|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Fredløs er den største viltvoksende arten i nøkleblomfamilien i
Norden. Det er en flerårig urt som blir opptil 150 cm høy. Fredløs
har krypende jordstengel med tallrike utløpere. Den opprette, kantete
stengelen er tett håret, noe greinet og har kortstilkede blad som
er bredt lansettformede til
spist eggrunde. De sitter parvis, eller 3-4 sammen i
kranser. Blomsterstanden er bredt trekantet og består av tallrike
gullgule, 15-20 mm brede blomster. Begerflikene har
røde kjertler og hår i kanten. Blomstringen skjer fra juni til
august. Om høsten tørker den stive stengelen ut og blir stående hele
vinteren (såkalt vinterstander), og frøene ristes ut av kapslene med
vindens hjelp. Planten formerer seg også vegetativt ved hjelp av
utløpere. Planten
ligner den dyrkede og ofte forvillede arten fagerfredløs (Lysimachia
punctata). |
|
|
UTBREDELSE |
Fredløs har sin naturlige
utbredelse i Europa og Nord-Asia. I Norge er arten vanlig på
Østlandet og i kyst- og fjordstrøk nord til Sogn. Den finnes spredt
videre nordover til Trøndelag. Vokser på fuktige eller periodevis
oversvømte steder, som innsjøstrender, elvebredder, dikekanter,
havstrender, og iblant på noe tørrere, men skyggefulle steder i
løvskog. Både den viltvoksende arten fredløs og den nærstående arten
fagerfredløs dyrkes i hager og forviller seg lett. Fagerfredløs
vokser gjerne på litt tørrere steder. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Tørkede blad og
blomster benyttes. Hele den overjordiske delen av planten samles i
blomstringstiden, vanligvis fra viltvoksende bestander, og tørkes
for seinere bruk. Drogen har ingen duft, men en noe bitter salt-smak. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Tørkede blad og blomster inneholder garvestoffer, flavonoider (rutin, myricetin, quercetin og kaempferol), triterpensaponiner og
benzokinoner. Garvestoffene har blodstillende og sårhelende virkning,
og brukt innvortes virker de bl.a. stoppende ved diaré. Innholdet av
vitamin C gjør at urten tidligere har vært brukt mot skjørbuk. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende
(sammentrekkende),
sårrensende, sårhelende, blodstillende, stoppende ved diaré og
slimløsende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Sår, skader, indre og
ytre blødninger, neseblod, betent eller blødende tannkjøtt, munnsår,
diaré, dysenteri, feber, såre øyne og skjørbuk. |
|
|
|
FREDLØS |
Man tror at fredløs har fått det
vitenskapelige slektsnavnet Lysimachia etter det gamle greske
navnet lysimakhion, som ble brukt om både denne arten og om
kattehale (Lythrum salicaria). De
medisinske egenskapene til fredløs ble ifølge historien oppdaget av
Lysimakhos. Hvem denne personen var er litt uvisst, men han omtales som
lege, konge av Sicilia eller general hos Alexander den store.
Slektsnavnet kan også komme av "den som oppløser strid" (lysis
= oppløse og makhos = strid). Dette har så ved en misforståelse
blitt til det norske navnet fredløs.
Anvendelse av fredløs i tidligere tider
Den greske legen
Dioskorides omtaler en plante ved navn Lysimachion, men sier også
at enkelte kaller den Lytron. Når han videre nevner at den kan ha
både røde og gylne blomster, er det tydelig at han blander sammen
fredløs og kattehale. Dioskorides anbefalte fredløs til å lukke sår og
stanse neseblod, og han noterte at røyken av den brennende urten kunne
drive bort slanger og fluer.
Fredløs spilte liten
rolle i middelalderen og ble først seinere benyttet som middel mot
feber, diaré og dysenteri. Den skal også ha vært spist mot skjørbuk. Vi
kjenner ikke til om fredløs har hatt noen særlig utbredt medisinsk
anvendelse i Norge.
Urtens medisinske egenskaper
Fredløs er en
astringerende (sammentrekkende), slimløsende og mykgjørende urt som primært brukes til
behandling av plager knyttet til fordøyelsessystemet, som diaré og
dysenteri. Videre blir den brukt til å rense sår og stoppe blødninger,
både utvortes og innvortes. Den kan anvendes ved skader, sår og
blødninger av alle slag, for eksempel neseblødning. I form av
munnskyllevann kan en te av fredløs brukes ved munnsår og blødende eller
betent tannkjøtt. For såre øyne har denne urten vært ansett som
likeverdig med, eller kanskje bedre enn øyentrøst
(Euphrasia sp.). Ellers har fredløs lignende medisinske
egenskaper som krypfredløs (Lysimachia
nummularia).
Fargeplante
Fredløs kan brukes til plantefarging. Roten
(jordstengelen) gir brune farger, mens blad og stengler gir gule farger. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler eller
opplysninger om mulige bivirkninger ved bruk av denne urten. |
|
|
Flere bilder av
fredløs |
|
KILDER |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N.W. Damm & Søn 2003. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton,
Florida, CRC Press 2002. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 22.03.2015 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|