Elghornslav er en opptil 12 cm lang buskformet lav med avflatede, svakt renneformede, 1-5 mm brede greiner som er utsperret gaffelgreinet i ett plan og med spredte, korte sidegreiner. Greinenes overside er grå og som regel dekket av kule- til stiftforma isidier. Undersiden er matt og svart ved basis, men ellers forholdsvis lys. Apothecier er forholdsvis sjeldne, og har bred stilk, brun skive og enkle, fargeløse sporer.

Utseendemessig kan elghornslav mine om bleiktjafs (Evernia prunastri). Tilstedeværelsen av ididier på den grå oversiden kombinert med en svart underside skiller den fra bleiktjafs, som oftest er gulaktig, med lys underside og soredier på oversiden. Artene kan også skilles med kjemiske karakterer.

Elghornslav forekommer i den sørlige boreale sonen i Fennoskandia, og er i Norge vanlig nordover til Nordland. Arten mangler i fjelltraktene og i arktiske områder. Elghornslav vokser oftest på fattigbarkstrær, særlig gran og furu, men finnes også på løvtrær og berg.

En ekstrakt (resinoid) som utvinnes fra elghornslav brukes i parfymeindustrien. Resinoidet er ikke løselig i vann, men i 95 % alkohol (som blir mørk eller grønn) og i vegetabilske oljer, og har en bark-, røyk- eller tjæreaktig duft. Evernia furfuracea extract (Tree moss concrete på engelsk) er en konkret av elghornslav. Man kan også lage en absolutt ved at resinoidet ekstraheres med varm alkohol, petroleumseter eller benzen. Dette brukes som fiksativ i alle slags parfymer. En absoluttolje og en eterisk olje som destilleres fra resinoidet brukes i fine parfymer.

Antibiotisk, astringerende og aromatisk. Brukes som fiksativ i parfymeindustrien. Kan brukes til plantefarging.

I eldre tiders europeiske folkemedisin brukt utvortes på sår, eksem og hemoroider, og innvortes ved feber, astma, blodstigning og høyt blodtrykk.

Elghornslav ble, sammen med andre medisinske planter, funnet i en vase i en grav i Egypt som er datert til 1600-1400 år f.Kr. Laven ble brukt av de gamle egypterne som et absorberende og aromatisk innpakningsmateriale ved balsamering av mumier. Det var sikkert et klokt valg, da laven ifølge forskning har vist seg å inneholde antibiotiske stoffer. Elghornslav ble også blandet i brødmelet, noe som ga brødet en spesiell aroma som ble verdsatt av egypterne. Siden klimaet i Egypt er for tørt til at elghornslav kan vokser der, ble laven importert fra de greske øyene og kanskje andre steder i Europa.

Elghornslav i folkemedisinen

I medisinen har elghornslav vært brukt som en erstatning for kinin, ved feber og som et astringerende middel. Vi kjenner til at laven i Tyrkia ble brukt på sår, eksem og hemoroider, i en helende krem med leire. I Spania ble laven drukket som te ved blodstigning, høyt blodtrykk og luftveisplager som astma. Laven ble vasket og kokt i lang tid før teen ble drukket. Elghornslav ble blandet med bleiktjafs (Evernia prunastri) og kvistlav (Hypogymnia physodes) til et middel som ble kalt lichen quercinus virdes, og som var en populær medisin i det tidlige moderne Europa. Laven har liten betydning i våre dagers urtemedisin.

Brukes i parfymeindustrien

Elghornslav til plantefarging

På samme måte som mange andre lavarter, kan elghornslav brukes til å farge ull. Ved bruk av ubeiset garn gir laven mellomgule farger, og hvis garnet beises med ulike stoffer kan man få gulgrønne eller brungrønne farger.

Elghornslav ligner bleiktjafs, som er den mest allergifremkallende ingrediensen i standardtesten for å diagnostisere duftstoffsallergi. Derfor kan mange reagere allergisk på resinoidet som finnes i elghornslav. Ellers er det i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler mot bruk av elghornslav. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.