Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BLEIKTJAFS  

BLEIKTJAFS
Evernia prunastri
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Evernia prunastri (L.) Ach.
Lichen prunastri L.
Evernia elenkiniana Zahlbr.
Evernia herinii P.A.Duvign.
Evernia arenaria auct.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Slånlav / Slånmossa / Ekmossa.
DANSK:  Almindelig slåenlav.
ISLANDSK:  Flathyrna.
FINSK:  Valkohankajäkälä.
ENGELSK:  Oakmoss / Ragged hoary lichen / Ring lichen.
TYSK:  Eichenmoss / Evernia.
FRANSK:  Mousse de chêne / Lichen de chêne.
 
FAMILIE
Fargelavfamilien (Parmeliaceae).
Bleiktjafs (Evernia prunastri)
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av bleiktjafs

BOTANISK BESKRIVELSE

Evernia er en kosmopolittisk lavslekt som inneholder omkring 10 arter. Bleiktjafs er en buskformet, opptil 10 cm lang lav som normalt vokser på stammer og greiner av løvtrær og busker (ofte på eik, frukttrær og slåpetorn), iblant på bartrær, sjelden på stein. Greinene er utsperret i ett plan, vanligvis avflatet, med mer eller mindre tydelig forskjell på over- og underside. Oversiden er blekt grå eller blekt gul, undersiden noe lysere. Laven har små runde soral langs kanten på lobene på oversiden, og disse kan være mer eller mindre sammenflytende på eldre eksemplarer.

Bleiktjafs kan minne om elghornslav (Pseudevernia furfuracea) i forgreiningsmåten, men denne er rent grå på oversiden, har tallrike isidier, og undersiden er svart, særlig mot basis. Elghornslav brukes også i parfymeindustrien. Bleiktjafs ligner ellers mye på barkragg (Ramalina farinacea) og ulike arter av strylav (Usnea spp.). Strylav inneholder mye usninsyre, et gult krystallinsk stoff som blir ekstrahert av den farmasøytiske industrien og brukt som antibiotikum.

 
UTBREDELSE
Bleiktjafs er utbredt over hele Europa, i Nord-Afrika, Asia og Nord-Amerika, og vokser primært på levende trær i områder med liten luftforurensning. I Norge er laven er vanlig i lavlandet nordover til Trøndelag, lenger nord mer spredt. Mangler i fjellet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Hele laven anvendes. Den behandles på ulike måter for å utvinne de aromatiske bestanddelene. Omkring 9000 tonn bleiktjafs blir samlet årlig, hovedsakelig fra korkeik og frukttrær. Innsamlingene foregår hovedsakelig i Mellom- og Sør-Europa, særlig i Frankrike, tidligere Jugoslavia, Ungarn og Hellas, men også i Marokko og Algerie. Mange andre slags laver enn bleiktjafs (f.eks. elghornslav) har lett for å følge med under innsamlingene. Aromatiske produkter av bleiktjafs lages hovedsakelig i Frankrike, men også i USA, Bulgaria og tidligere Jugoslavia.

 
INNHOLDSSTOFFER

Bleiktjafs inneholder lavsyrer, særlig evernsyre, chloratranorin, små mengder atranorin og usninsyre (kan mangle).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Eterisk olje fra bleiktjafs virker antiseptisk, mykgjørende og slimløsende. Oak moss er et utmerket fiksativ for andre dufter når den anvendes i parfymeindustrien. Laven er ellers angitt å virke sårhelende, slimløsende og magestyrkende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Jeg har funnet få konkrete opplysninger om plager som kan lindres med oak moss, men én kilde oppgir at duften kan inhaleres ved hodepine eller bihulebetennelser.

 
 
BLEIKTJAFS

Bleiktjafs er en buskformet lav som dufter sterkt når den blir tørket. Duftstoffene blir mye benyttet i parfymeindustrien og produktene som utvinnes fra laven fungerer dessuten som utmerkete fiksativ (bindemiddel som holder på duftene) i parfymeblandinger. Laven kalles på engelsk for oak moss og det er under dette navnet den er best kjent i parfymeindustrien. Når laven samles til bruk i aromatiske produkter, blir bleiktjafs ofte blandet med elghornslav (Pseudevernia furfuracea), enten bevisst eller ved at elghornslaven blir med som en "forurensning". Elghornslav, som på engelsk kalles tree moss, er mer aromatisk enn bleiktjafs, men mindreverdig som parfymefiksativ.

