Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > FLATKLOKKE   

FLATKLOKKE
Platycodon grandiflorus
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Platycodon grandiflorus (Jacq.) A. DC.
Campanula glauca Thunb.
Campanula grandiflora Jacq.
Campanula gentianoides Lam.
Platycodon autumnale Decne.
Platycodon chinense Lindl. & Paxt.
Platycodon sinsensis Lem.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Praktklocka.
DANSK:  Ballonklokke.
FINSK:  Jalokello.
ENGELSK:  Balloonflower / Blue balloon flower / Chinese bellflower / Japanese bellflower / Platycodon.
TYSK:  Ballonblume.
JAPANSK:  Kikyó.
KINESISK:  Jie Geng.
 
FAMILIE
Klokkefamilien (Campanulaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av flatklokke

BOTANISK BESKRIVELSE
Flatklokke er en flerårig, ca. 50 cm høy plante med opprette stengler som kommer fra en tykk rot. Planten har blågrønne, ovale, tannete blad som blir ca. 5 cm lange, og store, ballongformede blomsterknopper som åpner seg til en klokkeformet blomst med fem kronbladfliker. Blomstene er normalt blå og blir ca. 5 cm i diameter. Det finnes flere kultivarer av flatklokke, bl.a. med hvite blomster.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Denne planten er opprinnelig hjemmehørende i det nordlige Kina, Japan, Korea og Russland (Øst-Sibir), men blir i våre dager mye brukt som prydplante i hager. Flatklokke kan dyrkes i en næringsrik, fuktig, veldrenert, sandholdig jord i full sol. Formeres med frø som sås om våren og ved deling om sommeren. Frøformerte planter blomster først andre året.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Platycodi grandiflori radix: Røtter av flatklokke (jie geng) brukes medisinsk. Friske røtter og hele, unge blad kan brukes i salater.
 
INNHOLDSSTOFFER
Polygalainsyre, platycodigenin, alfa-spinasterol, alfa-spinasteryl-beta-D-glukosid, stigmasterol, betulin, platycodonin, platycogeninsyre og glukose.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Virker avslappende på bronkiene, hostedempende, slimløsende, virker gunstig på halsen, antiastmatisk, astringerende, blodsukkersenkende, kolesterolsenkende, smertestillende, febersenkende, betennelseshemmende, blodåreavslappende, blodtrykksenkende, beroligende, fordøyelsesfremmende, styrkende og et middel mot innvollsorm. Et kreftmiddel i folkemedisinen.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Roten av flatklokke brukes i medisiner mot hoste, mye slim i halsen, sår hals, heshet, stemmeløshet, en følelse av trykk for brystet, lungehinnebetennelse, betente mandler, byller i munn og hals, dysenteri og smerter i tarmregionen. Brukes ellers for å stoppe blødninger og ved hudsykdommer.
 
 
FLATKLOKKE

Av de hundrevis av hageplanter som er innført fra Asia til Vesten, er flatklokke en av de mest attraktive, men er samtidig sterkt undervurdert både som prydplante, mat og medisin. Flatklokke er eneste arten i planteslekta Platycodon, som altså er en monotypisk slekt. Arten ble tidligere ført til slekta Campanula.

I vestlige termer er rota av flatklokke betraktet som et astringerende, fordøyelsesfremmende, slimløsende og svakt beroligende middel som dessuten har en styrkende og antiastmatisk effekt. I folkemedisinen blir den også brukt som et kreftmiddel, og ekstrakter av røttene er i dyreforsøk vist å ha en krefthemmende virkning.

Flatklokkerot er primært assosiert med lunge- og halsrelaterte plager. Urten kombineres ofte med kinesisk lakrisrot (Glycyrrhiza uralensis) i et avkok for å behandle hoste og halslidelser. Da brukes det dobbelt så mye lakrisrot som flatklokkerot. I Indokina blir røttene tygd sammen med lakrisrot som et beroligende middel ved hoste og halsplager.

Flatklokke er en bitter, skarp og varmende urt som virker avslappende på bronkiene. Urten kan brukes både ved "kaldt" og "varmt" slim i luftveiene. Den hjelper "lunge-qi" til å skille ut slim og stoppe hoste. Urten brukes ved halsinfeksjoner og stemmeløshet, og kan være effektiv til å få bukt med hoste, få opp slim fra luftveiene og til behandling av vanlig forkjølelse, influensa, bronkitt og lungetuberkulose. Urten er særlig effektiv til å løse opp hardt og tungt slim som har samlet seg opp i halsen, bronkiene og lungene, og frigjør det ved å stimulere til en kraftig sekresjon fra slimhinnene i halsen. Dette gjør den til et godt slimløsende middel for røykere. Roten av flatklokke bidrar ellers til å styre aktiviteten til andre urter som brukes for den øvre delen av kroppen.

En godt dokumentert medisinplante

Nylig utførte farmakologiske studier bekrefter rotens slimløsende, hostedempende og antibakterielle egenskaper. Andre studier har vist at rå rot virker som et mildt beroligende middel som også er smertestillende, febersnekende, betennelseshemmende, åreavslappende og dermed blodtrykksenkende, og dessuten blodsukkersenkende. Dyreforsøk har vist at flatklokkepreparater kan ha en gunstig effekt på kolesterolmetabolismen og senke kolesterolverdiene i leveren. Normal daglig dosering er 3-9 g, brukt i avkok eller som pulver.

Dyrking av flatklokke til mat og medisin

Opprinnelig ble alt materiale av flatklokke som ble brukt medisinsk samlet inn i naturen, men i de siste tiårene er urten blitt kommersielt dyrket i Kina, noe som både har gitt bedre kvalitet og større mengder materiale tilgjengelig på markedet. Røttene høstes om våren eller høsten av 2-3 år gamle planter. Høstinnsamlede røtter sies å ha den beste kvaliteten. I Japan og Korea blir flatklokke dyrket som mat. Unge blad spises i salater, og røtter der ytterbarken er fjernet blir det laget pickles av, eller de blir konservert i sukkerlake. I Korea spises roten på grunn av dens likhet med ginseng. Ellers dyrkes flatklokke som en vakker snittblomst.

Flatklokke er temmelig hardfør, og skal tåle temperaturer ned til ca. –15 °C. Planten dyrkes i full sol i en næringsrik og fuktig, men veldrenert jord. Formeres med frø som sås om våren, eller ved deling om sommeren. Frøformerte planter blomstrer først andre året.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Urten bør ikke brukes hvis det er blod i slimet som hostes opp, noe som kan være tilfelle for eksempel ved tuberkulose.

 

Flere bilder av flatklokke
KILDER
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 30.10.2019
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn