Solbær er 1-1½ meter høye, bladfellende busker med opprette, tornefrie greiner og alternerende, stilkete blad. Bladene er inntil 10 cm brede, har tre til fem fliker med grove tenner. De har på undersiden små rødgule kjertler som gir solbærbuskene en karakteristisk og sterkt aromatisk duft. Også greinene, blomstene og bærene avgir aromatiske duftstoffer. De klokkeformede blomstene er relativt små, grønnhvite eller litt rødlige, og sitter 4 til 10 sammen i hengende klaser. Bærene, som modner i juli/august, er svarte og svært aromatiske.

Solbær kommer fra de tempererte områdene av Europa, Vest- og Sentral-Asia og Himalaya. I Norge er solbær kanskje opprinnelig viltvoksende i lavlandet på Østlandet og i Finnmark. På andre steder hvor solbær finnes i naturen her i landet, er nok plantene forvillet fra hager. I naturen vokser solbær helst i fuktig og næringsrik skog eller på elvebredder. Solbær dyrkes i stor stil både i privathager og kommersielt, og mange navnesorter er foredlet fram.

Bladene inneholder bl.a. garvestoffer og eterisk olje, hovedsakelig med terpener og flavonoider (rutin og isoquercitrin). Rutin er et stoff som er virksomt mot gikt og revmatisme.

Bærene inneholder vitamin C, B₁, B₂, B₅, A og E, kalsium, magnesium, mangan, fosfor, kalium, jern, kobber, sink, flere fruktsyrer og pektin (som gir stivt og fint syltetøy og stiv gelé). Videre finnes flavonoider, flavonoler, antocyaniner, prodelfinidiner og 8-15 % sukkerstoffer (fruktose og sukrose). De viktigste antocyaninene i solbær er delphinidin-3-O-rutinosid, cyanidin-3-O-rutinosid, delphinidin-3-O-glukosid og cyanidin-3-O-glukosid. Antocyaninene virker som kraftige antioksidanter som bekjemper frie radikaler og forhindrer celleoksidasjon, og er betennelseshemmende (hemmer produksjonen av inflammatoriske cytokiner og nitrogenoksid, noe som har innvirkning på betennelsestilstander, inkludert astma, kardiovaskulær sykdom, diabetes, fedme og smertebehandling). Andre forbindelser i solbær, som stilbener, ellagitanniner og fenolsyrer, kan virke synergistisk med antocyaniner, som har lav biotilgjengelighet og har en tendens til å nedbrytes raskt når de utsettes for varme eller oksygen. Antocyaninene i solbær har en beskyttende virkning på kapillærårene i kroppen, på samme måte som blåbær (Vaccinium myrtillus). Innholdet av vitamin C i bærene er svært høyt (omkring 180 mg per 100 g frisk frukt, og dette vitaminet er viktig for at kroppen skal kunne ta opp jernet i maten). 100 g friske solbær er angitt å inneholde rundt 1,4 g protein, 15,4 g karbohydrater, 0,4 g fett og 6,8 g kostfiber.

Frøene inneholder en olje med 15-20 % gammalinolensyre (GLA) og 9 % stearidonsyre, noe som gjør dem til en rik kilde for omega-6 fettsyrer. Solbærfrøolje inneholder også opptil 20 % av omega-3 fettsyrene alfa-linolensyre (ALA) og linolsyre.

Bærene er sure, men samtidig søte. De virker immunstyrkende, vitaliserende, urindrivende, astringerende, krampeløsende, betennelsesdempende, febersenkende, blodårebeskyttende, blodårestyrkende, bakteriehemmende og hemmende på influensavirus. Solbær er en kraftig antioksidant.

Solbærfrøolje kan bl.a. motvirke sammenklumpingen av blodplater og har betennelseshemmende virkning. Den er verdifull for blodårene, hud og negler.

Urtete av bladene kan inntas ved feber, diaré, vatersott, betennelser, urinveisinfeksjoner, gikt, revmatisme, hoste, kikhoste, forkjølelse og sår hals. Utvortes i form av gurglevann ved sår hals, heshet og munnsår, og bladene kan brukes på sviende insektstikk og til forbinding på saktehelende sår og byller.

Bærene brukes innvortes mot halsinfeksjoner, tannkjøttbetennelse, forkjølelse, hoste, kikhoste, gikt, revmatisme, urinsyregikt, urinveisinfeksjoner, magesmerter, kolikk, diaré, feber, migrene, høyt blodtrykk og skjøre blodårer.

Solbærfrøolje er gunstig ved revmatisme, svakt forhøyet blodtrykk og hudproblemer som eksem og psoriasis.

Medisinsk brukes både bladene og bærene av solbær. Bladene ble tatt i bruk som medisin allerede på 1600-tallet som et middel mot blærestein og væskeopphopning i kroppen (ødemer). Med sitt innehold av eterisk olje, garvestoffer, vitamin C, sukkerstoffer og organiske syrer har de avkjølende, urindrivende og svettedrivende egenskaper. Ved å stimulere væskeutskillelsen, bidrar bladene til å redusere blodvolumet og dermed senke blodtrykket. Fransk forskning har funnet at solbærblad øker binyrenes utskilling av kortisol og stimulerer på den måten aktiviteten i det sympatiske nervesystemet, noe som kan være nyttig ved behandling av stressrelaterte tilstander.

