Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > JAVATE  

JAVATE
Orthosiphon aristatus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Indisk nyrete. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Orthosiphon aristatus (Blume) Miq.
Orthosiphon stamineus Benth.
Orthosiphon spicatus (Thunb.) Bak.
Orthosiphon spiralis Lour.
Clerodendranthus spicatus (Thunb) C.Y.Wu ex H. W. Li
Clerodendrum spicatum Thunb.
Ocimum aristatum Blume.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Njurte.
DANSK:  Javate / Indisk nyrete.
FINSK: Intialainen munuaistee.
ENGELSK:  Java tea / Cat's whiskers / Long-stamened orthosiphon.
TYSK:  Katzenbart / Javatee.
FRANSK:  Thé de Java / Moustache de chat.
INDONESISK:  Kumis kutjing / Koemis koetjing (som oversatt til norsk betyr "katteværhår").
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).

BOTANISK BESKRIVELSE
Javate er en flerårig urt (også beskrevet som en liten busk) som ligner peppermynte. Den firkantete stengelen blir normalt 70-90 cm høy og har motsatte / tydelig tannete blad med korte bladstilker. Bladene er kileformet nederst, 5-10 cm lange, spisse og dekt med hår på begge sider. Blomstene er små og rørformede, hvite eller lilla, og med bemerkelsesverdig lange støvbærere som strekker seg langt utenfor blomsten. Disse støvbærerne er svært typiske og gjenspeiles i det indonesiske navnet på urten, koemis koetjing, som kan oversettes med "katteværhår".
 
UTBREDELSE
Javate er hjemmehørende i Sørøst-Asia, Malaysia og Australia. Urten dyrkes nå som medisinplante i Indonesia (særlig på Java), Taiwan, Australia, Georgia (i Kaukasus) og Vietnam.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Orthosiphonis folium: Blad av javate. Bladene samles inn rett før planten blomstrer, tørkes og benyttes hovedsakelig i te.
 
INNHOLDSSTOFFER

Javate innholder store mengder kaliumsalter (omkring 3 %) og små mengder (opptil 0,3 %) av en kompleks eterisk olje med borneol, limonen, thymol og seskviterpenoider. Andre interessante innholdsstoffer i urten er en rekke flavonoider (som eupatorin, rhamnazin, scutellarein tetrametyleter, salvigenin og sinensetin), i tillegg til flavonolglykosider. Kaffesyreestere finnes i form av rosmarinsyre, sammen med mono- og dicaffeoultartarsyre og mindre mengder av lithospermsyre. Det finnes også diterpener (som orthosiphononene A og B, orthosipholene A, B, F, G og H, pimarane neoorthosipholene A og B, og staminol), noen triterpener og saponiner.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Urindrivende, øker utskillelsen av natriumklorid, urinstoff og urinsyre, svakt krampeløsende på urinveiene, blodsukkersenkende, blodåreutvidende, blodtrykkssenkende, bakteriehemmende, sopphemmende, betennelseshemmende, cytostatisk og antioksidant.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Kroniske betennelser i nyrer og blære, blærekatarr, nyrekatarr, bakterier i urinen, irritabel blære, nyrestein, nephrosclerosis, høyt blodtrykk, diabetes, gallestein, urinsyregikt og revmatisme. 
 
 
JAVATE

På Java har te av denne planten tradisjonelt vært brukt som et urindrivende, antidiabetisk og blodtrykkssenkende middel. Den blodsukkersenkende virkningen er påvist eksperimentelt hos rotter med diabetes. Andre rapporterte egenskaper til javate er en antibakteriell, sopphemmende, betennelseshemmende, krampeløsende og cytostatisk (motvirker vekst av celler) virkning, samt at urten har antioksidantegenskaper. Triterpener, saponiner, flavonoider og monoterpener kan være ansvarlig for de angitte egenskapene. Sinensetin og scutellarein hemmer enzymet 5-lipoksygenase, og dette kan delvis forklare den betennelseshemmende virkningen.

Javate ved urinveissykdommer

Javate brukes hovedsakelig som et urindrivende middel i tilfeller av kroniske betennelser i nyrer og blære, ved blærekatarr, nyrekatarr, bakterier i urinen og irritabel blære. I tillegg til å være urindrivende, stimuleres også utskillelsen av nitrogenforbindelser og natriumklorid. Det er antydet av urten kan forårsake en utvidelse av urinrøret slik at små nyresteiner kan fraktes ut med urinen. Ved de nevnte plagene kan urten brukes alene, eller i kombinasjon med andre urter i teblandinger eller andre preparater for urinveiene. På Java er urten tradisjonelt også brukt til behandling av høyt blodtrykk og diabetes. Videre er den i folkemedisinen anvendt mot gallestein, urinsyregikt og revmatisme.

Med bakgrunn i den tradisjonelle bruken av javate i Øst-Asia, har urtens medisinske egenskaper i de seinere årene også blitt mer kjent i vestlige land, og til tross for langvarig bruk i Østen har "indisk nyre-te" blitt markedsført som en ny oppdagelse. Selv om javate stedvis finnes i store mengder i naturen, har ikke innsamlinger fra disse forekomstene vært nok til å møte den voksende etterspørselen rundt om i verden. Derfor blir urten nå også dyrket kommersielt.

Det vil være feil å forvente seg "mirakelvirkninger" av javate. Kronisk blærekatarr og den mer alvorlige sykdommen nephrosclerosis (nyresykdom som særlig angriper nyrenes årer, med fortykkelse av deres vegger) kan neppe helbredes med urten, men symptomene ved disse sykdommene kan nok lindres noe. Javate vil ellers kunne forsterke virkningen av andre urter for blære- og nyrebetennelser, som for eksempel melbær (Arctostaphylos uva-ursi).

Anvendelse og dosering

Javate anvendes primært i form av urtete. Vanlig dosering er 2-3 g tørket urt som får trekke i 150 ml kokende vann. Dette drikkes 2-3 ganger daglig. Maksimal daglig dose som bør inntas er angitt til 6-12 g av den tørkede urten, eller ekstrakt som tilsvarer dette. Tinkturer og tabletter med javate finnes også, og disse er normalt standardisert opp mot flavonoidinnholdet i urten.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner er kjent. Vær oppmerksom på at urindrivende terapier er kontraindikert hvis ødemer i kroppen skyldes redusert hjertefunksjon, men bortsett fra dette er det ikke angitt noen kontraindikasjoner for javate. Det finnes ingen tilgjengelige data vedrørende bruk av javate under graviditet og amming, og av den grunn bør javate kanskje unngås av gravide og ammende.

 
KILDER
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Thomson, William A.R.: Medisinske urter.  Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 10.09.2016
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn