På norsk blir cordyceps gjerne kalt for åmeklubbe eller larveklubbe, navn som soppen har fått fra sitt parasittiske levevis og at den stikker opp av jorda som en 5-10 cm høy klubbe. Det finnes flere hundre arter som er knyttet til slektene Cordyceps og Ophiocordyceps, og en av de mest bemerkelsesverdige er Ophiocordyceps (eller Cordyceps) sinensis, som på denne siden omtales som cordyceps. Ophiocordyceps sinensis vokser på larver av sommerfugler, særlig Hepialus armoricanus og arter i møll-slekta Thitarodes.

Når vertslarven er død, vokser det opp et 4-11 cm langt fruktlegeme som i den øvre delen har tallrike små flaskelignende organer hvor det produseres trådformete og opptil 0,3 mm lange sporer. Når en spore lander på en insektlarve, spirer den og vokser inn gjennom kitinskallet og begynner å bryte ned larvens indre organer. Etter hvert som larven svekkes, graver den seg ned i jorda, to til fem cm under grastorva og overvintrer der. Neste år vokser soppens fruktlegeme opp, sprer sine sporer og er ferdig til å plukkes av ivrige tibetanske bønder. Tidligere mente kineserne at denne soppen var en plante om sommeren og et dyr om vinteren, og ga den navnet "sommer-plante, vinter-mark".

Cordyceps er viltvoksende på kalde og snørike grassletter over tregrensa i 3000 til 5000 meters høyde i Himalaya, i Tibet, Nepal og høytliggende områder i Kina (i provinsene Sichuan, Qinghai, Guizhou og Yunnan). 

Hele soppen sammen med larven som den vokser ut fra blir brukt. Soppen samles på forsommeren etter at den har vokst opp, men før insektlarven har gått i oppløsning. Drogen tørkes i sola og brukes upreparert.

Cordyceps inneholder bioaktive stoffer som beta-glukaner (som også mange andre sopparter produserer), i tillegg til noen bioaktive nukleosider som cordycepin og adenosin. Små mengder steroler, aminosyrer og polypeptider er også kjent. Men mange av disse stoffene finnes også i andre sopper.

Mer spesifikt er den tørkede drogen av Ophiocordyceps sinensis angitt å inneholde 25 % protein, ulike steroler, polysakkarider, galaktomannaner, 7 % cordyceptinsyre, cordycepin, glutaminsyre, fenylalanin, prolin, histidin, valin, oxyvalin, adenin, adenosin, uridin, uracil, 9,5 % D-mannitol, 18 aminosyrer, ergosterol, vitamin B12, sporstoffer og mettede og umettede fettsyrer (fordelt på 32 % oleinsyre og 68 % linolensyre). Cordyceptin har en bekreftet antibiotisk effekt.

Cordyceps har en søt og skarp smak, en varm energi (styrker yang, den varme og aktive energien i kroppen) og påvirker Nyre- og Lunge-meridianene.

Soppen virker styrkende, stimulerende og øker energinivået, utholdenheten og vitaliteten, den forsinker aldringsprosessen, motvirker stress, reduserer tretthet, virker lett psykoaktiv, stemningsløftende, antidepressiv, er et afrodisiakum som gir økt seksuell yteevne, den beskytter og styrker nyrene og lungene, fremmer åndedrettet, virker slimløsende, betennelseshemmende, antiviral (mot bl.a. influensa, Epstein-Barr og HIV), blodsukkerregulerende, svulsthemmende, immunmodulerende, blodstillende, mykner koronare arterier og øker blodstrømmen til hjertet og hjernen. Cordyceps er en kraftig antioksidant (øker mengden av enzymet superoksid dismutase - SOD).

Cordyceps brukes for å oppnå generelt god helse og økt styrke og utholdenhet. Soppen kan brukes ved stress, tretthet, utmattelse, binyretretthet, lungesykdommer, nyresykdommer som kronisk nyresvikt, kronisk blærekatarr og kroniske betennelser i nyrebekkenet og nyrevevet (pyelonefritt), nattlig urinering, hjertesykdommer som arytmier, iskemisk hjertesykdom og kronisk hjertesvikt, høyt kolesterol, hyperlipidemi (høye verdier av fett i blodet), hepatitt B og andre infeksjonssykdommer, skrumplever, opiumsavhengighet, kreft, astma, kronisk hoste, kronisk bronkitt og andre former for bronkie- og lungeplager, kuldeintoleranse, hukommelsestap (amnesi), fibromyalgi, avkrefting etter borreliose, diabetes, gastritt, erektil dysfunksjon, impotens, lav libido og tinnitus.

