TUNGRAS |
Polygonum aviculare |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Tungress, grisgras. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Polygonum aviculare
L. |
Polygonum heterophyllum
Lindm. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: illjodáđir. |
SVENSK: Trampört
/ Trampgräs / Trampnäva / Vägört / Gårdsgräs / Fågelfrö / Svingräs / Rättadå. |
DANSK: Vej-pileurt. |
ISLANDSK:
Blóðarfi / Hlaðarfi. |
FINSK: Pihatatar. |
ENGELSK: Knotweed
/ Prostrate knotweed / Knotgrass / Wireweed / Beggarweed / Doorweed
/ Ninety-knot / Hundred jointed / Centinode / Allseed / Birdweed / Bird knotgrass
/ Bird's tounge / Sparrow tounge / Pigweed / Cowgrass / Crawlgrass / Hogweed
/ Armstrong. |
TYSK: Vogelknöterich
/ Knotenwegerich / Wegtritt. |
FRANSK: Centinode
/ Renouee des oiseaux. |
SPANSK: Centinodia. |
KINESISK: Bian xu. |
|
FAMILIE |
Slireknefamilien (Polygonaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Tungras er en ettårig urt
som vanligvis blir 5-15
cm høy, men kan i enkelte tilfeller bli langt høyere. Den vokser opprett eller krypende og har en rikt greinet stengel med
hvite, glinsende slirer ved hvert ledd, og små, smalt lansettformede
blad. Planten blomstrer fra juni til september med 2-4 små, rødlige til hvite
blomster sammen i bladhjørnene. Frukten er en nøtt med matt, gråaktig farge,
og den er dekt av blomsterdekkbladene. |
|
|
UTBREDELSE |
Tungras
finnes utbredt i tempererte strøk over hele jorden, og er kanskje verdens mest utbredte planteart.
I Norge er tungras et ugras som finnes langs veier, på tun (tåler mye tråkk) og på havstrand.
Planten er vanlig gjennom hele landet opp til tregrensen. Det er
særlig i Øst-Europa at tungras samles til medisinsk bruk. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Polygoni
avicularis herba: De overjordiske delene av tungras. Drogen mangler lukt og har en snerpende smak. Man skjærer av den blomstrende urten eller rykker opp hele planten og fjerner roten og ubrukbare deler.
Enkelte ganger brukes imidlertid hele planten med rot. Planten kan samles hele sommeren. Tørkes ved opptil 45 °C.
Tungras brukes oftest sammen med andre urter i teer mot bronkitt og
andre brystlidelser. Ekstrakter av urten kan finnes i standardiserte
preparater mot hoste og i urindrivende midler. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Urten inneholder ca. 1 % kiselsyre (delvis
vannløselig), 4 % garvestoffer, fenolsyrer (kaffesyre og
chlorogensyre), kumariner (umbelliferon og scopoletin) og flavonglykosider
(hyperin, quercitrin og avikularin). Dessuten slimstoffer, spor av en eterisk olje, vitamin C og andre stoffer. Garvestoffene er antagelig årsak til at
urten virker astringerende og blodstillende, mens flavonglykosidene gjør
den urindrivende. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende, blodstillende,
sårhelende, betennelseshemmende, åresammentrekkende,
sårrensende, mykgjørende, bindevevsstyrkende, febersenkende,
sopphemmende, dreper innvollsorm, galledrivende, urindrivende, driver ut steiner fra urinveiene. Frøene kan virke avførende og som brekkmiddel. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Blødninger i mage og tarm, tarmkatarr, diaré, dysenteri forårsaket av bakterier, innvollsorm, hemoroider, åreknuter,
blødende sår, tannkjøttbetennelse og andre betennelser i slimhinnene i
munn og svelg, neseblod, for rikelig menstruasjon,
luftveiskatarrer, hoste, bronkitt, lungesykdommer, nyrestein og blærestein. |
|
|
|
|
TUNGRAS |
Tungras har et innhold av
kiselsyre på ca. 1 %, hvorav ca. 0,08 % er løselig i kokende vann. Da
kiselsyren kan styrke lungenes bindevev, har tungras i flere europeiske
lands folke- og skolemedisin vært brukt som middel mot lungetuberkulose
og kronisk bronkitt. Særlig har den vært anvendt i teblandinger ved
langtidsterapi. Tidligere tiders bruk mot tuberkulose har nå bare
historisk interesse. I nyere tid synes tungras å ha blitt mest brukt til
te på grunn av sine urindrivende og desinfiserende egenskaper.
En blodstillende og
betennelseshemmende urt
I eldre tider ble
plantesaft av tungras også brukt som et blodstillende middel, og var særlig
anbefalt for å stoppe neseblod. Noen urteleger foreskriver en te laget av
tørket tungras som et utvortes astringerende middel for å hele blødende
hemoroider. Innvortes kan slik urtete brukes mot plager i
fordøyelsessystemet (som diaré, ulcerøs kolitt og hemoroider), og mot sykdommer
i urinveiene (som blærekatarr, nyregrus og nyresteiner som ikke blokkerer
urinlederen). For å øke effekten av urten ved problemer knyttet til
urinveiene anbefales det å innta mye væske, minst 2 liter daglig
(inklusive urteteen).
Tungras
kan ellers brukes ved milde katarrer i luftveiene og ved
betennelsestilstander i munn og svelg. En klinisk undersøkelse viste
at bruk av en munnvask med uttrekk av urten i to uker hadde en betennelseshemmende
virkning ved tannkjøttbetennelse.
Ved
ulike sopper i huden har bruk av tungras vist en antimikrobiell virkning.
De knuste bladene eller et sterkt avkok av planten kan
ellers brukes som blodstillende og sårrensende middel.
Vitenskapelige undersøkelser
har ikke entydig kunnet fastslå tungrasets virkning som et astringerende
middel til utvortes bruk, eller som middel mot diaré ved innvortes bruk,
men farmakologer fastslår at på grunn av plantens innhold av
garvestoffer, kan slik bruk være effektiv.
Anvendelse og dosering av
tungras
Vanlig dosering av
tungras er 1-2 teskjeer tørket urt til én kopp vann, som skal småkoke i 15
minutter før urten siles fra og teen drikkes. 1 teskje tørket urt
tilsvarer ca. 1,5 g, og anbefalt daglig dosering er 4-6 g urt. Som
støttebehandling ved hoste og bronkitt kan man drikke en kopp av teen
3-4 ganger daglig. Tinktur kan
lages ved å ta en del knust urt til fem deler 45 % sprit. Blandingen får
stå i åtte dager før urten filtreres fra. Bruk én teskje av tinkturen
3 ganger daglig.
Tungras i kinesisk
urtemedisin
I kinesisk urtemedisin
har tungras vært brukt i over 2000 år. Her har urten vært ordinert for
å drive ut innvollsorm hos barn, til behandling av diaré og dysenteri, mot
gulsott og gonoré, og som
urindrivende middel, særlig når vannlatingen er smertefull.
Tungras har spiselige
frukter
Fruktene til tungras
ligner bokhvetefrukter og er like stivelsesholdige som disse. De har
derfor vært brukt som nødmat, en tradisjon som trolig har vært mest
utbredt i Finland.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Overdreven bruk av tungras bør unngås
under graviditet, da urten kan ha abortfremkallende virkning. Eller
er det ikke angitt noen kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner når det gjelder tungras. |
|
|
Flere bilder
av tungras |
|
KILDER |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Brinker, Francis: Herbal
Contraindications & Drug Interactions plus Herbal Adjuncts with Medicine. Fourth
Edition. Sandy, Oregon, Eclectic Medical Publication 2010. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Gruenwald, Joerg, et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
Jonsson,
Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.
Oslo, Teknologisk Forlag 1980. |
Pullaiah, T.: Encyclopedia
of World Medicinal Plants. Vol I-V. New Dehli (India), Regency
Publications 2006. |
Reader's
Digest: Magic
and Medicine of Plants. Reader's
Digest 1986. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 26.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|