|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Evernia er
en kosmopolittisk lavslekt som inneholder omkring 10 arter.
Bleiktjafs er en buskformet, opptil 10 cm lang lav som normalt
vokser på stammer og greiner av løvtrær og busker (ofte på eik,
frukttrær og slåpetorn), iblant på bartrær, sjelden på stein.
Greinene er utsperret i ett plan, vanligvis avflatet, med mer eller
mindre tydelig forskjell på over- og underside. Oversiden er blekt
grå eller blekt gul, undersiden noe lysere. Laven har små runde
soral langs kanten på lobene på oversiden, og disse kan være mer
eller mindre sammenflytende på eldre eksemplarer.
Bleiktjafs kan
minne om elghornslav (Pseudevernia furfuracea) i
forgreiningsmåten, men denne er rent grå på oversiden, har tallrike isidier, og
undersiden er svart, særlig mot basis. Elghornslav brukes også i
parfymeindustrien. Bleiktjafs ligner ellers mye på
barkragg (Ramalina
farinacea) og ulike arter av
strylav (Usnea spp.). Strylav
inneholder mye usninsyre, et gult krystallinsk stoff som blir
ekstrahert av den farmasøytiske industrien og brukt som
antibiotikum. |
|
|
UTBREDELSE |
Bleiktjafs er utbredt
over hele Europa, i Nord-Afrika, Asia og Nord-Amerika, og vokser
primært på levende trær i områder med liten luftforurensning. I Norge er laven er vanlig
i lavlandet nordover til Trøndelag, lenger nord mer spredt. Mangler
i fjellet. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hele laven
anvendes. Den behandles på ulike måter for å utvinne de aromatiske
bestanddelene. Omkring 9000 tonn bleiktjafs blir samlet årlig,
hovedsakelig fra korkeik og frukttrær. Innsamlingene foregår
hovedsakelig i Mellom- og Sør-Europa, særlig i Frankrike, tidligere
Jugoslavia, Ungarn og Hellas, men også i Marokko og Algerie. Mange
andre slags laver enn bleiktjafs (f.eks. elghornslav) har lett for å
følge med under innsamlingene. Aromatiske produkter av bleiktjafs
lages hovedsakelig i Frankrike, men også i USA, Bulgaria og
tidligere Jugoslavia. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bleiktjafs
inneholder lavsyrer, særlig evernsyre, chloratranorin, små mengder atranorin og usninsyre (kan
mangle). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Eterisk olje fra
bleiktjafs virker antiseptisk, mykgjørende og slimløsende. Oak
moss er et utmerket fiksativ for andre dufter når den anvendes i
parfymeindustrien. Laven er ellers angitt å virke sårhelende,
slimløsende og magestyrkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Jeg har funnet få
konkrete opplysninger om plager som kan lindres med oak moss,
men én kilde oppgir at duften kan inhaleres ved hodepine eller
bihulebetennelser. |
|
|
|
BLEIKTJAFS |
Bleiktjafs er en
buskformet lav som dufter sterkt når den blir tørket. Duftstoffene blir
mye benyttet i parfymeindustrien og produktene som utvinnes fra laven
fungerer dessuten som utmerkete fiksativ (bindemiddel som holder på
duftene) i parfymeblandinger. Laven kalles på engelsk for oak moss
og det er under dette navnet den er best kjent i parfymeindustrien. Når
laven samles til bruk i aromatiske produkter, blir bleiktjafs ofte
blandet med elghornslav (Pseudevernia furfuracea), enten bevisst
eller ved at elghornslaven blir med som en "forurensning". Elghornslav,
som på engelsk kalles tree moss, er mer aromatisk enn bleiktjafs,
men mindreverdig som parfymefiksativ. En gammel
handelsvare
I oldtiden ble
bleiktjafs importert fra Hellas og Kypros til Egypt for å pakke inn
balsamerte mumier, og man har funnet rester av bleiktjafs i graver som
er datert til ca. 1900 f.Kr. Laven ble dessuten brukt som smaksstoff i
brød (surdeigsbrød) og evt. også som legemiddel. Fra 1500-tallet var
den i vanlig bruk i hele Europa som duftstoff, særlig i form av
pulverisert lav som ble brukt til å pudre parykker og for å ha i
duftposer.