I de fleste bøker om medisinske sopper er denne sopparten omtalt som Cordyceps sinensis. I 2007 ble soppen imidlertid ført til slekta Ophiocordyceps, slik at det korrekte vitenskapelige navnet nå er Ophiocordyceps sinensis. Slektsnavnet Cordycepes kommer av cord som betyr klubbe, og ceps som betyr hode. Ophio i det nå gyldige slektsnavnet Ophiocordyceps kommer fra gresk ofis, som betyr orm. Artsepitetet sinensis viser til at soppen stammer fra Kina.

Selv om arter i slektene Cordyceps og Ophiocordyceps gjerne kalles åmeklubber på norsk, brukes cordyceps (skrevet med liten forbokstav og ikke i kursiv) som "norsk navn" på denne siden. Her betyr cordyceps derfor spesifikt arten Ophiocordyceps sinensis.

Slik vokser og høstes cordyceps

Cordyceps tilhører familien Ophiocordycipitaceae (tidligere Clavicipitaceae), hvor artene parasitterer på insekter og andre leddyr. Denne typen sopper kalles derfor entomofage (lever på insekter). Det finnes mange arter av slike "åmeklubber", og de er parasittiske sopper som lever på larver av ulike sommerfugler og møll-arter. Soppen angriper og vokser på insektlarver, spesielt fra slekten Thitarodes. Ophiocordyceps sinensis trives fra 3000 til 5000 meter over havet, i kalde, graskledde alpine enger i Tibets autonome region (Xizang) og i de kinesiske provinsene Sichuan, Gansu, Qinghai og Yunnan, i tillegg til i noen få nepalesiske, bhutanske og indiske områder av Himalaya. De infiserer vertene, hvorav Thitarodes armoricanus er den vanligste. Disse larvene lever i de samme områdene hvor cordyceps trives, og de tilbringer opptil fem år nede i jorda før de forpupper seg. Sporene av cordyceps spres med vinden til planter og kommer der i kontakt med Thitarodes-larvene, spesielt når disse kryper opp for å livnære seg på røtter og urteaktig vegetasjon. Larvene kan spise sporene, de fester seg utenpå eller komme inn i kroppen gjennom munnen eller luftveiene. Når insektlarven blir angrepet av soppen, invaderer mycelet larvens kropp, fyller hulrommene, dreper insektet og erstatter til slutt vevet inne i verten med sopphyfer. Den døde larven ser gulaktig til brun ut, mens det sylindriske og kølleformede fruktlegemet er 5-15 cm langt og mørkebrunt til svart av farge. Det vokser opp om våren og forsommeren og stikker da ut av larvens panne. Lengden på larvene varierer omtrent fra 3 til 6 cm, og lengden på den tørre soppen er fra 3 til 10 centimeter. Innhøstingssesongen strekker seg normalt fra begynnelsen av mai til midten av juni. Soppen graves opp av jorden med en hakke eller en liten kniv, og det er viktig å ikke skade larven, for da vil soppen ha mindre verdi. Etter at jorden som innkapsler larven er fjernet, brukes både larven og sopplegemet. Også soppens hvite eller gulaktige mycel som kapsler inn larven blir skrelt av. Soppen blir deretter renset og tørket på et kjølig sted ved konstant temperatur.

En svært populær og verdifull sopp

På grunn av påstander om at soppen gir økt energi, utholdenhet, seksuell yteevne og vitalitet, og at den kan forsinke aldringsprosessen og motvirke stress, er cordyceps en av de mest populære medisinske soppene i mange land, bl.a. i USA. I Asia har soppen vært kjent og brukt i mange hundre år, men på grunn av at den var så sjelden, var den i tidligere tider bare tilgjengelig i det keiserlige palass. Kanskje er en av grunnene til at cordyceps har fått ry for å styrke potensen knyttet til hvordan den ser ut. Signaturlæren indikerer at en urt eller en sopp som har gunstige egenskaper og virkning på kroppen, gjenspeiles i hvordan den fremstår. I dette tilfelle ser soppen ut som en fallos som peker rett opp fra hodet på sommerfugllarven.

