|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Flatklokke er en flerårig,
ca. 50 cm høy plante med opprette stengler som kommer fra en tykk rot.
Planten har blågrønne, ovale, tannete blad som blir ca. 5 cm lange, og store,
ballongformede blomsterknopper som åpner seg til en klokkeformet blomst
med fem kronbladfliker. Blomstene er normalt blå og blir ca. 5 cm i
diameter. Det finnes flere kultivarer av flatklokke, bl.a. med hvite
blomster. |
|
|
UTBREDELSE
OG DYRKING |
Denne planten er
opprinnelig hjemmehørende i det nordlige Kina, Japan, Korea og Russland (Øst-Sibir),
men blir i våre dager mye brukt som prydplante i hager. Flatklokke
kan dyrkes i en næringsrik, fuktig, veldrenert, sandholdig jord i
full sol. Formeres med frø som sås om våren og ved deling om sommeren. Frøformerte planter blomster først andre året. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Platycodi grandiflori
radix: Røtter av flatklokke (jie geng) brukes
medisinsk. Friske røtter og hele, unge blad kan brukes i salater. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Polygalainsyre,
platycodigenin, alfa-spinasterol, alfa-spinasteryl-beta-D-glukosid,
stigmasterol, betulin, platycodonin, platycogeninsyre og glukose. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Virker avslappende på bronkiene, hostedempende, slimløsende, virker gunstig på halsen,
antiastmatisk, astringerende, blodsukkersenkende, kolesterolsenkende,
smertestillende, febersenkende, betennelseshemmende, blodåreavslappende,
blodtrykksenkende, beroligende, fordøyelsesfremmende, styrkende og et middel mot
innvollsorm. Et kreftmiddel i folkemedisinen. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Roten
av flatklokke brukes i medisiner mot hoste, mye slim i halsen, sår hals,
heshet, stemmeløshet, en følelse av trykk for brystet,
lungehinnebetennelse, betente mandler, byller i munn og hals, dysenteri og
smerter i tarmregionen. Brukes ellers for å stoppe blødninger og ved
hudsykdommer. |
|
|
|
FLATKLOKKE |
Av de hundrevis av hageplanter som er innført fra Asia til
Vesten, er flatklokke en av de mest attraktive, men er samtidig sterkt
undervurdert både som prydplante, mat og medisin. Flatklokke er eneste
arten i planteslekta Platycodon, som altså er en monotypisk slekt.
Arten ble tidligere ført til slekta Campanula.
I vestlige termer er rota av flatklokke betraktet som et
astringerende, fordøyelsesfremmende, slimløsende og svakt beroligende
middel som dessuten har en styrkende og antiastmatisk effekt. I
folkemedisinen blir den også brukt som et kreftmiddel, og ekstrakter av røttene
er i dyreforsøk vist å ha en krefthemmende virkning.
Flatklokkerot er primært assosiert med lunge- og
halsrelaterte plager. Urten kombineres ofte med kinesisk lakrisrot (Glycyrrhiza
uralensis) i et avkok for å behandle hoste og halslidelser. Da brukes
det dobbelt så mye lakrisrot som flatklokkerot. I Indokina blir røttene
tygd sammen med lakrisrot som et beroligende middel ved hoste og
halsplager.
Flatklokke er en bitter, skarp og varmende urt som virker
avslappende på bronkiene. Urten kan brukes både ved "kaldt" og
"varmt" slim i luftveiene. Den hjelper "lunge-qi" til å
skille ut slim og stoppe hoste. Urten brukes ved halsinfeksjoner og
stemmeløshet, og kan være effektiv til å få bukt med hoste, få opp
slim fra luftveiene og til behandling av vanlig forkjølelse, influensa,
bronkitt og lungetuberkulose. Urten er særlig effektiv til å løse opp
hardt og tungt slim som har samlet seg opp i halsen, bronkiene og lungene,
og frigjør det ved å stimulere til en kraftig sekresjon fra slimhinnene
i halsen. Dette gjør den til et godt slimløsende middel for røykere.
Roten av flatklokke bidrar ellers til å styre aktiviteten til andre urter
som brukes for den øvre delen av kroppen.
En godt dokumentert medisinplante
Nylig utførte farmakologiske studier bekrefter rotens slimløsende,
hostedempende og antibakterielle egenskaper. Andre studier har vist at rå
rot virker som et mildt beroligende middel som også er smertestillende,
febersnekende, betennelseshemmende, åreavslappende og dermed
blodtrykksenkende, og dessuten blodsukkersenkende. Dyreforsøk har vist at
flatklokkepreparater kan ha en gunstig effekt på kolesterolmetabolismen
og senke kolesterolverdiene i leveren. Normal daglig dosering er 3-9 g,
brukt i avkok eller som pulver.
Dyrking av flatklokke til mat og medisin
Opprinnelig ble alt materiale av flatklokke som ble brukt
medisinsk samlet inn i naturen, men i de siste tiårene er urten blitt
kommersielt dyrket i Kina, noe som både har gitt bedre kvalitet og større
mengder materiale tilgjengelig på markedet. Røttene høstes om våren
eller høsten av 2-3 år gamle planter. Høstinnsamlede røtter sies å ha
den beste kvaliteten. I Japan og Korea blir flatklokke dyrket som mat. Unge
blad spises i salater, og røtter der ytterbarken er fjernet blir det
laget pickles av, eller de blir konservert i sukkerlake. I Korea spises
roten på grunn av dens likhet med ginseng. Ellers dyrkes flatklokke som
en vakker snittblomst.
Flatklokke er temmelig hardfør, og skal tåle temperaturer ned til ca. –15
°C.
Planten dyrkes i full sol i en næringsrik og fuktig, men veldrenert jord.
Formeres med frø som sås om våren, eller ved deling om sommeren. Frøformerte
planter blomstrer først andre året. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Urten
bør ikke brukes hvis det er blod i slimet som hostes opp, noe som kan være
tilfelle for eksempel ved tuberkulose. |
|
|
Flere bilder av
flatklokke |
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Foster, Steven & Yue
Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
Molony, David: The
American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal
Medicine. New
York, Berkley Books 1998. |
Reid, Daniel: A
Handbook of Chinese Healing Herbs. Boston, Shambhala 1995. |
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 30.10.2019 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|