I urtemedisinen brukes et uttrekk av solbærblad ellers ved vatersott, betennelsestilstander, urinveisinfeksjoner, gikt, revmatisme, hoste, kikhoste, feber og diaré. Solbærblad anvendes derfor ofte som en ingrediens i ulike urteteer. Slike urteteer virker også som et styrkemiddel og kan brukes som en smakfull erstatning for vanlig te. Når man kjøper svart te med solbærsmak, kommer imidlertid ikke smaken av solbærblad, men av tilsatte aromastoffer. En ekte urtete av solbærblad lages ved å la 2-4 g tørkede blad trekke i en stor kopp kokende vann i ca. 10 minutter før bladene siles fra og teen eventuelt søtes litt med honning. Denne urteteen kan drikkes flere ganger om dagen. En teskje tørkede solbærblad tilsvarer ca. 1 g.

Utvortes bruk av solbærblad

Utvortes kan uttrekk av solbærblad (evt. av tørkede solbær) brukes som et gurglevann ved sår hals, heshet og munnsår. Ellers vil man kunne dempe svien fra insektstikk ved å gni friske solbærblad mot stikket. Bladene kan også legges på saktehelende sår og byller.

Solbær har næringsrike bær

Solbær er en velkjent hageplante i Norge, og bærene er av mange høyt skattet når de brukes til syltetøy, gelé, saft, leskedrikker, vin eller likør. En kjent likør av solbær kalles Crème de cassis. Denne blir tradisjonelt blandet med hvitvin eller champagne, og man får en drikk som kalles Kir.

Bærene inneholder svært mye vitamin C, videre vitamin B kompleks, organiske syrer, sukkerstoffer, pigmenter og pektin. De er næringsrike og derfor verdifulle også som mat. Solbær og solbærsaft kan bidra til å øke motstandskraften mot infeksjoner, og er et velsmakende og effektivt middel ved forkjølelse og influensa. Bærene angis som like gode eller bedre enn sitronsaft til pasienter med lungebetennelse, influensa og lignende. På grunn av det høye innholdet av vitamin C, har solbær tidligere vært brukt som middel mot skjørbuk. For å beholde mest mulig av vitaminene, bør man imidlertid ikke koke solbærsaften når man lager seg varm solbærtoddi. Det er bedre å varme vannet først og blande det med saftkonsentrat.

Maurice Mességué lovpriser solbær

En av de som har lovprist solbærenes mange gode egenskaper, er den franske urtelegen Maurice Mességué. Han skriver bl.a. at solbær er fantastisk styrkende og fremmer funksjonen til alle fordøyelsesorganene. De kan stanse kronisk diaré, lindrer kolikk og mageknipe, effektivt bekjempe migrene, dempe feber og kurere ulike infeksjoner i munn og hals (halsbetennelse, vondt i halsen, betennelse i mandlene, tannkjøttbetennelse etc.). Men fremfor alt, sier Mességué, er solbær et fremragende vanndrivende middel og et utmerket middel mot revmatisme. Han påstår at hvis man fråtser i solbær, vil tretthet, leversmerter, artritt og sykdommer i urinveiene bare forsvinne. Den lett stoppende virkningen av solbær skyldes innholdet av garvestoffer, som virker sammentrekkende på slimhinnene i tarmen.

Solbær har blodårebeskyttende og betennelseshemmende virkning

Antocyanine flavonoider som finnes i solbær har årebeskyttende og betennelseshemmende virkning, i tillegg til at de virker mildt krampeløsende og hemmer prostaglandinsyntesen. Stoffene kan også bekjempe den bakterien som vanligvis gir matforgiftning og urinveisinfeksjoner. Fruktekstrakter av solbær har i in vitro forsøk dessuten vist seg å ha en hemmende virkning på influensavirus. Solbær styrker veggene i de tynne kapillærårene i kroppen, og er en kraftig antioksidant. At man gjennom maten får i seg nok antioksidanter, er viktig for redusere mulighetene for å få bl.a. hjertelidelser, hjerneslag, grå stær og kreft.

Solbærfrø som kilde for gammalinolensyre

En olje som presses ut av solbærfrø er en rik kilde for umettede fettsyrer, særlig gammalinolensyre (GLA). Denne fettsyren, som også finnes i frøene til kjempenattlys (Oenothera biennis) og agurkurt (Borago officinalis), virker bl.a. betennelseshemmende. Den er gunstig å innta av personer som lider av revmatisme, svakt forhøyet blodtrykk og hudproblemer som eksem og psoriasis. En skotsk studie viste at solbærfrøolje er svært bra for negleveksten. Svake og sprø negler kan bli styrket av gammalinolensyren som finnes i denne oljen. Et tilskudd på 500 mg av oljen to ganger daglig blir anbefalt, og man bør kunne se resultater i løpet av et par måneder. Ved siden av i kosttilskudd, brukes solbærfrøolje også i hudpleiemidler og kosmetikk. Olje tilsettes ofte vitamin E for å hindre at den harskner.

Andre anvendelsesområder for solbær

En skarp, men verdifull eterisk olje destilleres fra bladskuddene av solbær. Den er kjent som cassis, og brukes i parfymer. Solbærblad kan brukes til plantefarging og gir en gul farge. Fra fruktene får man en blå eller fiolett farge.

Av solbær kan man spise så mye man orker uten at det medfører noen fare. Det er ikke angitt noen advarsler mot bruk av solbærblad som urtete. 

Ulltveit, Gudrun: Hagens frukt og bær. Oslo. N.W. Damm & Søn AS 2004.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.