Cordyceps ble i sin tid solgt for fire ganger sin vekt i sølv. I våre dager må du kanskje betale enda mer for villinnsamlede sopper av god kvalitet. I våre dager er cordyceps mest kjent i form av et kosttilskudd som idrettsutøvere bruker for å få mer energi og økt utholdenhet under konkurranser. 

Bruk av cordyceps i tradisjonell kinesisk medisin

I tradisjonell kinesisk medisin blir det sagt at cordyceps har en søt og skarp smak og den er varm av natur (styrker yang). Cordyceps er verdsatt primært for sin ekstraordinære evne til å øke energien og redusere tretthet. Soppen har vært sentral i tradisjonell kinesisk medisin i mer enn 1300 år, og de første opplysningene om dens bruk er datert tilbake til Tang dynastiet i år 620 e.Kr. Hvis man skal tro på den fortalte historien, var det gjetere av yak-okser i Himalaya i det gamle Tibet og Nepal som først merket seg effekten av cordyceps, da dyrene de gjette ble betydelig mer lystige og friske etter å ha beitet i områdene hvor det vokste cordyceps.

Den medisinske virkningen til cordyceps er knyttet til at den påvirker lunge- og nyre-meridianene. Gjennom mange århundrer har cordyceps derfor vært et middel som har blitt brukt til behandling av nyre- og lungesykdommer. I tradisjonell kinesisk medisin sies det at nyrene er "roten til livet" og lungene er "Qi til hele kroppen". Siden cordyceps virker på nyre-energien, blir den foreskrevet ved mange ulike plager. Soppen er vist å ha betennelseshemmende, antioksidant, blodsukkerregulerende, nyrebeskyttende, svulsthemmende og immunmodulerende virkning.

I tradisjonell kinesisk medisin blir cordyceps brukt alene eller i kombinasjon med andre urter ved blant annet gastritt, livmorhalskreft, kreft i munnen, hepatitt B og andre infeksjonssykdommer, impotens, kronisk hoste, astma, bronkitt og andre former for bronkie- og lungeplager, i tillegg til å beskytte nyrene når man bruker medisiner som kan stresse eller skade dem. Cordyceps er ofte anbefalt som et generelt styrkemiddel for eldre for å styrke yang (den varme og aktive energien i kroppen).

Kinesiske idrettsutøvere har begynt å bruke cordyceps som et generelt kosttilskudd for å øke vitaliteten og energien, og for å oppnå raskere restitusjon etter trening. I tradisjonell kinesisk medisin har leger lenge brukt soppen til å behandle unormal tretthet, og personer som lider av tretthet har rapportert om oppløftende resultater. Den subjektivt vurderte forbedringen omfattet alt fra utmattelse og kuldeintoleranse til svimmelhet, nattlig urinering, tinnitus, hyposeksualitet og hukommelsestap (amnesi).

Cordyceps gir økt energi

Ekstrakter (alkoholbaserte tinkturer) av cordyceps virker som et styrkemiddel og et afrodisiakum, og har bl.a. vært brukt som middel ved opiumsoverdoser eller som en kur ved opiumsavhengighet. Allerede på 1800-tallet ble det rapportert at egenskapene til cordyceps lignet de som ginseng (Panax ginseng) har, og soppen ble brukt til å styrke og gjenoppbygge kroppen etter utmattelse og langvarig sykdom. I Kina blir en matrett der cordyceps er kokt sammen med and særlig anbefalt som næringstilskudd for eldre, og et slikt måltid anses å være like kraftfullt som å innta 50 g ginseng. Faktum er at enhver kan ha nytte av å bruke cordyceps som en generell forynger, og særlig når kroppen skal ta seg inn igjen etter en sykdom. Placebokontrollerte studier har funnet at cordyceps kan hjelpe til å bedre hjernefunksjonen og være til nytte for eldre pasienter med utmattelsestilstander. Cordyceps synes også å øke personers utholdenhet, og siden soppen er så effektiv til å øke energien og redusere tretthet, er cordyceps populær og effektivt som tilskudd for eldre som ønsker å motvirke døsigheten som gjerne følger med aldringen. Cordyceps kan videre være verdifull for pasienter som skal komme seg etter en operasjon eller følgene av en avkreftende sykdom. Den anbefales gjerne til pasienter som lider av fibromyalgi eller avkrefting etter borreliose.

Slik virker cordyceps

Man mener at den energigivende virkningen til cordyceps skyldes innholdet av beta-glukaner. På samme måte som beta-glukaner fra andre kilder, leverer disse oksygen til kroppen på celle-nivå, noe som ikke bare minsker forekomstene av sykdommer, men også øker energien og styrken. Cordyceps hjelper til å øke produksjonen av adenosin trifosfat (ATP) i kroppen. ATP er den primære energikilden som brukes av kroppens celler, og er et stoff som er helt grunnleggende for energitransporten i alle levende organismer. Cellene bruker denne energien for at vi skal kunne bevege oss, og gjør at organene kan gjennomføre nødvendige prosesser. De som har for lite ATP vil mangle energi, men klarer man å gjenoppretter lagrene av ATP, f.eks. med å bruke cordyceps, vil energien komme tilbake og gjøre oss i stand til å yte mer.

Cordyceps evne til å bedre flyten av oksygen og øke ATP, gjør at den kan ha en betydningsfull påvirkning på plager i luftveiene, som astma og bronkitt. I tillegg kan soppen framvise en betennelseshemmende virkning, noe som generelt gir bedre helse, bedre blodsirkulasjon og hjertehelse, og senkning av kolesterolverdiene. Studier har vist at cordyceps har en balanserende effekt på binyrehormonene og beskytte mot binyretretthet. Mange holistiske leger foreskriver derfor cordyceps for å støtte og gjenopprette funksjonen til binyrene.

Cordyceps har vært gjenstand for tallrike medisinske studier for å kartlegge de virksomme innholdsstoffene og deres virkemåte. Det er særlig to forbindelser som har tiltrukket seg oppmerksomhet, cordycepin og cordycepinsyre. Cordysepin er nesten identisk med adenosin, et nukleosid, som sammen med fosfatgrupper danner nukleotider, selve byggesteinene i DNA og RNA. Dokumenterte medisinske undersøkelser har vist at cordycepin og nærstående forbindelser regulerer kolesterolet og bedrer blodsirkulasjonen og utholdenheten ved at kroppen utnytter oksygenet bedre. Det var særlig disse egenskapene som gjorde soppen kjent da kinesiske kvinnelige langdistanseløpere til stor overraskelse vant og satte formidable verdensrekorder under verdensmesterskapet i Stuttgart i 1993. Det har imidlertid vært reist tvil om det bare var cordycepin som gjorde utslaget, da den kinesiske friidrettstreneren seinere ble dømt for illegal doping.

Noen av soppens virkestoffer, bl.a. cordycepin, har vist potensiale til både å kunne forebygge og behandle kreft, bl.a. ved å indusere apoptose (programmert celledød) og autofagi (selvfortæring), få svulster til å krympe, hemme dannelsen av metastaser og modulere immunsystemet gjennom å stimulere lymfocyttproduksjonen. En rekke studier har vist at cordyceps har immunmodulerende virkning. Virkningen på immunsystemet er blitt studert i kombinasjon med cellegift og strålebehandling ved behandling av lungekreft, og pasientene viste bedre toleranse for disse terapiene med tilskudd av cordyceps. Soppen er rapportert å ha anti-tumor virkning mot lungekreft hos både mus og mennesker. Cordyceps kan også framvise antiviral aktivitet mot bl.a. influensa, Epstein-Barr og HIV.

Virkningen av cordyceps på hjerte og blodårer

Studier på både mennesker og dyr har vist mange gunstige effekter av cordyceps på hjerte-karsystemet. Dette omfatter positive studier med hensyn på arytmier, iskemisk hjertesykdom og kronisk hjertesvikt. Interessant er det også at dyrestudier har vist at cordyceps kan mykne koronare arterier og øke blodstrømmen til hjertet. Effekten på blodsirkulasjonen er også vist å øke blodtilførselen til hjernen.

