Bikkjenever er en bladlav som kan bli flere desimeter i diameter. Lobene er 2-3 cm brede, avrundete og ofte buklete, og som regel med nedbøyd kant. Oversiden er grå til brungrå og mer eller mindre filthåret. Undersiden er lys med tydelig avsatte, opphøyde årer som bærer busklignende forgreinete rhiziner (festetråder). Apothecier (fruktlegemer) forekommer ofte tallrikt. De er brune, flate til salforma og sitter på korte, opprette og ofte tilbakebøyde lober. Fotobionten (algekomponenten) er en blågrønnalge. Bikkjenever tilhører en komplisert gruppe laver med flere nærstående arter. 

Bikkjenever vokser på marken blant gras og mose i åpen skog, i beitemark, på mosekledde steiner og lengst ned på trestammer. Laven forekommer over hele Skandinavia og er vanligst i lavlandet.

I folkemedisinen ansett som urindrivende, svakt avførende og leverstyrkende.

I folkemedisinen brukt mot hundegalskap (rabies), hundebitt, leverplager, gulsott, mangelfull urinering (anuri) og opphovna mandler.

De opprettstående lobene med sin tilbakerullede kant har fått mennesker til å assosiere bikkjenever med hunder som blottlegger tennene. Laven ble på 1600- og 1700-tallet derfor ansett for å være et virksomt middel mot hundegalskap (rabies). Det vitenskapelige artsnavnet canina (av latinsk canis som betyr hund) er knyttet til denne bruken. Ifølge Svensk Botanik (1803), har bikkjenever særlig i England nytt "stor anseelse mot rasende dyrs bitt og derav oppstått vannskrekk". I deler av Wales ble bikkjenever på 1800-tallet pulverisert og blandet med svart pepper for behandling av hundebitt.

I folkemedisinen i ulike land har bikkjenever vært ansett som et trygt og pålitelig avføringsmiddel hvis laven brukes i moderate mengder, og dessuten som et mildt og effektivt leverstyrkende middel. Tidlige bosettere i Nord-Amerika brukte bikkjenever til behandling av gulsott, for å styrke en svak lever eller kjøle ned en lever som var betent. Nitanaht-befolkningen på Vancouverøya brukte bikkjenever eller grønnever (Peltigera aphthosa) i form av et uttrekk til de som led av anuri (manglende evne til å urinere). Når laven ble kokt og vannet ble brukt som gurglevann, lindret det opphovna mandler.

Ingen opplysninger om advarsler, bivirkninger eller kontraindikasjoner ved bruk av bikkjenever i folkemedisinen er funnet i de anvendte kildene. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.