Leddved er en 1-2 m høy, sterkt forgreinet busk med spinkle, ledd-delte og hule greiner med lysegrå bark. Mellom de noe oppsvulmede leddene er veden rett, svært hard og seig, derav navnet xylosteum (xyl = ved, osteum = bein). Busken er løvfellende og har ovale blad som sitter motsatt på greinene. De er kortstilkete, matt grågrønne, mykhårete og helrandete. Leddvedbuskene blomstrer i mai og juni med gulhvite, dunhårete blomster som sitter parvis på korte skaft i bladhjørnene. Den rørformede blomsterkronen er omkring 1 cm lang og har 4-fliket overleppe og udelt, langsmal underleppe som ofte er tilbakebøyd. Fruktene er røde og glassaktige bær som minner om ripsbær. De sitter parvis på korte skaft og er delvis sammenvokst ved grunnen.

Leddved er utbredt i Nord- og Øst-Europa, og i Nord-Asia. I Norge finnes planten spredt på Østlandet fra Kristiansand opp til Trysil, Tolga og Lom. Planten er ellers funnet på noen steder innerst i fjordene på Vestlandet og i Trøndelag. Leddved vokser på næringsrik og gjerne kalkholdig jord på tørre steder i skog og kratt, især på lysninger og i skogbryn.

Ingen deler av planten brukes i våre dager som medisin.

Fruktene inneholder bitterstoffet xylostein, et cyanogent glykosid, triterpene saponiner og spor av alkaloider (xylostosidin).

Leddved er en giftig plante som i våre dager ikke har medisinsk anvendelse.

Tidligere brukt mot revmatiske lidelser og leddplager.

Utover dette har jeg ikke funnet opplysninger i litteraturen om medisinsk bruk av leddved, men planten tilhører Lonicera-slekta hvor vi finner andre arter som har hatt mer utstrakt bruk som medisin. Det dreier seg særlig om vivendel (Lonicera periclymenum), kaprifol (L. caprifolium) og japankaprifol (L. japonica).

Praktisk anvendelse av leddved

Veden i stenglene til leddved er svært hard og ble tidligere brukt til ulike redskaper, som rivetinder og vevskjeer. I følge Linné ble det laget utmerkede piper av rotstokkens mellomledd. Disse trengte man ikke å bore hull i, da margkanalen allerede var åpen.

Giftig dose og forgiftningssymptomer

Planter i slekta Lonicera anses som giftige og det gjelder også leddved, selv om giftigheten er relativt lav. Bærene til leddved er sukkerholdige og syrlige, og de inneholder xylostein, som er et potensielt dødelig stoff. Inntak av mer enn 20 frukter av Lonicera kan gi forgiftningssymptomer, som svie i munnen og svelget, brekninger, diaré og magesmerter. Store doser kan føre til kvalme, magesmerter, oppkast, skjelvinger, kramper, kaldsvetting, svimmelhet, blodig diaré, cyanose (nedsatt oksygeninnhold i blodet), langsom og uregelmessig hjertefrekvens, pustevansker, nyreforstyrrelser og bevisstløshet, men slike alvorlige forgiftninger forekommer svært sjelden.

Hvis man har spist bare noen få frukter av leddved, bør man forbli rolig og avvente situasjonen. Har man fått i seg flere enn 5-10 frukter, kan det være behov for sykehusbehandling, som består i ventrikkelskylling, inntak av medisinsk kull og videre symptomatisk behandling. Har man spist Lonicera-frukter, bør man drikke mye vann.

Leddved er en giftig plante som ikke bør brukes innvortes. Les om forgiftning av Lonicera-frukter i kapittelet Giftig dose og forgiftningssymptomer over. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.