Det synes som om cordyceps kan hjelpe til å beskytte mot åreforkalkning ved å minke dannelsen av plakk, noe som skjer gjennom å redusere viskositeten til blodet. I en studie ble pasienter med hjertesykdom gitt tre gram cordyceps daglig i tre måneder, og de viste betydelig reduksjon i blodets viskositet. I en studie ble hjertesyke pasienter gitt tre gram cordyceps daglig i 12 uker. Blodviskositeten ble redusert og det ble også mengden kolesterol. I en stor to-måneders studie av 273 pasienter som inntok ett gram cordyceps tre ganger daglig, sank kolesterolverdiene med i gjennomsnitt 17 %. Det er vist at vannekstrakter av cordyceps mykner opp aorta med 40 % under stress, noe som kan forklare en mulig effekt på idrettsutøvere. Mer enn 80 % av pasienter som inntok 1,5 g cordyceps daglig i to uker viste bedring i ventrikulær arytmi. Andre studier synes å bekrefte denne gunstige effekten, som synes å bli bedre ved kontinuerlig inntak av tilskuddet.

Kinesiske leger har brukt cordyceps også for å behandle hyperlipidemi, en sykdom som forårsakes av høye fettverdier i blodet. Hvordan soppen virker for å behandle denne sykdommen, er ennå ikke helt forstått. Cordyceps er vist å kunne øke mengden av enzymet superoksid dismutase (SOD), en av kroppens naturlige antioksidanter. Hos pasienter i en alder mellom 60 og 84 år viste en placebo-kontrollert studie at mengden SOD økte til verdier som vanligvis ses hos personer mellom 17 og 21 år.

Cordyceps ved hepatitt

Det er videre erfaring med at cordyceps har god behandlingseffekt ved noen tilfeller av hepatitt B, og soppen er vist å være nyttig for pasienter som lider av skrumplever, en sykdom som kan være et resultat av at leveren ikke helbredes etter å ha vært angrepet av hepatitt. En studie med 32 hepatitt B pasienter som ble gitt 3,75 g cordyceps per dag i 30 dager, viste bedring i leverfunksjonen hos 23 av pasientene. I en klinisk studie med 256 pasienter med kronisk viral hepatitt, hjalp soppen 80 %. Man mener at 350 millioner personer på verdensbasis lider av hepatitt, og av dem dør 1 million årlig av sykdommen. En annen studie av 22 pasienter med skrumplever etter hepatitt viste at ved å gi 6-9 g cordyceps daglig i tre måneder, ble alle pasientenes symptomer bedret. Skrumpleverceller forsvant hos 15 av pasientene og minket betraktelig hos seks andre.

Noen flere anvendelsesområder for cordyceps

Ut fra det som er beskrevet over, har cordyceps mange viktige bruksområder og har i ulike studier vist seg å være effektiv også ved følgende tilstander:

Høyt blodsukker: Cordyceps kan bidra til å senke blodsukkerverdiene, noe som er godt nytt for pasienter med diabetes. I en klinisk studie av 42 pasienter med diabetes type 2, inntok halvparten en urteblanding som inneholdt cordyceps, og den ander halvparten bare urtene. 55 % av pasientene i den siste gruppen viste bedring i blodsukkerverdiene etter 30 dager, mens hele 95 % av de som inntok blandingen med cordyceps viste bedring. Pasienter som har en tendens til å ha for lavt blodsukker, bør imidlertid bruke soppen bare etter konsultasjon med lege. Hvis du har en tendens til å være trett eller ha anoreksi, kan blodsukkeret allerede være for lavt, og ved da å innta cordyceps kan dette problemet øke og forårsake uønskede helsekomplikasjoner.

Luftveisplager: Cordyceps har en lang historisk bruk som en naturlig behandling av kroniske luftveisplager som astma og kronisk bronkitt. Ulike studier har vist at cordyceps ga en bedre funksjonen til luftveiene, bl.a. ved å utvide bronkiene, dempe betennelser og virke slimløsende. Dette gjør at man får mer oksygen inn i cellene i kroppen og dermed øke utholdenheten. Det tar imidlertid fire til seks uker for astmatikere å merke bedring, og man trenger å bruke tilskudd av soppen kontinuerlig for å opprettholde effekten. Og da er det bra at cordyceps kan brukes over lang tid uten noen problemer.

Nyre-helse: Denne merkverdige soppen har kinesiske leger stolt på ved behandling av kroniske nyresykdommer som kronisk blærekatarr, nyresvikt, kroniske betennelser i nyrebekkenet og nyrevevet (pyelonefritt). Studier har også vist at soppen har en beskyttende virkning mot kjemiske gifters virkning på nyrene. For eksempel fant en studie av 30 pasienter med kronisk nyresvikt at behandling med cordyceps resulterte i en generell bedring av nyrefunksjonen.

Tinnitus (øresus): Det er gjort en studie med et uttrekk av cordyceps på 23 pasienter med tinnitus. Åtte ble rapportert å bli kurert og ni fikk betydelig bedring, mens seks opplevde ingen bedring. Forskerne konkluderte med at cordyceps kunne være effektiv mot tinnitus som var forårsaket av væskeansamling i mellomøret, men var ikke effektivt i tilfeller med langvarig forstyrrelse av hørselsnerven.

Cordyceps kan brukes som et afrodisiakum

Det er også et interessant faktum at cordyceps er kjent for å være til hjelp ved lav seksualdrift og således virke som et afrodisiakum. Den første kjente teksten som nevner dette, er en tibetansk urtebok fra 1400-tallet hvor et helt kapittel er viet soppen: "An ocean of aphrodisiacal qualities". Cordyceps har lenge vært brukt i tradisjonell kinesisk medisin for behandling av seksuell dysfunksjon og mannlig impotens. En klinisk studie på seksuell dysfunksjon hos menn viste en 64 % bedring (183 av 286 pasienter) etter å ha inntatt ett gram cordyceps tre ganger daglig. Det ga langvarig virkning i tilfeller av impotens, frigiditet og seksuelt ubehag. Den afrodisierende virkningen er knyttet til både cordycepinsyre og deoksyadenosin, som begge kan være til hjelp ved erektil dysfunksjon ved å gi økte testosteronverdier og øke blodstrømmen til de rette stedene. Mens man i Kina spiser selve soppen, er det i Tibet vanlig å knuse den og blande den med urter og andre ingredienser, noe som sies å balansere og forsterke effekten. På samme måte som cordyceps påvirker yak-oksene i Himalaya, kan soppen være til hjelp for oss mennesker i senga. Det er ikke uten grunn at soppen har fått kallenavnet "cordysex", og den kjente entobotanikeren Mark Plotkin kaller cordyceps for "soppverdenens Viagra".

Innsamling av cordyceps gir lokalt god inntjening

Omtrent 95 % av viltvoksende Ophiocordyceps sinensis blir funnet i Tibet. Det å høste cordyceps i naturen er ekstremt utfordrende, men kan lokalt gi store inntekter. På grunn av den høye prisen, finkjemmer tibetanske familier høytliggende platåer meter for meter på jakt etter fruktlegemer. I våre dager håper innsamlerne å kunne finne omkring 10 sopper per person på en dag. Salg av noen få sopper kan livnære en familie i lang tid, i tillegg til å gjøre det mulig for dem å kjøpe nødvendige redskaper, klær og andre gjenstander. I et godt år kan innhøsting av cordyceps utgjøre 90 % av inntekten til en person, og omkring 40 % av den totale inntekten på landsbygda i Tibet.

Denne typen intensiv høsting er definitivt ikke bærekraftig i det lange løp. Selv om cordyceps-innhøsting har styrket økonomien på de stedene der soppen kan samles, har det hatt en kraftig innvirkning på hele økosystemet, det biologiske systemet til møll-insektene og vegetasjonen som gir dem føde, i tillegg til dyrene som jakter på møllene. Man har gjort mange forsøk på å dyrke denne soppen på larver i laboratorier, men det er ennå ikke kostnadseffektivt. Så vær oppmerksom på at et hvilke som helst produkt du kjøper som påstås å inneholde Ophiocordyceps sinensis (eller Cordyceps sinensis), høyst sannsynlig ikke inneholder denne soppen, men helst en annen soppart, trolig Cordyceps militaris.