Oak moss har
vært et parfymeemne i hvert fall siden 1300-tallet, da den ble anvendt i cyprisk pulver. Fra midten av 1700-tallet begynte man å anvende laven i
form av tinktur i alkoholbaserte parfymer. Oak moss har
uvurderlig verdi i parfymeindustrien, siden det er et av de beste
fiksativene som finnes. Duften er velkjent i barbervann og parfymer av
typen chypres og fougères.
Bleiktjafs gir mange
aromatiske produkter
Laven får duft først
etter at den er tørr og det finnes mange metoder for å trekke ut
duften. En konkret og en absolutt lages ved ekstraksjon av laven med et
løsningsmiddel. Laven har ofte blitt bløtlagt i lunkent vann før
ekstraksjonen. En absolutt olje vakumdestilleres fra konkreten. Resin og resinoider utvinnes med alkoholekstraksjon av råmaterialet. Det
viktigste av disse produktene er absolutten.
Absolutten er en mørkt
grønn eller brun, svært seigflytende væske med jord- og moseaktig duft
og en læraktig undertone. Absoluttoljen er blekt gul eller olivenfarget,
og er en seig væske med en tørr jord- og barklignende duft. Konkreten, resinen og resinoidene er svært mørke av farge og er en fast masse med
en tung og rik jordduft. De har stor verdi som fiksativ og kan blande
seg med nær sagt alle andre oljer. De brukes mye i parfymeri og gir
tyngde og rik naturlig undertone til alle parfymetyper.
Konkret brukes primært
i såper, mens absolutt er det mest anvendelige og brukes i alle
parfymetyper. Absoluttoljen brukes i parfymer av høy kvalitet. Resin og
resinoid, som har dårlig oppløselighet, brukes i såper, hårpreparater,
industrielle parfymer og lavprisprodukter.
Mange dufter
Oak moss har en
ekstremt sterk duft, som virker tørr, barkaktig og jordaktig med røyk,
tjære og lær i bunnen. Det finnes mange varianter, bl.a. fordi oak
moss fra ulike trær gir ulike dufter. Den fra bartrær anses å være
klart dårligere enn lav som har vokst på eik. Ofte følger også andre
laver med og gir mange duftvarianter. Til slutt påvirkes duften av
hvordan resinoidet er trukket ut. Oak moss er uten tvil en
basenote.
Oak moss fungerer som et fiksativ (i dag det mest brukte fra
planteriket) av den typen som ikke påvirker de øvrige stoffenes
flytighet og som fordamper svært langsomt. Den gir tyngde, bunn og
"undervegetasjon" til duftblandinger om man doserer den rett, dvs. svært
sparsommelig.
Annen bruk av
bleiktjafs
Bleiktjafs har vært
brukt som et surdeigsmiddel og smaksstoff i brød, og som humleerstatning
i øl. Ekstrakter blir også brukt som smaksstoff i
næringsmiddelindustrien.
Denne laven kan brukes til plantefarging,
noe som Westring omtalte i sin bok Svenska lafvarnas färghistoria
fra 1806, der han angir at bleiktjafs er en verdifull fargelav: "För
sin färgnytta är den värd att samlas och begagnas både i stora färgerier
och för enskilta hushållsbehof." Westring anfører 30 ulike farger på
ull og silke som han fikk fra denne laven. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Bleiktjafs kan gi allergiske reaksjoner. En absolutt av bleiktjafs
har inngått i standardblandingen Fragrance Mix 1, som brukes for å
spore duftstoffallergi, og det er den ingrediensen som oftest gir
allergiske reaksjoner. I en dansk studie reagerte 1,7 % av mennene
og 2,25 % av kvinnene allergisk på en 5 % absolutt av bleiktjafs i
vaselin. |
|
 |
Flere bilder av
bleiktjafs |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living.
London, Pavilion Books Limited 2003. |
Krog, Hildur, Haavard Østhagen og Tor Tønsberg: Lavflora. Norske busk- og bladlav.
2. utgave. Oslo, Universitetsforlaget AS 1994. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols.
Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999. |
|
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 22.11.2024 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|