|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Virginiaklourt er en flerårig
plante med krypende rotskudd. Den har forgrenete firkantete stilker med purpurfargede til grønne, spisse
og skarpt sagtannete blad som blir 6-9 cm lange. Små hvite blomster som
noen ganger kan ha markeringer i purpur sitter i kranser ved bladfestene.
Planten har en myntelignende duft og smaker bittert. |
|
|
UTBREDELSE |
Vanlig i nesten hele Nord-Amerika, hvor
planten vokser på fuktige steder. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
De overjordiske delene av planten høstes når den blomstrer om sommeren.
Urten kan brukes frisk eller tørket, som et uttrekk eller tinktur. Den hvite, korketrekkerformede roten er spiselig, men brukes bare når alt annet
av mat har slått feil. Det
homeopatiske middelet Lycopus lages av virginiaklourt. Hele
den friske planten (inklusive roten) finhakkes og trekkes i alkohol,
før væsken siles og potenseres.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Virginiaklourt inneholder
fenolsyrederivater (bl.a. derivater av kaffein- rosmarin-,
chlorogen- og ellagsyre), flavonoider basert på apigenin og luteolin
(inklusive cosmosiin, genkwanin og pillion), isopimarane
diterpenoider, mineraler (bl.a. sink og mangan), kumariner og
fytosteroler. Det angis at urten ikke inneholder iridoider, selv om
disse stoffene er funnet i andre Lycopus-arter, f.eks. i
klourt (Lycopus europaeus). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Bitter og skarp / Varm og tørr. |
En
bitter, svakt aromatisk, astringerende, febersenkende og hjertestyrkende
urt som demper blødninger og hoste, og som kan senke blodsukkerverdiene.
Den senker hjerterytmen og styrken på hjertesammentrekningene, og hemmer
skjoldbruskkjertelstimulerende hormoner. Urten regnes som et mildt
beroligende middel. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes
i våre dager innvortes primært ved hyperthyreose (for høyt stoffskifte),
nervøse økning av hjerterytmen, hoste (særlig hvis pasienten har
hjertesykdommer), tuberkulose med blødninger fra lungene, og ved for
rikelig menstruasjon. |
|
|
|
VIRGINIAKLOURT |
Innen urtemedisinen benyttes virginiaklourt og vanlig
klourt
(Lycopus europaeus) mot de samme plagene, og det skilles vanligvis
ikke mellom artene. Det kan være likegyldig hvilken av disse to urtene man bruker, men siden
klourt er viltvoksende i Europa, synes det som om denne arten har vært
mest kjent her. Virginiaklourt vokser vilt over store deler av
Nord-Amerika, og i USA er det denne arten som er mest kjent og brukt.
Virginiaklourt har muligens noe kraftigere virkning enn vanlig klourt.
Tradisjonell bruk av
virginiaklourt
I tidligere tider ble virginiaklourt betraktet som et
aromatisk, sammentrekkende, hjertestyrkende, febersenkende og
nerveberoligende middel, og ble gitt ved hoste, katarrer, indre blødninger
og inkontinens. Planten har vært noe brukt som erstatning for revebjelle
(Digitalis purpurea) i behandlingen av hjertesykdommer, og den gikk
for å være et mildt bedøvelsesmiddel. Urten ble tidligere brukt ved
hjerteproblemer som skyldtes sykdom i hjerteklaffene, eller for å
stimulere oppspytting av blod, for eksempel ved tuberkulose.
En urt mot høyt
stoffskifte (hyperthyreose)
Hvis forskningen stemmer, kan virginiaklourt være til hjelp
ved problemer med skjoldbruskkjertelen. Det synes som om urten kan virke
stabiliserende på skjoldbruskkjertelens produksjon av hormoner, hvis denne
er for høy. Personer med hyperthyreose (for høyt stoffskifte) er vanligvis rastløse, irritable
og ofte trøtte. Andre symptomer kan være overdreven svetting, utstående
øyne, rask puls og dramatisk vekttap.
Ved en overaktiv skjoldbruskkjertel kan vanlig medisinsk
behandling bestå i å ødelegge kjertelen med stråling, og så tilføre
syntetiske skjoldbruskkjertelhormoner, noe man blir avhengig av for resten
av livet. Kommer man i en situasjon hvor det har utviklet seg hyperthyreose, bør man vite at det
kan finnes en alternativ behandling med urter, og man bør derfor kontakte
en urtekyndig terapeut før man utsetter seg for vevsødeleggende stråling.
Anvendelse og
dosering
Virginiaklourt kan inntas i form av urtete i doser på 1-3 g
tørket urt tre ganger
daglig, eller i form en ekstrakt som tilsvarer denne mengden av urten. Behandling
med virginiaklourt må imidlertid bare foregå under legetilsyn, og det
bør helst anvendes et standardisert produkt med fast mengde av de aktive
virkestoffene. Bladene av planten
inneholder mer aktive stoffer enn roten. I Europa blir klourt ofte
kombinert med sitronmelisse (Melissa
officinalis) for å behandle tidlige stadier av Graves
sykdom.
Virginiaklourt i
homeopatien
Virginiaklourt brukes også i homeopatien. Middelet Lycopus
er knyttet til hjerteplager, og brukes til å behandle svakt hjerte,
betennelse i hjerteposen (perikarditt), ujevn puls og utvidelse av pulsårene,
særlig hovedpulsåren og årene som fører blod til hjernen. Andre
symptomer kan være blødningstendens, overaktivitet i
skjoldbruskkjertelen (hyperthyreose), tuberkulose, hoste og kraftig
menstruasjon. Middelet gis også mot utstående øyne som skyldes struma. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Virginiaklourt
må bare anvendes under legetilsyn. Urten skal ikke brukes av gravide.
Bruk av urten er kontraindikert ved forstørrelse av skjoldbruskkjertelen eller hypothyreose (for lavt stoffskifte).
Urten må heller ikke brukes hvis man går
på annen medisin for hyperthyreose (for høyt stoffskifte), eller anvender
andre beroligende medisiner. Langvarig
bruk av urten kan føre til forstørret skjoldbruskkjertel. Se ellers
advarslene som er angitt for klourt. |
|
|
Flere bilder
av virginiaklourt |
|
KILDER |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm
& Søn AS 2002. |
Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 10.04.2020 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|