Produkter med cordyceps

Siden villinnsamlet cordyceps er så kostbar, er cordyceps-produkter som selges i Vesten derfor vanligvis laget av dyrket mycel av Cordyceps militaris, en art som er en nær slektning til Ophiocordyceps sinensis og som har lignende virkning som den viltvoksende Ophiocordyceps sinensis. C. militaris kan derfor være en god erstatning for O. sinensis, fordi den har mange av de samme aktive forbindelsene og gir støtte til lignende biologisk aktivitet. C. militaris er relativt enkel å formere og dyrke, og har ført til nye vitenskapelige funn av helseegenskaper og økt forbrukeretterspørsel. Derfor er denne arten mye brukt i tradisjonell kinesisk medisin for å styrke immuniteten, metabolismen og nervesystemet. Når man skal anskaffe cordyceps, bør man se etter produkter som inneholder en kombinasjon av mycel og fruktlegemer.

I og med at det ikke er mulig å samle nok cordyceps i naturen, har det i Kina blitt utviklet kommersielle fermenteringsmetoder. Disse metodene blir nå brukt også i Vesten for å produsere soppen kommersielt. Cs-4 er en isolert stamme av viltvoksende cordyceps som har vært brukt i mange studier. Produkter med Cs-4 brukes av klinikker gjennom hele Kina, og nylig også i vestlige land. Teknisk sett skal denne stammen har navnet Paeciliomyces hepialis, som til 99,6 % ligner rDNA-sekvensene til Ophiocordyceps sinensis. Det blir produsert mye av dette produktet i Nord-Amerika og Asia, og det finnes i de vanligste produktene som blir kalt cordyceps i hyllene på helsekostbutikker. Tilstedeværelsen av cordycepin (3’deoxyadenosin) avhenger av dyrkningsmetoden og høstingen. Produkter som bruker flytende kultur eller gjæring, dyrket i Kina, inneholder polysakkarider, men lite cordycepin. At et produkt påstås å inneholde 40 % polysakkarider betyr derfor lite.

Anvendelse og dosering

Siden det er begrenset tilgang på cordyceps som er samlet i naturen, og slik sopp er ekstremt dyr, er det som selges som kosttilskudd av cordyceps basert på Cs-4 mycel ekstrakt av dyrket sopp. Produkter som selges inneholder normalt 800 til 2400 mg av et varmtvannsuttrekk eller etanolekstrakt fra fermentert mycel av Cordyceps sinensis stamme Cs-4, som inneholder minst 14 % polysakkarider (beta-glukaner), 6 % cordycepinsyre og 0,15 % adenosin. Anbefalt dosering er 1-3 stk. 400 mg kapsler to ganger daglig på tom mage.

Hvis man har tilgang på cordyceps som pulver, er anbefalt dosering 2 g som inntas 2-3 ganger daglig. Av en 1:5 tinktur med 40 % alkohol kan man innta 10-15 dråper 2-3 ganger daglig. Å kombinere cordyceps med inntak av vitamin C, sies å øke effekten av soppen.

Cordyceps regnes som et svært trygt naturmiddel å bruke. Med tanke på likheten i innhold av kjemiske stoffer i ulike medisinske sopper, kan inntak av cordyceps gi oppblåst mage, diaré eller tørr munn.

Cordycepes skal ikke brukes under en pågående infeksjon med feber, f.eks. ved influensa. Siden cordyceps fungere som en immunmodulator, bør soppen brukes med forsiktighet eller unngås av pasienter som har gjennomgått organtransplantasjon og som bruker immunundertrykkende medisin. Før en operasjon bør man slutte å innta tilskudd med cordyceps, da soppen kanskje kan medføre økt blødning under operasjonen. Hvis man har en blødningsforstyrrelse, bør man heller ikke bruke tilskudd med cordyceps fordi det kan forsinke blodkoaguleringen enda mer. Gravide og ammende bør trolig også unngå å ta kosttilskudd med cordyceps, da det til nå ikke er nok kunnskap om soppen er trygg å bruke for disse gruppene.

Cardi, Francesca & Alessandro Boesi : Cordyceps sinensis Medicinal Fungus: Traditional Use among Tibetan People, Harvesting Techniques, and Modern Uses.  Herbalgram, Issue 83 (2009)

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.