En gammel handelsvare

I oldtiden ble bleiktjafs importert fra Hellas og Kypros til Egypt for å pakke inn balsamerte mumier, og man har funnet rester av bleiktjafs i graver som er datert til ca. 1900 f.Kr. Laven ble dessuten brukt som smaksstoff i brød (surdeigsbrød) og evt. også som legemiddel. Fra 1500-tallet var den i vanlig bruk i hele Europa som duftstoff, særlig i form av pulverisert lav som ble brukt til å pudre parykker og for å ha i duftposer.

Oak moss har vært et parfymeemne i hvert fall siden 1300-tallet, da den ble anvendt i cyprisk pulver. Fra midten av 1700-tallet begynte man å anvende laven i form av tinktur i alkoholbaserte parfymer. Oak moss har uvurderlig verdi i parfymeindustrien, siden det er et av de beste fiksativene som finnes. Duften er velkjent i barbervann og parfymer av typen chypres og fougères.

Bleiktjafs gir mange aromatiske produkter

Laven får duft først etter at den er tørr og det finnes mange metoder for å trekke ut duften. En konkret og en absolutt lages ved ekstraksjon av laven med et løsningsmiddel. Laven har ofte blitt bløtlagt i lunkent vann før ekstraksjonen. En absolutt olje vakumdestilleres fra konkreten. Resin og resinoider utvinnes med alkoholekstraksjon av råmaterialet. Det viktigste av disse produktene er absolutten.

Absolutten er en mørkt grønn eller brun, svært seigflytende væske med jord- og moseaktig duft og en læraktig undertone. Absoluttoljen er blekt gul eller olivenfarget, og er en seig væske med en tørr jord- og barklignende duft. Konkreten, resinen og resinoidene er svært mørke av farge og er en fast masse med en tung og rik jordduft. De har stor verdi som fiksativ og kan blande seg med nær sagt alle andre oljer. De brukes mye i parfymeri og gir tyngde og rik naturlig undertone til alle parfymetyper.

Konkret brukes primært i såper, mens absolutt er det mest anvendelige og brukes i alle parfymetyper. Absoluttoljen brukes i parfymer av høy kvalitet. Resin og resinoid, som har dårlig oppløselighet, brukes i såper, hårpreparater, industrielle parfymer og lavprisprodukter.

Mange dufter

Oak moss har en ekstremt sterk duft, som virker tørr, barkaktig og jordaktig med røyk, tjære og lær i bunnen. Det finnes mange varianter, bl.a. fordi oak moss fra ulike trær gir ulike dufter. Den fra bartrær anses å være klart dårligere enn lav som har vokst på eik. Ofte følger også andre laver med og gir mange duftvarianter. Til slutt påvirkes duften av hvordan resinoidet er trukket ut. Oak moss er uten tvil en basenote.

Oak moss fungerer som et fiksativ (i dag det mest brukte fra planteriket) av den typen som ikke påvirker de øvrige stoffenes flytighet og som fordamper svært langsomt. Den gir tyngde, bunn og "undervegetasjon" til duftblandinger om man doserer den rett, dvs. svært sparsommelig.

Annen bruk av bleiktjafs

Bleiktjafs har vært brukt som et surdeigsmiddel og smaksstoff i brød, og som humleerstatning i øl. Ekstrakter blir også brukt som smaksstoff i næringsmiddelindustrien.

Denne laven kan brukes til plantefarging, noe som Westring omtalte i sin bok Svenska lafvarnas färghistoria fra 1806, der han angir at bleiktjafs er en verdifull fargelav: "För sin färgnytta är den värd att samlas och begagnas både i stora färgerier och för enskilta hushållsbehof." Westring anfører 30 ulike farger på ull og silke som han fikk fra denne laven.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Bleiktjafs kan gi allergiske reaksjoner. En absolutt av bleiktjafs har inngått i standardblandingen Fragrance Mix 1, som brukes for å spore duftstoffallergi, og det er den ingrediensen som oftest gir allergiske reaksjoner. I en dansk studie reagerte 1,7 % av mennene og 2,25 % av kvinnene allergisk på en 5 % absolutt av bleiktjafs i vaselin.

 

Flere bilder av bleiktjafs
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living. London, Pavilion Books Limited 2003.
Krog, Hildur, Haavard Østhagen og Tor Tønsberg: Lavflora. Norske busk- og bladlav. 2. utgave.  Oslo, Universitetsforlaget AS 1994.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols. Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999.
Westring, Joh. P.: Svenska lafarnas färghistoria, eller Sättet att använda dem til färgning och annan hushållsnytta. Stockholm, Tryckt hos Carl Delén 1805.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 22.11.2024
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn