Svartfrø er en ettårig urt med 15-40 cm høy opprett, forgreinet stengel og alternerende, fint oppdelte, fjærlignende, grågrønne blad. De hvite eller lyseblå, stjerneformede blomstene blir 4,5 cm brede og sitter enkeltvis i skuddspissene, omgitt av en krans av nålesmale høyblad. Det er begerbladene som ser ut som kronblad, da de egentlige kronbladene er omdannet til dobbeltleppede, langstilkede honningkjertler. Frukten er en rund kapsel med innbyrdes sammenvokste fruktblad og lange grifler. Inne i de oppblåste frøkapslene dannes det mange små, svare og aromatiske frø. Det latinske navnet Nigella kommer av ordet ”nigellus”, som betyr ”svartaktig”, og viser til de harde, svarte frøene. Blomstringstiden er fra mai til september. Etter avblomstring kan de dekorative, oppblåste frøkapslene tørkes og brukes i tørrblomstdekorasjoner. Blomstene produserer mye pollen og tiltrekker seg bier.

Svartfrø er opprinnelig hjemmehørende i Sør-Europa og Vest-Asia, men har vært dyrket i lange tider og har naturalisert seg mange steder. Svartfrø produseres kommersielt i Egypt og Tyrkia. Frø som brukes i de indiske medisinske systemene Ayurveda og Unani dyrkes hovedsakelig i fram i provinsene Punjab, Himachal Pradesh, Bihar og Assam. Svartfrø er enkel å dyrke som en sommerblomst i Norge.

Nigellae semen / Semen Nigellae sativae / Semen Cumini nigri / Semen Melanthii: Frø av svartfrø. Frøene brukes hele eller malt, som medisin eller som krydder i matlagingen. Fra frøene utvinnes en olje og det er primært denne oljen som brukes medisinsk. Svartfrø har i utgangspunktet ikke særlig kraftig aroma, men når man gnir på dem får de en urteaktig duft, mer som mild bergmynte (oregano). Smaken er besk, nøtte-, jord- og pepperaktig, med en ettersmak av sitron. Frøene kan gjerne brukes som de er, men de får kraftigere aroma hvis man rister dem. Når man skal anskaffe svartfrø, lønner det seg å kjøpe hele frø da de holder bedre på aromaen en malte frø. Frøene vil beholde smaken i ca. to år hvis de oppbevares i en lufttett beholder. Svartfrø kan kjøpes i enkelte innvandrerbutikker, men her blir de ofte kalt for løkfrø.

De aromatiske svartfrøene er angitt å ha følgende egenskaper: Immunstimulerende, antiseptisk, antibakteriell, betennelsesdempende, smertestillende, energigivende, stimulerende, svettedrivende, livmorstimulerende, menstruasjonsdrivende, urindrivende, avførende, fordøyelsesfremmende, tarmgassdempende, leverbeskyttende, leverstimulerende, galledrivende, tarmgassdempende (karminativ), krampeløsende, bronkieutvidende, antitumor, ormedrepende, morsmelkdrivende, blodsukkersenkende, og har i tillegg antioksidantvirkning.

Svartfrø kan brukes til å forebygge og/eller behandle følgende: Menstruasjonsplager (smertefulle menstruasjoner), mangelfull morsmelkproduksjon, fordøyelsesplager, dårlig appetitt, mageknipe, kramper, luft i magen, oppblåsthet, kolikk, gulsott, innvollsorm, aldersbetinget immunsvekkelse, allergier, astma, bronkitt, hoste, kreft, kolesterolproblemer (høyt LDL kolesterol), kolitt (betennelser i tarmene), utslett (kontaktdermatitt), atopisk eksem, epilepsi, hjertesykdommer, høyt blodtrykk, multippel sklerose, smerter, sår, feber (særlig tilbakefallsfeber) og innvollsorm (særlig hos barn). Utvortes på verkebyller, hemoroider, hudsykdommer og orkitt (testikkelbetennelse, f.eks. i forbindelse med kusma etter puberteten).

Det er lange historiske tradisjoner knyttet til bruk av svartfrø som medisin, særlig i den muslimske verden. Et gammelt ordtak (som skal stamme fra profeten Muhammed) sier at "i svartfrø finner man medisin mot alle sykdommer unntatt døden". Det ble funnet svartfrø i Tutankhamons gravkammer, men urtens rolle i gammel egyptisk medisin er ukjent. Den greske legen Dioskorides (1. århundre e.Kr.) skrev at svartfrø ble brukt mot hodepine, snue, tannpine og innvollsorm, og i store doser som vanndrivende middel, for å sette i gang menstruasjonen og for å øke melkeproduksjonen. Også Galen (131-201 e.Kr.) anbefalte svartfrø, med bakgrunn i at de bidrar til å normalisere immunsystemet og kan brukes ved både for svak og for sterk reaksjon på stress.

Svartfrø ble av de gamle greske legene klassifisert som varm og tørr av tredje grad, noe som betyr at urten varmer opp senteret for å drive kroppsvæskene, giftstoffer og varme til overflaten, den fortynner kroppsvæskene for å lette deres flyt og åpner huden slik at de kan frigjøres. Av den grunn ble urten tradisjonelt brukt som et varmende, stimulerende og bittert fordøyelsesmiddel, og som et betennelseshemmende, svettedrivende og slimløsende middel. Midler i denne kategorien er også gunstige når det er forråtnelse og giftstoffer i blodbanen. I tillegg ble urten brukt utvortes som en mykgjørende middel på hard hud.

I våre dager er svartfrø et populært krydder, særlig i India, Pakistan, Egypt og Midtøsten, og i tidligere tider ble det også mye brukt i Sør-Europa.

Medisinsk bruk i våre dager

Studier viser at svartfrø kan hjelpe til å beskytte mot en rekke kroniske sykdommer, inklusive kreft, hjertesykdom og astma, i tillegg til mange andre tilstander. Et forskerteam fra det medisinske universitetet i South Carolina gjennomgikk mer enn 160 vitenskapelige studier som omhandlet de medisinske egenskapene til svartfrø, og uttalte at "blant de lovende medisinplantene, er svartfrø forbløffende".

Det viktigste virkestoffet i svartfrø synes å være thymoquinon, et stoff som ennå ikke er funnet i noen annen plante. Svartfrø er også rike på mange næringsstoffer, inklusive essensielle aminosyrer (byggesteiner til proteiner), essensielle fettsyrer, vitaminet betakaroten og mineralene kalsium, jern og kalium. Oljen som presses ut av frøene er spesielt rik på essensielle fettsyrer. Den tilhører samme farmakologiske gruppe som oljene fra frøene til kjempenattlys (Oenothera biennis), solbær (Ribes nigrum) og agurkurt (Borago officinalis), som alle har et rikt innhold av essensielle fettsyrer, men som samtidig har litt forskjellige egenskaper. I alt er mer enn 100 stoffer som er viktige for helsen funnet i svartfrø, og forskerne mener at mange flere ennå ikke er oppdaget.

Med bakgrunn i de mange viktige innholdsstoffene, er svartfrø blitt brukt til en rekke medisinske formål. De kan f.eks. bidra til å rense blodet for giftstoffer og stimulere leverfunksjonen, i tillegg til at de kan brukes til å kurere gulsott og som middel til å gi en vakrere hudfarge. Som så mange andre krydderurter, er svartfrø bra for fordøyelsessystemet, de lindrer magesmerter og -kramper, luftplager, oppblåsthet og kolikk. Det er erfaring for at frøene også har en blodsukkersenkende, smertestillende, krampeløsende, bronkieutvidende og antibakteriell virkning. Frøene er antiseptiske og kan også brukes mot innvollsorm, spesielt hos barn. Svartfrø anses ellers å være effektive mot kramper, smertefulle menstruasjoner, feber (særlig tilbakefallsfeber), astma, allergier, influensa, emfysem og hodepine. I større mengder virker de urindrivende og fremmer produksjonen av morsmelk.

Utvortes kan frøene brukes på verkebyller, hemoroider, hudsykdommer og orkitt (testikkelbetennelse, f.eks. i forbindelse med kusma etter puberteten).

Styrker immunsystemet

Svartfrø har evnen til å styrke immunsystemet. I en studie hvor folk ble behandlet med svartfrøolje i fire uker, ble det oppnådd en 30 % økning i aktiviteten til naturlige dreperceller, immunceller som dreper virus og motvirker svulster. Selv om immuniteten svekkes hos eldre, og noen eksperter til og mener at aldring skyldes svekkelse av immuniteten, så kan olje fra svartfrø bedre immunresponsen også hos eldre, kanskje fordi krydderet inneholder en blanding av ulike essensielle fettsyrer som bidrar til å nære immunsystemet.

Beskytter hjertet

Mange studier har vist at ekstrakter av svartfrø kan hjelpe til å behandle hjertesykdommer. Forskere i Pakistan studerte 123 personer som var delt i to grupper, der den ene fikk tilskudd av knuste svartfrø i 10 måneder, mens den andre ikke fikk. Det ble påvist en gunstig virkning av frøene på nesten alle risikofaktorene for hjertesykdom, inklusive blodtrykk, blodfett (som kolesterol), vekt, blodsukkerverdier (75 % av de som har diabetes dør av hjertekarsykdom), og bukfett. Studien ble publisert i Journal of Alternative and Complementary Medicine.

Forskere i Midtøsten studerte personer med høyt blodtrykk, og delte dem i tre grupper. Den ene mottok 200 mg av en svartfrøekstrakt, en annen fikk 100 mg og en tredje fikk placebo. Etter to måneder hadde de som inntok krydderet en betydelig reduksjon i blodtrykket, sammenlignet med placebo gruppen. Krydderet senket også det "dårlige LDL kolesterolet". Konklusjonen til forskerne var at daglig bruk av svartfrøekstrakt i to måneder kan ha en blodtrykkssenkende effekt hos pasienter med mildt forhøyet blodtrykk.

Motvirker kreft

En rekke studier på dyr og i forskningslaboratorier har vist at både svartfrø og det isolerte stoffet thymoquinon kan bekjempe kreft. Det ser ut som om thymoquinon kan bekjempe kreft på mange måter. Stoffet kan stanse celledelingen, det kan hindre metastaser (at kreftceller flytter seg fra den opprinnelige svulsten til andre steder i kroppen), det kan stoppe angiogenese (dannelsen av nye blodårer som fører blod til svulsten) og det kan fremme apoptose (programmert celledød). I tillegg kan det bedre virkningen av cellegift.

En eller flere av disse kreftbekjempende effektene er vist for mer enn et dusin krefttyper, inklusive kreft i bryst, endetarm, prostata, lunger, hud, spiserør, bukspyttkjertel, eggstokker og blod.

Roer ned astma og allergier

Fordi svartfrø er en kraftig antioksidant og betennelseshemmer, kan urten roe ned symptomer på astma og allergier. Forskere i Midtøsten studerte 29 personer med astma og delte dem inn i to grupper. En gruppe inntok en ekstrakt av svartfrø daglig, noe den andre gruppen ikke gjorde. Etter seks uker viste de som tok krydderet signifikant bedring i tilstanden, de opplevde færre astmasymptomer, sjeldnere symptomer og færre tilfeller av alvorlig astma. De hadde også bedre generell lungefunksjon og tok mindre astmamedisiner. Det var liten eller ingen endring hos den gruppen som ikke tok ekstrakten. Ut fra resultatene konkluderte forskerne med at en svartfrøekstrakt har en beskyttende virkning mot astma.

Tyske forskere gjennomførte fire studier med svartfrøekstrakt ved astma, høyfeber og eksem (allergisk hudreaksjon) som omfattet 152 pasienter. De fant at tilskudd av svartfrøolje reduserte den subjektive opplevelsen av alvorligheten til sykdommen ved at de som tok krydderet sa at symptomene ble redusert. Forskerne konkluderte med at svartfrøolje kan være et effektivt tilskudd ved behandling av allergiske sykdommer. Man kan innta en halv teskje av oljen et par ganger daglig når allergisymptomene dukker opp.

Et liniment som inneholder svartfrøolje har vist seg å kunne være like effektivt som kommersielle produkter ved behandling av dermatitt (hudallergi) hos dyr.

