsnavnet vulgare er latinsk og betyr vanlig. Tidligere het planten Chrysanthemum leucanthemum, der slektsnavnet Chrysanthemum kommer fra de ordene chrisos = gyllen, og anthos = blomst. Da den store Chrysanthemum-slekten ble delt opp, ble prestekrage ført til slekten Leucanthemum.

Prestekrage som medisinplante

Her i landet har ikke prestekrage hatt noen framtredende plass i folkemedisinen. Fra andre land vet vi at planten har vært brukt som styrkemiddel på tilsvarende måte som kamille (Matricaria recutita), men prestekrage har i så henseende en langt svakere virkning. Prestekrage blir ansett for å ha krampeløsende, svettedrivende og urindrivende virkning, og har vært anvendt til behandling av lungesykdommer, plager i urinveiene og ødemer. Det viktigste anvendelsesområdet har imidlertid vært for å lindre hoste, kikhoste, astma og nervøse lidelser, og på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet vet vi at urteleger i England brukte prestekrage innvortes mot astma og hoste, og utvortes til vask av sår og skader. I folkemedisinen på det skotske høylandet ble plantesaft av prestekrage blandet med honning og brukt som en kur mot hoste, og et uttrekk av urten ble drukket mot astma.

Som et mildt irriterende middel, kan blad og blomster av prestekrage påføres utvortes i form av en kompress for å fremme blodtilførselen til hudoverflaten. Urten har blitt brukt til å behandle neseblod, skader, sår, byller og opphovninger, en tradisjon som går tilbake til Dioskorides (1. århundre e.Kr.), men som også John Gerard (1545-1611/12) og Nicholas Culpeper (1616-1654) anbefaler. Folk med struma eller sår i munnen skulle tygge bladene, og blomstene skal ha vært brukt til å fjerne vorter. Dessuten kunne prestekrage brukes ved menstruasjonsproblemer, vaginale soppinfeksjoner og for mye svetting, og utvortes som vask eller omslag på skader, verkesår og flass. Et avkok av tørkede blomster har blitt brukt til vask av sprukne hender. Culpeper forteller også at saft av urten kunne kurere rennende øyne, og i Irland ble et uttrekk av urten brukt for å bade såre øyne. Et destillert vann laget fra blomstene skal være et effektivt middel ved konjunktivitt (bindehinnebetennelse i øyet). Et uttrekk i øl ble brukt av folk på landsbygda i England til behandling av gulsott. Når prestekrage er angitt å være virksom ved behandling av øyenproblemer, kan dette være knyttet til signaturlæren, da blomsten ligner et øye (likt skal kurere likt). Det samme kan gjelde for bruken av urten mot gulsott, da prestekrage på tilsvarende måte som mange andre planter med gulfarge har blitt brukt ved ulike lever- og galleplager.

Fra Norge finnes få opplysninger om folkemedisinske bruk av prestekrage, men er det notert at en grøt som ble kokt på blomsterhodene ble brukt som omslag på svulster. Siden prestekrage har en skarp lukt, ble den i eldre tider brukt til å skremme bort lopper.

Ved innvortes bruk er anbefalt daglig dose én kopp med avkok av prestekrage som drikkes tre ganger daglig. Hvis prestekrage inntas i for store doser, kan urten virke brekningsfremkallende.

Prestekrage er spiselig

Prestekrageplanten har en temmelig skarp smak, og ifølge Carl von Linné (1707-1778) vil hest, sau og geit kunne spise planten, mens kyr og griser unngår den. Når rosettbladene er unge, kan de samles og brukes rå i salater, men bør da gjerne blandes med mer mildt smakende salaturter. Både blad og blomster (eller bare kronbladene) kan brukes som garnityr. Blad og røtter av prestekrage kan forvelles og spises, og de kan brukes sammen med andre planter i grønnsakretter, supper og gryteretter. Om våren kan man også spise roten rå.

Barnelek med prestekrage

Prestekrage er en blomst som har vært velkjent av barn, selv om det ikke alltid ble skilt mellom prestekrage og balderbrå. Blomstene ble brukt til kranser og buketter, men særlig til en velkjent spådomslek som også er kjent fra mange andre land enn Norge. Man tar en prestekrageblomst og napper bort randkronene, en etter en, og sier samtidig frem en ordramse slik at det er avgjørende hvilket ord som faller på det siste kronbladet, noe som for eksempel kan forteller hvem man skal dele livet med eller hva man skal bli i livet. Slike regler kan være: Elsker – elsker ikke, I år – neste år – en gang – aldri, Gift – ugift, Skal – skal ikke, og Prest – prost – enkemann – ungkar – fattigmann – stakkar.

Overtro knyttet til prestekrage

En legende beretter om at døde barns sjeler blir til prestekrager og Gud har fordelt disse vakre blomstene over hele jorden for å trøste sørgende foreldre. I oldtiden var prestekrage tilegnet kvinnegudinnen Artemis og ble ansett som effektiv til behandling av "kvinneplager". I Nord-Europa var planten også assosiert med tordenguden Tor og ble sett på som en kraftfull beskyttelse mot lynnedslag. Hvis man bar en plante på seg i tordenvær, ville ikke lynet slå ned, og blomstene ble hengt på låvene for å beskytte mot brann i høyet, noe som kunne være svært katastrofalt. På samme måte som med andre hvitblomstrede planter, ble det ansett som uheldig å ta prestekrager inn i huset. I denne sammenheng er overtroen knyttet til prestekrage mer spesifikk, siden det ble påstått at hvis blomstene ble tatt inn i et hus hvor det befant seg en ugift kvinne, ville hun aldri bli gift.

Ingen helserisiko eller bivirkning er kjent i forbindelse med forsiktig bruk av urten som mat og medisin, men i store doser kan prestekrage virke brekningsfremkallende. Man bør også vite at hudkontakt med prestekrage kan gi allergiske reaksjoner med utslett hos sensitive personer. Nesten 70 % av luftveisallergikere oppgir å få plager når blomstrende prestekrager brukes som snittblomster innendørs.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.