En legende vil ha det til at sigøynere farget huden med den mørke plantesaften av klourt for å se ut som egyptere (jfr. de engelske navnene Gipsywort og Gipsyweed). Urten er imidlertid mer kjent for å gi svært varige farger til ull og silke.

Urteleger har gjennom historien brukt klourt som et febersenkende, beroligende, blodsukkersenkende, hjertestyrkende og astringerende middel som bl.a. kunne redusere mengden slim i luftveiene og dempe styrken på hjertets sammentrekning.

Planten har vist seg å ha verdi ved behandling av hoste, blødninger fra lungene og for rikelig menstruasjon. Bladene kan påføres som et grøtomslag for å rense skitne sår. Laboratorieundersøkelser har vist at klourt kan være en antioksidant som kan redusere skadelige virkninger av frie radikaler. Frie radikaler kan skade cellene gjennom oksidasjon, og være en medvirkende årsak til bl.a. kreft.

En urt mot for høyt stoffskifte

I seinere år er urten primært brukt som middel mot hypertyreose (for høyt stoffskifte), en vanlig ubalanse som involverer en hyperaktiv skjoldkjertel. Når lidelsen er alvorlig, kalles den ofte Graves sykdom. Karakteristiske symptomer kan være vekttap, svakhet, raske hjerteslag, nervøsitet og struma.

Den hormonblokkerende virkningen kommer i stand ved at planteuttrekket endrer hormonets struktur slik at det ikke passer til reseptorene på celleoverflatene i skjoldkjertelen. Men plantestoffene har også en direkte effekt på selve skjoldkjertelens hormonutskillelse. Dette fant man ut ved dels å teste virkningen på en i forveien stimulert skjoldkjertel, og dels ved å gi plantestoffene før en stimulering av skjoldkjertelen med kunstig tilførsel av skjoldkjertelstimulerende hormon. Det var også effekt i den sistnevnte del av forsøket, men vesentlig lavere. De enkelte, isolerte virkestoffene i urten viste seg å ha en dårligere effekt enn et uttrekk av hele planten.

Klourt og virginiaklourt, to arter med samme medisinske virkning

Innen urtemedisinen benyttes klourt og virginiaklourt (Lycopus virginicus) mot de samme plagene, og det skilles vanligvis ikke mellom artene. Det kan være likegyldig hvilken art man bruker, men siden klourt er viltvoksende i Europa, synes det som om denne urten har vært mest kjent her. Virginiaklourt vokser vilt over store deler av Nord-Amerika, og i USA er det denne arten som er mest kjent og brukt. Virginiaklourt har muligens noe kraftigere virkning enn vanlig klourt.

Ingen rapporter om alvorlige bivirkninger er knyttet til denne urten, men den har en betydelig virkning på kroppen og bør derfor brukes med forsiktighet. Urten må unngås under graviditet. Hvis du tror at du lider av hypertyreose, må du konsultere lege før du begynner å bruke urten. Hypertyreose er en sykdom som kan medføre alvorlige komplikasjoner, og skal derfor overvåkes av fagfolk. Tyske helsemyndigheter anbefaler at personer med forstørret skjoldkjertel (men uten noen funksjonelle plager), og personer med hypotyreose (for lavt stoffskifte) unngår denne urten. Urten må heller ikke brukes hvis man går på annen medisin for hypertyreose. Det er rapportert at langvarig bruk av urten i høye doseringer i sjeldne tilfeller har resultert i forstørrelse av skjoldkjertelen, og en plutselig stopp i inntaket kan medføre forsterkede symptomer på forstyrrelse i skjoldkjertelen.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.