Svartfrø kan også påvirke mange andre tilstander, som:

Sår: Egyptiske forskere fant at dyr som ble forhåndsbehandlet med svartfrø hadde 54 % mindre sjanse for å utvikle magesår. En annen dyrestudie fant at svartfrø reduserte forekomsten av aspirin-induserte magesår med 36 %.

Ulcerøs kolitt: Forskere fant at hos laboratoriedyr ga thymoquinon "fullstendig beskyttelse" mot oppblomstring av denne betennelsessykdommen i tarmen.

Smerter: I dyreforsøk var svartfrø effektive som medisin for å dempe smerter og betennelser.

Multippel sklerose: To studier fant at thymoquinon forsinket utviklingen av multippel sklerose hos dyr, noe som kanskje også kan overføres til mennesker.

Epilepsi: Leger i Midtøsten tilførte 120 mg svartfrøekstrakt daglig til behandlingsregimet til 20 barn med epilepsi som ikke responderte godt på vanlig epilepsimedisinering. Forekomsten av anfall ble betydelig redusert under behandling med svartfrøekstrakten.

Svartfrø som krydder

Svartfrø er et populært krydder i India, Tyrkia, Hellas og Midt-Østen (særlig i Egypt og Tunis). Frøene smaker først noe bittert, seinere sterkt pepperaktig, og duften minner om muskatnøtt. I Frankrike blir frøene ofte kalt quatre-épices (fire krydder). Svartfrø er gjerne bedre kjent under det indiske navnet kalonji, til tross for at de ofte (feilaktig) blir solgt i indiske butikker som svarte løkfrø eller svarte spisskummenfrø.

Svartfrø smaker ikke særlig godt i seg selv, men sammen med andre krydder eller i en rett smaker de fortreffelig. Frøene kan benyttes som erstatning for pepper, noe som særlig skjer i de østlige middelhavsland og Orienten. Som krydder anvendes svartfrø fortrinnsvis til brød og kaker (f.eks. i naanbrød), og drysses da over bakverket før det settes i ovnen. Frøene kan også brukes i fete retter med sauekjøtt, og som smaksetter til chutneyer, fiskeretter, grønnsaker og belgfrukter. Indiske kokker steker eller tørrsteker frøene for å utvikle smaken før de strøs over vegetariske retter og salater. I tillegg brukes frøene til krydring av konfekt og brennevin, og i en rekke krydderblandinger, blant annet panch phoron og garam masala. Svartfrø kan kombineres med andre krydder som allehånde, kanel, kardemomme, koriander, spisskummen, sar, fennikel, ingefær, pepper, timian og gurkemeie.

Anvendelse av svartfrøolje

Ved de fleste plager hvor det er aktuelt å anvende svartfrøolje er en anbefalt dosering en teskje daglig. Oljen kan blandes i både varme og kalde drikker, eller kan tilsettes matretter rett før de spises. Oljen kan også brukes utvortes til å gni på brystet ved luftveisplager.

Svartfrø må ikke forveksles med planten jomfrugrønn

Svartfrø (Nigella sativa) må ikke forveksles med planten som kalles jomfrugrønn (Nigella damascena), som er en vanlig ettårig hageplante. De to plantene ser ganske like ut, men jomfrugrønn har ingen kulinariske eller medisinske egenskaper, så frø av denne arten kan ikke brukes som erstatning for svartfrø. En eterisk olje som destilleres ut av jomfrugrønn inneholder stoffet damascenin og brukes i leppestifter og parfymer. 

Det er ingen kjente bivirkninger av svartfrøolje når den inntas i moderate mengder, men oljen bør ikke inntas av gravide. Store doser av frøene har vært brukt for å fremkalle menstruasjonen, og da de kan forårsake livmorsammentrekninger bør heller ikke frøene brukes under graviditet. Urten tilhører soleiefamilien, som inneholder mange abortfremkallende urter.

Da svartfrø ikke irriterer mageslimhinnene, kan frøene brukes i dietter i stedet for pepper. Frøene er imidlertid noe giftige og bør derfor ikke brukes i større doser. 

http://www.homeremediesweb.com/black-seed-oil-health-benefits.php

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.