SØL |
Palmaria palmata |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Soll, rødsoll, raudsoll,
sauesoll, smalatare, blom. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Palmaria palmata
(L.) Kuntze |
Rhodymenia palmata
(L.) Grev. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
NORDSAMISK: Stuollá. |
SVENSK: Søl
/ Rödsallat. |
DANSK: Søl. |
ISLANDSK: Søl. |
FINSK: Dulse. |
ENGELSK: Dulse
/
Red dulse / Irish dulse / Purple dulse / Dillisk / Dilsk / Varette / Sea kale. |
TYSK: Lappentang
/ Dulse / Söl. |
FRANSK: Dulse. |
SPANSK: Dulse. |
|
FAMILIE |
Palmariaceae. |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Søl er en
bladformet, litt læraktig rødalge som kan bli opptil 50 cm lang, men
som vanligvis er 10-20 cm. Flere individer vokser ofte ut fra en
felles liten hefteskive, uten noen tydelig stilk. Bladet kan være
gaffeldelt i brede fliker, og har ofte brede utvekster (nye blad) i
bladkanten. Fargen på nye skudd er frisk rød, mens eldre planter
gjerne er mer mørkerøde. Søl er flerårig, men overvintrer i redusert
tilstand. |
|
|
UTBREDELSE |
Søl er utbredt langs
Atlanterhavskysten i Europa, fra Portugal til Baltikum. Arten finnes
også langs kystene av Island og Færøyene, i arktisk Russland,
arktisk Canada, Alaska, Japan og Korea. Søl er vanlig i Norge og er
utbredt fra Oslofjorden til Finnmark. I Sverige finnes den langs
vestkysten og et stykke inn i Øresund. Algen vokser ofte på
tarestilker, og på fjell fra strandsonen og ned til ca. 20 m dyp.
Plantene er best utviklet på utsatte lokaliteter og er ikke særlig
vanlig inne i fjordene. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hele algen brukes,
og søl kan samles hele året, men det sies at den er best tidlig på
sommeren. Holmboe (1941) skriver imidlertid at søl helst skal samles
i august-september. Denne rødalgen kan benyttes rå som grønnsak, men også forvellet, syltet eller
marinert. Skal algen lagres lenge, bør man skylle den i ferskvann og
la den tørke i solen. Søl har en god, litt nøtteaktig smak og er
lett fordøyelig.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Polysakkarider (xylaner),
proteiner (med både essensielle og ikke essensielle aminosyrer),
ikke-proteindannende aminosyrer (histidin, citrullin), vitaminer (C,
provitamin A (=karoten), B-kompleks og α-tokoferol), mineraler
(inneholder alle sporstoffene som mennesket trenger), fytosteroler
(5-steroler som desmosterol, m.fl.) og andre stoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Avførende (bulk
laksativ), kvalmedempende, hindrer skjørbuk, legende ved
hudsykdommer. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
I folkemedisinsk
tradisjon har søl vært brukt mot forstoppelse, kvalme, sjøsyke,
hodepine, feber, skjørbuk, innvollsorm og hudsykdommer. |
|
|
|
SØL |
Særlig fra Island,
Orknøyene, Irland og Skottland kjenner man til at søl har vært brukt
i folkemedisinen. Det har vært en utbredt oppfatning at algen har en
styrkende virkning når den spises rå direkte fra sjøen, og på
Orknøyene ble det sagt at ved å spise denne algen var man beskyttet
mot alle sykdommer unntatt svartedauden. Både i Skottland og Irland
ble søl brukt som behandling mot en rekke sykdommer, inklusive
forstoppelse, hodepine, skjørbuk, innvollsorm og hudsykdommer, i
tillegg til mot feber.
På Hebridene ble et
omslag av søl på 1600-tallet bruk for å støte ut morkaken etter en
fødsel. Islendingene brukte søl som medisin mot kvalme og sjøsyke, som
forebyggende og lindrende middel ved spedalskhet og hudsykdommer, og mot
forstoppelse og skjørbuk. Søl inneholder ikke de samme polysakkaridene
som krusflik (Chondrus crispus), og
har hatt langt mindre anvendelse enn denne mer kjente rødalgen.
Søl som mat
Søl spilte i tidligere
tider en viktig rolle som føde for både mennesker og dyr, og på Island
finner man en rik tradisjon knyttet til bruk av algen som går tilbake
til 900-tallet. Middelalderske lover vitner om at søl var vanlig og
viktig mat, og at eiendomsretten til voksestedene måtte vernes. På
Island har tradisjonen med bruk av søl som mat vært levende helt frem
til nyere tid. Nordmenn spiste også søl, og enkelte steder nordpå ble
algen kalt for soll. Selv om tradisjonen med å spise søl har gått ut hos
oss, blir algen fremdeles brukt som mat i mange andre land.
Jens Holmboe skriver i boken "Gratis
mat av ville planter" fra 1941 følgende om bruk av søl som mat: "Den
skal helst samles i august-september, skylles godt i ferskvann, og når
den er blitt helt tørr, pakkes den ned i tønner. Godt sammenpakket tåler
den å oppbevares lenge. På Island spises den frisk på brød omtrent som
ost, eller en koker den med melk eller vann til en slags grøt".
I England og Frankrike
anses søl for å være den beste algen, og spises der rå sammen med fisk,
poteter og smør. Den kan også brukes kokt, ristet, frityrstekt eller
tørket som en smaksetter sammen med grønnsaker. Videre kan søl kokes
sammen med melk og rugmel til en grøt, men algen krever ganske lang
koketid for å bli mør. Algen kan også kuttes i små biter og blandes med
smør, eller vaskes og soltørkes for å kunne tygges som tobakk. I Irland
og Skottland selges tørket søl i små pakker som snacks under navnet
Dulse. I Canada spiser man kandisert søl som godteri, og på
Kamtsjatka blir søl gjæret til en alkoholholdig drikk. Søl har en litt
salt, nøtteaktig smak. Algen tåler godt tørking og taper seg ikke ved
oppbevaring. Den blir snarere bedre ved lagring, fordi den skiller ut et
søtt stoff.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen rapporter om
kontraindikasjoner eller bivirkninger når søl inntas i fornuftige
mengder. |
|
 |
Flere bilder av
søl |
|
KILDER |
Darwin, Tess: The Scots Herbal. The Plant Lore of Scotland.
Edinbirgh, Birlinn Ltd 2008. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Fredriksen, Stein: Alger som
nyttevekster. Tidsskriftet Sopp og nyttevekster nr. 4
2007, s.10-13. |
Hatfield, Gabrielle:
Hatfield's Herbal. London, Allen Lane 2007. |
Holmboe,
Jens: Gratis mat av ville planter.
Oslo, Nikolai Olsens Boktrykkeri 1941. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Nyttevekstforeningen:
Nyttevekstboka. Oslo, Dreyers
Forlag 1979. |
Rueness, Jan:
Norsk algeflora. Oslo, Bergen, Tromsø. Universitetsforlaget 1977. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New
Jersey, Herbacy Press 2003. |
Åsen, Per Arvid:
Illustrert algeflora. Oslo, J. W. Cappelens Forlag a.s 1980. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 03.04.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|