Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KLOURT   

KLOURT
Lycopus europaeus
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Lycopus europaeus L.

VIRGINIAKLOURT (Lycopus virginicus) er en annen art som brukes på samme måte som klourt.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Strandklo.
DANSK:  Sværtevæld / Almindelig sværtevæld.
FINSK:  Rantayrtti.
ENGELSK:  Gipsywort / Gypsywort / Common gipsyweed / Bugleweed / Egyptian's herb / Gipsy-wort / Water horehound.
TYSK:  Ufer-Wolfstrapp / Gemeiner Wolfstrapp / Wolfsfuss.
FRANSK:  Lycope d'Europe.
SPANSK:  Menta de lobo.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av klourt
Tegninger av klourt

BOTANISK BESKRIVELSE
Klourt er en flerårig, 20-70 cm høy urt med svært variabelt utseende. Planten har en krypende rotstokk og stivt opprette, ugreinete stengler med firkanta tverrsnitt. Bladene sitter parvis motsatt, er ovale til elliptiske, fjærflikete nederst, tannete, og de fleste har en kort bladstilk. Blomstene er små og hvite, og sitter i kranser i de øverste bladhjørnene. Fruktene inneholder fire små nøtter.
 
UTBREDELSE
Klourt er utbredt i Europa, Sentral- og Nord-Asia. I Norge kan man finne klourt spredt langs kysten nord til Trøndelag. Planten vokser på våt jord på strender, i myr og grøfter.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De overjordiske delene av planten høstes i blomstringstida om sommeren. Urten kan brukes frisk eller tørket, i form av uttrekk eller tinktur.
 
INNHOLDSSTOFFER
Flavonoidene (luteolin- og apigenin-7-O-D-glykosid), et bitterstoff (lycopin), organiske syrer (fenylpropansyre, lithospermsyre, trans-parakumarsyre, isoferulasyre, sinapinsyre og syringasyre), en eterisk olje og ca. 10 % garvestoffer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Bitter og skarp / Varm og tørr.
Hjertestyrkende, beroligende, astringerende, sårhelende, febersenkende, blodsukkersenkende. Demper overproduksjon av skjoldbruskkjertelstimulerende hormon. Klourt er en antioksidant. Urten kan brukes til plantefarging.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hyperthyreose (for høyt stoffskifte), Graves sykdom, feber, hjertebank og andre hjerteplager, angst, tuberkulose med blødning fra lungene, hoste og forurensede sår.
 
 
KLOURT

En legende vil ha det til at sigøynere farget huden med den mørke plantesaften av klourt for å se ut som egyptere (jfr. de engelske navnene Gipsywort og Gipsyweed). Urten er imidlertid mer kjent for å gi svært varige farger til ull og silke.

Urteleger har gjennom historien brukt klourt som et febersenkende, beroligende, blodsukkersenkende, hjertestyrkende og astringerende middel som bl.a. kunne redusere mengden slim i luftveiene og dempe styrken på hjertets sammentrekning.

Planten har vist seg å ha verdi ved behandling av hoste, blødninger fra lungene og for rikelig menstruasjon. Bladene kan påføres som et grøtomslag for å rense skitne sår. Laboratorieundersøkelser har vist at klourt kan være en antioksidant som kan redusere skadelige virkninger av frie radikaler. Frie radikaler kan skade cellene gjennom oksidasjon, og være en medvirkende årsak til bl.a. kreft.

En urt mot for høyt stoffskifte

I seinere år er urten primært brukt som middel mot hypertyreose (for høyt stoffskifte), en vanlig ubalanse som involverer en hyperaktiv skjoldkjertel. Når lidelsen er alvorlig, kalles den ofte Graves sykdom. Karakteristiske symptomer kan være vekttap, svakhet, raske hjerteslag, nervøsitet og struma.

Den hormonblokkerende virkningen kommer i stand ved at planteuttrekket endrer hormonets struktur slik at det ikke passer til reseptorene på celleoverflatene i skjoldkjertelen. Men plantestoffene har også en direkte effekt på selve skjoldkjertelens hormonutskillelse. Dette fant man ut ved dels å teste virkningen på en i forveien stimulert skjoldkjertel, og dels ved å gi plantestoffene før en stimulering av skjoldkjertelen med kunstig tilførsel av skjoldkjertelstimulerende hormon. Det var også effekt i den sistnevnte del av forsøket, men vesentlig lavere. De enkelte, isolerte virkestoffene i urten viste seg å ha en dårligere effekt enn et uttrekk av hele planten.

Klourt og virginiaklourt, to arter med samme medisinske virkning

Innen urtemedisinen benyttes klourt og virginiaklourt (Lycopus virginicus) mot de samme plagene, og det skilles vanligvis ikke mellom artene. Det kan være likegyldig hvilken art man bruker, men siden klourt er viltvoksende i Europa, synes det som om denne urten har vært mest kjent her. Virginiaklourt vokser vilt over store deler av Nord-Amerika, og i USA er det denne arten som er mest kjent og brukt. Virginiaklourt har muligens noe kraftigere virkning enn vanlig klourt.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen rapporter om alvorlige bivirkninger er knyttet til denne urten, men den har en betydelig virkning på kroppen og bør derfor brukes med forsiktighet. Urten må unngås under graviditet. Hvis du tror at du lider av hypertyreose, må du konsultere lege før du begynner å bruke urten. Hypertyreose er en sykdom som kan medføre alvorlige komplikasjoner, og skal derfor overvåkes av fagfolk. Tyske helsemyndigheter anbefaler at personer med forstørret skjoldkjertel (men uten noen funksjonelle plager), og personer med hypotyreose (for lavt stoffskifte) unngår denne urten. Urten må heller ikke brukes hvis man går på annen medisin for hypertyreose. Det er rapportert at langvarig bruk av urten i høye doseringer i sjeldne tilfeller har resultert i forstørrelse av skjoldkjertelen, og en plutselig stopp i inntaket kan medføre forsterkede symptomer på forstyrrelse i skjoldkjertelen.

 

Flere bilder av klourt
KILDER
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2003.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Podlech, Dieter: Legeplanter.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag A.S 1991.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart, Thieme 2000.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 14.02.2018
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn