Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > FREDLØS  

FREDLØS
Lysimachia vulgaris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Fredlaus. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Lysimachia vulgaris L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Gáddečuovgi.
SVENSK:  Strandlysing / Vanlig lysing / Videört.
DANSK:  Almindelig fredløs.
FINSK:  Ranta-Alpi.
ENGELSK:  Loosestrife / Yellow loosestrife / Garden yellow loosestrife / Yellow willowherb / Herb willow / Willow-wort / Wood pimpernel.
TYSK:  Gewöhnlicher Gilbweiderich / Gemeiner Gilbweiderich / Gemeiner Felberich / Goldfelberich / Lysimachia.
FRANSK:  Lysimaque vulgaire.
SPANSK:  Lisimaquia amarilla.
 
FAMILIE
Nøkleblomfamilien (Primulaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av fredløs
Tegninger av fredløs

BOTANISK BESKRIVELSE
Fredløs er den største viltvoksende arten i nøkleblomfamilien i Norden. Det er en flerårig urt som blir opptil 150 cm høy. Fredløs har krypende jordstengel med tallrike utløpere. Den opprette, kantete stengelen er tett håret, noe greinet og har kortstilkede blad som er bredt lansettformede til spist eggrunde. De sitter parvis, eller 3-4 sammen i kranser. Blomsterstanden er bredt trekantet og består av tallrike gullgule, 15-20 mm brede blomster. Begerflikene har røde kjertler og hår i kanten. Blomstringen skjer fra juni til august. Om høsten tørker den stive stengelen ut og blir stående hele vinteren (såkalt vinterstander), og frøene ristes ut av kapslene med vindens hjelp. Planten formerer seg også vegetativt ved hjelp av utløpere. Planten ligner den dyrkede og ofte forvillede arten fagerfredløs (Lysimachia punctata). 
 
UTBREDELSE
Fredløs har sin naturlige utbredelse i Europa og Nord-Asia. I Norge er arten vanlig på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk nord til Sogn. Den finnes spredt videre nordover til Trøndelag. Vokser på fuktige eller periodevis oversvømte steder, som innsjøstrender, elvebredder, dikekanter, havstrender, og iblant på noe tørrere, men skyggefulle steder i løvskog. Både den viltvoksende arten fredløs og den nærstående arten fagerfredløs dyrkes i hager og forviller seg lett. Fagerfredløs vokser gjerne på litt tørrere steder. 
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Tørkede blad og blomster benyttes. Hele den overjordiske delen av planten samles i blomstringstiden, vanligvis fra viltvoksende bestander, og tørkes for seinere bruk. Drogen har ingen duft, men en noe bitter salt-smak.
 
INNHOLDSSTOFFER
Tørkede blad og blomster inneholder garvestoffer, flavonoider (rutin, myricetin, quercetin og kaempferol), triterpensaponiner og benzokinoner. Garvestoffene har blodstillende og sårhelende virkning, og brukt innvortes virker de bl.a. stoppende ved diaré. Innholdet av vitamin C gjør at urten tidligere har vært brukt mot skjørbuk.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende (sammentrekkende), sårrensende, sårhelende, blodstillende, stoppende ved diaré og slimløsende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Sår, skader, indre og ytre blødninger, neseblod, betent eller blødende tannkjøtt, munnsår, diaré, dysenteri, feber, såre øyne og skjørbuk.
 
 
FREDLØS

Man tror at fredløs har fått det vitenskapelige slektsnavnet Lysimachia etter det gamle greske navnet lysimakhion, som ble brukt om både denne arten og om kattehale (Lythrum salicaria). De medisinske egenskapene til fredløs ble ifølge historien oppdaget av Lysimakhos. Hvem denne personen var er litt uvisst, men han omtales som lege, konge av Sicilia eller general hos Alexander den store. Slektsnavnet kan også komme av "den som oppløser strid" (lysis = oppløse og makhos = strid). Dette har så ved en misforståelse blitt til det norske navnet fredløs.

Anvendelse av fredløs i tidligere tider

Den greske legen Dioskorides omtaler en plante ved navn Lysimachion, men sier også at enkelte kaller den Lytron. Når han videre nevner at den kan ha både røde og gylne blomster, er det tydelig at han blander sammen fredløs og kattehale. Dioskorides anbefalte fredløs til å lukke sår og stanse neseblod, og han noterte at røyken av den brennende urten kunne drive bort slanger og fluer.

Fredløs spilte liten rolle i middelalderen og ble først seinere benyttet som middel mot feber, diaré og dysenteri. Den skal også ha vært spist mot skjørbuk. Vi kjenner ikke til om fredløs har hatt noen særlig utbredt medisinsk anvendelse i Norge.

Urtens medisinske egenskaper

Fredløs er en astringerende (sammentrekkende), slimløsende og mykgjørende urt som primært brukes til behandling av plager knyttet til fordøyelsessystemet, som diaré og dysenteri. Videre blir den brukt til å rense sår og stoppe blødninger, både utvortes og innvortes. Den kan anvendes ved skader, sår og blødninger av alle slag, for eksempel neseblødning. I form av munnskyllevann kan en te av fredløs brukes ved munnsår og blødende eller betent tannkjøtt. For såre øyne har denne urten vært ansett som likeverdig med, eller kanskje bedre enn øyentrøst (Euphrasia sp.). Ellers har fredløs lignende medisinske egenskaper som krypfredløs (Lysimachia nummularia).

Fargeplante

Fredløs kan brukes til plantefarging. Roten (jordstengelen) gir brune farger, mens blad og stengler gir gule farger.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler eller opplysninger om mulige bivirkninger ved bruk av denne urten.

 

Flere bilder av fredløs
KILDER
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 22.03.2015
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn