Hårsveve er en lav, teppedannende, flerårig urt med overjordiske utløpere. Bladene er elliptiske til bredt lansettformede, grågrønne med lange børstehår på oversiden, og en underside som er hvit eller lysegrå av tett i tett med stjernehår. Utløperne er filthårete og har blad som blir mindre mot spissen. Hårsveve blomstrer fra juni til september. Blomsterstengelen er bladløs og har stjernehår, lange børstehår og kjertelhår, og oftest bare en blomsterkurv. Kurvdekkbladene er smalt lansettformede, 0,5-1,5 mm brede, mørkhåret med flere hårtyper. Kronene er blekgule, oftest med en rød stripe under.

Hårsveve består av et kompleks av småarter som kan ha både seksuell og apomiktisk formering, noe som gjør at de kan være svært vanskelige å holde fra hverandre. Det dannes også ofte hybrider mellom hårsvever og andre sveve-arter, noe som gjør bildet enda mer komplisert.

Hårsveve er vanlig i store deler av Europa og i tempererte deler av Asia. Arten er introdusert i Nord-Amerika og på New Zealand. I Norge er hårsveve vanlig i lavlandet nordover til Nordland. Urten trives best på berg, tørr grasbakke, i plener og på veikanter.

Urten samles i blomstringstiden. De overjordiske delene av planten benyttes, friske eller tørket, i uttrekk, flytende ekstrakter, tinkturer og i hostesaft. Preparater av hårsveve har dårlig holdbarhet og bør lages på nytt hvert år.

Hårsveve inneholder kumariet umbelliferon, flavonoider (inkl. luteolin og dets glykosider), eterisk olje, garvestoffer, kaffesyre og klorogensyre.

Hårsveve er en bitter, antibiotisk urt som virker slimløsende, krampeløsende, hostedempende, katarrdempende, astringerende (sammentrekkende), betennelseshemmende, urindrivende, blodstillende, sårhelende, svettedrivende, spyttstimulerende, galledrivende, antibakteriell og svakt soppdrepende. Det er særlig den friske urten som har antibiotisk virkning.

Åndedrettsproblemer som hoste, kikhoste, astma, bronkitt, luftveiskatarrer, blødende infeksjoner i bronkiene med opphosting av blod. Urten er særlig effektiv ved kikhoste. Videre kan hårsveve brukes ved kraftig menstruasjonsblødning, diaré, sår, blærekatarr, nyrebetennelse, blærestein, nyrestein, hemoroider og brucellose (sykdom som forårsakes av bakterien Brucella). Brukes utvortes som kompress på skader, beinbrudd og brokk, og sniffet inn i nesen ved neseblødning.

Det vitenskapelige slektsnavnet Pilosella betyr hårete, mens artsnavnet officinarum betyr at planten hører hjemme på apoteket. Tidligere hadde hårsveve navnet Hieracium pilosella, der slektsnavnet Hieracium kommer av det greske ordet Hierax, som betyr spurvehauk, og bygger på troen om at hauker bedret synet sitt ved hjelp av melkesaften fra planten. Med bakgrunn i denne gamle forestillingen, anvendte urteleger i tidligere tider urten ved øyenplager, men denne bruken er ikke lenger aktuell.

Bruk av hårsveve i eldre tid

Hårsveve har vært en populær urt i Europa helt siden middelalderen. Den er anbefalt av Culpeper i The English Physician Enlarged (1653) som en avkjølende, noe tørr og bindende urt som kunne brukes ved en rekke plager. I sin bok Irish Herbal (1735) skriver K'Eogh at urten er "fin å ta mot blodig oppspytt, alle typer utflod, hoste, sår på lunger, i munnhule og på øyne, og ved helvetesild". Melkesaften virker kraftig sammentrekkende (astringerende), og planten har vært brukt til sårbehandling og til å forbedre synet. Et pulver av hårsveve ble anbefalt ved neseblod, diaré og innvollsparasitter.

En god urt ved luftveisplager

I vår tid brukes hårsveve primært ved luftveisproblemer. Urten virker avslappende på musklene i luftrøret, stimulerer hosterefleksen og minsker slimproduksjonen ved luftveiskatarr. Denne kombinasjonen av egenskaper gjør hårsveve til en effektiv urt ved luftveisproblemer som sår hals, astma, kikhoste, bronkitt og kronisk hoste. Den regnes som særlig velegnet ved kikhoste, men kan også være til nytte ved andre tilstander med mye slim i halsen, og ved opphosting av blod. Man kan enten drikke urtete av hårsveve, eller bruke teen som gurglevann, noe som er effektivt f.eks. ved sår hals.

Hårsveve ved andre plager

Plantens astringerende virkning gjør at den også kan brukes ved kraftige menstruasjonsblødninger og diaré. Hårsveve har en svakt febersenkende virkning og har blitt brukt til behandling av feberanfall. Et avkok av urten har videre vært anbefalt ved tarmkatarr, vatersott, lever- og milt-problemer, nyrebetennelse, blærekatarr og nyre- og blærestein. Hårsveve blir anbefalt som behandling av væskeansamlinger i kroppen og overvekt. Den kan foreskrives som et urindrivende middel når vannlatingen er alt for sparsom, ved ødemer, dårlig nyrefunksjon med høyt blodtrykk, og ved uraemia (symptomkompleks ved sviktende funksjon av nyrene og derav følgende selvforgiftning med de stoffer som skulle vært utskilt av nyrene). Hårsveve virker dessuten galledrivende og kan bidra til å senke blodkolesterolverdiene.

Utvortes bruk av hårsveve

Utvortes kan hårsveve brukes som omslag på sår og til behandling av brokk og beinbrudd. Tørket og pulverisert urt kan sniffes inn i nesen for å stanse neseblod. Alternativt kan man dyppe bomullsdotter i en sterk urtete av hårsveve, og putte disse i neseborene. Badevann laget med et sterkt avkok av hårsveve kan brukes mot hemoroider.

Kombinasjon med andre urter

Ved luftveisplager kan hårsveve gjerne kombineres med andre urter, f.eks. borremynte (Marrubium vulgare), filtkongslys (Verbascum thapsus) og hestehov (Tussilago farfara) ved kikhoste, og rundsoldogg (Drosera rotundifolia), gummigrindelia (Grindelia camporum), astmavortemelk (Euphorbia hirta) eller senega (Polygala senega) ved astma.

Anvendelse og dosering

Når hårsveve skal brukes som urtete (uttrekk), heller man en kopp kokende vann over 1-2 teskjeer av den tørkede urten og lar det trekke i 10-15 minutter før urten siles fra. Denne teen kan drikkes tre ganger daglig. Har man tilgang på tinktur av hårsveve, kan en fornuftig dosering være 1-4 ml tinktur i vann tre ganger daglig.

Dyrking av hårsveve

Hårsveve er enkel å dyrke, men vil helst ha en solrik, varm og tørr vokseplass med litt mager og kalkfattig jord. Planten formeres med frø som sås om høsten eller våren, eller ved deling av eksisterende planter om våren.

I den litteraturen jeg har tilgjengelig har jeg ikke funnet noen advarsler eller opplysninger om bivirkninger ved bruk av hårsveve i anbefalte doseringer.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.