Vasspepper er naturlig forekommende på hele den nordlige halvkule (Europa, Asia og Nord-Amerika). I Norge er vasspepper vanlig i lavlandet på Østlandet og langs kysten til Sogn. Videre nordover er planten sjelden, men den er funnet nord til Vefsn i Nordland. Vasspepper vokser på leirete steder, i grøfter, på fuktige områder som oversvømte elvebredder og i fuktige skoger. Planten kan også forekomme som ugras på dårlig drenerte jorder.

Hele den overjordiske delen av planten kan anvendes. Den skjæres ned i blomstringsperioden og tørkes i skygge ved temperaturer som ikke må overstige 40 °C. Planten er luktløs, men har en syrlig smak. Smaken er først bitter, så bitende skarp, med undertoner av pepper. Når vasspepper tørkes minsker mengden av de aktive stoffer betydelig, derfor brukes urten fortrinnsvis frisk. Frøene av vasspepper kan brukes som en peppererstatning, eller de kan spires og brukes i mat.

Vasspepper inneholder flavonoider (quercetin, kaempferol, persicarin, hyperosid, isorhamnetin, roseosid, rhamnazin og ulike sulfatderivater) og kumariner (som polygonolid og hydropiperosid). Videre finnes garvestoffer (hovedsakelig hydroslyserbare tanniner), mineraler (kaliumsalter mm.), vitaminer (A, C og K), bitterstoffer, rutin, organiske syrer og eterisk olje. Den skarpe pepperaktige smaken skyldes ketonaldehydet tadeonal.

Skarptsmakende, kraftig astringerende (sammentrekkende), blodstillende, betennelseshemmende, fordøyelsesfremmende, avførende, stimulerende, svettedrivende, urindrivende, menstruasjonsdrivende og hudirriterende.

Mindre kutt og skrammer, blødende og saktehelende sår, langvarige og kraftige menstruasjonsblødninger, blødninger etter fødsel, urinveisblødninger (som skyldes grus eller steiner som ikke stenger for urinlederen), smertefull vannlating, urinsyregikt, revmatiske smerter, ødemer, blødninger i fordøyelseskanalen, blødende hemoroider, kolikk, diaré, dysenteri, dyspepsi, innvollsorm, hoste, febertilstander, forkjølelse, munnskåld og tannverk.

Culpeper (1616 - 1654) fastslår at "saften ødelegger mark i ørene, når den dryppes inn i dem". Trolig var mark i ørene mer vanlig i den tiden. Culpepper forteller videre at hvis en bit med vasspepper blir lagt under salen på en hest, vil ikke hesten føle seg sulten eller tørst under lange rideturer. Folk brukte å strø biter av planten på gulvet i husene sine for å bli kvitt lopper og skremme bort fluer. Laken ble fuktet med vann som man hadde kokt vasspepper i for å hjelpe koleraoffer, som ble pakket inn i lakenet. De som led av revmatisme kunne bruke planten i badevannet for å oppnå noe smertelindring. Vasspepper ble ansett som en effektiv kur for alt fra tannpine og epilepsi til koldbrann og urinsyregikt.

Både i Norge og Sverige er det kjent at frisk urt av vasspepper ble tygd mot munnskåld (munnslimhinnekatarr), og ved tannverk kunne vasspepper enten legges på kinnet eller man skylte munnen med et sterkt avkok av urten. Tørket og pulverisert urt ble brukt som sårmiddel for både folk og fe. I Finland brukte legene urten utvortes som middel mot gikt. Frisk urt av vasspepper har på grunn av sitt høye innhold av vitamin C dessuten vært anvendt som middel mot skjørbuk. I våre dager blir vasspepper brukt i folkemedisinen som et utvortes astringerende middel, et middel mot diaré og som et befruktningshindrende middel.

Vasspepper som medisinplante

Garvestoffer, bitterstoffer, en eterisk olje, et glykosid, organiske syrer og vitamin C (i friskt materiale) anses å være de viktigste medisinske stoffene i vasspepper. Disse stoffene gir urten kraftig astringerende (sammentrekkende), blodstillende, urindrivende og betennelseshemmende egenskaper. Bladene inneholder også stoffet rutin som hjelper til å styrke skjøre kapillærårer og på den måten forebygger blødninger.

Vasspepper kan brukes innvortes som te ved blødninger som langvarige og kraftige menstruasjonsblødninger, blødninger etter fødsel og utenom menstruasjonen, og mindre blødninger i fordøyelseskanalen (som kan skyldes hemoroider).  En slik urtete kan også brukes som et fordøyelsesfremmende middel og ved sykdommer og plager i fordøyelsessystemet som dyspepsi, diaré, dysenteri, kolikk og innvollsorm.

Man kan drikke te av vasspepper også ved blødninger i urinveiene som skyldes irritasjon fra grus eller steiner (som ikke stenger for urinlederen), og som et urindrivende middel ved andre blære- og nyresykdommer, og ved urinsyregikt. Ved febertilstander, forkjølelse og hoste kan man ha nytte av urtens svettedrivende virkning.

Utvortes bruk av vasspepper

Siden garvestoffer i vasspepper virker sammentrekkende og betennelseshemmende, kan urten brukes utvortes i form av omslag med frisk urt, eller som uttrekk til vask eller på våte kompresser, ved hemoroider, mindre kutt, skrammer og blødende, saktehelende og betente sår. Et gammel svensk navn på planten er jungfrutvål, som kommer av at man kunne vaske seg med plantesaften av vasspepper for å ta bort utslett, fregner, kviser og solbrenthet. Uttrekk eller avkok av urten kan anvendes som et sammentrekkende middel som lukker åpne porer og strammer opp huden. Tilsatt i badevannet har urten både en stimulerende og beroligende virkning.

Vasspepper har en tendens til å irritere og til og med gi blemmer på huden, noe som gjør at den bør brukes med forsiktighet. Urter som irriterer hud og slimhinner, kan være effektive til å lindre revmatisk stivhet, men det kreves erfaring og forsiktighet å bruke dem.

Vasspepper som krydder

Vasspepper har en skarp og bitende smak, og frø og blad har vært brukt som erstatning for pepper. Frøene er små og temmelig problematiske å bruke som peppererstatning, men de kan spires og de små frøplantene tilsettes salater og brukes som garnityr. Vasspepper smaker så skarpt at det virker nesten lammende på tungen, omtrent som pepperrot (Armoracia rusticana) eller wasabi. Det er liten tradisjon for å bruke vasspepper som krydderplante her i landet, men i Japan anvendes friske blad, spirte frø og små frøplanter til smakssetting av supper og salater, og som garnityr til for eksempel sushi. Både tørking av bladene og koking ødelegger den skarpe smaken, så i matlaging bør bladene anvendes friske og tilsettes like før servering.

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig, men inntak av store doser vasspepper kan føre til irritasjoner i fordøyelsessystemet. Frisk plantesaft kan også irritere huden.

Før man bruker vasspepper til selvmedisinering ved indre blødninger, må årsaken til disse blødningene fastslås av lege for å være sikker på at de ikke skyldes en alvorlig sykdom.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.