Det homeopatiske middelet Lycopus lages av virginiaklourt. Hele den friske planten (inklusive roten) finhakkes og trekkes i alkohol, før væsken siles og potenseres.

Innen urtemedisinen benyttes virginiaklourt og vanlig klourt (Lycopus europaeus) mot de samme plagene, og det skilles vanligvis ikke mellom artene. Det kan være likegyldig hvilken av disse to urtene man bruker, men siden klourt er viltvoksende i Europa, synes det som om denne arten har vært mest kjent her. Virginiaklourt vokser vilt over store deler av Nord-Amerika, og i USA er det denne arten som er mest kjent og brukt. Virginiaklourt har muligens noe kraftigere virkning enn vanlig klourt.

Tradisjonell bruk av virginiaklourt

I tidligere tider ble virginiaklourt betraktet som et aromatisk, sammentrekkende, hjertestyrkende, febersenkende og nerveberoligende middel, og ble gitt ved hoste, katarrer, indre blødninger og inkontinens. Planten har vært noe brukt som erstatning for revebjelle (Digitalis purpurea) i behandlingen av hjertesykdommer, og den gikk for å være et mildt bedøvelsesmiddel. Urten ble tidligere brukt ved hjerteproblemer som skyldtes sykdom i hjerteklaffene, eller for å stimulere oppspytting av blod, for eksempel ved tuberkulose.

En urt mot høyt stoffskifte (hyperthyreose)

Hvis forskningen stemmer, kan virginiaklourt være til hjelp ved problemer med skjoldbruskkjertelen. Det synes som om urten kan virke stabiliserende på skjoldbruskkjertelens produksjon av hormoner, hvis denne er for høy. Personer med hyperthyreose (for høyt stoffskifte) er vanligvis rastløse, irritable og ofte trøtte. Andre symptomer kan være overdreven svetting, utstående øyne, rask puls og dramatisk vekttap.

Ved en overaktiv skjoldbruskkjertel kan vanlig medisinsk behandling bestå i å ødelegge kjertelen med stråling, og så tilføre syntetiske skjoldbruskkjertelhormoner, noe man blir avhengig av for resten av livet. Kommer man i en situasjon hvor det har utviklet seg hyperthyreose, bør man vite at det kan finnes en alternativ behandling med urter, og man bør derfor kontakte en urtekyndig terapeut før man utsetter seg for vevsødeleggende stråling.

Anvendelse og dosering

Virginiaklourt kan inntas i form av urtete i doser på 1-3 g tørket urt tre ganger daglig, eller i form en ekstrakt som tilsvarer denne mengden av urten. Behandling med virginiaklourt må imidlertid bare foregå under legetilsyn, og det bør helst anvendes et standardisert produkt med fast mengde av de aktive virkestoffene. Bladene av planten inneholder mer aktive stoffer enn roten. I Europa blir klourt ofte kombinert med sitronmelisse (Melissa officinalis) for å behandle tidlige stadier av Graves sykdom.

Virginiaklourt i homeopatien

Virginiaklourt brukes også i homeopatien. Middelet Lycopus er knyttet til hjerteplager, og brukes til å behandle svakt hjerte, betennelse i hjerteposen (perikarditt), ujevn puls og utvidelse av pulsårene, særlig hovedpulsåren og årene som fører blod til hjernen. Andre symptomer kan være blødningstendens, overaktivitet i skjoldbruskkjertelen (hyperthyreose), tuberkulose, hoste og kraftig menstruasjon. Middelet gis også mot utstående øyne som skyldes struma.

Virginiaklourt må bare anvendes under legetilsyn. Urten skal ikke brukes av gravide. Bruk av urten er kontraindikert ved forstørrelse av skjoldbruskkjertelen eller hypothyreose (for lavt stoffskifte). Urten må heller ikke brukes hvis man går på annen medisin for hyperthyreose (for høyt stoffskifte), eller anvender andre beroligende medisiner. Langvarig bruk av urten kan føre til forstørret skjoldbruskkjertel. Se ellers advarslene som er angitt for klourt.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.